NO135843B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av tetraalkyl-eller tetraaryl-bly-forbindelser.

Foreliggende oppfinnelse angår fremstilling av tetraalkyl- eller tetraaryl-bly-forbindelser, og mer spesielt en ny og forbedret fremgangsmåte for fremstilling av tetraetylbly.

De to prinsipale fremgangsmåter som anvendes for fremstilling av tetraetylbly kan beskrives ved hjelp av følgende lignin-ger, som er angitt, henholdsvis, som A og B:

Ligning A representerer en av de tidligere synteser, som ikke lenger anvendes teknisk. Ligning B representerer en anvendt teknisk fremgangsmåte.

Begge disse fremgangsmåter har al-vorlige ulemper, ikke minst på grunn av biprodukt-fremstilling av fritt bly. Man må være meget omhyggelig ved bruken av disse fremgangsmåter for å unngå alvorlig beskadigelse av arbeiderne. Videre er utbyttene av tetraetylbly slett ikke så høye som ønskelig. Det vil sees i ligning B at 75 pst. av blyet som opprinnelig anvendes ikke omdannes til tetraetylbly. I virkelig praksis må store mengder bly utvinnes og omdannes til bly-natrium-legering.

Fra et studium av litteraturen er det klart at elektrolytiske fremgangsmåter ikke kan forutsis. Krause og von Grosse (Die Chemie der Metall-Organischen Ver-bindungen, Borntraeger, Berlin (1937), side 23) rapporterte at når en plate av me-tallisk magnesium anvendes som anode ved elektrolyse av Grignard-oppløsninger utfelles magnesiummetall på katoden i form

av sølvaktige plater som dekker den i et løst lag. Når det anvendes en sinkanode utfelles sink på katoden som et tykt lag i en sekundær reaksjon. Imidlertid oppløstes ikke alle metaller som ble anvendt som anode ved elektrolyse med dannelse av tilsvarende metallo-organiske forbindelser. Magnesium, sink, kadmium og aluminium

ble oppløst. Platina, kopper, jern, bly, tinn, kobolt, nikkel og sølv forble uoppløste.

En fremgangsmåte hvori anoden opp-løses ved elektrolyse refereres det til noen ganger i det følgende som en «offer-anode-prosess».

En hensikt med oppfinnelsen er å skaf-

fe en ny og forbedret offeranode-fremgangsmåte for fremstilling av tetraalkyl-eller tetraarylbly-forbindelser.

En videre hensikt med oppfinnelsen er

å skaffe en ny og forbedret offeranode-prosess for fremstilling av tetraetylbly. Andre hensikter vil fremgå av det følgende: Foreliggende oppfinnelse består i en fremgangsmåte til fremstilling av tetraalkyl- eller tetraarylbly-forbindelser hvor

en i det vesentlige vannfri oppløsning av en Grignard-reagens i et i det vesentlige inert organisk oppløsningsmiddel for Grignard-reagensen elektrolyseres, idet det anvendes en bly offer-anode, og oppfinnelsen karakteriseres ved at oppløsnin-gen tilsettes alkyl- eller arylhalogenid, idet det organiske radikal i halogenidet svarer til det organiske radikal i Grignard-reagensen og at en tetraalkyl- eller tetraaryl-bly-forbindelse utvinnes fra det dannede produkt.

Katoden kan være sammensatt av et egnet ledende, men ikke reaktivt materiale, slik som platina, rustfritt stål, grafitt eller annet ledende materiale, som ikke oppløses i elektrolytten. I noen tilfelle kan katoden være sammensatt av det samme materiale som anoden. Således kan ved fremstilling av tetraetylbly både katode og anode være sammensatt av bly. Det foretrekkes imidlertid at anoden er sammensatt av bly og katoden av rustfritt stål.

