NO135804B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et navigasjonslyssystem omfattende

§t antall navigasjonslys som hvert inneholder en selvpåvirket og utenfra påvirket blinktidsbryter, en dagslyskontrollkrets, en følekrets som reagerer når en lampe er utbrent, og en lampeveks-lingskrets.

Det har tidligere vært vanlig å tenne flerlysinstal-lasjoner for navigasjonslys, såsom lamper for merkebøyer, ka-naler og hindringer, i synkronisme ved å benytte det såkalte "master-slave"-system. I dette system inneholder bare master-eller hovedlyset en tidsbryter og en automatisk dagslysbryter og effektbryteren som slår hovedlyset og alle slavelysene av og på. I det tilfelle at den totale strøm som kreves av slavelysene, er større enn effektbryteren for hovedlyset kan tåle, kreves en tredje type lys, nemlig slaveforsterkeren. Slavelysene og slaveforsterkerlysene har ingen automatisk dagslysbryter eller tidsbryter, og bare slaveforsterkeren har en effektbryter for å ta noe av strømbelastningen fra hovedlyset. Dersom hovedlyset svikter betyr dette svikt i alle lysene i navigasjonslyssystemet, og tre forskjellige typer av lys kan være nødvendig for en flerlysinstallasjon. I den senere tid er det også blitt konstruert tidsbrytere for å tenne komplekse blink-koder, dvs. en karakteristikk som består av mer enn bare ett på-av-blink som en "morse"-kodebokstav, idet det benyttes en rekke vippekretser for å oppnå den riktige kode, slik som i US patent 3 027 491. I en blink^arakteristikkk som er ekvivalent med prikk, prikk, strek, for eksempel, vil de to prikker være basis-tiden og videre må strek-tiden være et multiplum av prikk-tiden. Det finnes ingen måte for å justere de individuelle tider separat, og vippekrets-tidsbrytermetoden gir meget liten allsidighet. Såsnart en tidsbryter er blitt konstruert for å tenne en kodesekvens, kan denne dessuten ikke på realistisk måte bringes til å tenne en annen blinkkode, og således krever vippe-kretsmetoden at en tidsbryter må konstrueres for hver forskjellig karakteristikk...

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe et navi-gas jonslyssystem som overvinner vanskelighetene ved de tidligere kjente systemer ved at det sørger for synkronisert ten-ning av alle navigasjonslys samtidig som det sikrer at de øvrige navigasjonslys vil virke og arbeide synkront selv om ett av lysene skulle svikte.

Ovennevnte formål oppnås ved et navigasjonslyssystem av den innledningsvis angitte art som ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at hver blinktidsbryter omfatter en synkroniseringsklemme for påvirkning av bryteren, idet utgangen fra hver blinktidsbryter for hvert navigasjonslys er koplet til synkroniseringsklemmen for tidsbryteren for hvert navigasjonslys, for samtidig påvirkning av alle tidsbrytere når én av tidsbryterne først påvirkes, for derved å synkronisere alle navigasjonslys, men sikre at de øvrige vil virke dersom ett av lysene skulle

svikte.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende

under henvisning til tegningene, der-fig. 1 viser et skjematisk blo.kkdiagram av et eneste navigasjonslys ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et elektrisk koplingsskjerna av en type tidsbryter

som kan benyttes for tilveiebringelse av en standard på-av-blink-karakteristikk og som kan synkroniseres med andre lys i et anlegg, fig. 3 viser et elektrisk koplingsskjerna av en tidsbryter som kan benyttes for lysblinking i forskjellige kombinasjoner av korte og lange blink, fig. 4 viser et elektrisk koplingsskjerna av en krets for registrering av utbrent lampe og av en lampe-vekslingskrets, fig. 5 viser et sideriss, delvis i snitt, av en lampevekslingsholder, fig. 6 viser et snitt etter linjen 6-6 på fig. 5, fig. 7 viser et snitt etter linjen 7 - 7 på fig. 6,

og fig. 8 viser et forstørret sideriss av en lampeholder og en tilhørende børstekontakt og illustrerer innrettingen av holderen etter utskiftning av en- lampe".

