NO844929L - Apparat for aa frembringe sekvens av lysblink fra en lampe - Google Patents
Apparat for aa frembringe sekvens av lysblink fra en lampeInfo
- Publication number
- NO844929L NO844929L NO844929A NO844929A NO844929L NO 844929 L NO844929 L NO 844929L NO 844929 A NO844929 A NO 844929A NO 844929 A NO844929 A NO 844929A NO 844929 L NO844929 L NO 844929L
- Authority
- NO
- Norway
- Prior art keywords
- pulse
- flashing
- light
- lamp
- equipment
- Prior art date
Links
- 239000003990 capacitor Substances 0.000 claims description 29
- 230000001105 regulatory effect Effects 0.000 claims description 21
- 230000033228 biological regulation Effects 0.000 claims description 5
- 230000000903 blocking effect Effects 0.000 claims description 5
- 238000004891 communication Methods 0.000 claims description 5
- 230000007423 decrease Effects 0.000 claims description 5
- 230000004044 response Effects 0.000 claims description 4
- 230000004913 activation Effects 0.000 claims description 3
- 230000000977 initiatory effect Effects 0.000 claims 2
- 208000003443 Unconsciousness Diseases 0.000 description 12
- 238000010586 diagram Methods 0.000 description 7
- 230000006870 function Effects 0.000 description 6
- XUIMIQQOPSSXEZ-UHFFFAOYSA-N Silicon Chemical compound [Si] XUIMIQQOPSSXEZ-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 5
- 229910052710 silicon Inorganic materials 0.000 description 5
- 239000010703 silicon Substances 0.000 description 5
- 238000000034 method Methods 0.000 description 4
- 230000008569 process Effects 0.000 description 4
- 238000013459 approach Methods 0.000 description 3
- 230000008859 change Effects 0.000 description 3
- 230000009471 action Effects 0.000 description 2
- 230000002146 bilateral effect Effects 0.000 description 2
- 238000005553 drilling Methods 0.000 description 2
- 229910052732 germanium Inorganic materials 0.000 description 2
- GNPVGFCGXDBREM-UHFFFAOYSA-N germanium atom Chemical compound [Ge] GNPVGFCGXDBREM-UHFFFAOYSA-N 0.000 description 2
- 239000003921 oil Substances 0.000 description 2
- 230000001360 synchronised effect Effects 0.000 description 2
- 230000001960 triggered effect Effects 0.000 description 2
- 108010076504 Protein Sorting Signals Proteins 0.000 description 1
- 230000008901 benefit Effects 0.000 description 1
- 230000015572 biosynthetic process Effects 0.000 description 1
- 230000004397 blinking Effects 0.000 description 1
- 230000015556 catabolic process Effects 0.000 description 1
- 239000004020 conductor Substances 0.000 description 1
- 230000001276 controlling effect Effects 0.000 description 1
- 230000000694 effects Effects 0.000 description 1
- 238000005286 illumination Methods 0.000 description 1
- 230000007246 mechanism Effects 0.000 description 1
- 230000004048 modification Effects 0.000 description 1
- 238000012986 modification Methods 0.000 description 1
- 238000012544 monitoring process Methods 0.000 description 1
- 230000009290 primary effect Effects 0.000 description 1
- 230000000644 propagated effect Effects 0.000 description 1
- 230000009467 reduction Effects 0.000 description 1
- 230000000630 rising effect Effects 0.000 description 1
- 230000035945 sensitivity Effects 0.000 description 1
- 239000002699 waste material Substances 0.000 description 1
Classifications
-
- B—PERFORMING OPERATIONS; TRANSPORTING
- B63—SHIPS OR OTHER WATERBORNE VESSELS; RELATED EQUIPMENT
- B63B—SHIPS OR OTHER WATERBORNE VESSELS; EQUIPMENT FOR SHIPPING
- B63B22/00—Buoys
- B63B22/16—Buoys specially adapted for marking a navigational route
- B63B22/166—Buoys specially adapted for marking a navigational route comprising a light
-
- H—ELECTRICITY
- H05—ELECTRIC TECHNIQUES NOT OTHERWISE PROVIDED FOR
- H05B—ELECTRIC HEATING; ELECTRIC LIGHT SOURCES NOT OTHERWISE PROVIDED FOR; CIRCUIT ARRANGEMENTS FOR ELECTRIC LIGHT SOURCES, IN GENERAL
- H05B39/00—Circuit arrangements or apparatus for operating incandescent light sources
- H05B39/09—Circuit arrangements or apparatus for operating incandescent light sources in which the lamp is fed by pulses
Landscapes
- Engineering & Computer Science (AREA)
- Radar, Positioning & Navigation (AREA)
- Remote Sensing (AREA)
- Chemical & Material Sciences (AREA)
- Combustion & Propulsion (AREA)
- Mechanical Engineering (AREA)
- Ocean & Marine Engineering (AREA)
- Lighting Device Outwards From Vehicle And Optical Signal (AREA)
- Circuit Arrangement For Electric Light Sources In General (AREA)
Description
Foreliggende oppfinnelse angår lysblinkgeneratorer for lamper og nærmere bestemt et apparat for å bringe lamper til å avgi lysblink i en særegen kodesekvens samt for å synkronisere et antall sådanne generatorsystemer for lysblink .
Bøyer og fyrlykter for sjøfarten anvender vanligvis glødelamper som bringes til å blinke periodisk i forskjellige sekvenser av korte og lange lysblink adskilt ved korte og lange mørklagte mellomrom for å kunne identifisere kanaler, hindringer og andre navigasjons-forhold. Mange sådanne anordninger er batteridrevet og bevaring av primæreffekt er viktig. I de senere år er eldre blinklyssystemer som benyttet motorer og releer blitt erstattet av tidsstyrende og regulerende transis-torkretser. Se f.eks. følgende US-patenter i navnet Seidler: 3.244.892, 3.310.708 og 3.596.113. For å oppnå pålitelige og nøyaktige tidsinnstilte signaler må driv-spenningene reguleres. For å utelukke releer er tran-sistoromkoblere anvendt. Tidligere anvendte transistorer for regulering og omkobling har vanligvis vært av germaniumtype for å nedsette spenningsfallene. Disse transistortyper har imidlertid høy lekkasjestrøm, særlig ved høye temperaturer. Lavere lekkasje ved høye temperaturer kan oppnås ved anvendelse av silisium-transistorer, men på bakgrunn av høye spenningsfall.
I mange anvendelser kreves det at fyrlykter eller bøyer arbeider i synkronisme, og vanligvis styrer da en hoved-blinker et sett slaveenheter. Når hovedenheten svikter, opptrer vanligvis ukorrekt drift av slaveenhetene. Det foreligger et behov for en fleksibel og lett programmer-bar styrekrets for blinklys og som er i stand til å nedsette primæreffektbehovet til et minimum, og som vil tillate enhver enhet å synkronisere de gjenværende enheter, samt videre ikke vil svikte bare fordi andre enheter svikter og vil tillate dannelse av nesten hvilke som
helst kodede signaler.
Foreliggende oppfinnelse gjelder et nytt og forbedret lampestyringssystem som overvinner de problemer som er vanlig i tidligere utviklede systemer. De spennings-regulerende og koblingsstyrende kretser utnytter her silisiumtransistorer med lav lekkasje i en ny kobling som gir lave spenningsfall. Strømmen til vedkommende lampe overvåkes under lysblinkene og en lampeskift-omkobler lukkes når lampesvikt påvises, samtidig som en automatisk lampeskifter energiseres.
En faststoffkrets for frembringelse av lysblinksekvens er frembragt ved anvendelse av for størstedelen integrerte logiske kretser. Nesten hvilken som helst kodesekvens eller sekvens av korte og lange lysblink samt mørklagte mellomrom kan frembringes. Sekvensgeneratoren anvender en elektronisk teller som frembringer et telletrinn for hvert par av lysblink og mørklagt mellomrom i vedkommende sekvens. Et sett av elektronisk omkoblede RC-konstanter styres fra telleren til å frembringe deønskede varighet-er av lysblink og mellomrom i hvert påfølgende sett av lysblink og mellomrom. De valgte tidskonstanter for en viss blink/mellomrom-periode styrer en tidssignalgenerator som klokker telleren ved begynnelsen av hver sådan periode av lysblink og mørklagt mellomrom.
Når et antall lysblinkgeneratorer skal arbeide sammen, tillates i henhold til oppfinnelsen synkronisering av lysblinkene og de mørklagte mellomrom. Synkroniseringspulser frembringes ved begynnelsen av hvert lysblink og overføres til en kabel eller annet forbindelseledd med de øvrige lysblinkenheter i systemet. Hvis ikke alle enheter befinner seg i synkronisme, vil disse synkpulser bringe alle øvrige enheter tilbake til synkronisert drift. Hvilken som helst enhet kan med fordel gjøre tjeneste som hovedenhet, mens de resterende enheter drives som slaveenheter. Svikt i en sådan hovedenhet vil da ikke påvirke de øvrige enheter.
En dagslys-regulator er også anordnet for å koble blink-lysene under dagtid, således at primæreffekt kan bevares. Når mørket faller på, vil dagslys-regulatoren sørge for at i det minste en blinklysenhet begynner å arbeide. Synkroniseringspulsene fra denne først igangsatte enhet vil automatisk bringe de gjenværende enheter i drift, uavhengig om deres dagslys-regulator er blitt utløst. Om morgenen vil alle enheter forbli i drift inntil den minst følsomme dagslys-regulator utløses, og ved dette tidspunkt vil alle enheter opphøre å blinke. Hvis således en meget følsom dagslys-regulator på en blinklysenhet for-søker å koble ut vedkommende enhet for tidlig, vil synkpulser fra de øvrige enheter også opprettholde driften av denne enhet, således at det opprettes et system som er sikret mot driftssvikt.