Oppfinnelsen er særlig verdifull ved fremstilling av tetraetylbly og denne fremstilling vil anvendes for å illustrere utførelsen av oppfinnelsen. Ved utførelsen av denne fremgangsmåte anbringes en blyanode og fortrinsvis en rustfri stål-katode i en oppløsning av etylmagnesiumklorid oppløst i et egnet organisk oppløsnings-middel. Et egnet organisk oppløsningsmid-del som fortrinsvis anvendes for dette formål er dibutyleteren av dietylenglykol. En elektrolysestrøm påtrykkes i etylmagne-siumkloridoppløsningen (Grignard-oppløs-ning) i tilstrekkelig mengde til å oppløse blyanoden. Etylklorid sendes inn i etylmagnesiumklorid-oppløsningen enten porsjonsvis eller kontinuerlig i tilstrekkelig mengde til å reagere med det frigjorte magnesium i katoden for å omdanne dette igjen til etylmagnesiumklorid. De frie etylradikaler reagerer ved anoden med blyet og danner tetraetylbly. Magnesiumklorid er et biprodukt av denne prosess. Tetraetylblyet fjernes på en hvilken som helst egnet måte fra den organiske oppløsning. Når det anvendes et høytkokende oppløsnings-middel, slik som dibutyleteren av dietylenglykol, fjernes tetraetylblyet fortrinsvis ved destillasjon. Den resterende oppløsning behandles før eller etter fjernelsen av tetraetylblyet for å fjerne magnesiumklorid. Dette kan gjøres ved å tilsette et stoff som danner en uoppløselig forbindelse med magnesiumkloridet, f. eks. dioksan, og filtrering av det uoppløselige bunnfall. Opp-løsningsmiddelblandingen, hvorfra magnesiumkloridet er blitt fjernet, blir deretter resirkulert til cellen, hvor elektrolysen utføres, eller til en egnet beholder hvor den anvendes som oppløsningsmiddel for ekstra mengder Grignard-reagens. Fjernelsen av en delvis elektrolysert opp-løsning fra elektrolysecellen kan utføres porsjonsvis eller kontinuerlig. Oppløsnin-gen i elektrolysecellen omrøres fortrinsvis med egnet mekanisk omrøring eller annen omrøringsanordning.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli illu-strert av følgende eksempler.

Eksempel 1.

En oppløsning av etylmagnesiumklorid i dibutyleter av dietylenglykol ble fylt i en elektrolyseoppløsning i en lukket trykkcelle av rustfritt stål, som har fem rustfrie stål-platekatoder og seks blyplateanoder an-brakt i en avstand fra hverandre på 6,5 mm, idet anode- og katodearealene hvert er 310 cm2. Normaliteten for etylmagnesiumklorid i oppløsningen var 1,27 og to-talantall mol etylmagnesiumklorid som ble fylt inn var 2,15, således at den totale mengde oppløsning var omtrent 1700 cml En magnetisk omrører ble anordnet under elektrodene for å omrøre oppløsningen.

Det ble påtrykket en elektrolysestrøm på 14 volt med en gjennomsnitts ampérestyrke på 0,9 ampére i oppløsningen i 30 timer, og deretter ble det anvendt 24 volt med en begynnelses-ampérestyrke på 1,5, som falt til 0,23 ampére i 60 timer. Temperaturen i oppløsningen var 35—40° C. Etylklorid ble satt til oppløsningen i et molfor-hold på 0,9 mol etylklorid pr. mol etylmagnesiumklorid. Ved slutten når ledningsevnen var falt til å gi ca. 0,3 ampére, viste analysen 0,69 mol etylmagnesiumklorid tilbake i oppløsningen. Tetraetylbly dannet seg i oppløsningen som skilte seg i to lag. Mengden av omdannelse til tetraetylbly, basert på forbruk av etylmagnesiumklorid var 68 pst., og utbyttet basert på forbruk av etylmagnesiumklorid var 100 pst. Det ble praktisk talt ikke dannet noen gass.

Eksempel 2.

Den generelle fremgangsmåte var den samme som i eksempel 1, med unntagelse av at normaliteten for etylmagnesiumkloridet som ble fylt i cellen var 0,9. Totale antall mol etylmagnesiumklorid som ble fylt inn var 1,58. Molforholdet for etylklorid til etylmagnesiumklorid i oppløs-ningen var 2,5. Temperaturen for driften var 55—60° C. Elektrolysevirkningen ble utført inntil omtrent 63,5 vekts-pst. av etylmagnesiumkloridet var omdannet. Ved dette punkt ble det utvunnet 0,58 mol etylmagnesiumklorid, og 0,35 mol etan og ety-len var utviklet uten at oppløseligheten av disse gasser i oppløsningen ble tatt i betraktning. Ved denne prosess var utbyttet av tetraetylbly basert på etylmagnesiumklorid omtrent 80,5 pst. og utbyttet av biproduktgass omtrent 17,5 pst. Strømmen som ble anvendt var 12,5 volt, med en be-gynnende ledningsevne på 0,47 ampére, økende på 15 minutter til 0,6 ampére og fortsettende ved 0,6 ampére i 76,5 timer.

Eksempel 3.