På fig. 1 er vist et eneste navigasjonslys 10 som omfatter en kraftkilde, såsom et batteri 12, en tidsbryter 14

som kontinuerlig åpner og slutter og som omfatter en synkroniseringsklemme 16 som skal beskrives nærmere senere, og en passende solbryter eller dagslyskontroll 18 som kan være av vil-kårlig egnet type, såsom den som er vist i US patent 3 492 529. Dersom den omgivende lysstyrke ligger over en forinnstilt verdi, stanses tidsbrytersignålet av dagslyskontrollkretsen 18. Dersom det omgivende lys ligger under et ønsket nivå, koples tidsbrytersignålet til en lampekontrollkrets 20 for å sørge for spennings- og strømforsterkning av tidsbrytersignålet til den ene av et antall lamper 22a - 22f av hvilke den ene er i den operative stilling i en lampelinse, i dette tilfelle lampen 22b.

En detektorkrets 24 for utbrent lampe fastslår når lampen i den operative stilling er utbrent og påvirker i dette tilfelle en motorstyrekrets 26 for å drive en motor 28 slik at denne dreier en lampeholder for å føre en av reservelampene til den operative stilling. Påvirkning av motorstyrekretsen avbryter tidsbrytersignålet og energiserer også en undersøkelsesslutt-krets 30, og i det tilfelle at alle lamper 22a - 22f er utbrent og motorstyrekretsen 26 ikke er utkoplet, vil undersøkelsesslutt-kretsen 30 løpe ut og kople fra effektkretsen for å spare energi fra batteriet 12.

Det foreliggende navigasjonslyssystem har et antall navigasjonslys 10 som hvert omfatter en tidsbryter 14 og hvor hver av utgangene fra alle tidsbrytere 14 er forbundet med syn-kroniserings-klemmen 16 for alle tidsbrytere 14, hvorved tidsbryterne for alle navigasjonslys 10 vil bli synkronisert slik at alle lys blinker på samme tid. Dette innebærer at tidsbryteren 14 normalt vil fungere slik at den starter sin egen sekvens for å avgi en synkroniseringspuls, men dersom et synkroniseringssig-nal fremkommer på synkroniseringsklemmen 16 før tidsbryteren 14

er klar til å frembringe sitt eget på-signal, vil synkroniseringssignalet sette igang alle tidsbrytere 14. Således vil tidsbryterne 14 følge lederen.

Idet det nå henvises til fig. 2, kan tidsbryteren 14

ire en standard unijunction-tids.bryter bestående av motstander i, 32, 33 og 34, en kondensator 35, en di.ode 36 og en ».nijunction-transistor 37. Utgangspulsen fra uni.junction-cldsbryteren forsterkes av en transistor 38 og koples via en diode 39 til en konvensjonell monostabil multivibrator 40, slik det er vanlig. Når multivibratoren 40 er i den stabile tilstand, er spenning fra batteriet 12 og en regulator- og filterenhet 13 til stede på motstandens 31 øvre klemme. Kondensatoren 35 lades da opp via motstanden 31 og den variable motstand 32. Ladetiden fører til bryterens av-tid. Unijunction-transistoren 37 gjøres ledende og en negativ puls frembringes mellom motstanden 34 og dioden 36. Denne puls koples ved hjelp av en kondensator 31 til transistoren 38 hvor pulsen inverteres og forsterkes. Pulsen

(nå positiv) koples via dioden 39 til den monostabile multivibrator 40 som nå trigges til den astabile tilstand. I den astabile tilstand er det ingen spenning på motstanden 31 slik at tidsbryteren er uvirksom. I den astabile tilstand er på samme tid Jaultivibratorens 40 utgangsspenning, som koples til basisen i en transistor 42, høy. Denne høye spenning på transistorens 42 basis og emitter er på-tidspulsen for lampens lysbryter og koples til lampekontrollkretsen 20 via en klemme 54. Ved slutten av tidskonstanten for den astabile tilstand går multivibratoren 40- tilbake til den stabile tilstand, signalet til transistoren 42 går til null og syklusen gjentas.

