NO136108B - - Google Patents

Download PDF

Info

Publication number
NO136108B
NO136108B NO125/71A NO12571A NO136108B NO 136108 B NO136108 B NO 136108B NO 125/71 A NO125/71 A NO 125/71A NO 12571 A NO12571 A NO 12571A NO 136108 B NO136108 B NO 136108B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
acid
parts
weight
page
substances
Prior art date
Application number
NO125/71A
Other languages
English (en)
Other versions
NO136108C (no
Inventor
Jr F D Rich
A D Mcdonald
Original Assignee
Rich Jr Frank Domenico
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Rich Jr Frank Domenico filed Critical Rich Jr Frank Domenico
Publication of NO136108B publication Critical patent/NO136108B/no
Publication of NO136108C publication Critical patent/NO136108C/no

Links

Classifications

    • EFIXED CONSTRUCTIONS
    • E04BUILDING
    • E04BGENERAL BUILDING CONSTRUCTIONS; WALLS, e.g. PARTITIONS; ROOFS; FLOORS; CEILINGS; INSULATION OR OTHER PROTECTION OF BUILDINGS
    • E04B1/00Constructions in general; Structures which are not restricted either to walls, e.g. partitions, or floors or ceilings or roofs
    • E04B1/348Structures composed of units comprising at least considerable parts of two sides of a room, e.g. box-like or cell-like units closed or in skeleton form
    • E04B1/34807Elements integrated in a skeleton
    • EFIXED CONSTRUCTIONS
    • E04BUILDING
    • E04BGENERAL BUILDING CONSTRUCTIONS; WALLS, e.g. PARTITIONS; ROOFS; FLOORS; CEILINGS; INSULATION OR OTHER PROTECTION OF BUILDINGS
    • E04B1/00Constructions in general; Structures which are not restricted either to walls, e.g. partitions, or floors or ceilings or roofs
    • E04B1/348Structures composed of units comprising at least considerable parts of two sides of a room, e.g. box-like or cell-like units closed or in skeleton form
    • EFIXED CONSTRUCTIONS
    • E04BUILDING
    • E04BGENERAL BUILDING CONSTRUCTIONS; WALLS, e.g. PARTITIONS; ROOFS; FLOORS; CEILINGS; INSULATION OR OTHER PROTECTION OF BUILDINGS
    • E04B1/00Constructions in general; Structures which are not restricted either to walls, e.g. partitions, or floors or ceilings or roofs
    • E04B1/348Structures composed of units comprising at least considerable parts of two sides of a room, e.g. box-like or cell-like units closed or in skeleton form
    • E04B2001/34892Means allowing access to the units, e.g. stairs or cantilevered gangways

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Architecture (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Electromagnetism (AREA)
  • Civil Engineering (AREA)
  • Structural Engineering (AREA)
  • Conveying And Assembling Of Building Elements In Situ (AREA)
  • Duct Arrangements (AREA)
  • Buildings Adapted To Withstand Abnormal External Influences (AREA)
  • Forms Removed On Construction Sites Or Auxiliary Members Thereof (AREA)
  • Building Environments (AREA)
  • Photoreceptors In Electrophotography (AREA)
  • Load-Bearing And Curtain Walls (AREA)