Elektrolysen ble utført som i eksempel 1 med unntagelse av at normaliteten for etylmagnesiumklorid som ble fylt inn var 1,0. Det totale antall mol etylmagnesiumklorid som ble fylt inn var 1,75. Molforholdet for etylklorid til etylmagnesiumklorid i oppløsningen var 7,0. Temperaturen for driften var 65—85° C. Elektrolysevirkningen ble utført inntil det forekom en 72,5 vekts-pst.-omdannelse av etylmagnesiumklorid. Ved dette punkt var 0,48 mol etylmagnesiumklorid utvunnet fra oppløs-ningen i cellen. Utbyttet av tetraetylbly basert på etylmagnesiumklorid var ca. 73,5 vekts-pst., og biprodukt-gassen utgjorde 13,2 vekts-pst. Spenningen som ble anvendt i foregående fremgangsmåte var 12 volt med en ledning på 0,15—0,18 ampére i 12 timer som ble hevet til 2,3 ampére ved slutten av 14 timer, og falt deretter til 0,75 ampére etter 24 timer, og falt til slutt til 0,36 ampére etter 34 timer.

Eksempel 4.

Fremgangsmåten var den samme som i eksempel 1 med unntagelse av at normaliteten for etylmagnesiumklorid som ble fylt inn var 0,94. Det totale antall mol etylmagnesiumklorid som ble fylt inn var 1,44. Molforholdet for etylklorid til etylmagnesiumklorid i oppløsningen av 7,4. Temperaturen for driften var 33—38° C. Elektroly-seprosessen ble utført inntil 85 pst. av etylmagnesiumkloridet var omdannet. Utbyttet av tetraetylbly basert på etylmagnesiumklorid var 84 vekts-pst. og utbyttet av biprodukt-gass var omtrent 16 vekts-pst. Spenningen som ble anvendt var 14 volt med en strømstyrke på 0,95 ampére for 45 timer, deretter 26 volt med en strømstyrke som falt fra 0,9 til 0,13 ampére på 15 timer.

Eksempel 5.

Fremgangsmåten ble utført som beskrevet i eksempel 1, med unntagelse av at dimetyleteren av etylenglykol ble anvendt som oppløsningsmiddel, og normaliteten for etylmagnesiumklorid som ble fylt inn var 0,82 og det totale antall mol som ble fylt inn var 1,43; molforholdet for etylklorid til etylmagnesiumklorid i oppløsningen var 1,0 og temperaturen under drift var 50—65° C. Spenningen for elektrolysestrømmen var 12 volt i en halv time ved 4,9 ampére og falt til 3,1, deretter 26 volt med en strømstyrke som falt fra 3,1 til 0,05 ampére i 22 timer. Det utskiltes et hvitt fast stoff fra elektro-lyseoppløsningen som viste seg å være eter-atet av magnesiumklorid. Den overliggende væske ble hydrolysert i vann og ga tetraetylbly.

Ved denne fremstilling ble elektrolysen utført inntil omtrent 89,5 vekts-pst. av etylmagnesiumkloridet var omdannet. Bare ca. 1 vekts-pst. av gass ble fremstilt. Utbyttet av tetraetylbly var omtrent 81 pst. basert på etylmagnesiumklorid. Det ble ikke funnet noe ekstra blymetall suspendert i den resulterende blanding og i betraktning av den lifle dannelse av biprodukt-gass, skrev det lavere enn ventede utbyttet seg sannsynligvis fra det faktum at en del av etylmagnesiumkloridet ble ført ut av oppløsningen med magnesiumklorideter-atet som dannet seg under elektrolysen.

Ved utførelse av fremgangsmåten som beskrevet i eksemplene ble det bemerket at økning av mengden av etylklorid i elektro-lyseoppløsningen øket ledningsevnen betydelig og hadde den ekstra fordel at det ikke utskiltes noe uoppløselig lag fra den elektrolyserte oppløsning som inneholdt omtrent 50 vekts-pst. etylklorid. Økning av temperaturen øket også ledningsevnen. Ettersom etylklorid-konsentrasjonen ble øket over den mengde som var nødvendig for å danne etylmagnesiumklorid fra magnesiummetall in situ, øket imidlertid også mengden av biproduktgass. I eksempel 1 skilte elektrolytten seg i to lag. Etter at strømstyrken var falt til 0,3 ampére ble cellen oppvarmet til 100° C, hvilket øket strømstyrken til 1,0 ampére. Etter en tid, indikerte analyse ingen økning i oppløse-lige blyforbindelser, men en økning i Grignard-konsentrasjonen. Ved undersøkelse av elektrodene var det en tydelig linje som antydet stillingen av det nedre lag og på denne del av anodene ble det funnet en avsetning av PbCl2. Dette antyder at det komplekse lavere lag leder elektrisitet ved høye temperaturer, merr MgCl2, heller enn EtMgCl, spaltes hvilket gir en liten økning i EtMgCl på grunn av magnesiumet som dannes ved katoden, men bare gir PbCL ved anoden.