Det fremgår også av fig. 2 at tidsbrytersignålet på transistorens 42 emitter koples gjennom en motstand 43 til en. transistor 44. På transistorens 44 kollektor blir signalet invertert og forsterket og koples gjennom en motstand 45 til synkroniseringsklemmen 16. Det innses nå at synkroniseringsklemmen 16 har høy spenning under av-tiden og lav spenning under på-tiden. Av fig. 2 fremgår videre at signalet på synkroniseringsklemmen 16 koples via en motstand 46 til basisen i en transistor 47. En kondensator 48 og motstanden 46 virker som et filter for å hindre at støytopper påkopler transistoren 47. Dioder 49 og

50 er tilføyd for å øke det nødvendige påkoplingssignal og således bidra til støy-ufølsomhet. Signalet blir deretter invertert på transistorens 47 kollektør og koples via en motstand 51 til en transistor 52 hvor det forsterkes og inverteres. Således er transistorens 52 kollektor i fase med signalet på synkroniseringsklemmen 16. Når derfor tidsbryteren koples til på-tilstand, endres, spenningen på transistorens 52 kollektor fra høy til lav eller nesten null spenning. Overgangen fra høy til lav spenning på transistorens 52 kollektor forårsaker at en negativ spenningstopp koples via en kondensator 53 til unijunction-tidsbryteren mellom unijunction-transistorens 37 basis to og dioden 36. Av denne grunn blir spenningen på unijunction-transistorens 37 basis to bragt under emitterspenningen slik at unijunction-transistoren 37 tvinges til å tenne. Dersom tidsbryteren 14 opereres som en enkeltstående enhet, har den negative spenningstopp gjennom kondensatoren 53 ingen virkning da unijunction-transistoren 37 allerede har tent (det var tenningen av unijunction-transistoren 37 som forårsaket denne negative spenningstopp^. Når imidlertid flere enn én tidsbryter 14 har sine synkroniseringsklemmer 16 koplet sammen, vil den første tidsbryter 14 som blinker, forårsake at en lav spenning fremkommer på den felles synkroniseringsklemme 16. Denne lave spenning resulte-rer i at den negative spenningstopp gjennom kondensatoren 53 i de gjenværende tidsbrytere 14 bringer disse til å koples til på-tilstand. Resultatet av dette er at alle sammenkoplede tidsbrytere 14 bringes "på" samtidig såsnart på-tiden er blitt påbegynt av den først påvirkede eller utløste tidsbryter 14. Såsnart på-tiden er blitt påbegynt, følger hver blinker sin egen på- og av-tidskonstant til den første blinker slås på igjen. Deretter vil på nytt alle blinktidsbrytere 14 følge lederen og syklusen gjentar seg på nytt.

Den på fig. 2 viste tidsbryter gir en enkel på- og av-bllnkkode. En mer allsidig og kompleks kode kan tilveiebringes ved hjelp av den på fig. 3 viste tidsbryter som har evne til å styre en lampe slik at den blinker med variabel kode, såsom en bokstav eller et tall fra 1 til 10 i den internasjonale morse-kode, og som lettvint og billig kan justeres for å endres til en forskjellig kode. Unijunction-tidsbryteren på fig. 3 består av motstande*. 56 - 65, dioder 66 - 70, kondensatorer 71 - 73 og en komplementær unijunction-transistor 74. Et antall separate RC-tidskonstantbaner, her vist som fire, kan være tilveiebragt for unijunction-transistoren 74. Diodene 66 - 70 isolerer de fire forskjellige RC-tidskonstantbaner fra hverandre. DBn første bane, som kan benyttes for en korttidspuls, består av motstandene 58 og 59, dioden 70 og kondensatoren 73. Den andre bane,