Det er derfor et hovedformål for foreliggende oppfinnelse å frembringe en blinklysenhet for anvendelse i et system av sådanne enheter og som kan programmeres til å frembringe en ønsket sekvens av korte og lange lysblink innbyrdes adskilt av korte og lange mørklagte mellomrom, og som frembringer synkroniseringspulser for derved å synkronisere andre koblingstilsluttede blinklysenheter.
Det er et annet formål for oppfinnelsen å frembringe en blinklysenhet med dagslys-regulator for anvendelse i et system av flere sådanne enheter som innbyrdes er sammenkoblet ved kommunikasjonslinjer, idet alle sådanne enheter er utstyrt med dagslys-reguleringskretser samt arrangert slik at alle enheter vil fortsette å frembringe blinklys inntil den minst følsomme dagslys-regulatorenhet kobler ut sitt blinklys, samt hvori den første bliklysen-het som settes igang ved avtagende lysnivå i omgivelsene vil bringe alle de øvrige enheter til å innlede sin
blinking.
Et annet formål for oppfinnelsen er å frembringe en blinklysenhet med en silisiumtransistor-omkobler og en regulator med lavt spenningsfall over seg når drivspen-ningen synker under den regulerte verdi.
Et ytterligere formål for oppfinnelsen er å frembringe en omkobler og spenningsregulator som anvender silisiumtransistorer koblet til å danne en darlington-krets for et første strømnivå samt for forandring til en enkelt-regulatorkrets ved et annet strømnivå.
Det er et ytterligere formål for oppfinnelsen å frembringe en omkobler og regulator som benytter en darlington-krets som er modifisert slik at omkobler-transistoren kan drives med et forut valgt lavt spenningsfall.
Det er ennå et ytterligere formål for oppfinnelsen å frembringe en følerkrets for lampestrømmen for derved å fastlegge når en lampe har sviktet samt som reaksjon på dette å energisere en automatisk lampeskiftmekanisme.
Det er et annet formål for oppfinnelsen å frembringe en ny generatorkrets for lysblinksekvens fra en lampe ved anvendelse av integrerte logiske kretser som nedsetter effektuttrekket fra kraftkilden til et minimum samt har lang levetid og lave omkostninger.
Det er ennå et ytterligere formål for oppfinnelsen å
frembringe en sekvensgeneratorkrets som tillater valg av et meget stort utvalg av korte og lange lysblinksekvenser uten anvendelse av mekanisk utstyr, releer eller motorer.
Oppfinnelsen har som ennå et ytterligere formål å frembringe en sekvensgeneratorkrets som utnytter en trinn- forskyvbar teller styrt av tidssignalpulser, hvor en første tidssignalpuls trinnforskyver telleren til det neste telletrinn, og hvor tiden til den neste tidssignalpuls styres i samsvar med lengden av det påkrevede lysblink samt mørkt mellomrom for vedkommende telletrinn, samt hvor den neste tidssignalpuls som frembringes trinnforskyver telleren til neste telletrinn.
Disse og andre formål og fordeler ved foreliggende blinklyssystem vil bli bedre forstått ut i fra følgende detaljerte beskrivelse under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: Fig. 1 er et bølgeform-diagram for en enkel kodesekvens som kan frembringes av den blinklysenhet som er vist i fig. 2. Fig. 2 er et forenklet funksjonelt blokkskjema for en blinklysenhet i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 er et forenklet funksjonsskjema for et system av blinklysenheter som er innbyrdes sammenkoblet ved hjelp av kommunikasjonslinjer. Fig. 4 er et koblingsskjerna av spenningsregulatoren og omkoblerdelene av en blinklysenhet. Fig. 5 er et koblingsskjerna av de logiske kretser for å frembringe en sekvens av blinklys i en blinklysenhet. Fig. 6 er et bølgeform-diagram som viser to perioder av den blinklyssekvens som frembringes av den viste enhet i figurene 4 og 5.
Det skal først henvises til fig. 2 som angir et sterkt forenklet funksjonelt blokkskjema av det lampestyrende og synkroniserende system i henhold til oppfinnelsen, samt til fig. 1 som anskueliggjør visse kurveformer som opptrer under drift av systemet, hvis grunnleggende drifts-modus vil bli forklart. Lampen 24 som er vist i fig. 2, kan være en glødelampe montert i en bøye eller på' hindringer i en vannvei, slik som en oljeboringsplattform eller lignende. Det vil være påkrevet å bringe lampen 24 til å frembringe en særegen lysblinksekvens for derved å danne en kode som gjør det mulig for fartøy å fastlegge hva vedkommende bøye eller struktur står for. I fig. 1 er en spesiell lysblinksyklus vist bare som eksempel og det må forstås at et stort antall forskjellige kodede signaler kan frembringes ved foreliggende oppfinnelse. Linje B viser en sekvens av lysblink FL hvori det er innlagt en kode bestående av tre kodeelementer, som i dette tilfelle utgjøres av to korte lysblink og et langt blink, hvilket angir bokstaven U i morse-kdde. Det første korte lysblink 10 kan f.eks. ha en varighet av størrelseorden tre tiendedels sekund. Lampen er da slått av i en kort periode angitt ved 12. Denne AV-periode EC kalles "mørklagt mellomrom". Dette mellomrom følges atter av et kort lysblink og et kort mørkt mellomrom. Det lange lysblink som er vist ved 16 er meget lengere enn det korte blink og angis å være omkring 3 ganger varigheten av det korte blink i dette eksempel, eller omkring 1 sekund. Et langt mørkt mellomrom 18 følger avslutningen av morse-bokstaven U, hvoretter den kodede bokstav atter gjentas. Det bør forstås at forholdet mellom lysblink og mørkt mellomrom kan varieres etter ønske. Et eksempel på en viss tidsinnstilling er som følger: Kort lysblink, PÅ i 0,3 sekunder, AV i 0,7 sekunder, samt langt lysblink, PÅ i 1 sekund, AV i 3 sekunder.
I henhold til fig. 2 bringes lampen 24 til å blinke eller slås PÅ ved hjelp av lamperegulatorkretser 22 som slutter en krets til den ene side av lampen 24. Effekt fra effektkilden 32 som vanligvis kan utgjøres av primære eller sekundære batterier eller andre typer av effekt-kilder. For å oppnå lang levetid for lampen er utgangs-spenningen for lysblinket styrt av en regulator 28 som effektivt sørger for å fastlegge den høyeste spenning som kan påtrykkes lampen 24. Den strøm som flyter gjennom lampen 24 overvåkes av lampestrømføleren 26. Som det vil bli nærmere forklart i det følgende, er det ikke påkrevet med en seriemotstand i strømkretsen for lampen 24 for strømovervåkning i henhold til oppfinnelsen. En anvis-ning fra lamperegulatoren 22 over ledning 27 angir for lampeføleren 26 at lampen 24 er PÅ. Hvis ved dette tidspunkt den avfølte lampestrøm ikke befinner seg innenfor de normale grenser for denne lampe 24, avgis et styresignal til en automatisk lampeskifter 30, som er beskrevet i US-patent nr. 3.308.338, og som skifter ut lampen 24 med en ny lampeenhet. Regulatoren 28 omfatter også midler for regulering av driftsspenningen for de elektroniske blinkstyrende kretser i henhold til foreliggende oppfinnelse.
Det vil nå bli beskrevet hvorledes den påkrevede regulering av lampen 24 oppnås i henhold til foreliggende oppfinnelse. En teller 40 anvendes for å fastlegge tids-perioder for hvert sett av lysblink og mørkt mellomrom, slik som 10 og 12, samt 16 og 18 i fig. 1. Som det vil fremgå, er tidsperioden 10 og 12 meget kortere enn tidsperioden 16 og 18. Telleren 40 styres derfor til å frembringe telleperioder av forskjellig lengde under sin arbeidssyklus. I det foretrukkede eksempel kreves bare tre telleperioder for å frembringe lysglimt som representerer morse-koden for U, slik som angitt i linje B i fig.
1. Under en arbeidssyklus vil derfor telleren 40 trinnforskyves fra telletrinnet NULL til telletrinnet EN og derfra til telletrinnet TO, og vil derpå automatisk bli tilbakestilt i kraft av forbindelsen av telletrinnet TRE med tilbakestillingsklemmen på telleren 40. Tellerens arbeidssykler, som er vist på linjene C, D og E, frem bringer således en kort puls 14 på NULL-utgangen, en kort puls 15 på ENER-utgangen samt en lang puls 20 på TOER-utgangen.