Da det er mulig at mange reaksjoner kan ha et lignende forløp, kan den generelle reaksjon uttrykkes ved følgende lig-ninger:

hvor R betyr det organiske radikal, X betyr halogenatomet i Grignard-reagensen, M betyr metallet i offeranoden, som, i dette tilfelle for illustrasjonsformål, har en va-lens på 4, og Mg er det vanlige symbol for magnesium.

Ligning D viser hvorfor optimums-molforholdet mellom organisk halogenid og magnesium er omtrent 1:1. Fra de foregående eksempler er det klart at ettersom dette forhold økes, dannes biprodukt-gasser, sannsynligvis på grunn av den høyere konsentrasjon av frie radikaler, som kan forbinde seg med hverandre og har en tendens til å gjøre dette i stedet for å forbinde seg med metallet i anoden.

Radikalet R i ligningene C og D kan være et annet organisk radikal som danner en Grignard-reagens, f. eks. metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl og høyere homo-loge, fenyl, benzyl og liknende. Radikalet X kan f. eks. være klor, brom eller jod. Således kan andre organiske blyforbindelser fremstilles ved å anvende andre Grignard-reagenser i stedet for etylmagnesiumklorid i de foregående eksempler og ved å anvende de tilsvarende organiske halogenider i stedet for etylklorid. Spesielle eksempler på slike andre Grignard-reagenser er etylmagnesiumbromid, isopropyl-magnesiumklorid, isopropylmagnesiumbromid, butyl-magnesiumbromid, amylmagnesiumbromid, butylmagnesiumklorid, amylmagnesiumklo-rid og høyere alkylhomologe. På liknende måte kan fenylmagnesiumklorid, fenyl-magnesiumbromid, eller blandinger av fenyl- og etylmagnesiumbromid elektrolyseres slik at det gir andre organiske blyforbindelser inneholdende fenylradikalet eller både fenyl- og etylradikaler eller både fenyl- og andre alkylradikaler i tilfelle av at et høyere alkylmagnesiumhalogenid anvendes i stedet for etylmagnesiumhaloge-nid. På liknende måte kan benzylmagne-siumklorid og benzylklorid anvendes ved elektrolysering av blyanode.

Ved utførelse av foregående reaksjoner foretrekkes det at molforholdet Mg(X)9 : RMgX ikke overskrider 2 : 1, fordi det er funnet at det oppstår harpiksdannelse hvis Mg(X)2-innholdet blir for høyt. Det er derfor ønskelig å kontrollere Mg(X)9-innholdet ved å fjerne Mg(X):> på en hvilken som helst egnet måte. Dette kan gjø-res i noen tilfelle ved å anvende et spesielt oppløsningsmiddel som vil danne et eterat med Mg(X)2 som i eksempel 5, eller ved å tilsette dioksan som også danner et komplekst uoppløselig stoff, eller ved å tilsette et annet materiale slik som pyridin som danner en kompleks uoppløselig forbindelse. De uoppløselige komplekser som

inneholder Mg(X)2 kan deretter fjernes fra den elektrolyserte oppløsning enten før eller etter adskillelse av den organo-metal-liske forbindelse ved filtrering eller annen egnet anordning, og den resterende oppløs-ning returneres for gjentatt bruk i elektrolysecellen.

Oppfinnelsen er blitt anvendt for et stort område strømtettheter med varieren-de strømninger. Avstanden og størrelsen for elektrodene vil bestemme strømtett-heten. Celler av den type som anvendtes i eksemplene kan drives med lav spenning omkring 2,5 til 3 volt i hvilket tilfelle strømtettheten er omkring 0,01 ampére pr. cm2. Likestrømspenninger på 100 og 300 volt er også blitt anvendt, men generelt er det ønskelig å anvende likestrøm-spen-ninger på omkring 2 til 25 volt.