som også kan benyttes for en kort puls, består av motstandene 60

og 61, dioden 69 og kondensatoren 73. Den tredje bane, som kan benyttes for en lengre tidsperiode eller puls, består av motstandene 62 og 63, diodene 67 og 68 og kondensatorene 72 og 73. Den fjerde tidskonstantbane, som kan -benyttes for en enda lengre tidsperiode eller puls, består av motstandene 64 og 65, diodene 6-6 og 67 og kondensatorene 71, 72 og 73. Forbindelsen av disse forskjellige tidskonstantbaner til en passende signalkilde skal beskrives i det følgende. Utgangssignalet tas fra den komple-mentære unijunction-transistors 74 basis én og koples via en kondensator 75 til en transistor 76. På transistorens 76 kollektor blir pulsen fra unijunction-transistoren 74 forsterket og invertert, og mates til en klokkeinngangsklemme 81 i en dekade-teller som er generelt betegnet med henvisningstallet 80. Telleren er en konvensjonell teller av kjent type og frembringer ti tydelige og separate, fortløpende og separat tidsstyrte utgangs-signaler som fremkalles som tellinger "0" til."9". Ved mottagel-se av en puls på klokkeinngangen 81 skifter utgangssignalet fra telleren 80 fortløpende til den neste tellingsklemme i tallrek-ken. Klemmen for den telling som prøvetas, har høy spenning,

mens alle de andre tellingsklemmer har lav spenning. ■ Tellingene fra 0 til 9 fra telleren 80 er diodekoplet til klemmer 90-99

på et kodebrett eller kodekort 100.

I tillegg til klemmene 90 - 99 for de separate tel-lingsutganger fra telleren 80 har kodekortet 100 en signalut-gangsklemme 105 og fire klemmer 101 - 104 som, etter gjennomgang gjennom et forsterkerkort 106, er koplet til de fire foran om-talte RC-tidskonstantbaner. Ved passende sammenkopling av led-ningne på kodekortet 100 mellom tellingsklemmene 90 - 99, vil tidskonstant-tilbakekoplingsklemmene 101 - 104 og utgangsklemmen 105 derfor bestemme kombinasjonen av lange og korte lyspulser som tidsbryteren vil frembringe. Som et eksempel skal de forbindelser beskrives ved hjelp av hvilke navigasjonslyset skal blinke en Morse-bokstav P hvor prikkene varer et halvt sekund, strekene varer to sekunder, formørkelsene varer ett sekund og arbeidssyklusen er 20 sekunder. Bokstaven P i Morse-koden er prikk, strek, prikk., prikk, som vil vises som et halvt sekund P<å>' et sekund av, to sekunder på, et sekund av, to sekunder på, et sekund av, et halvt sekund på, og tolv sekunder av. Det antas videre at den første tidskonstantbane er blitt innstilt på en lengde på et halvt sekund, den andre tidskonstantbane på 1 sekund, den tredje tidskonstantbane på 2 sekunder og den fjerde tidskon-s.tantbane på 3 sekunder. Da på-lyspulsene vil gå via klemmene 101 og 103 i de første og tredje tidskonstantbaner, vil en kon-taktforbindelse være anordnet mellom signalutgangsklemmen 105 og klemmene 101 og 103. Da koden starter med en prikk, som er en kort tid, vil tellingen "0" fra telleren 80 bli koplet fra klem-jnen 90 til den klemme som er tilbakekoplet til den ene halvt sekunds tidskonstantbane-klemme 101. Den neste funksjon er ett-sekunds-formørkelsen, slik at tellingen "1" fra telleren 80 mates fra klemmen 91 på kodekortet 100 til klemmen 102 til ett-sekunds-tidskonstantbanen. Den neste funksjon som skal utføres, er to-sekunder-streken som vil være tellingen "2" fra telleren 80 via klemmen 92 som må være koplet til klemmen 103 som er ført til den tredje tidskonstantbane på to sekunder. Telling "3" er en annen ett-sekund-formørkelse, slik at klemmen 93 er koplet til den andre tidskonstantbane eller klemmen 102. Telling "4", som er en annen strek med to sekunders varighet, oppnås ved å kople klemmen 94 til den tredje bane eller klemmen 103. Telling "5" gir en annen ett-sekund-formørkelse ved å kople klemmen 95 til klemmen 101. Telling "6" er en annen halvsekund-prikk og oppnås ved å kople klemmen 96 til klemmen 101 for å skaffe en halvsekund-tidskonstantbane. Tellingene "7", "8" og "9" fra telleren 80 kan benyttes sammen for å frembringe av-tiden på 12 sekunder, og disse tre tellinger kan derfor oppnås ved å kople hver av klemmene 97, 98 og 99 til firesekunder-tidskonstantbanen eller klemmen 104.