Den nødvendige styring for å frembringe lange og korte perioder oppnås ved et sett av omkoblere 44, 48, 52 og 58 med tilordnede motstander 60, 62, 64 oh 66. Ved et spesielt telletrinn kobles deønskede motstander til opp-ladning av en kodensator 68 (C^), idet de således dannede tidskonstanter fastlegger varigheten av lysblink og mørkt mellomrom under vedkommende utgangspuls fra telleren 40. I det foreliggende eksempel er motstanden 60 (R^) valgt til å frembringe en tidskonstant propor-sjonal med lengden av tellerens utgangspulser 14 og 15, slik det vil bli nærmere forklart i det følgende. Omkobleren 40 styres av portkretsene 42 til å frembringe et kort lysblink 10 med de nødvendige portstyrende signaler frembragt av 1amperegulatorkretsen 22. På lignende måte styres omkobleren 48, som står i forbindelse med motstanden 62 (R£), av porten 46 for kort mellomrom, og som i sin tur også styres fra lamperegulatorkretsen 22. Verdien av motstanden R2bestemmer således lampens AV-periode 12, og i foreliggende utførelse kan R^og R2
har samme motstandsverdi hvis lik varighet av lysblink og mørkt mellomrom er ønsket. I visse tilfeller er lysblinket og det mørke mellomrom av forskjellig varighet, og et forhold på 3 til 7 er vanlig anvendt. På lignende måte styrer omkoblerne 52 og 58 motstandene 64 (R3) og 66 (R^), idet tidskonstantene for de valgte motstander sammen med kondensatoren 68 (C^) frembringer enten lang lysblinkvarighet 16 eller lang varighet 18 av den etter-følgende mørklegning. For å frembringe langt lysblink og lang mørkelegning anvendes et sett porter 50 og 54, som hver har fire innganger for dette formål. Innenfor en og samme arbeidssyklus er det derfor mulig å oppnå fire lange lysblink og fire lange mørklegninger. Foreliggende oppfinnelse er imidlertid ikke begrenset til dette antall
og det er innlysende at ytterligere portinnganger kan være anordnet for dette formål. Valg av de punkter i en serie lysglimt hvor et langt glimt og en lang etterfølg-ende mørklegging er påkrevet, blir valgt ved å koble en inngang for porten 50 og porten 54 til den hellerutgang som opptrer ved det ønskede punkt i syklen. I det foreliggende eksempel ønskes langt lysglimt 16 og langt mørkt opphold 18 i det tredje telletrinn som er telletrinn TO på linje E og utgangene fra portene 50 og 54 er derfor forbundet med utgangen for telletrinn TO i telleren 40. Da dette er det eneste telletrinn i syklen som krever langt lysblink og mørkt mellomrom, er resten av portens innganger jordet.
Det styring som frembringer lange og korte utgangspulser fra telleren 40 oppnås ved bruk av klokke- og tidssignalgeneratoren 34. Som det vil bli nærmere beskrevet i det følgende, frembringer klokke- og tidsgeneratoren 34 en sekvens av tidssignalpulser på ledningen 35 til lamperegulatorkretsen 22, slik det er vist på linje A i fig.
1. Tiden mellom disse pulser styres ved valg av motstandene R^til og med R^. Tidssignalpulsene kan være korte pulser i området ett millisekund til ti millisekunder ved begynnelsen av hvert påkrevet lysblink eller mørklegging samt midt i hvert sådant glimt eller hver mørklegning. Disse tidssignalpulsene dirigeres av lamperegulatorkretsen 22 over ledning 23 til klokkeinn-gangen på telleren 40 og bringer denne derved til trinn-forskyvning ett trinn kort etter begynnelsen av hvert lysglimt. Hvis tiden mellom den første puls 11, som benevnes som START-puls, og den tredje puls 13, er kort, vil lamperegulatorkretsen 22 aktivere porten 42 ved START-pulsen og porten 46 ved STOPP-pulsen, som begge opptrer under telletrinnet NULL til telleren 40. Motstandene 60 og 62 kobles da inn i rekkefølge. Når START-pulsen 11 aktiverer porten 44, vil det forstås at en kort tidskonstant tilsvarende R^C-^vil bringe klokke- og tidssignalgeneratoren 34 til å frembringe STOPP-pulsen 13 i vedkommende par, hvilket bringer lamperegulatorkretsen 22 til å aktivere porten 46 for kort mørklagt mellomrom. Når START-pulsen 17 for den lange blinkperiode opptrer idet telleren 40 trinnforskyves for å frembringe utgangspuls 20 over sin utgang TO, vil på lignende måte pulsen 20 aktivere den ene inngang for portene 50 og 54. En blinkpuls vil da opptre på ledning 41 fra lamperegulatorkretsen 22 til porten 50 for langt lysblink, og som da driver omkobleren 52 til å koble motstanden R^til kondensatoren C^, hvilket oppretter en lang tidskonstant for det lange lysblink 16. Når STOPP-signalpulsen 19 opptrer på ledningen 35 til lamperegulatorkretsen 22, vil en mørkleggingspuls på ledningen 43 aktivere porten 54 for lang mørklegging, hvilket kobler inn motstanden R^ for å frembringe mørkleggingsperioden 18.
Foreliggende oppfinnelse gjelder også et undersystem for dagslys-styring og som omfatter en styrekrets 70 og en fotocelle 72. Formålet med denne styring er å koble ut blinklyssystemet under de timer som har dagslys samt å slå på systemet mot natten. Som det vil bli nærmere forklart nedenfor, vil klokke- og tidssignalgeneratoren 34 bli forhindret fra å frembringe tidssignalpulser under dagslys og når tilstrekkelig innfallende lys treffer fotocellen 72. Når systemet er slått på, er det ønskelig at alle enheter i systemet vil sette igang ved begynnelsen av den syklus som er vist på linje B i fig. 1. For dette formål frembringer lamperegulatorkretsen 22 en kort synkroniseringspuls ved begynnelsen av hvert lysblink samt under det første blink i hver syklus. I det foreliggende eksempel vil en synkpuls opptre samtidig som pulsen 11 og som den annen tidssignalpuls på linjen A. Denne synkpuls vil opptre på ledning 29 fra lamperegulatorkretsen 22 til synk-utgangsforsterkeren 36. Synkpulsene vil da være utvendig tilgjengelige på utgangsledningen 37 for formål som vil bli beskrevet nedenfor. Disse synkpulser tilbakestiller også klokke- og tidssignalgeneratoren 36 over regulatorkretsen 22 og telleren 40, for derved å sikre at den første sekvens av lysblink begynner ved begynnelsen av en syklus.
Det skal nå henvises til fig. 3, hvor det er vist en rekke på N blinklyssystemer, som hver er av den type som er vist i fig. 2. Det vil forstås at når hver av fotocellene 72 utsettes for tilstrekkelig innfallende lys, vil samtidlige blinklyssystemer bli utkoblet, slik som beskrevet ovenfor. Formålet med foreliggende oppfinnelse er å få alle systemer i rekken til å bli slått på samtidig og fungere i synkronisme. Det ér vanligvis ikke praktisk mulig å gjøre følsomheten helt lik for alle fotoceller, og selv om dette kunne oppnås, ville det innfallende lys normalt ikke ha samme intensitet ved hver celle, da de forskjellige systemer vil befinne seg på forskjellige steder. For anskuelighetens skyld kan det antas at alle systemer er slått av og at systemet 2 erfarer tilstrekkelig lysreduksjon på sin fotocelle 72 til å sette igang lysblinkingen, slik som beskrevet ovenfor. Når dette inntreffer, vil synksignalene som opptrer på ledning 29 fra lamperegulatoren 22 i fig. 2 bli sendt ut over ledning 3 7 over synkutgangen 36. Ved dette tidspunkt vil synkpulsene bli overført over for-bindelsene 39 til system 1, system 3 og de øvrige systemer i rekken. Etter hvert som hver av de øvrige systemer mottar disse synkpulser, vil således vedkommende system tilbakestille sin klokke- og tidssignalgenerator 34 og teller 40, hvilket for hvert av systemene til å overse sin egen dagslys-regulator 70, som da avsperres ved et styresignal på leder 71 fra lamperegulatorkretsen 22. Det bør nå bemerkes at hvert system frembringer sin egne synksignaler, men alle sådanne signaler opptrer samtidig og foreligger på hver utgangsledning. Når lysforholdene forandres i sådan grad at fotocellene 72 energiseres, er det også et formål for foreliggende oppfinnelse å oppnå at alle enheter fortsetter sin lysblinking inntil den minst følsomme eller siste enhet slås av fra dagslys-regulatoren 70. Det skal nå antas at system 3 med sin fotocelle 2 er den siste enhet til å motta tilstrekkelig lys til å koble ut blinklyssystemet. Ved dette tidspunkt vil alle de øvrige enheter ha blitt påvirket av sine tilordnede fotoceller til å bringe dagslys-regulatoren 70 til å forsøke å stoppe lysblinkingen fra vedkommende enhet. Synkroniseringspulser fra system 3 som opptrer på synkinngangen for ledning 37 i hver av de øvrige systemer, vil imidlertid atter utføre sin arbeidsfunksjon, som går ut på å holde hver av enhetene i drifts-tilstand. Når system 3 til slutt slås av på grunn av tilstrekkelig belysning av sin fotocelle 72, vil syste-mets synkpuls forsvinne fra ledning 37 og alle systemer vil derfor bli slått av samtidig. Skjønt fig. 3 viser en ledningslinje 39 mellom ledningene 37 fra hver enhet, vil det forstås at enhver type innbyrdes forbindelse kan anvendes, alt etter de foreliggende omgivelser for systemene. Kabelforbindelse kan f.eks. anvendes på store bygningskonstruksjoner slik som oljeborings-plattformer, mens en radiolinje hensiktsmessig kan benyttes for bøyer. Sådan innbyrdes forbindelse er imidlertid ikke ment å utgjøre noen del av foreliggende oppfinnelse.
Da nå de grunnleggende driftsprinsipper for foreliggende oppfinnelsegjenstand er blitt beskrevet, vil de særegne nye kretser bli nærmere forklart. Fig. 4 viser et koblingsskjerna av kraftforsyningsregulatoren og lampe-kretsføleren i henhold til foreliggende oppfinnelse. Denne krets utgjøres av tre grunnelementer, nemlig en spenningsregulator 80 for de elektroniske kretser, en spenningsregulator 90 for regulering av den spenning som påtrykkes glødelampen 24, samt en lampestrømføler 26 som driver en omkobler bestående av transistorer 205, 202 og 109.