Description

Fremgangsmåte til sensibilisering av fotolederlag.
Elektrofotografisk material består
vanligvis av en bærer hvorpå det befin-ner seg et lag av et fotolederstoff. Dette lag utstyres i mørke med en elektrostatisk ladning. Deretter belyses materialet en-ten gjennom et forbilde eller på episko-pisk måte, idet det dannes et elektrostatisk bilde som tilsvarer forbildet. Man
fremkaller dette bilde ved at man bringer det i berøring med et harpikspulver for kortere tid hvorved et synlig bilde oppstår som ved oppvarmning eller ved innvirk-ning av oppløsningsmidler fikseres. På denne måte fås en utstrykningsfast kopi av forbildet på elektrofotografisk måte.
Man har allerede ved denne elektrofotografiske fremgangsmåte, forsøkt å øke fotolederlagets ømfindtlighet ved at man til fotolederne setter organiske fargestoffer eks.vis. trifenylmetan-xanten, -ftalein-, tiazin, -acridin-fargestoffer og andre.
De organiske fortolederes absorbsjons-maksima ligger for det meste i spekterets ultrafiolette område. Ved tilsetning av disse fargesensibilisatorer oppnår man at fotolederne også blir ømfindtlige for det synlige lys. Fargesensibilisåtor bevirker hovedsakelig en forskyvning av den tilste-deværende ømfindtlighet fra lysets ultrafiolette område til området for det synlige lys. Med økende tilsetning av fargesensibilisåtor øker lysømfindtligheten for synlig lys først sterkt, men ytterligere tilsetning bringer en ømfindtlighetsøkning som er meget mindre enn man kunne vente, og endelig bevirker en ytterligere tilsetning ingen merkbar økning av ømfindtligheten mer. Fargesensibilisatorene har den ulempe at de sterkt innfarger lagene. Man kan sjelden utnytte i praksis den maksimalt oppnåelige ømfindtlighetsøkning som fåes med dem da fotolederlagene da er intenst farget på uønsket måte. Man tilstreber imidlertid å oppnå fargeløse eller praktisk talt fargeløse fotolag da det fargede material bare kan finne anvendelse i spesiell tilfelle. Når man tilsetter fargesensibilisatorene bare i den grad at lagets farge ikke forstyrrer i praksis så tilsvarer den sensibiliserende virkning ofte ikke de praktiske krav. Videre har fargesensibilisatorene den ulempe at de relativt fort blekner således at deres sensibiliserende virkning avtar ved lagring av det elektrofotografiske material.
Det er. nå funnet en fremgangsmåte til sensibilisering av fotolederlag som er karakterisert ved at man til fotolederlagene setter organiske stoffer som har polariserende rester og som kan tjene som elektron-akseptorer i et molekylkompleks, har en lav molekylvekt, er fargeløse eller svakt fargede og hvis smeltepunkt ligger over værelsestemperatur.
Som fotolederlag ifølge foreliggende fremgangsmåte kommer det i betraktning hovedsakelig organiske stoffer som kan tjene som elektron-donatorer i molekyl - komplekser av donor-akseptor-typen (såkalte «jt-kompleks») og som minst har en aromatisk eller hetrocyklisk ring som kan være substituert. Slike fotoledere er aromatiske hydrokarboner som naftalin, antracen, benzantren, krysen, p-difenyl-benzol, difenylantracen, p-terfenyl, p-kva-terfenyl, seksifenyl, videre heterocykler som N-alkylkarbazol, tiodifenylamin, oks-diazoler eks.vis 2,5 bis (p-aminofenyl)-1,3,4-oksdiazol og dets N-alkyl- og N-acylderiva-ter, triazoler som 2,5 bis (p-aminofenyl-1,3, 4-triazol) og dets N-alkyl- og N-acylderiva-ter, videre imidazoloner og imidazoltioner, eks.vis l,3,4,5-tetrafenyl-imidazolon-2 og l,3,4,5-tetrafenyl-imidazoltion-2, N-aryl-pyrazoliner, eks.vis 1,3,5-trifenyl-pyrazolin, hydrerte imidazoler som 1,3-difenyl-tetra-hydroimidazol og oksazolderivater som 2,5-difenyl-oksazol-2-p-dimetylamino-4,5-di-fenyloksazol, tiazolderivater, som 2-p-di-alkylaminofenyl-metyl-benztiazol.
Videre beskrevet i følgende patenter: Oksazoler og imidazoler belgisk patent nr. 581 862, acylhydrazoner belgisk patent nr. 585 419, 2,2,4-triaziner fransk patent nr. 1 244 705, metallforbindelser av merkapto-benztiazoler, merkapto-benzok-sazoler og merkapto-benzimidazoler fransk patent nr. 1 254 349, imidazoler belgisk patent nr. 589 417, trifenylaminer fransk patent nr. 1 253 676, furan, tiofen og pyrrol fransk patent nr. 1 253 608, aminoforbin-delser med flerkjernet heterocyklisk og flerkjernet ringsystem fransk patent nr. 1 253 744, azometiner tysk patent nr. 1 060 712.
