NO136105B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte for kontinuerlig krymping ved hjelp av en varm væske av et fiberstoff, inneholdende i varme krympbare fibre.

Ved fremstilling av fiberstoffer (ikke-vevede stoffer) er det vanlig at man i stoffene innfører fibre med en latent evne til å krympe i varme og at man deretter krymper disse fibre ved varmebehandling. Forskjellige typer krympbare fibre kan benyttes. Noen reduserer sin lengde og øker sitt volum, idet stoffet sveller, mens andre beholder lengden uforandret, men kruses, slik at de ser kortere ut. Disse fibre gir stoffet et bedre samhold fordi de tvinner seg sammen under krympingen. Man kan også benytte fibre som er sammensatt side ved side, hvor de forskjellige fiberkomponenter har forskjellig krympingsevne i varme slik at det oppnås en skruelinjeformet krusning ved krymping. Slike fibre er av særlig interesse, fordi de gjør det mulig å oppnå deformerbare stoffer med utpreget tekstilutseende og tekstilfølelse.

Inntil nu har man benyttet forskjellige metoder

for krymping av fiberstoffer i varme, både behandling i tørr tilstand og behandling i fuktig tilstand.

Behandling i tørr tilstand er vanligvis utført

på følgende måte. Stoffet er enten bragt i kontakt med en strøm av varmluft, f.eks. en slik anordning som beskrives i fransk patent nr. 1.336.249 eller det er behandlet med infrarød stråling, eller det er ført over en varmeplate.

Disse behandlinger gir ikke gode resultater da

ved hver behandling stoffet er anbragt på en bærer som bremser og vanskeliggjør krymping. Man har dessuten konstatert at fib*-rene er vanskeligere å krympe i tørr tilstand enn i fuktig tilstand. Krympingen gjennomføres derved fortrinnsvis i fuktig

tilstand.

Man kan dyppe stoffet i et bad med varmt vann, som beskrevet i f.eks. det franske patent nr. 1.427.148, men også denne fremgangsmåte har en ulempe. Det oppnådde stoff har ikke samhold, idet fibrene har en tendens til å spre seg i badet.

Stoffet kan også underkastes innvirkning av en strøm av varm luft som sirkulerer over en skråstilt støtte, men denne metode er lite økonomisk da den krever en betydelig mengde av varm luft.

Man har nu ifølge oppfinnelsen funnet en ny krymp-ingsmetode, som ikke har de ovenfor nevne ulemper og som gjør det mulig på en regelmessig måte å krympe fiberstoff som forflyttes med høy hastighet ved hjelp av en varm væske.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte til kontinuerlig krymping av fiberstoff som inneholder i varme, ved hjelp av en varm væske, krympbare fibre, og fremgangsmåten karakteriseres ved at stoffet i påvirkningstiden frittsvømmende og spenningsfritt føres med av en beveget, stabil og kontinuerlig væskefilm på den ikke neddykkede overflate av en rekke på linje anordnede, akseparallelle, i stoffets fremmatningsretning roterende og i den varme væske delvis nedsenkede sylindre, og væsken deretter eventuelt, som i og for seg kjent, suges ut fra stoffet.

Fiberstoff egnet for behandling ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ifølge hvilken som helst fremgangsmåte som anordner fibre i form av en duk eller et bånd. Fibrene eller filamentene i fiberstoffene kan være basert på én naturlig polymer (ull), eller en syntetisk polymer (polyamid, polyester, polyakrylnitril, polyolefin, polyvinyl osv.) eller blandinger eller kopolymerer herav, idet i hvertfall en del av disse fibre er krympbare i varme.