Det antas at foreliggende oppfinnelsegjenstand hovedsakelig vil bli anvendt med blinklys drevet fra en kraft-forsyning av batteritype. Den tilførte batterieffekt vil imidlertid variere med hensyn til utgangsspenning i løpet av batteriets levetid eller over en ladningssyklus. For
å gjøre levetiden lengst mulig for en glødelampe 24, er det nødvendig å regulere spenningen som påtrykkes lampen. Ved batteridrift er det også nødvendig å nedsette tapene i regulatorkretsene for å kunne opprettholde korrekt arbeidsfunksjon også når batterispenningen faller til en verdi lavere enn normalt. Dette er tidligere oppnådd ved anvendelse av krafttransistorer av germanium-type for kobling og regulering av strømmen gjennom vedkommende glødelampe. Skjønt spenningsfallet over hoved-koblingstransistoren kunne holdes på omkring 0,5 til 0,6 volt ved germanium-transistorer, har disse innretninger er høy lekkasjestrøm som øker med stigende temperatur. I foreliggende regulator 90 er det imidlertid anvendt en kraft-transistor 62 av silisiumtype som primært koblings- og reguleringselement. Ved lav batterispenning har man derved fordelaktig vært i stand til å holde spennings-tapet over transistoren 92 meget lavere enn det som tidligere har vært mulig ved en transistoromkobler og-regulator av silisium-type. Transistoren 92 drives av en transistor 94 som i sin tur drives av en ytterligere transistor 96. Når hovedtransistoren 92 er slått av, er kollektorene for transistorene 94 og 96 koblet til kollektoren for transistoren 92 over en diode 93, således at det dannes en darlington-krets. Kollektorene for transistorene 94 og 96 er over en forbiføringsmotstand 95 koblet til den negative side av effektskilden, som betraktes som jordpotensial i den krets som er angitt i fig. 4. En differensialforsterker 98 og 99 er koblet i en regulatorkrets med en zener-diode 97 for spennings-refferanse, samt anvendes for å regulere kollektorspenningen på transistoren 92. Når lampen 24 først slås på, vil driftsstrømmen passere gjennom emitter/basis-skiktet
i transistor 92, gjennom transistorene 94 og 96, samt også gjennom dioden 93 og den foreliggende last. Etter hvert som kollektorspenningen på transistor 92 stiger, vil imidlertid dioden 93 bli forspent i sperreretningen og driftstrømmen vil derfor passere gjennom forbiførings-motstanden 95 til jord. Kretsen blir således automatisk koblet om fra en darlington-krets til en enkelt transis-torkrets drevet av en annen transistor, hvor drivstrømmen nå ikke er endel av belastningsstrømmen. Med transistoren 92 i ledende tilstand vil glødetråden i lampen 24 trekke høy strøm med en gang den slås på, men vil øke sin motstand etter hvert som glødetråden varmes opp, slik at den påkrevede drifts- og belastningsstrøm avtar. Den resulterende kollektorspenning og følgelig også spenningen over lampen 24 vil være fastlagt av zener-dioden 97 samt innstillingen av motstanden 201 i den regulatorkrets som utgjøres av transistorerne 98 og 99. Når strømmene gjennom transistorene 94 og 96 flyter gjennom forbifør-ingsmotstanden 95, vil det minimale spenningstap mellom
emitter og kollektor i transistoren 92 ikke være begrenset av spenningene mellom kollektor og emitter i transistorene 94 og 96. Når inngangsspenningen faller under den ønskede regulerte utgangsspenning i den vanlige darlington-regulatorkrets, vil det nedsatte spenningsfall over transistoren 92 nærme seg en verdi som er bestemt av spenningsfallet over transistorene 94 og 96, når inngangsspenningen faller under den ønskede regulerte utgangsspenning i
Når den tilførte spenning er større enn denønskede regulerte utgangsspenning, vil en spenningsdeler dannet av motstandene 205 og 103 frembringe en spenning over zener-dioden 97 som er større enn den spenning som frembringer tenning av denne diode. Basis for transistoren 98 i differensial-forsterkeren vil da bli holdt konstant på den referansespenning som opprettes av zener-dioden
97. Spenningen på basis av transistoren 99 vil være bestemt av den spenningsdeler som dannes av motstandene 197 og 201 fra den regulerte lampespenning. Forholdet mellom motstandene 197 og 201 er innstilt for å frembringe bare den strøm gjennom transistoren 94 og 96 som vil gi den ønskede maksimale utgangsspenning på kollektoren i transistoren 92.
Nar den tilførte spenning til emitteren i koblingstransistoren 92 nærmer seg eller faller under den ønskede verdi av den regulerte utgangsspenning, vil spenningen på basis i transistoren 98 synke under gjennombruddsspennin-gen for zener-dioden 97 og videre til en verdi fastlagt av spenningsforholdet i spenningsdelen 205, 103. Basis-spenning for transistoren 99 er bestemt ved spenningsforholdet i deleren 197, 201. Motstandsforholdet mellom motstandene 205, 103 er innstilt slik at det oppnås et lavt forut bestemt spenningsfall mellom emitter og kollektor over koblingstransistoren 92. Denne spenning er imidlertid høyere enn spenningsfallet ville være i det tilfelle transistorene 98, 96 og 94 var fullstendig slått på. Tillegget av motstanden 103 til dannelse av spenningsdelen 205, 103 når zener-dioden 97 ikke er ledende, tillater derfor begrensning av drivstrømmen gjennom transistoren 92 til den strømverdi som er påkrevet for å opprettholde det ønskede minste spenningstap over transistoren 92 ved en hvilken som helst gitt belastnings-strøm.
Ved et alternativ arrangement av kretsen i fig. 4, hvor det bare kreves at transistoren 92 skal kunne koble ut
belastningen og uten regulering av belastningsspenningen, kan zener-dioden 97 utelates og spenningen over koblingstransistoren opprettholdes på en meget lav verdi over et bredt område av påtrykte spenningsverdier. I dette til-fellet hindrer motstanden 103 retning av transistorene 98, 96 og 94. Uten motstanden 103 ville drivstrømmen for transistoren 92 bare være begrenset av verdiene av mot-
standene 95 og 211. Valg av motstanden 95 for tilførsel av tilstrekkelig drivstrøm for en høy strømførende be-lastning, ville i et sådant tilfelle føre til en ytterst høy drivstrøm også for en lav strømbelastning, hvilket vil representere spill av energi. Med motstanden 103 er drivstrømmen dynamisk innstilt til nettopp den verdi som kreves for å opprettholde det valgte spenningsfall over transistoren 92 for en hvilken som helstøyeblikksverdi eller stabil verdi av belastningsstrømmen, og drivstrøm-men kan da opprettholdes som en liten prosentandel av belastningsstrømmen for oppnåelse av maksimal virknings-grad .
Som det nå vil erkjennes, tillater de nye spenningsdelere som er tilordnet differensialforsterkeren 98, 99 og driverne 94, 96, spenningsfallet over koblingstransistoren 92 å nærme seg retningsverdi, men uten overdrevet høy drivstrøm ved noen som helst gitt lampebelastnings-strøm.
Som et eksempel på et spesielt driftstilfellet for den nye regulator 90, kan det antas at inngangsspenningen kan variere mellom 13 og 18 volt samt at en utgangsspenning på 12 volt er ønskelig. Med inngangsspenning i området 13 til 18 volt og motstanden 103 utelatt, vil det første tiltak å innstille motstanden 201 til å gi en utgangsspenning på 12 volt. Inngangsspenningen reduseres så til under 12 volt, f.eks. 11 volt. Motstanden 103 innsettes så og innstilles til å gi det ønskede spenningsfall fra emitter til kollektor i transistoren 92 ved den høyeste lampebelastning som enheten er beregnet for.
Som det vil forstås, vil spenningsfallet over forbifør-ingsmotstanden 95 avta hvis lampens glødetråd svikter, og denne spenning kan da anvendes for å avføle sådant gløde-trådsvikt. En følermotstand i serie med lampen 24 er derfor ikke nødvendig, og det effekttap en sådan motstand ville innebære, unngås således. Den spenning over forbi-føringsmotstanden 95 som frembringes av drivstrømmen, avføles følgelig av komparatoren 195. Hvis lampen 24 svikter, styrer komparatoren 195 transistoromkobleren 202, som i sin tur bringer koblingstransistorene 204 og 109 til ledende tilstand for å energisere en automatisk lampeskifter, hvis driftsfunksjon går ut på å fjerne den sviktende lampe 24 og sette inn en ny lampe.
Regulatoren 80, som tilfører reguleringseffekt til de tidsstyrende kretser i henhold til oppfinnelsen og også til komparatoren 190, er en enkel spenningsregulator med en transistor 206, en zener-diode 208 og en motstand 108.