Med molekyl-komplekser skal det forstås slike som er beskrevet i H. A. Staab «Einfiihrung in die theoretische organische Chemie» Verlag Chemie, 1959, side 694—707 og i L. I. Andrews, Chemical Review, Band 54, 1954 side 713—777. Særlig forstås her-med donor-akseptor-komplekser («ji-komplekser» og « charge transfer» komplekser som dannes av en elektronakseptor og en elektron-donor, i det i foreliggende tilfelle fotolederne er elektron-donorer, og idet — i motsetning til fargesensibilisatorene — de stoffer, som i det følgende be-tegnes som aktivatorer, er elektron-akseptorer. Elektron-donorene har en lav ioni-seringsenergi og har tendens til å avgi elektroner. De er baser ifølge syre-base-defmisjonen av G. N. Lewis (H. A. Staab i den ovennevnte bok side 600). De elektron-donorer som i foreliggende tilfelle hovedsakelig er aktuelle, er de ytterligere ovenfor beskrevne fotoledere. Fotolederne ut-gjør aromatiske resp. heterocykliske sy-stemer som inneholder flere kondenserte ringer resp. enkeltringer som har substituenter som gjør den videre elektrofile sub-stitusjon av den aromatiske ring lettere, såkalte elektronavstøtende substituenter som det er angitt av L. F. og M. Fieser «Lehrbuch der organischen Chemie» Verlag Chemie, 1954, side 651, tabell I. Slike er særlig mettede grupper, eks.vis alkyl-grupper som metyl, etyl, propyl, alkoksy, som metoksy, etoksy, propoksy, karbal-koksy, som karbmetoksy, karbetoksy, karb-propoksy, hydroksylgrupper, aminogrup-per, dialkylaminogrupper som dimetylami-no, dietylamino, dipropylamino.
Aktivatorene ifølge oppfinnelsen som er elektronakseptorer, er forbindelser med en høy elektron-affinitet og har tendens til opptak av elektroner. De er syrer ifølge definisjon av Lewis. Slike egenskaper har stoffer som bærer sterkt polariserende rester, resp. grupperinger som cyangrupper, nitrogrupper, halogen som fluor, klor, brom, jod, ketongrupper, estergrupper, sy-reanhydridgrupper, syregrupper som kar-boksylgrupper eller chinongrupperingen. Slike sterkt polariserende elektrontiltrek-kende grupper er beskrevet av L. F. og M. Fieser «Lehrbuch der organischen Chemie» forlag Chemie, 1954, side 651, tabell I. Herved foretrekkes slike stoffer hvis smeltepunkt ligger over værelsestemperatur, altså fastere stoffer fordi disse til fotolederlagene på grunn av deres lille damp-trykk gir en særlig lang lagringsevne. Rik-tignok kan det også anvendes stoffer som er svakt farget, som kinoner, imidlertid foretrekkes slike stoffer som er ufarget eller bare svakt farget. Deres absorbsjons-maksimum skal foretrukket ligge i det ultrafiolette område av lyset, dvs. under 4500 Å. Dessuten skal aktivatorstoffene ifølge oppfinnelsens fremgangsmåte være lavmo-lekylære, dvs. utpregede høymolekylære harpiksliknende stoffer som ikke medom-fattes. Molekylvekten skal altså ligge mellom ca. 50 og 5000, foretrukket mellom ca. 100 og ca. 1000 da det med de lavmoleky-lære aktivatorer kan fåes reproduserbare resultater med hensyn til ømfindtlighet. Dessuten forblir ømfindligheten også kon-stant over lengre tidsrom da de lavmole-kylære stoffer i motsetning til de høymole-kylære, praktisk talt heller ikke forandrer seg ved lagring. Slike stoffer er eks.vis.
2-brom-5-nitro-benzosyre 2 - brombenzosyre 2- klor-toluol-4-sulfosyre klormaleinsyreanhydrid 9-kloracridin 3- klor-6-nitro-l-anilin 5— klornitrobenzol-5-sulfoklorid 4- klor-3-nitro-l-benzosyre 4-klor-2-oksy-benzosyre 4-klor-l-fenol-3-sulfosyre 2-klor-3-nitro-l-toluol- -5-sulfosyre 4-klor-3-nitro-benzolfosfonsyre dibromravsyre 2,4-diklorbenzosyre dibrommaleinsyreanhydrid 9,10-dibromantracen 1,5 -diklornaf talin 1,8-diklornaftalin 2,4-dinitro-1 -klornaf talin 3,4-diklor-nitrobenzol 2.4- diklor-benzisatin 2,6-diklor-benzaldehyd heksabromnaftylsyreanhydrid ftalsyreanhydrid benz-l-cyan-benzantron cyaneddiksyre 2- cyankanelsyre 1.5- dicyannaf talin 3,5-dinitrobenzoesyre 3.5- dinitrosalisylsyre 2,4-dinitro-1 -benzosyre 2,4-dinitro-l-toluol-6-sulfosyre 2.6- dinitro-l-fenol-4-sulfosyre 1,3-dinitro-benzol 4,4'-dinitro-befenyl 3- nitro-4-metoksy-benzosyre 4- nitro-l-metyl-benzosyre 6- nitro-4-metyl-1 -f enol- 2-sulf osyre 2- nitrobenzolsulfinsyre 3- nitro-2-oksy-l-benzosyre 2- nitro-l-fenol-4-sulf osyre 4- nitro-l-fenol-2-sulf osyre 3- nitro-N-butyl-karbazol 4- nitrobifenyl tetranitrofluorenon 2,4,6-trinitro-anisol antrakinon antrakinon-2-karbonsyre antrakinon-2-aldehyd antrakinon-2-sulfosyreanhydrid antrakinon-2,7-disulf osyre antrakinon-2,7-disulfo-syre-bis-anilid antrakinon-2-sulf osyre dimetylamid acenaftenkinon antrakinon-2-sulfosyre metylamid acenaftenkinondiklorid benzokinon-1,4 1,2-benzantrakinon bromanil 1 -klor-4-nitro-antrakinon kloranil 1-klor-antrakinon krysenkinon tymokinon
0- klornitrobenzol kloracetofenon 2-klorkanelsyre 2-klor-4-nitro-l-benzosyre 2- klor-5-nitro-l-benzosyre 3- klor-6-nitro-l-benzosyre mukoklorsyre mukobromsyre styroldibromid tetrabromxylol p-triklormelkesyrenitril Trifenylklormetan tetraklorftalsyre tetrabromftalsyre tetrajodftalsyre tetraklorf talsyre -anhydrid tetrabromftalsyreanhydrid tetraj odf talsyreanhydrid tetraklorf talsyre-monoetylester tetrabromftalsyre-monoetylester tetraj odf talsyre-monoetylester jodoform fumarsyredinitril tetracyanetylen s-tricyan-benzol 2,4-dinitro-l-klornaf talin 1.4- dinitro--naf talin 1.5- dinitro-naftalin 1,8-dinitro-naf talin 2- nitrobenzosyre 3 -nitrobenzosyre