De temperaturer som . anvendtes kan variere temmelig vidt avhengig av den type celle som anvendes, det anvendte oppløs-ningsmiddel og naturen for den organometalliske forbindelse; Fremgangsmåten utføres normalt ved temperaturer over fry-sepunktet for oppløsningen og under koke-punktene for oppløsningsmidlet og den or-ganometaliske forbindelse. Høye strømtett-heter har en tendens til å oppvarme opp-løsningen og avkjøling kan anvendes hvis dette er nødvendig. Génerélt oppnås gode resultater ved temperaturer innen områ-det 20—85° C.

I eksemplene er det blitt anvendt høyt-kokende oppløsningsmidler for Grignard-reagensen. Det er vanligvis å foretrekke å anvende oppløsningsmidler som har et kokepunkt som er høyere enn kokepunktet for den organometalliske forbindelse som skal fremstilles ved fremgangsmåten. Således har dibutyleteren av dietylenglykol et kokepunkt som er vesentlig høyere enn kokepunktet for tetraetylbly. Dette gjør det mulig å destillere av tetraetylblyet og returnere det resterende oppløsningsmid-del til elektrolysecellen. På denne måte kan fremgangsmåten utføres kontinuerlig ved kontinuerlig fjernelse av en delvis elektrolysert oppløsning fra cellen, fraskilling av tetraetylblyet ved destillasjon og returne-ring av residuet. For å hindre oppbygning av magnesiumklorid i' cellen, er det imidlertid ønskelig, som tidligere antydet, å behandle elektrolyseoppløsningen før eller etter fraskilling av tetraetylblyet med dioksan eller en annen egnet forbindelse som er i stand til å danne et uoppløselig kompleks med magnesiumkloridet, således at magnesiumkloridet kan skilles fra oppløs-ningsmidlet som en kompleks forbindelse. En alternativ fremgangsmåte er å anvende et oppløsningsmiddel som danner et uopp-løselig bunnfall med magnesiumkloridet, slik at det blir mulig å skille magnesiumkloridet fra oppløsningsmidlet som resir-kuleres til cellen.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til noe spesielt oppløsningsmiddel, med unntagelse av at oppløsningsmidlet må være forholdsvis inert under betingelsene for fremgangsmåten. For dette formål bør oppløsnings-midlet ikke inneholde noe labilt hydrogen som er lett reaktivt. Det er også ønskelig at oppløsningsmidlet har tilstrekkelig ledningsevne til å tillate passasje av strøm-men mellom anoden og katoden. Oppløs-ningsmidler som inneholder alifatiske hy-drokarbongrupper forbundet med oksygen-atomer eller nitrogenatomer er særlig bruk-bare. Hydrokarbonoppløsningsmidler har dårlig ledningsevne og er mindre ønskelige. Lavtkokende oppløsningsmidler, slik som dietyleter, kan anvendes, men er vanskelige å behandle og krever forskjellige fremgangsmåter for fraskilling av de organometalliske forbindelser. Oppløsningsmidler som tetrahydrofuran kan anvendes. Fremgangsmåten kan utføres med oppløsnings-midler for Grignard-reagensen hvori den organometalliske forbindelse er uoppløse-lig. Eksempler på egnede oppløsningsmidler er dimetyleter, dietyleter, diisopropyl-eter og dialkyletere med høyere molekyl-vekt, omfattende etere av polyoksyetylen-glykoler, polyoksypropylenglykoler og poly-oksyetylen-polyoksypropylenglykoler, som er flytende under reaksjonsbetingelsene. Særlig kan nevnes dimetyleteren av dietylenglykol, dipropyleteren av dietylenglykol, dibutyleteren av dietylenglykol og dimetyleteren av dipropylenglykol. Eksempler på oppløsningsmidler som inneholder nitrogen er triheksylamin, triarnylamin, pyridin og kinolin.

Det trykk som anvendes for utførelse av fremgangsmåten kan også varieres og kan være lavere enn, likt eller høyere enn atmosfærisk trykk. Trykkene som anvendes i elektrolysecellen er normalt tilstrekkelige til å holde den flytende fase med det spesielle oppløsningsmiddel og de tempera-' turbetingeLser som anvendes. Når det organiske halogenid er et forholdsvis flyktig halogenid, slik som etylklorid, er overtrykk normalt fremherskende i cellen. For eksempel er det i eksemplene blitt anvendt trykk opptil 3,6 kg/cm2. Det anvendte trykk vil også variere avhengig av mengden av organisk halogenid som innføres i oppløs-ningen som skal elektrolysereres. Typen av oppløsningsmiddel som anvendes er en hovedfaktor ved bestemmelse av trykket.