Den foretrukkede utførelse av de elektroniske styrekret-ser for blinklys og tilsvarende tidssignalkretser i henhold til oppfinnelse er vist i skjematisk form i fig. 5, men det vil uten videre forstås at også andre kretser kan anordnes for å frembringe deønskede funksjoner, hvilket ville være åpenbart for fagfolk på område. Arbeidsfunksjonen for de viste kretser vil bli forklart under henvisning til de viste kurver i fig. 6 av bølge-former i forskjellige punkter i vedkommende kretser. Som tidligere omtalt under henvisning til fig. 2, kan foreliggende oppfinnelsegjenstand frembringe opptil 10 blinkperioder med den viste teller som tillater lysblink i form av forskjellige kodede signaler, og ved hensiktsmessig valg av kondensator 68 og motstander 60, 62, 64 og 66 kan varighetene av lysglimtene og de mørklagte mellomrom reguleres. Det bør forstås at større tellere kan anvendes til å gi mere enn 10 blinkperioder. For de kretser som er vist i fig. 5, er det valgt 6 perioder (N=6) for å anskueliggjøre oppfinnelsen, med telleren 50 koblet for å frembringe den kodede blinksekvens som er angitt på linje T i fig. 6. Den angitte sekvens på to streker, to prikker og to ytterligere streker er natur-ligvis en vilkårlig kode som bare en angitt for illu- strerende eksempel. Et kort mørklagt mellomrom frembringes mellom påfølgende kodeelementer, mens et langt mørklagt mellomrom frembringes ved slutten av koden. Som det vil erkjennes, viser fig. 6 to fullstendige sykler av vedkommende kode. Det kan bemerkes i fig. 5 at telleren 40 har sine tellerutganger NULL og En forbundet med to innganger for NELLER-porten 146 med fire innganger,«for derved å frembringe to lange lysblink ved begynnelsen av koden, mens tellerutgangene FIRE og FEM er forbundet med de to øvrige innganger for å frembringe de to lange lysblink ved slutten av koden. NELLER-porten 148 med fire innganger har en av disse innganger forbundet med telle-utgangen FEM for å frembringe den ekstra lange mørkleg-ningsperiode ved slutten av koden. Resten av denne ports innganger er jordet, slik som tidligere omtalt.
Multivibratorene 101 og 102 er nøkklende tidselementer i kretsen. Som vist på linjene G og H i fig. 6, er multivibratorene 101 og 102 sammenkoblet for å bringe multivibrator 101 for å frembringe like lange pulser med henholdsvis HØYT og LAVT nivå over sin Q-utgang for hver utgang med HØYT eller LAVT nivå fra Q-utgangen på multivibratoren 102. Når f.eks. multivibrator 102 frembringer en HØY-nivåpuls 170 av lang varighet, vil multivibratoren 101 avgi en HØY-nivåpuls 171 fulgt av en LAV-nivåpuls 172, som hver har en varighet tilsvarende den halve varighet av HØY-nivåpulsen 170. Multivibratoren 102 forandrer således tilstand en gang mens det foregår to tilstandsforandringer i multivibratoren 101. Den klokke-og tidssignalgenerator som er vist i sin helhet ved 34 avgir den sekvens av tidssignalpulser som er angitt på linje F over ledningen 35 som klokker multivibratoren 101 og avgir inngangssignaler til flere porter. Utgangsnivå-ene på Q.^, Q^,<Q>2, Q2utnyttes for å styre forskjellige porter i lampens reguleringskrets.
En innledende sekvens for blinkregulatorsystemet kan anskueliggjøres ved å anta at kretsene er i den tilstand som angis ved "start"-pilen på linje F i fig. 6, med tidspulsledningen 35 på HØYT-nivå, Q1og Q2på LAVT-nivå samt lampen slått AV. Telleren 40 vil være i sitt sjette telletrinn. Når telleren 40 fullfører sitt sjette telletrinn, som opptrer på utgang 5, vil telleren 50, som vist, bli trinnforskjøvet til sitt N + 1 eller syvende telletrinn som opptrer på utgang 6 og er over ELLER-port 132 koblet til tilbakestillingsinngangen for teller 40. Tilbakestillingspulsen til teller 40 stiller også tilbake begge multivibratorer 101 og 102. Ved dette tidspunkt er både og Q_2 på LAVT nivå. Når en negativtgående tidspuls opptrer på ledning 35 fra tidssignalgeneratoren 34, vil alle innganger til NELLER-porten 110 være på LAVT nivå å frembringe et HØYT nivå på portens utgangsside. Utgangen for ELLER-porten 126 vil da være på HØYT nivå, og derved frembringe et HØY-nivåsignal på en av inngang-ene til NELLER-porten 112 og for NELLER-porten 114. Porten 114 vil frembringe et lavt nivå på en inngang til ELLER-porten 125, som har et lavt nivå på sin annen inngang fra NELLER-porten 112. Det LAVE nivå som frembringes på utgangssiden av ELLER-porten 124 slår da av transistoren 141.
Kollektoren for transistoren 141 er forbundet med inngangen X i fig. 4, som styrer lampens koblingstransistor 92 over transistorene 98 og 99. Når transistoren 141 er i ledende tilstand, vil punktet X være på LAVT nivå å koble ut strømmen til lampen 24. Når ELLER-porten 124 således slår av transistoren 141, aktiveres lampens koblingsorgan og slår på lampen 24. Virkningen av at START-signalpulsen 174 går til LAVT nivå bringer også et HØYT signalnivå fra utgangssiden avNELLER-porten 110 til en inngang av NELLER-porten 120. Både og<*>Q2
finner seg da på høyt nivå og frembringer et HØY-nivå-signal på inngangssiden av NELLER-porten 118, som har et LAVT inngangssignal fra ledning 35. NELLER-porten 120
frembringer et LAVT utgangssignal, slår på transistoren 125 og bringer dens kollektor samt synk-utgangsledningen 37 til HØYT nivå. Dette frembringer forkanten av synkpulsen 178 på linje F i fig. 6. Det bør bemerkes at synkpulsen 178 opptrer hovedsakelig samtidig med START-signalpulsen 174. Når START-signalpulsen 174 går posi-tivt (bakkanten), klokkes multivibratorene 101 og 102 for å frembringe pulser 171 og 170 på og " Q^, slik som vist på linjene G og H. Utgangen fra NELLER-porten 110 antar da LAVT nivå og bringer derved utgangssiden av NELLER-porten 102 til HØYT signalnivå. Transistoren 125 er da slått av og ledningen 37 går til LAVT nivå. Den nettopp beskrevne prosess frembringer derfor synkpulsen 178 på ledning 37. Når transistoren 125 slås på, slås transistoren 121 også på, mens transistoren 123 slås av.
Før START-signalpulsen 174 var transistoren 123 slått på for ladning av kondensatoren 145. Når den første synkpuls 178 opptrer, går den ene inngang for OG-porten 136 til HØYT nivå, mens den andre inngang allerede befinner seg på HØYT nivå fra ladningen på kondensatoren 135. Et HØYT signalnivå opptrer derfor på utgangssiden av OG-portén 136. Motstanden 143 er valgt for å kunne lade kondensatoren 146 til stengning av OG-porten 136 før slutten av synkpulsen 178. Denne prosess fører til at synkpulsene 178 og 180 dupliseres på ledning 161, men er her av kortere varighet for å hindre ledningen 161 fra å forbli på høyt nivå, hvilket ville bringe en låsetilstand på tilbakestillingsinngangen for transistoren 139. Multivibratorene 101 og 102 innstilles av de korte inn-stillingspulder 182 (linje J i fig. 6) samt tilbakestilles av korte pulser 183 gjennom porten 132, som også tilbakestiller telleren 40. De korte pulser 183 på ledning 161 til OG-porten 138 overføres også til basis av transistor 139 i klokke- og tidssignalgeneratoren 34 for tilbakestilling av denne generator. OG-porten 106 har begge sine innganger på HØYT nivå, og tilbakestillingspulsen
overføres derfor til tilbakestilling av telleren 40.
Det bør bemerkes at utgangssiden av NELLER-porten 118 går til HØYT nivå under tidssignalpulsen 176, som opptrer midt i hvert lysblink i blinksekvensen. Når tellerens NULL-utgang som er vist på linje M, er forut innstilt, vil tidssignalpulsen 136 frembringe ytterligere synkpuls 180 på linje S i fig. 6. Denne puls forplantes derfor gjennom NELLER-porten 120 for å bringe signalet på synk-utgangslinjen 37 til HØYT nivå. Inverteren 130, hvis utgang er forbundet med en inngang for OG-porten 128, tjener til å hindre en tilbakestillingspuls som kan opptre fra en fjerntliggende enhet under det siste teller-trinn for telleren 40, hvis det siste lysblink har vært av lang varighet. Den ytterligere synkpuls 180, som opptrer på synkutgangen 3 7, vil bli overført til alle de øvrige blinksystemer i nettverket, samt vil tilbakestille hver av tellerne i de øvrige blinksystemer som er forbundet med synkledningen 37, gjennom deres tilsvarende porter 136, 138, 106, 128 og 132. Hvis alle blinklyssystemer i en gruppe ikke var synkronisert, ville det første blinksystem som nådde NULL-telletrinnet frembringe synkpulsen 80 og tilbakestille alle de øvrige systemer bortsett fra de som tilfeldigvis befant seg i siste telletrinn. Når imidlertid en sådan enhet går til sitt NULL-telletrinn, vil den frembragte synkpuls i sin tur tilbakestille og derfor synkronisere alle de øvrige enheter til denne enhet. Ut i fra den ovenfor beskrevne sekvens for påslag av lampen, vil det innses at lampen slås av styrt av et lavt inngangsnivå til NELLER-porten 114, som anbringer et høyt inngangsnivå på ELLER-porten 124 til påslag av transistoren 141. Når den befinner seg i ledende tilstand anbringer transistoren 141 et LAVT signalnivå på X-inngangen til lampens koblingskretser i fig. 4, hvilket gjør at lampen slås av. NELLER-porten 112 tjener som en låsning for å holde transistoren 141 påslått inntil det neste påslagsignal opptrer. Under en påslagspuls vil et høyt signalnivå fra utgangssiden av OG-porten 104 innstille multivibratorene 101 og 102 og bringe og Q2til lavt nivå. Under en mørklagt periode er transistoren 105 ledende og lader kondensatoren 107, samt tillater derved.et synksignal på OG-porten 104 å frembringe HØYT signalnivå på utgangssiden for innstilling av multivibratorene 101 og 102. Når transistoren 105 slås av, tillates utladning av kondensatoren 107 hvilket sperrer OG-porten 104. Den innstilte puls er således avkortet og kan ikke opptre på nytt under en blinkperiode, da kondensatoren vil forbli utladet. Det kan bemerkes at under synkronisering vil både synkpulsen og tellerens tilbakestillingspuls fra utgangssiden av OG-porten 137 også opptre på transistoren 139 i klokke-og tidssignalgeneratoren, samt derved bevirke at denne tilbakestilles slik det vil bli nærmere omtalt nedenfor.