4- nitrobenzosyre 3- nitro-4-etoksy-benzosyre 3- nitro-2-kresol-5-sulf osyre 5- nitrobarbitursyre 4- nitro-acenaften 4-nitro-benzaldehyd 4-nitro-fenol pikrinsyre pikrylklorid 2,4,7-trinitro-fluorenon s-trinitro-benzol 1- -klor-2-metyl-antrakinon durokinon 2.6- diklor-kinon 1,5-difenoksy-antrakinon 2.7- dinitro-antrakinon 1,5-diklor-antrakinon 1.4- -dimetyl-antrakinon 2.5- diklor-benzokinon 2,3 -diklor-naf tokinon-1,4 1,5-diklor-antrakinon 1 -metyl-4-klor-antrakinon
2- metylantrakinon naf tokinon-1,2 naftakinon-1,4 pentacenkinon tetracen-7,12-kinon 1,4-tolukinon 2,5,7,10-tetraklor-pyrenkinon
Aktivatormengden som man hensiktsmessig setter til fotolederne er lett å fast-slå ved hjelp av enkle forsøk. Den varierer alt etter det anvendte stoff og utgjør vanligvis ca. 0,1 — ca. 100 mol, fortrinsvis ca. 1—50 mol, beregnet på 1000 mol fotolederstoff. Det kan også anvendes blandinger av flere aktivatorstoffer. Videre kan det også foruten disse stoffer dessuten tilsettes sensibilisatorfargestoffer.
Man kan ved hjelp av fremgangsmå-ten ifølge oppfinnelsen fremstille fotolederlag som har en høy lysømfindtlighet, særlig i det ultrafiolette område og som praktisk talt er fargeløse. Det består dessuten den mulighet ved deres hjelp å ak-tivere fotolederlagene sterkt i ultrafiolett område og deretter ved hjelp av en liten tilsetning av fargesensibilisatorer også å få en høy ømfindtlighet i synlig lys uten at det må tilsettes så meget fargesensibilisator at laget er sterkt farget. Videre er med aktivatorene mulig for fotoledere, hvis utgangsømfindtlighet er meget liten, som naftalin, således å øke deres ømfindtlighet at man kan oppnå brukbare bilder ved elektrofotografiens fremgangsmåter.
Lagene forabeides forøvrig etter de kjente fremgangsmåter for elektrofoto-grafi, dvs. man anvender fotolederstoffene som tynne, sammenhengende jevne lag på et bærematerial. Herunder er det som bærere aktuelt særlig folier av metaller som aluminium, sink, kopper, celluloseproduk-ter som papir, cellulosehydrat og kunst-stoffer som f. eks. polyvinylalkohol, polyamider og polyuretaner, andre kunststof-fer som f. eks. celluloseacetat og cellulose-butyrat, særlig i en delvis forsåpet form, polyestere, polykarbonater og polyolefiner når de er dekket med elektroledende lag eller når de er omdannet i materialer som har en spesifikk ledningsevne på minst 10-i2Ohm-i . cm—i. f. eks. ved hjelp av kjemisk behandling eller ved hjelp av inn-føring av materialer som gjør dem elektroledende. Glassplater kan likeledes be-nyttes.
Anvender man papir som bærematerial, så lønner det seg å forbehandle disse mot inntrengning av belegningsoppløsninger, f. eks. idet man behandler det med en opp-løsning av metylcellulose eller polyvinylalkohol i vann eller i oppløsningen av et blandingspolymerisat av akrylsyremetyl-ester og akrylnitril under anvendelse av en blanding av aceton og metyletylketon som oppløsningsmiddel eller med oppløs-ninger av polyamider i vandige alkoholer eller med dispersjoner av slike stoffer
Til fremstilling av det elektrofotografiske material, oppløser man fordelaktig de fotoledende forbindelser i organiske opp-løsningsmidler som benzol, aceton, mety-lenklorid, etylenglykolmonometyleter eller andre organiske oppløsningsmidler eller i blandinger av slike oppløsningsmidler og tilsetter hensiktsmessig dessuten harpikser og aktivatorene og eventuelt fargesensibilisatorene. Med disse oppløsninger belegger man bærematerialet på vanlig måte ved hjelp av neddypning, påstryk-ning, påføring ved hjelp av valser eller ved hjelp av påsprøytning. Deretter oppvar-mer man materialet for å fjerne oppløs-ningsmidlet.
Man kan også på bærematerialet på-føre flere av de ytterligere ovenfor beskrevne fotolederstoffer eller også slike i blanding med andre fotolederstoffer. Videre kan det være fordelaktig å påføre fotolederstoffene i blanding med ett eller flere bindemidler, eks.vis harpikser på bærematerialet. Som slike harpikser som set-tes til fotolederlagene er det aktuelt med kunstige harpikser som cumaronharpikser, indenharpikser, modifiserte naturstoffer som celluloseeter, polymerisater, som vi-nylpolymerisater, eks.vis polyvinylklorid, polyvinylidenklorid, polyvinylacetat, poly-vinylacetaler, polyvinyleter, polyacryl- og polymetacrylsyreester, polyisobutylen og klorert kautsjuk.
Anvender man de fotoledende forbindelser ifølge oppfinnelsen i blanding med de ovenfor beskrevne harpikser så kan mengdeforholdene mellom harpiks og fotolederstoff variere innen vide grenser. Det er å foretrekke blandinger av to deler harpiks og 1 del fotolederstoff inntil blandinger som inneholder 2 deler fotolederstoff og 1 del harpiks. Særlig gunstig er blandinger av begge stoffer i vektsforhold på ca. 1:1.