Av den foregående beskrivelse fremgår at forskjellige kombinasjoner av lange og korte tider lett kan oppnås bare ved å danne de nødvendige forbindelser på kodekortet 100 mellom utgangs-klemmene 90 - 99 fra telleren 80 og tidskonstant-tilbakekoplings-banene via klemmene 101 - 104. En enda mer allsidig og kompleks kode kan. selvsagt tilveiebringes ved å forsyne tidsbryteren med ytterligere tidskonstantbaner og en teller med et større antall utganger. Anvendelsen av dekadetelleren 80 sammen med kodekortet ia0 og de forskjellige tidskonstant-tilbakekoplingsbaner skaffer imidlertid en allsidighet og lettvinthet i drift som ikke finnes i de konvensjonelle tellere av flip-flop-typen.

Synkroniseringen av tidsbryteren på fig. 3 når det benyttes et antall tidsbrytere 14, er den samme som for tidsbryteren på fig. 2. Synkroniseringssignalet filtreres og omformes til en puls som koples til unijunction-transistorens 74 basis to. Synkroniseringssignalet oppstår på ..dekadetellerens 80 utførel-sesklemme 110. Dette signal endres fra lav til høy spenning hver gang tellingen foretar en overgang fra telling "9" til telling "0". Når den første av en rekke tidsbrytere på fig. 3 i en serie av synkroniserte tidsbrytere foretar overgangen fra telling "9" til telling "0", blir derfor en synkroniseringspuls frembragt og tilveiebragt på synkroniseringsklemmen 16 for synkronisering av de andre tidsbrytere 14. I tidsbryteren på fig. 3 har synkroniseringssignalet en funksjon som ikke gjelder for tidsbryteren på fig. 2. I tillegg til å synkronisere unijunction-tidsbryteren må synkroniseringssignalet også nullstille dekadetellerne 80 slik at alle tellere nullstilles ved at synkroniseringspulsen koples gjennom en liten kondensator til dekadetellerens 80 null-stillingsklemme 111. Etter frembringelse av den første synkroniseringspuls vil derfor alle samménkoplede tidsbrytere av typen på fig. 3 blir nullstilt til telling "0" og deres unijunction-tidsbrytere vil starte sin tidsinnstillingssekvens sammen.

Idet det nå henvises til fig. 4, .blir utgangssignalet fra tidsbryteren via klemmen 54 koplet til en passende dagslyskontrollkrets 18 hvor signalet sperres mens det er dagslys og tillates å passere om natten, og deretter mates til en leder 116. Tidsbrytersignålet fra lederen 116 mates deretter via noen strøm-forsterkningstrinn med en transistor 118 som er effektbryteren for lampen 22b som er i operativ stilling eller driftsstilling i. navigasjonslysets 10 linse.