Varmebehandlingen gjennomføres med den varm væske som vanligvis er vann. Det stoff som skal krympes, føres fremover av den stabile og kontinuerlige væskefilm som dannes på sylindrenes oppragende flate, når sylindrene - som er partielt nedsenket i væske - roteres. Væskefilmen bør ha tilstrekkelig tykkelse for å føre stoffet fremover uten noen friksjon mellom stoff og sylindrenes flater. En slik friksjon vil kunne hindre krympingsmekanismen. Denne tykkelse er en funksjon av stoffets vekt, og tykkelsen bør åpenbart være større jo større stoffets vekt er. Generelt har man konstatert at gode resultater oppnås med lette stoffer, det vil si med en vekt av 10-150 g/m 2, hvis den film som dannes på flaten av sylindrene med en diameter av 110 mm, har en tykkelse på mellom 0,2 og 1 mm. Med tyngre stoffer, dvs. med en vekt på 150-300 g/m 2, oppnås gode resultater hvis filmtykkelsen er mellom 1 og 3 mm. Filmtykkelsen kan lett regu-leres ved forandring av sylindrenes rotasjonshastighet og væske-nivå. For å oppnå'ovenfor angitte verdier, er det hensikts-

messig å velge en rotasjonshastighet på mellom 1 og 200 m/min., idet væskenivået bør ligge 10-20 mm under sylindrenes topp når det gjelder lette stoffer og 2-10 mm under sylindrenes topp når det gjelder tyngre stoffer.

For gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, fremmates stoffet uten spenning på hvilken som helst måte, vanligvis ved hjelp av to matesylindre i kontakt med væskefilmen, som fører stoffet fremover, hvorved fibrene i stoffet krymper fritt. Det er nødvendig å benytte et tilstrekkelig antall sylindre, og å velge en egnet diameter for disse slik at krympingen er av-sluttet når stoffet har passert over sylindrene, slik at filmen beholder en konstant temperatur, og slik at stoffbanen er i det vesentlige plan for unngåelse av deformeringer. Man benytter fortrinnsvis 4-10 sylindre.

Avstanden mellom sylindrene, som er anordnet på linje og har parallelle aksler, er relativt liten i forhold til sylindrenes diameter. Denne avstand er vanligvis 1-5 mm for sylindre med diameter 110 mm hvis stoffet skal føres fremover på ønsket måte, og hvis man ønsker å unngå dannelse av turbulenser og utslynging av væske fra badet.

Når stoffet har passert den flytende film, fjernes væsken, og stoffet tørkes kontinuerlig på klassisk måte, f.eks.

ved hjelp av et par pressvalser og en tørkeovn.

Krympingsmetoden ifølge oppfinnelsen har følgende fordeler. Det av væskefilmen bårede stoff bibeholder sin kohe-sjon idet fibrene ikke har noen mulighet til å spre seg i badet. Ettersom fibrene ikke er i kontakt med noen stiv bærer, krymper

de fritt under gode betingelser. Sirkulasjonen av væske holder, temperaturen konstant under krymping, hvorved det sikres en god homogenitet for stoffet.

Fremgangsmåten er økonomisk, fordi den kan gjennom-føres med store hastigheter (over 50 m/min.) i sammenligning med de hastigheter som er benyttet ved de hittil kjente metoder.

Oppfinnelsen er av særlig interesse når det gjelder stoff fremstilt på våt måte utgående fra en vanndisper-sjon av fibre, fordi den benyttede anordning kan anordnes mellom papirmaskinen og tørkingsanordningen.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere beskrives (under henvisning til tegningen som viser en utførelsesform for anordningen ifølge oppfinnelsen.

På tegningen er det vist et stoff 1 som inneholder i varme krympbare fibre, hvilket stoff uten spenning mates frem ved hjelp av to matevalser 2 og 3 og føres i kontakt med eh kontinuerlig og stabil væskefilm 4 dannet på den oppragende flate av sylindre 5-9, som roteres i stoffets 1 fremmatningsretning ved hjelp av en motor (ikke vist). Sylindrene 5-9 er partielt nedsenket i en væske 10 i en beholder 11, Væsken varmes ved hjelp av rør 12 som gjennomstrømmes av Overhetet damp og er beliggende i beholderens 11 nedre del. Sylinderen 9 driver et ende-løst, perforert transportbånd 13, som er svakt skråttstilt i forhold til beholderen 11 og sirkulerer rundt sylindrene 9, 14 og 15. På dette bånd 13 fjernes væske fra stoffet 1 ved hjelp av to suge-kasser 16 og 17 beliggende under transportbåndets øvre del. Stoffet 1 oppvikles så ved hjelp av to valser 18 og 19.