For forskyvning av ømfindtligheten fra ultrafiolett område til synlig lys, kan man i tillegg til aktivatorene dessuten anvende fargesensibilisator. Herunder gir allerede meget små tilsetninger gode effek-ter, eks.vis mengder på mindre enn 0,001 pst. sensibilisator. Vanligvis setter man til fotolederlagene imidlertid 0,001—5 pst., fortrinsvis 0,01—1 pst. fargesensibilisator. Tilsetningen av større mengder er mulig, dermed oppnås imidlertid vanligvis ingen påtagelig økning av ømfindtligheten.
Som gode delvis meget gode brukbare fargesensibilisatorer skal i det følgende anføres noen eks.vis og de er tatt fra «Farbstofftabellen» av Schultz, 7. opplag 1931, bind I: Triarylmetanfargestoffer, som brilli-antgrønn (nr. 760, side 314), viktoriablå B (nr. 822, side 347), metylfiolett (nr. 783, side 327), krystallfiolett (nr. 785, side 329). syrefiolett 6B (nr. 831, side 351), xanten-fargestoffer, nemlig rodaminer som rodamin B (nr. 864, side 365), rodamin 6G (nr. 866, side 366), rodamin G ekstra (nr. 865, side 366), sulforodamin B (nr. 863, side 364) og ektsyreeosin G (nr. 870, side 368) såvel som ftaleiner som eosin S (nr. 883, side 375), eosin A (nr. 881, side 374), ery-trosin (nr. 886, side 376), floksin (nr. 890, side 378), rose bengal (nr. 889, side 378), og fluorescein (nr. 880, side 373), tiazin-fargestoffer, som metylenblå (nr. 1038, side 449), som akridinorange (nr. 908, side 387) og akridingul (nr. 901, side 383), og trypaflavin (nr. 906, side 386), kinolin-fargestoffer som pinacyanol (nr. 924, side 396) og kryptocyanin (nr. 927, side 397), cyaninfargestoffer f. eks. cyanin (nr. 921, side 394) og klorofyll.
For fremstilling av kopiene med elek-trokopieringsmaterial ifølge oppfinnelsen opplades fotolederlag eks.vis ved hjelp av en koronautladning som man tar fra en oppladningsinnretning som holdes på ca. 6000—7000 volt. Deretter belyses elektro-kopieringsmaterialet i kontakt med et forbilde eller ved hjelp av episkopiske eller diaskopisk projeksjon av et forbilde. Derved oppstår det på materialet et elektrostatisk bilde som tilsvarer forbildet. Dette usynlige bilde fremkaller man, idet man bringer det i kontakt med et harpikspulver som består av bærer og toner, som bærer er det særlig aktuelt med fine glasskuler, jernpulver eller også fine kuler av kunst-stoff. Toneren består av en blanding av harpiks og sot eller en farget harpiks. Man anvender toneren vanligvis i en kornstør-relse på omtrent 1—100 [i. Fremkalleren kan også bestå av en-ikke-ledende væske hvor eventuelt harpikser er oppløst, sus-pendert harpiks eller pigment. Det ved fremkallingen sylinggjorte bilde, fikseres eks.vis. ved hjelp av oppvarmning med infrarøde-stråler ved 100—170° C, fortrinsvis ved 120—150° C eller ved hjelp av behandling med oppløsningsmidler som trikloretylen, tetraklorkarbon eller etyl-alkohol, eller vanndamp. Man får således bilder som tilsvarer forbildene og som ut-merker seg ved god kontrastvirkning.
Ved anvendelse av tranparent bærematerial lar de elektrofotografiske bilder
seg også anvende som forbilder til videre-kopiering på vilkårlige lag.
Likeså kan det på refleksmåten ved bruk av et lysgjennomtrengelig bærematerial for fotolederlagene ifølge oppfinnelsen fremstilles bilder.
Aktivatorene ifølge oppfinnelsen kan ikke bare finne anvendelse ved elektrofotografiske lag, men også ved andre fotole-derholdige innretninger, som fotoceller, fotomotstander, opptag eller kamerarør eller i elektroluminiserende innretninger.
Eksempel 1.
En oppløsning som på 800 volumdeler toluol som inneholder 26 vektsdeler polyvinylacetat (f. eks. «Mowilith 50»), 25,6 vektsdeler naftalin og 0,0415 vektsdeler 2,4,7-trinitrofluorenon, påføres ved hjelp av en belegningsinnretning på en aluminiumfolie. Etterat laget er tørket, frembringes det på en elektrofotografisk måte di-rekte bilder på følgende måte: Den belagte folie opplades elektrisk negativt ved hjelp av en koronautladning, belyses deretter gjennom et forbilde ved hjelp av en kvikk-sølvhøytrykkslampe (125 watt, 30 cm av-stand) i ca. 10 sekunder og innstøves med en fremkaller.
Fremkalleren består av små glasskuler og en sammensmeltet harpiks-sotblan-ding som foreligger i meget fin oppdeling. Således består f. eks. en slik fremkaller av 100 vektsdeler små glasskuler (korn-størrelse ca. 100—400 \ i) og en toner (kornstørrelse ca. 20—50 jx). Toneren fås ved sammensmeltning av 30 vektsdeler «Polystyrol LG», 30 vektsdeler modifisert maleinsyreharpiks («Beckacite» K 105) og 3 vektsdeler «Pearless Black» sot 552). Smeiten males og siktes deretter. Den fin-fordelte harpiks forblir klebende på de steder av laget som under belysningen ikke ble truffet av lys og et positivt bilde av forbilde blir synlig som oppvarmes svakt og derved fikseres.
Tilsetter man til de beskrevne lag ikke noe 2,4,7-trinitrofluorenon, så får man etter en belysning på 2 min. ennå intet elektrofotografisk bilde.
Eksempel 2.
Man oppløser 26 vektsdeler polyvinylacetat, 16,6 vektsdeler fluoren og 0,3602 vektsdeler tetranitrofluroenon i 800 volumdeler toluol, påfører denne oppløsning på en aluminiumfolie og går videre frem som beskrevet i eksempel 1. Belysningstiden utgjør 10 sekunder med en 125-watts kvikksølvhøy trykkslampe.