Når lampen 22b som er im den operative stilling, brenner ut, er det selvsagt ønskelig å registrere denne feil og sette igang en larapevekslingskrets for å dreie en ny pære til den operative, stilling. Det er imidlertid ikke ønskelig å registrere den utbrente lampe med et motstandselement, da dette forbruker energi som kan benyttes på annen måte. Den foreliggende føle-krets for registrering av utbrent lampe omfatter en logisk krets som inneholder dioder 120 og 121, en kondensator 122, motstander 123 og 124 og en transistor 125. Diodene 120 og 121 er koplet som en vanlig ;ELLER-port. Under normale forhold, når lampen 22b er i på-tilstand, er diodens 121 anode koplet til en høy spenning og diodens anode er koplet til en lav spenning. I normal av-tilstand for lampen har diodens 120 anode høy spenning og diodens 121 anode har lav spenning. Under normale driftsforhold er derfor til enhver tid anoden for minst én av de to dioder 120 og 121 koplet til en høy spenning, og på grunn av anodevirkningen er det således alltid til stede en høy spenning i forbindelsespunktet mellom de to dioders katoder og motstanden 123. I den tid da lampen 22b er av, er diodens 120 anode koplet til den positive spenning via lampens glødetråd. Dersom lampen 22b var utbrent og glødetråden var brutt, ville det ikke finnes en bane for tilveiebringelse av positiv spenning for diodens 120 anode. Da videre diodens 121 anode under av-tiden ikke er koplet til en høy spenning, er det ikke lenger tilgjengelig noen positiv spenning på motstandene 123 og 124 dersom lampen 22b er utbrent. Dersom den positive spenning ikke lenger er tilgjengelig til transistoren 125, tvinges transistoren til å sperre. Når transistoren 12 5 sperrer, blir det høy spenning på transistorens kollektor, og det er den høye spenning på kollektoren som utløser drivkretsen for motoren 28.

Motordrivkretsen 26 (fig. 1) utfører flere hovedfunk-sjoner. Denne krets driver motoren 28 fremover for å føre en ny pære til driftsstilling i navigasjonslyset. Når en ny lampe er ført til driftsstillingen, reverserer; kretsen 26 polariteten av den spenning som tilføres til motoren 28, slik som nærmere beskrevet senere. Motoren drives fra en tannhjulsutveksling og en énveis-clutch, og selv om motoren løper i revers-retning, tillates den ikke å drive lampeholderen bakover, men en revers-puls til motoren 28 utløser fremoverirykket på clutchen og tillater den elektriske kontakt å danne forbindelse med en fordypning på holderen og ved fjærvirkning å trenge ned til bunnen av fordyp-ningen og bringe holderen til å innta en opprettstående og nøy-ak.tlg innrettet stilling. En annen hovedfunksjon for motordrivkretsen 26 er å avbryte tidsbrytersignålet fra tidsbryteren 14 i den tid da motoren 28 roterer og skifter ut lamper. Slik som senere beskrevet, sikrer dette at ingen strøm tilføres til lampeholderen mens de elektriske børstekontaktforbindeler sluttes eller brytes, og hindrer således elektrisk ghistoverslag som kan være farlig, særlig på risikable steder.

Idet det nå fortsettes med ien beskrivelse av fig. 4, blir motordrivsignalet fra transistorens 125 kollektor koplet via en motstand 126 til basisen i en transistor 130. Transistoren 130 koples på slik at spenningen på transistorens kollektor blir lav. Den lave spenning på transistorens 130 kollektor koples via en diode 131 til forbindelsespunktet mellom en motstand 132 og en kondensator 133. Den negative puls på kondensatorens 133 utgang frembringes på basisen i en transistor 134 hvor den utgjør en revers-forspenning og ikke bringer transistoren 134 til å lede. Den negative puls passerer deretter til jord via en diode 13 5 og en motstand 136. Den lave spenning på transistorens 130 kollektor .fremkommer også i forbindelsespunktet mellom en .diode. ,137 og en motstand 138 hvor den benyttes til å utføre to funksjoner.