Den neste tidssignalpuls 176 vil opptre mens Q, og Q_2begge er på HØYT nivå, slik som vist ved pulsene 171 og 170 i fig. 6. Ledningen 35 til den ene inngang for NELLER-porten 118 vil da gå til LAVT nivå.
Som det vil fremgå av linje M i fig. 6, vil NULL-utgangen fra telleren 40 være på HØYT nivå og inverteren 122 vil bringe en annen inngang til NELLER-porten 118 til LAVT signalnivå. Utgangene Q1og Q2er på lavt nivå, og frembringer derved et lavnivåsignal fra utgangssiden av ELLER-porten 116 til den tredje inngang på NELLER-porten 118. Dens utgang avgir da HØYT nivå til den ene inngang for NELLER-porten 120, hvis annen inngang holdes på LAVT nivå av NELLER-porten 110. Utgangen fra NELLER-porten 120 går da til lavt nivå og slår transistoren 125 til å frembringe synkpulser med HØYT nivå på utgangsledningen 37, slik det er tidligere beskrevet. Ved slutten av tidssignalpulsen 176, går inngangen til NELLER-porten 118 til høyt nivå og bringer derved synkutgangsledningen 37 til LAVT nivå. Det bør.bemerkes at frembringelse av synkpuls ved hjelp av NELLER-porten 118 krever at inngangen fra telleren 40 over inverteren 122 frembringer et lavt signalnivå på vedkommende inngang til NELLER-porten 118. Dette kan bare finne sted under NULL-telletrinnet, og ingen synkpulser vil derfor opptre under resten av synklen. Tilbakestillingspulsen som frembringes på ledningen 161 under den annen synkpuls 180 under NULL-telletrinnet vil atter tilbakestille klokke- og tidssignalgeneratoren 34, samt vil også bli overført gjennom OG-porten 106, OG-porten 128 og ELLER-porten 132 til tilbakestillingsklemmene for multivibratorene 101 og 102. Som det nå vil erkjennes, vil synkpulsene 178 og 180 på synkutgangen 3 7 opptre ved alle de øvrige sammenkoblede blinklampesystemer. En innkommende synkpuls vil bli overført over vedkommende enhets egne porter 136 og 138 til enhetens klokke- og tidssignalgenerator for tilbakestilling av denne, samt over portene 106, 128 og 132 for tilbakestilling av telleren. Dette vil starte vedkommende enhet i synkronisme med senderenheten for å frembringe den ønskede samtidige blinking av alle enheter i systemet. På linje L i fig. 6 er det vist en rekke sperre-pulser. Disse negativt-gående pulser frembringes av porten 140 under den siste halvdel av hver blinkperiode for å sperre porten 138, hvilket hindrer vedkommende enhet fra å tilbakestilles av en innkommende synkpuls som opptrer under sådan tid.
Det skal nå henvises til kretsene i klokke- og tidssignalgeneratoren som i sin helhet er vist ved 34 i fig. 5, og under henvisning til linje F i fig. 6 vil dens arbeidsfunksjon bli beskrevet. Tidssignalgeneratoren 34 utnytter en transistor 137 og en transistor 139. Basis for transistoren 137 holdes på fast forspenning ved hjelp av en spenningsdeler som dannes av en motstand 43 og en variabel motstand 47. Den variable motstand 47 kan innstilles til å gi den ønskede forspenning. Transistoren 139 er ikke ledende under tidsperioden mellom tidssignal pulsene, således at START signalpulsen 174 og pulsen 176 i fig. 6 således at det derved frembringes et HØYT utgangssignal på ledningen 35. Når transistoren 139 er i ledende tilstand, bli dens kollektorspenning falle og frembringe et LAVT nivå på ledningen 35 under en tidssignalpuls. Umiddelbart etter en sådan puls sluttes en av de bilaterale omkoblere 52, 58, 44 eller 46 av den valgte portkrets, hvilket får kondensatoren 68 (C^) til å begynne å lades gjennom den valgte motstand. I det tidssignalpulsen 176 i fig. 6 anvendes som et eksempel, sluttes omkobleren 52 og forbinder motstanden 64 til +V for den regulerte effektkilde, idet kondensatoren 68 lades. Når spenningen på kondensatoren 68 har steget tilstrekkelig til å overvinne forspenningen på basis av transistoren 137, vil denne transistor bli ledende og anbringe et HØYT signalnivå på basis av transistoren 139, hvis kollektor da antar LAVT nivå, slik som beskrevet ovenfor. Ladningen på kondensatoren 68 utlades av dioden 149, mens dioden 147 tjener til å holde utgangssiden av motstanden 64 på LAVT nivå for å hindre gjenopplading av kondensatoren 68 under tidssignalpulsens varighet. Når ladningen raskt fjernes fra kondensatoren 68, vil det LÅVE signalnivå på kollektoren av transistoren 139 på regenerativ måte koble ut transistoren 137, hvilket tillater kondensatoren 68 å opplades på nytt gjennom motstanden 64 som er forbundet med denne kondensator over omkobleren 52. Det bør bemerkes at omkobleren 52 er holdt påslått av NULL-telletrinnets utgang fra telleren 40, slik det er vist på linje M i fig. 6, og er således fremdeles ledende. Dioden 147 vil som angitt hindre gjenopplading av kondensatoren 68 under den tidssignalpuls 176 som opptrer midt i et lysblink eller en mørk periode. Som det også nå vil fremgå, vil en tilbake-stillingpuls fra OG-porten 138 til basis av transistoren 139 bringe denne transistor 139 til ledende tilstand og derved frembringe en tidssignalpuls og innlede en ny tidssyklus.
Bilaterale omkoblere 52, 58, 44 og 48, som kan være elementer av en firer omkobler 160, lukkes av sine respektive OG-porter 152, 154, 156 og 158. Når et kort lysblink skal frembringes, slik som 184 på linje T i fig. 6, under telletrinn TO for telleren 40, klokker START-signalpulsen 185 multivibratorene 101 og 102 og frembringer derved HØYT signalnivå 186 på Q2. Dette HØYE nivå opptrer på den ene inngang for OG-porten 156, som også har et HØYT signalnivå på sin annen side fra ELLER-porten 146, hvis innganger alle befinner seg på LAVT nivå. Et HØYT signalnivå på utgangssiden av 156 slår på porten 44 for den periode som Q2forblir på HØYT nivå. Når STOPP-signalpulsen 187 opptrer, klokkes multivibratoren 102 av multivibratoren 101 til å frembringe LAVT nivå på Q2slik som vist ved 189 i fig. 6. Kort mørk-lagt periode 188 på linje T er derpå påkrevet, og oppnås ved at det høye nivå fra Q2opptrer på den ene inngang for OG-porten 158, mens den annen inngang har høyt signalnivå fra utgangssiden av NELLER-porten 148. Omkobleren 48 lukkes derfor og kobler motstanden 62 til ladning av kodensatoren 68. Da motstandene 60 og 62 i dette tilfelle har lik verdi, vil ladningstiden være den samme som for det korte lysblink, og transistoren 141 vil derfor bli styrt til å holde lampen avslått under mørke-perioden 188 under samme tidsintervall som lysblinket 184. Det skal påpekes at det ikke er nødvendig at det korte lysblink og den korte mørke periode har samme varighet. Motstanden 60 kan f.eks. velges til å frembringe et kort lysblink på 0,3 sekunder, mens motstanden 62 velges for å frembringe en kort mørkeperiode på 0,7 sekunder.
De lange lysblink og lange mørkeperioder styres henholdsvis av omkoblerne 52 og 58, idet portene 152 og 154 holdes avsperret under korte lysblink og mørkeperioder ved inverteringsvirkningen av inverteren 144 og NELLER-porten 150. Når et langt lysblink er påkrevet, slik som i telletrinn 1, påtrykkes tellepulsen 190 på.:<!>linje N i fig. 6 den ene inngang for NELLER-porten 146, som da frembringer et LAVT signalnivå på sin utgangsside over inverteren 144, mens et høyt signalnivå anbringes på den ene inngang for OG-porten 152. Den annen inngang mottar HØYT nivå fra Q2, hvilket slår på omkobleren 52. På lignende måte oppnås en lang mørkeperiode ved et HØYT nivå på NELLER-porten 148, som i dette tilfelle vil opptre ved telletrinn FEM, 191 på linje R i fig. 6. Den grunnleggende pulsdannende og tidsstyrende krets som er beskrevet ovenfor ved anvendelse i foreliggende oppfinnelsegjenstand, er omtalt i søkerens US-patentskrift nr. 3.596.113 og tas herved inn i foreliggende ansøkning som referanse.
NELLER-porten 150 mellom NELLER-porten 148 og OG-porten 154 anvendes med fordel i den dagslys-regulatorkrets som i sin helhet er angitt ved 70, med det formål å koble ut blinklyssystemet under dagslys samt å sette i gang systemet mot natten eller ved kraftig overskyet vær. Under dagen når tilstrekkelig lys faller på fotocellen 72 til å gjøre minusinngangen til komparatoren 162 lavere enn dens plussinngang, vil dens utgang anta HØYT nivå å bringe utgangssiden av NELLER-porten 150 til LAVT nivå og derved sperre OG-porten 154. Den ovenfor angitte prosess vil imidlertid bare finne sted. når OG-porten 164 er aktivering ved at Q, og Q2samtidig er HØYT nivå.