Uten tilsetningen av tetranitrofluorenon fås det etter en belysningstid på 2 min. ennå intet bakgrunnsfritt bilde, dvs. de be-lyste steder er ennå ikke helt utladet og fastholder derfor ennå fremkalleren.
Eksempel 3.
■ En oppløsning på 26 vektsdeler polyvinylacetat, 17,8 vektsdeler antracen og 0,3357 vektsdeler heksabromnaftalsyrean-hydrid i 800 volumdeler toluol ble påført på aluminium og videre ble det gått frem som beskrevet i eksempel 1. Belysningstiden med en 125-watts kvikksølvhøytrykkslam-pe utgjør 4 sekunder.
Uten tilsetning av heksabromnaftalsy-reanhydrid fikk man etter en lysinnvirk-ning på 30 sekunder et ennå bakgrunns-holdig bilde.
Eksempel 4.
På en aluminiumfolie påfører man en oppløsning som på 500 volumdeler toluol inneholder 18 vektsdeler polyvinylacetat, 18,2 vektsdeler 2,4-bis-(4'-dietylaminofe-nyl)-l,3,4-triazol og 0,130 vektsdeler te-■ traklorftalsyreanhydrid og går frem videre som beskrevet i eksempel 1. Belysningstiden ved anvendelse av en 100-watts glødepære, utgjør 2 sekunder.
Uten tilsetning av tetraklorftalsyrean-hydridet er det fremkomne bilde etter en belysningstid på 1 min. ennå ikke bakgrunnsfritt.
Eksempel 5.
En oppløsning av 26 vektsdeler polyvinylacetat, 21,6 vektsdeler 1,5-dietoksynaf-talin og 0,258 vektsdeler 1,2- benzantrakinon i 800 volumdeler toluol påføres på papir og deretter behandles videre som i eksempel 1. Belysningstiden (125 watts kvikksølvhøy trykkslampe) utgjør 20 sekunder.
Uten tilsetning av 1,2-benzantrakinon er kopiene etter 80 sekunders belysning ennå alltid sterkt bakgrunnsholdige.
Eksempel 6.
26 vektsdeler polyvinylacetat, 17,6 vektsdeler fenantren og 0,245 vektsdeler kloranil ble sammen oppløst i 800 volumdeler toluol. Oppløsningen påføres på en overflate anruet aluminiumfolie og deretter behandles videre som angitt i eksempel 1. Ved belysning med en 125 watts kvikksølvhøytrykkslampe får man etter 10 sekunder et bakgrunnsfritt kontrastrikt bilde, mens det uten tilsetning av kloranil etter 1 min. ennå er tilstede et sterkt billedbakgrunn.
Eksempel 7.
På en aluminiumfolie påfører man en oppløsning som på 800 volumdeler toluol inneholder 26 vektsdeler polyvinylacetat, 24,4 vektsdeler o-dianisidin og 0,0256 vektsdeler dibrommaleinsyreanhydrid og går videre frem som beskrevet i eksempel 1. Belysningstiden (125 watts kvikksølvhøy-trykkslampe) utgjør 2 sekunder, uten tilsetninger av dibrommaleinsyreanhydrid 10 sekunder.
Forklaringer:
Spalte A angir vektsdeler og type av det angitte bindemiddel. I alle tilfelle ble den angitte mengde oppløst i 200 volumdeler toluol.
Spalte B angir mengden av fotoleder. I alle tilfeller ble pyren benyttet. Spalte C angir vektsdeler aktivator. Spalte D angir vektsdeler sensibilisator (rodamin B ekstra).
Spalte E angir belysningstiden ved anvendelse av a) en 250 watts fotolampe «Photo-crecenta» fra firma Philips) b) en normal 100 watts glødelampe.
Forsøkene ble med unntagelser av de
i tabellen angitte varianter gjennomført under like betingelser.
1. som polyvinylacetat ble det anvendt
handelsproduktet «Mowilith» 50.
2. Som cyklokautsjuk ble det anvendt
handelsproduktet «Pliolit» S-50.
3. Som etterklorert polyvinylklorid ble det
anvendt handelsproduktet «Renoflex».
4. som maleinatharpiks ble handelsproduktet «Alresat» anvendt. 5. Som klorkautsjuk ble det benyttet handelsproduktet «Parlon» S-5cps. 6. Som klorkautsjuk ble det anvendt handelsproduktet «Pergut» S-40.
Forklaringer til tabell B:
I tabellen beskrives forsøk for å øke fotolederevnen av organiske stoffer ved hjelp av aktivatorer.
I spalte A angis vektsdelene og det anvendte stoff. Ved de stoffer som er av-
merket ved stjerne kunne det selv etter en belysningstid på flere minutter ikke frembringes noe elektrofotografisk bilde.
Spalte B angir vektsdeler bindemiddel.
Det ble alltid anvendt polyvinylacetat med en K-verdi = 50. Bindemiddel, fotoleder og aktiverende stoff ble oppløst i toluol og en aluminiumsfolie ble belagt med dette og tørket.
Spalte C angir det stoff som er tilsatt for aktivering. I alle tilfelle ble det på 100 mol av stoffet i spalte A anvendt 1 mol av aktivatoren ifølge spalte C.
I spalte D angis til hvilken brøkdel belysningstiden minst kan nedsettes for å frembringe bilder som tilsvarer de bilder som kunne frembringes uten aktiverende tilsetning.
I de tilfeller hvor fotolederen heller ikke etter lengre belysningstid selv ikke kunne frembringe svake bilder (merket med stjerne) ble ved beregningen av den forkortede belysningstid den lengste belysningstid av den ikke aktiverte fotoleder lagt til grunn.
Ømfindtlighetsøkningen som kan frembringes ved hjelp av aktivatortilset-ningen lar seg også gjennomføre med svertningsmålinger med handelsvanlige trinnkiler (f. eks. «Kodak» nr. 2 density strip with colour patches).