Ved utførelsen av oppfinnelsen kan det anvendes forskjellige fremgangsmåter. F. eks., ved fremstilling av tetraetylbly, idet det anvendes dietyleter som oppløs-ningsmiddel, utføres fremgangsmåten fortrinsvis ved forhøyde temperatur omkring 100° C og trykk som er tilstrekkelige til å nedsette dannelse av blymetall til et mini-mum. Fremgangsmåten kan utføres inntil det er dannet en betydelig mengde tetraetylbly, hvoretter i det minste en del av elektrolytten fjernes fra cellen, en del av overskuddet av oppløsningsmidlet avde-stilleres, en del av det ønskede produkt skilles fra og residuet som omfatter ure-agert Grignard-reagens og magnesiumklo-rideterat, sammen med en del tetraetylbly i form av en oppslemning recykleres til cellen. Et alternativ er å elektrolysere cellen for å uttømme denne før fraskillelse av sluttproduktene.

Idet det anvendes et oppløsningsmiddel som koker over koke temperaturen for tetraetylbly kan man utføre fremgangsmåten ved forhøyede temperaturer med lett-het enten ved å anvende trykkar for å holde tilbake det tilsatte etylklorid, eller man kan tilsette etylklorid kontinuerlig og oppsamle overskuddet kontinuerlig ved atmosfærisk trykk. Ettersom reaksjonen går frem ved atmosfærisk trykk, når man et punkt hvor det dannes to lag. Opp til dette punkt hvor lagdannelsen fremkommer, er dannelsen av tetraetylbly fra Grignard-reagensen nesten kvantitativ og den elek-triske effekt er utmerket. Elektrolyse av det lavere lag i etylklorid ved lav temperatur (25—30° C) gir ekstra tetraetylbly, men med lavt elektrisk utbytte med avsetning av PbCl2 på anoden. Ettersom elektrolysen går frem, kan magnesiumklorid utfelles fra reaksjonsblandingen ved hjelp av dioksan og fjernes ved filtrering. Således kan ved elektrolyse av etylmagnesiumklorid i dibutyleter av dietylenglykol og etylklorid under trykk elektrolysen utføres til nesten uttømning av Grignard-reagensen etter-fulgt av utskilling av tetraetylbly-oppløs-ningsmiddel og MgCl2.

Oppfinnelsen muliggjør fremstilling av tetraalkyl- eller tetraarylbly-forbindelser og særlig stoffer slik som tetraetylbly ved hjelp av en meget enkel fremgangsmåte. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen mu-liggjør også å fremstille slike forbindelser i forholdsvis høye utbytter sammenlignet med utbyttene som fåes ved hjelp av tek-niske fremgangsmåter.

Ved å anvende mer av organisk halogenid enn det som kreves for å danne Grignard-reagensen, er overskudd av organisk halogenid tilgjengelig for å reagere med magnesium som normalt dannes eller av-setter seg på katoden. Dette gjør det ikke bare mulig å fjerne magnesiumet, men re-sulterer samtidig i dannelse av ekstra mengder Grignard-reagens. Videre er det ikke lenger nødvendig å ta forholdsregler for å hindre brodannelse av magnesium mellom katode og anode, og det er mulig å anvende celler hvori elektrodene er forholdsvis nær hverandre. Dette gjør det igjen mulig å skaffe forholdsvis store ano-dearealer i forholdsvis lite rom.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av tetraalkyl- eller tetraarylbly-forbindelser hvor en i det vesentlige vannfri oppløsning av en Grignard-reagens i et i det vesentlige inert organisk oppløsningsmiddel for Grignard-reagensen elektrolyseres, idet det anvendes en bly-offer-anode, karakterisert ved at oppløsningen tilsettes alkyl- eller aryl-halogenid, idet det organiske radikal i halogenidet svarer til det organiske radikal i Grignard-reagensen, og at en tetraalkyl- eller tetraaryl-blyforbin-delse utvinnes fra det dannede produkt.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at det organiske halogenid tilsettes i overskudd like overfor det som kreves for dannelse av Grignard-reagensen av det ved elektrolysen frigjorte magnesium.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det anvendes en kjemisk inert katode og det settes alkyl- eller arylhalogenid til oppløs-ningen i en mengde som svarer til minst 0,9 mol pr. mol Grignard-reagens.

4. Fremgangsmåte ifølge en hvilken som helst av påstandene 1—3 til fremstilling av tetraetylbly, karakterisert v e d at det inerte organiske oppløsnings-middel har et kokepunkt som er høyere enn kokepunktet for tetraetylbly.