Som det vil fremgå av fig. 6, opptrer denne tilstand bare under den siste halvdel av hver mørkeperiode. Når sekvensen når den annenhalvdel av den neste lange mørkeperiode, vil OG-porten 154 bli sperret og kondensatoren 68 vil bli utladet og derved slå på transistoren 137. Kondensatoren 68 kan ikke lades opp på nytt da omkobleren 58 forblir åpen inntil komparatoren 162 atter forandrer tilstand. Klokke- og tidssignalledningen 35 vil således forbli på HØYT nivå og blinklyssekvensen vil stoppe. Når lysnivået på fotocellen 72 avtar tilstrekke lig til å bringe spenningene på inngangssiden på komparatoren 162 til sådan forandring at det frembringes et LAVT. signalnivå på dens utgangsside når OG-porten 164 er aktivert ved HØYE signalnivåer på og , vil denne virkning aktivere ELLER-porten 150 til å tillate opplad-ning av kondensatoren 68 på nytt. OG-porten 164 sperres av LAVT nivå på for multivibratoren 101 under den første halvdel av hver mørkeperiode, hvilket også sperrer komparatoren 162. Denne prosess hindrer strøm fra gløde-tråden i lampen 24 under mørklegging fra å frembringe ut-kobling av blinklyssystemet.
Skjønt oppfinnelsen er blitt beskrevet i detalj ovenfor under henvisning til forskjellige spesifiserte elementer, vil det være åpenbart mange modifikasjoner kan utføres uten at oppfinnelsens ramme overskrides. Det kan f.eks. tenkes at de viste kretser kan utføres i LSI for derved å redusere omfang og omkostninger.
Claims (17)
1. Apparat for å frembringe en forut valgt sekvens av lysblink og mø rklagte mellomrom fra en lampe (24) som omfatter:
en lamperegulator (22) forbundet med lampen for energi-tilførsel til denne under en lysblinkperiode,
en tidssignalgenerator (34) tilkoblet lampens regulator (22) for å frembringe en startsignalpuls for innledning av en lysblinkperiode og en stoppsignalpuls for avslutning av blinkperioden,
utstyr (42, 44, 50, 52) for regulering av blinkperioden og forbundet med nevnte tidssignalgenerator for innstilling av tiden mellom nevnte startsignalpuls og nevnte stoppsignalpuls, idet nevnte utstyr har en styreinngang for kort blinkperiode og en styreinngang for lang blinkperiode,
utstyr (46, 48, 54, 58) for regulering av mørklagt mellomrom forbundet med nevnte tidssignalgenerator (34) for innstilling av tiden mellom nevnte stoppsignalpuls og nevnte startsignalpuls, idet nevnte utstyr har en styreinngang for kort mørklagt periode og en styreinngang for lang mørklagt periode, og
en telleinnretning (40) med et sett påfølgende telle-utganger hvis antall er valgt lik antall lysglimt i nevnte forut valgte sekvens, idet hver av nevnte utganger er tilkoblet utvalgte innganger av nevnte styreinnganger for regulering av nevnte lysblinkperioder og mørklagte mellomrom, for derved på forhånd å fastlegge varigheten av lysblink og mørklagt mellomrom på en hvert sted i nevnte forut valgte sekvens, og telleinnretningen har sin klokkeinngang forbundet med nevnte tidssignalgenerator for mottagelse av hver av nevnte startsignalpulser med det formål å bringe hver telleutgang til å ha en signalvarighet lik tiden mellom sin klokkende startsignalpuls og den neste sådanne startsignalpuls.
2. Apparat som angitt i krav 1 og som videre omfatter en innretning (36) for frembringelse av synkroniseringspulser og som er tilkoblet nevnte lamperegulator samt har en utgangs/inngangs-klemme (37) for synkronisering, idet innretningen for frembringelse av synkroniseringspuls er anordnet for å styres til å frembringe på nevnte utgangs-klemme en kort første synkroniseringspuls ved begynnelsen av hver blinkperiode i nevnte sekvens.
3. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at nevnte synkroni-seringsgenerator frembringer en kort annen synkroniseringspuls over nevnte synkroniseringsutgang bare under null-telletrinnet for nevnte teller.
4. Apparat som angitt i krav 2, karakterisert ved at nevnte lamperegulator er anordnet for å energisere lampen som reaksjon på en første synkroniseringspuls mottatt utenfra over nevnte utgangs/inngangs-klemme for synkronisering.
5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at telleinnretningen er innrettet for tilbakestilling til sitt null-telletrinn som reaksjon på en annen synkroniseringspuls som mottas utenfra over nevnte utgangs/inngangs-klemme under et lysblink .
6. Apparat som angitt i krav 1, og hvor nevnte utstyr for regulering av blinkperioden og mørklagt mellomrom omfatter:
et sett av blinkporter (42) for korte lysblink og koblet til lamperegulatoren samt anordnet for å aktiveres av denne når et kort lysblink er påkrevet,
et sett mørkeporter (46) for kort mørklagt mellomrom og koblet til lamperegulatoren samt innrettet for å aktiveres av denne når et kort mørklagt mellomrom er påkrevet,
et sett blinkporter (50) for lange lysblink og koblet til lamperegulatoren og nevnte telleinnretning, samt anordnet for å aktiveres av lamperegulatoren og nevnte telleinnretning når et langt lysglimt er påkrevet,
et sett mørkeporter (54) for langt mørklagt mellomrom og koblet til lamperegulatoren og télleinnretningen, samt innrettet for å aktiveres av lamperegulatoren og nevnte telleinnretning når et langt mørklagt mellomrom er påkrevet ,
et sett elektroniske omkoblerorganer (44, 48, 52, 58) med omkoblere forbundet henholdsvis med nevnte korte blinkporter, nevnte korte mørkeporter, nevnte lange blinkporter, samt nevnte lange mørkeporter, og
en tidsbestemmelsekrets med seriemotstander (60, 62, 64,
66) og kondensator (68), hvor kondensatoren er koblet til samtlige nevnte elektroniske omkoblerorganer, og hvori nevnte motstander er separate motstandselementer koblet til hvert sitt elektroniske omkoblerorgan, således at aktivering av en av nevnte porter og en tilordnet av nevnte elektroniske omkoblere til å lukkes og derved forbinde den av nevnte motstander som er tilordnet den lukkede port i serie med nevnte kondensator for å fastlegge en valgt lang eller kort varighet.
7. Apparat som angitt i krav 6, og som videre omfatter:
en dagslys-regulator (70, 72) innrettet for å reagere på innfallende lys fra omgivelsene for å koble ut nevnte tidssignalgenerator når det innfallende lys er sterkere enn et forut valgt nivå, samt reagerer på innfallende lys fra omgivelsene for å koble inn nevnte telleinnretning når nevnte innfallende lysnivå avtar under et sådant forut bestemt nivå.
8. Apparat som angitt i krav 7, hvor nevnte dagslys-regulator videre omfatter:
fotocelleutstyr (72) innrettet for å motta innfallende lys fra omgivelsene, og
komparatorutstyr (162) forbundet med nevnte fotocelleutstyr for å sammenligne utgangssignalet fra fotocelle-utstyret med en forut fastlagt terskelverdi.
9. Apparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at dagslys-regulatoren videre omfatter portutstyr forbundet med nevnte tidssignalgenerator for å hindre komparatorutstyrets arbeidsfunksjon under lampens mørklegning.
10. Blinklyssystem for bøyer og lignende med et antall innbyrdes adskilte blinklysenheter som er; innbyrdes forbundet over kommunikasjonsforbindelser (39), idet nevnte blinklysfyr er innrettet for å frembringe en forut valgt sekvens av lysblink og mørklagte mellomrom som representerer en identifiseringskode eller lignende, mens alle blinklys blinker i synkronisme, karakterisert ved at systemet omfatter:
en lampeinnretning (24) i hver av nevnte blinklysenheter,
utstyr (22) i hver av nevnte blinklysenheter for å frembringe blinkperioder og mø rkeperioder ved hjelp av et sett lampereguleringspulser, idet nevnte pulssett fastlegger den forut valgte sekvens og energisere lampeut-styret under blinkperiodene i nevnte sett,
en innretning (37) for å frembringe synkroniseringspulser i hver av nevnte blinkenheter i begynnelsen av hver blinkperiode,
utgangsorganer (37) forbundet med nevnte innretning for frembringelse av synkroniseringspulser og innrettet for å overføre disse synkroniseringspulser fra hver av blinklysenhetene til alle de øvrige enheter, samt
synkroniseringsutstyr (40) i hver av blinklysenhetene for tilbakestilling av utstyret for frembringelse av blink-og mørkeperioder til begynnelsen av et pulssett, når en synkroniseringspuls mottas fra en annen blinklysenhet i en sådan enhet som befinner seg ute av synkronisme.
11. System som angitt i krav 10, karakterisert ved at nevnte synkpuls-utstyr frembringer en første synkroniseringspuls ved begynnelsen av hvert lysblink og en annen synkroniseringspuls etter den første puls bare under det første lysblink i nevnte pulssett, idet nevnte synkroniseringutstyr bare reagerer på den annen synkroniseringspuls.
12. System som angitt i krav 11, og som videre omfatter:
fotofølsomt utstyr (72) for å frembringe en sekvens av sperrende reguleringssignaler som reaksjon på mottagelse av innfallende dagslys,
idet nevnte utstyr for å frembringe blinklys- og mørke-perioder reagerer på nevnte styresignal med å opphøre å frembringe nevnte lampereguleringspulser.