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til sensibilisering av fotolederlag, karakterisert ved at man til fotolederlagene setter aktivatorer i form av organiske stoffer som inneholder en eller flere polariserende rester eller grupper i molekylet, og som kan tjene som elektronakseptorer i et molekylkompleks av donor-akseptortypen, f. eks. et molekylkompleks hvor fotolederne opptrer som elektrondonorer og aktivatorene opptrer som elektronakseptorer, idet de nevnte aktivatorer har en lav molekylvekt, er far-geløse eller svakt farget, og har smeltepunkt som ligger over værelsestemperatur.
2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at man anvender fotolederlagene i blanding med naturlige og/eller kunstige harpikser på bærere.
3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 og 2, karakterisert ved at man dessuten innfører fargesensibilisatorer i fotolederlagene.
NO0125/71A 1970-01-19 1971-01-14 Bygningskonstruksjon med flere etasjer av prefabrikkerte modulenheter. NO136108C (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US415670A 1970-01-19 1970-01-19

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO136108B true NO136108B (no) 1977-04-12
NO136108C NO136108C (no) 1977-07-20

Family

ID=21709441

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO0125/71A NO136108C (no) 1970-01-19 1971-01-14 Bygningskonstruksjon med flere etasjer av prefabrikkerte modulenheter.