Den lave spenning som koples gjennom motstanden 138, kopler på en PNP-transistor 139. Med transistoren 139 i på-tilstand fremkommer en høy spenning på en motstand 140 og en zener-diode 141. Spenningen fra forbindelsespunktet mellom motstanden 140 og zener-dioden 141 overføres over en leder 142 via en diode 143 for å forspenne en transistor 144 i lederetningen. Når transistoren 144 koples på, fullføres en bane som tillater strøm å flyte fra den positive spenning 145 via en transistor 144 gjennom motoren 28 i fremover-retning, gjennom en transistor 146 og deretter til jord. Motoren 28 løper derfor i fremover-retning for å erstatte lampen 22b med en ny lampe 22c.

Den samme lave spenning i forbindelsespunktet mellom dioden 137 og motstanden 138 som forårsaker at motoren 28 beveger seg i fremover-retningen, fremkommer også via dioden 137 i forbindelsespunktet mellom to mo.tstander 150 og 151 og en kondensator 152. Denne lave spenning koples via motstanden 150 for å forspenne en transistor 153 i. lederetning. Med transistoren 153 i. på-tilstand gjøres en høy spenning tilgjengelig for å forspenne en transistors 154 basis-emitterovergang i sperreretning. Når transistoren 154 holdes sperret av transistoren 153, hindres tidsinnstillingssignalet på lederen 116 og tillates nå å kople på transistoren 118 som vil tilføre energi til lampekretsen. Det innses således nå at når energi tilføres til motordrivkretsen, løper motoren i fremover-retningen og strømmen fjernes fra lampekretsen for å hindre muligheten av lysbuedannelse mellom de elektriske kontakter og gnistfrembringelse på et risikabelt sted.

Når en lampe som er i orden, f.eks. lampen 22c, dreies

i stilling, fremkommer det selvsagt på nytt en spenning på diodens 120 anode og transistoren 130 slås av slik at dens kollektorspen-ning blir høy. Den høye spenning på transistorens 140 kollektor fremkommer i forbindelsespunktet mellom dioden 137 og motstanden 138. Den høye spenning fremkommer via motstanden 138 på transistorens 139 basis slik at den slår av transistoren 139 og derfor slår av spenningen som driver motoren 28 i fremover-retningen. Den positive spenning i forbindelsespunktet mellom dioden 137 og .motstanden 138 forspenner på samme tid dioden 137 i sperreretning. Når dioden 137 sperrer, blir positiv spenning, etter den for-sinkelse som forårsakes av kombinasjonen av motstanden 151 og kondensatoren 152, tilført til transistorens 153 basis. Den positive spenning på transistorens 153 basis slår av transistoren 153 og tidsinnstillingssignalet på lederen 116 blir ikke lenger sperret.

Når transistorens 130 kollektor får høy spenning, blir dioden 131 forspent i sperretningen. Når dioden 131 sperrer, fremkommer det via en diode 160 og motstanden 132 en positiv spenning på kondensatoren 133. Dette frembringer en positiv spenningstopp som kopler på transistoren 134 i en kort tid. Så lenge transistoren 134 er på, fremkommer det via en diode 161 en lav spenning som forspenner en transistor 162 i lederetning. Denne samme lave spenning overføres via en motstand 163 for å

slå på en transistor 164. Når transistorene 162 og 164 er slått på, finnes en bane som tillater strøm å flyte fra den positive spenningsledning 145 via transistoren 164, gjennom motoren 28 i revers-retning og gjennom transistoren 162 til jord. Det innses

således at når motordrivspenningen fjernes, vil motoren 28 reversere sin rotasjonsretning i en kort tid.