Oppfinnelsen skal videre illustreres ved hjelp av følgende, ikke begrensende eksempel.

Eksempel

På en papirmaskin blir det fremstilt et stoff med en bredde på 150 mm og en vekt på 80 g/m 2, og som består av 70% rayonfibre med lengde 10 mm og titer 3,3 dteks (3 den) og 30% i varme krympbare sammensatte fibre bestående av 50% polyetylenglykoltereftalat med et smeltepunkt på mellom 200 og 203°C og 50% av en kopolyester av 95% polyetylenglykoltereftalat og 5% polyter-eftalat av dimetylpropandiol med et smeltepunkt på 228°C. De sammensatte fibre har en lengde av 10 mm og en titer av 1,7 dteks (1,5 den). Etter tørking av stoffet i papirmaskinens presseparti til et tørrinnhold på 30% ble stoffet krympet kontinuerlig ved å fremføres i kontakt med en kontinuerlig og stabil væskefilm dannet på anordningen som vist på tegningen. Matevalsene mater frem stoffet med en hastighet på 20 m/min. Væskefilmen dannes på toppen av syv sylindre av rustfritt stål med en diameter på

110 mm. Avstanden mellom sylindrene er 5 mm. Sylindrene roterer i stoffets fremmatningsretning med en hastighet på 20 m/min.

Sylindrene er nedsenket 95 mm i badet av vann. Filmtykkelsen er 0,8 mm og vanntemperaturen er 95°C. Stoffet tørkes så på trans-portbåndet, ved hjelp av sugekassene, til et tørrstoffinnhold på 30%. Etter ytterligere tørking i et minutt på tørkesylindre, som er oppvarmet til 140°C, kan man konstatere at det oppnådde stoff har en vekt på 125 g/m 2og er krympet 20% i begge retninger, og at det har et regelmessig nuppet utseende og et behagelig grep. Krympingen har altså skjedd under best mulige betingelser.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte til å absorbere hydrogensulfid og deretter fjerne dette som

svovel fra gasser eller gassblandinger, hvor gassen eller gåssblandingen vaskes med en vandig alkalisk oppløsning, karakterisert ved åt denne inneholder en eller flere an-trakinondisulfonsyrer, hvorved hydrogen-sulfidet oksyderes og svovel frigjøres, hvoretter den reduserte antrakinondisulfonsyre gjenoksyderes med oksygen eller en 'gass som inneholder dette.

2. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 1, karakterisert ved at en oppløs-ning av en blanding av isomere antrakinon-disulfonsyrer anvendes.

3. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 2, karakterisert ved at det anvendes en oppløsning av en blanding som inne- holder 2,6- og 2,7-antrakinon-disulfonsyrer, eller en blanding som inneholder 1,5- og 1,8-antrakinon-disulfonsyre.

4. Fremgangsmåte i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert ved at oppløsningen bringes til den ønskete pH-verdi over 7 ved tilsetning av en orga-nisk base.

5. Fremgangsmåte i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert ved at iallfall en del av oppløsningen opp-varmes for avdrivning av kulldioksyd som er absorbert fra den gass som vasker.

6. Fremgangsmåte i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert ved at oppløsningen sirkuleres gjennom giassvåsketårn i parallell, idet gassen strøm-mer gjennom vasketårnene 1 serie og i mot-strøm til oppløsningen.

7. Fremgangsmåte i samsvar med på-stand 6, karakterisert ved at oppløsningen dessuten sirkuleres gjennom en oksyda-sjonsanordning, hvori en gass som består av eller inneholder fritt oksygen strømmer i medstrøm med oppløsningen.

8. Fremgangsmåte i samsvar med en av de foregående påstander, karakterisert ved at ammoniakk som inneholdes i koksgass eller liknende brenselsgass anvendes til å opprettholde den alkaliske pH hos opp-løsningen.