Country Status (14)

Country Link
JP (1) JPS5320774B1 (no)
BR (1) BR7100223D0 (no)
CA (1) CA1147523A (no)
CH (1) CH535336A (no)
DE (1) DE2102380C3 (no)
DK (1) DK140071B (no)
FR (1) FR2077206B1 (no)
GB (1) GB1343290A (no)
IL (1) IL35971A (no)
NL (1) NL7019086A (no)
NO (1) NO136108C (no)
SE (1) SE386221B (no)
SU (1) SU619114A3 (no)
ZA (1) ZA71283B (no)

Cited By (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US11274464B2 (en) * 2018-09-13 2022-03-15 Baker Engineering & Risk Consultants, Inc. Fragment-, overpressure-, radiation-, and toxic-resistant emergency safety shelter

Families Citing this family (10)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
DE4028914A1 (de) * 1990-09-12 1992-03-19 Nuedling Franz C Basaltwerk Verfahren zur herstellung eines gebaeudes aus fertigbauteilen, fertigbauteile und daraus gebildetes gebaeude
NO341254B1 (en) * 2015-11-02 2017-09-25 Orient Holding As Heating and cooling system of a modular residential building
RU2616306C1 (ru) * 2016-04-13 2017-04-14 Федеральное государственное бюджетное образовательное учреждение высшего профессионального образования "Санкт-Петербургский государственный архитектурно-строительный университет" (ФГБОУ ВПО "СПбГАСУ") Способ строительства многоэтажных зданий из объемных блоков
WO2020227798A1 (en) * 2018-06-12 2020-11-19 Intelligent City Inc. Panel system for modular building construction
CN109339231A (zh) * 2018-11-29 2019-02-15 徐志强 用于装配式建筑的连接节点、构建方法及装配式建筑
GB2576964B (en) * 2019-04-17 2020-09-09 Peter Dann Ltd Modular structure and connection method
CN112523545A (zh) * 2020-12-11 2021-03-19 筑友智造科技产业集团有限公司 用于建筑的基本模块和低、多层模块化建筑结构体系
CN114908882B (zh) * 2022-05-23 2023-11-10 广东中集建筑制造有限公司 箱式建筑模块的连接定位系统及具有其的模块化建筑
CN115450327A (zh) * 2022-09-01 2022-12-09 深圳市臻道建筑科技有限公司 箱型建筑物的建造方法及建得的箱型建筑物
CN117027498B (zh) * 2023-10-10 2023-12-08 福建建工装配式建筑研究院有限公司 楼盖免撑的居住建筑结构及其施工方法

Cited By (1)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US11274464B2 (en) * 2018-09-13 2022-03-15 Baker Engineering & Risk Consultants, Inc. Fragment-, overpressure-, radiation-, and toxic-resistant emergency safety shelter

Also Published As

Publication number Publication date
FR2077206A1 (no) 1971-10-22
DE2166304A1 (de) 1973-08-09
DE2166304B2 (de) 1976-02-26
DK140071B (da) 1979-06-11
SE386221B (sv) 1976-08-02
GB1343290A (en) 1974-01-10
NO136108C (no) 1977-07-20
BR7100223D0 (pt) 1973-09-20
DE2102380C3 (de) 1974-04-04
DK140071C (no) 1979-11-12
NL7019086A (no) 1971-07-21
JPS5320774B1 (no) 1978-06-28
DE2102380A1 (de) 1971-07-29
CA1147523A (en) 1983-06-07
IL35971A (en) 1975-04-25
SU619114A3 (ru) 1978-08-05
ZA71283B (en) 1971-10-27
FR2077206B1 (no) 1973-06-08
IL35971A0 (en) 1971-03-24
DE2102380B2 (no) 1973-09-13
CH535336A (de) 1973-03-31

Similar Documents

Publication Publication Date Title
US3287123A (en) Process for the sensitization of photoconductors
US3246983A (en) Electrophotographic reproduction process
US3287120A (en) Process for the sensitization of photoconductors
US3066023A (en) Member for electrophotographic reproduction and process therefor
US3287121A (en) Process for the sensitization of photoconductors
US3244516A (en) Electrophotographic mateiral and process
NO136108B (no)
US5093219A (en) Electrophotographic photoreceptor with acetylene group containing compound
US3287114A (en) Process for the sensitization of photoconductors
US4184871A (en) Photosensitive composition for electrophotography
US3287119A (en) Process for the sensitization of photoconductors
US3287122A (en) Process for the sensitization of photoconductors
US3169060A (en) Photoconductive layers for electrophotographic purposes
NO136657B (no)
US3287115A (en) Process for the sensitization of photoconductors
US3287113A (en) Process for the sensitization of photoconductors
US3287116A (en) Process for the sensitization of photoconductors
CA1046265A (en) Electrophotography photosensitive composition
US3287118A (en) Process for the sensitization of photoconductors
US3287117A (en) Process for the sensitization of photoconductros
JPH02285357A (ja) 電子写真感光体
JP2506372B2 (ja) 電子写真感光体
JP2543557B2 (ja) 電子写真感光体
JPH0212256A (ja) 電子写真感光体
JPS61284769A (ja) 電子写真感光体