Idet det nå henvises til fig. 5-8, viser disse figu-rer et konvensjonelt lampeholdertårn 170 som fastholder et antall lamper, f.eks. lampene 22a - 22f på fig. 1. Motoren 28 driver lampeholderen 170 ved hjelp av en énveis-clutch 171. Metallkontakter som har en fordypning, fortrinnsvis i form av

en V-spor-kontakt 172a - 172f er anordnet, én for hver av lampene 22a - 22f. Det er anordnet en fjærbelastet elektrisk børstekontakt 173 som fortrinnsvis har en avrundet eller kule-formet spiss 174 som slutter og bryter en kontakt med de V-formede spor 172a - 172f for å fullføre en elektrisk krets til den pære som befinner seg i den operative stilling. Når motoren 28 roterer lampeholdertårnét 170, berører således den elektriske børstekontakt 17 3 det riktige V-formede spor for å tilføre strøm til lampen i den operative stilling. Når følekretsen 24 for utbrent lampe detekterer en utbrent glødetråd, energiseres motoren 28 for å drive lampeholderen via énveis-clutchen 171^ inntil børstekontakten 17 3 kommer i kontakt med et av de V-formede spor og følekretsen 24 måler en positiv spenning via filamentet i den nye lampe som nå befinner seg i den operative stilling, slik at motoren stanses. Det er imidlertid vesentlig at lampeholderen 170 og pæren i den operative stilling er nøy-aktig innrettet da de er anbragt i brennpunktet for et linse- . system i et navigasjonslys. Det er åpenbart at bredden av det V-formede spor 172a - 172f og den runde spiss 174 på den elektris-" ke børste-kontakt 173 må ha tilstrekkelig bredde til å gi god elektrisk kontakt. Imidlertid kan motoren 28 ha en viss grad av overskridelse og dens .elektriske innkopling og utkopling er kanskje ikke tilstrekkelig nøyaktig til å gi korrekt innretting mellom lampeholderen 170 og den-operative lyspære. Når motoren 28 driver lampeholderen 170 fremover og finner en god lampe,

blir derfor, slik som foran beskrevet, en spenning med reversert polaritet tilført til motoren 28. Selv om motoren for en kort tid løper 1 revers-retning, driver den ikke lampeholdertårnét bakover på grunn av virkningen av énveis-koplingen 171. Rever-seringen av motoren utløser imidlertid fremover-trykket på clutchen. Når trykket på clutchen utløses, er den fjærbelastede

elektriske børstekontakt 173 tilstrekkelig til å forårsake at kulespissen 17 4 beveger lampeholderen 170- en liten avstand slik at kulespissen 174 kan. søke toppunktet 175 av det V-formede spor for den lampe som befinner seg i den operative stilling, og dermed nøyaktig bringe lampeholderen 150 til å innta en opprettstående stilling og nøyaktig innrette den nye pære i navigasjonslysets optiske linse.

Claims (3)

1. Navigasjonslyssystem omfattende et antall navigasjonslys (10) som hvert inneholder en selvpåvirket og utenfra påvirket blinktidsbryter (14), en dagslyskontrollkrets (18), en følekrets (24) som reagerer når en lampe er utbrent, og en lampe-vekslingskrets (26, 28), karakterisert ved at hver blinktidsbryter (14) omfatter en synkroniseringsklemme (16) for påvirkning av bryteren, idet utgangen fra hver blinktidsbryter (14) for hvert navigasjonslys (10) er koplet til synkroniseringsklemmen (16) for tidsbryteren (14) for hvert navigasjonslys (10), for samtidig påvirkning av alle tidsbrytere når én av tidsbryterne først påvirkes, for derved å synkronisere alle navigasjonslys (10), men sikre at de øvrige vil virke dersom ett av lysene skulle svikte.

2. Navigasjonslyssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at hver blinktidsbryter (14) omfatter et antall tidskonstantkretser (58 - 73), en teller (80) med et an tall i rekkefølge påvirkede utganger, og en anordning for tilveiebringelse av forbindelser mellom utgangene og de nevnte tidskonstantkretser for å styre påvirkningen av tidsbryteren (14) for tilveiebringelse av den ønskede blinkkode.

3. Navigasjonslyssystem ifølge krav 2, karakterisert ved at telleren (80) er ur styrt og har et antall fortløpende, likt tidsstyrte utganger, idet utgangene er énveis-koplet til de nevnte tidskonstantkretser for å styre påvirkningen av tidsbryteren (14) for å tilveiebringe den ønskede blinkkode .