13. System som angitt i krav 12, karakterisert ved at nevnte utstyr for å frembringe blinklys- og mørkeperioder er innrettet for å reagere på nevnte styresignal bare når ikke synkroniseringspulser mottas fra andre blinklysenheter i systemet.
14. System som angitt i krav 12, karakterisert ved at nevnte fotofølsomme utstyr omfatter styreorganer (150) for å frembringe nevnte lampereguleringspulser i fravær av innfallende dagslys, idet nevnte reguleringsorganer omfatter en sperreinnretning (64) for å hindre frembringelse av nevnte sekvens-sperrende styresignal under mørklegging av nevnte lampe.
15. System som angitt i krav 11, karakterisert ved at hver av blinklysenhetene er innrettet for å drives uavhengig av de øvrige enheter i systemet, således at nevnte enheter ikke påvirkes av svikt i nevnte kommunikasjonslinjer.
16. Apparat for å frembringe en forut valgt sekvens av lysblink og mørklagte mellomrom fra en lampe (24) og som omfatter:
en lamperegulator (22) forbundet med lampen for energisering av denne under en lysblinkperiode,
tidssignalgenerator (34) tilkoblet lamperegulatoren (22) for å frembringe en start-signalpuls for innledning av en lysblinkperiode og en stopp-signalpuls for avslutning av blinkperioden,
utstyr (42, 44, 50, 52) for regulering av blinkperioden og forbundet med nevnte tidssignalgenerator (34) for innstilling av tiden mellom nevnte start-signalpuls og nevnte stopp-signalpuls, idet nevnte utstyr har et sett av blinkporter (42) for kort blinkperiode og forbundet med nevnte lamperegulator samt innrettet for å aktiveres av denne når et kort blinklys er påkrevet, og utstyrt med en styreinngang for kort blinkperiode, samt også et sett av blinkporter (50) for lang blinkperiode og forbundet med lamperegulatoren samt anordnet for å aktiveres av denne når et langt lysblink er påkrevet, idet blink-portene for lang blinkperiode har en styreinngang for sådan lang periode,
utstyr (46, 48, 54, 58) for regulering av mørklagt mellomrom og forbundet med nevnte tidssignalgenerator (4) for innstilling av tiden mellom nevnte stopp-signalpuls og nevnte start-signalpuls, idet utstyret for regulering av mø rkeperioden har et sett av mø rkeporter (46) for kort mørkeperiode og forbundet med lamperegulatoren og anordnet for å aktiveres av denne når en kort mørkeperiode er påkrevet, og nevnte mørkeporter for kort mørkeperiode er utstyr med en styreinngang for sådan periode, samt et
sett av mørkerporter (54) for lang mørkeperiode og forbundet med lamperegulatoren for å aktiveres av denne når en lang mørklegging er påkrevet, idet nevnte porter for lang mørkleggingsperiode har en styreinngang for sådan periode,
en telleinnretning (40) med et sett påfølgende telleut-ganger hvis antall er valgt lik antallet lysglimt i nevnte forut valgte sekvens, idet hver av nevnte utganger er tilkoblet utvalgte innganger av nevnte styreinnganger for regulering av nevnte lysblinkperiode og mørklagte mellomrom, for derved på forhånd å fastlegge varigheten av lysblink og mørklagt mellomrom på en hvert sted i nevnte forut fastlagte sekvens, og telleinnretningen har sin klokkeinngang forbundet med nevnte tidssignalgenerator for mottagelse av hver sin av nevnte start-signal-pulser med det formål å bringe hver telleutgang til å ha en signalvarighet lik tiden mellom sin klokkende start-signalpuls og den neste start-signalpuls av denne art,
et sett elektroniske omkoblerorganer (44, 48, 52, 58) med brytere koblet henholdsvis til utgangene fra nevnte kort-blinkporter, nevnte porter for kort mørklegning, samt langpulsportene og nevnte porter for lang mørklegning,
en tidskrets med seriekoblet motstand og kondensator og hvis kondensator (68) er koblet til samtlige av nevnte elektroniske omkoblerorganer, og hvori kretsens motstand er et separat motstandselement (60, 62, 64, 66) koblet til hver av nevnte elektroniske omkoblerorganer, således at aktivering av en av disse porter bringer det tilordnede elektroniske koblingsorgan i lukket tilstand, for derved å koble den av nevnte motstander som er tilordnet nevnte lukkede port i serie med nevnte kondensator for å opprette en valgt lang eller kort varighet.
17. System av blinklysfyr for bøyer og lignende og med et antall innbyrdes adskilte blinklysenheter som er sammenkoblet over kommunikasjonslinjer (39), idet hvert sådant blinkfyr frembringer en forut bestemt rekkefølge av blinklys og mørkeperioder som tilsammen representerer en identifikasjonskode eller lignende, idet alle blinklysfyr blinker i synkronisme, karakterisert ved at systemet omfatter:
en lampeinnretning (24) i hver av nevnte blinklysenheter,
utstyr (22) i hver av nevnte blinklysenheter for å frembringe lysblink- og mørkeperioder ved hjelp av et sett lamperegulatorpulser for hver sekvens av sådanne lysblink og mørklagte mellomrom, idet nevnte pulssett definerer den forut valgte sekvens, og pulsene energiserer lampe-innretningen under blinklysperiodene i hvert sett, utstyr (37) for å danne synkroniseringspulser samt innrettet for å frembringe en første synkroniseringspuls i begynnelsen av hvert lysblink og en annen synkroniseringspuls etter den første sådanne puls og som opptrer bare under den første puls i nevnte pulssett,
utgangsorganer forbundet med nevnte generatorinnretning for synkroniseringspulser med det formål å overføre nevnte synkroniseringspulser fra hver av blinklysenhetene til samtlige øvrige blinklysenheter, og
synkroniseringsutstyr (40) i hver av nevnte blinklysenheter for tilbakestilling av vedkommende enhets utstyr for frembringelse av lysblink- og mø rkeperioder til begynnelsen av et pulssett, når synkroniseringspulser mottas fra en annen blinklysenhet av en sådan enhet som er ute av synkronisme, idet nevnte synkroniseringsutstyr er innrettet for bare å reagere på nevnte annen synkroniseringspuls.
Applications Claiming Priority (1)
Application Number | Priority Date | Filing Date | Title |
---|---|---|---|
PCT/US1983/000508 WO1984004073A1 (en) | 1983-04-08 | 1983-04-08 | Flasher unit with synchronization and daylight control |
Publications (1)
Publication Number | Publication Date |
---|---|
NO844929L true NO844929L (no) | 1984-12-10 |
Family
ID=22174983
Family Applications (1)
Application Number | Title | Priority Date | Filing Date |
---|---|---|---|
NO844929A NO844929L (no) | 1983-04-08 | 1984-12-10 | Apparat for aa frembringe sekvens av lysblink fra en lampe |
Country Status (5)
Country | Link |
---|---|
EP (1) | EP0142492B1 (no) |
JP (1) | JPS60501133A (no) |
DE (1) | DE3373074D1 (no) |
NO (1) | NO844929L (no) |
WO (1) | WO1984004073A1 (no) |
Families Citing this family (3)
Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
---|---|---|---|---|
GB2214675B (en) * | 1988-03-28 | 1991-09-04 | C & N Electrical Ind Ltd | Programmable beacon |
GB2222919A (en) * | 1988-09-20 | 1990-03-21 | Safety Equipment Public Inc | Apparatus and methods for controlling a signal device |
DE102004022555B4 (de) * | 2004-05-07 | 2006-04-06 | Siemens Ag | Vorrichtung und Verfahren zum Synchronisieren einer Blinkerfrequenz mit einer Zentralblinkfrequenz |
Family Cites Families (2)
Publication number | Priority date | Publication date | Assignee | Title |
---|---|---|---|---|
US3244892A (en) * | 1959-05-07 | 1966-04-05 | Robert L Seidler | Light sensitive lamp control circuit |
US3855587A (en) * | 1971-12-23 | 1974-12-17 | Tideland Signal Corp | Navigational light system |
-
1983
- 1983-04-08 DE DE8383901555T patent/DE3373074D1/de not_active Expired
- 1983-04-08 WO PCT/US1983/000508 patent/WO1984004073A1/en active IP Right Grant
- 1983-04-08 JP JP50155283A patent/JPS60501133A/ja active Pending
- 1983-04-08 EP EP19830901555 patent/EP0142492B1/en not_active Expired
-
1984
- 1984-12-10 NO NO844929A patent/NO844929L/no unknown
Also Published As
Publication number | Publication date |
---|---|
WO1984004073A1 (en) | 1984-10-25 |
DE3373074D1 (en) | 1987-09-24 |
EP0142492B1 (en) | 1987-08-19 |
JPS60501133A (ja) | 1985-07-18 |
EP0142492A4 (en) | 1985-11-07 |
EP0142492A1 (en) | 1985-05-29 |
Similar Documents
Publication | Publication Date | Title |
---|---|---|
US4389632A (en) | Flasher unit with synchronization and daylight control | |
US4444545A (en) | Pump control system | |
US4390812A (en) | Regulator and switching circuit for flasher units | |
US4422030A (en) | A.C. Motor control | |
NO140841B (no) | Navigasjonslys. | |
KR920704547A (ko) | 비상 안전 전등장치 | |
US4734625A (en) | Control circuit for system for controlling the operation of electric lights | |
EP1787886B1 (en) | Electrical circuit for an LED signal lamp with a switching threshold for switching between a daylight operation mode and a nighttime operation mode | |
NO844929L (no) | Apparat for aa frembringe sekvens av lysblink fra en lampe | |
US4620190A (en) | Method and apparatus for simultaneously actuating navigational lanterns | |
NO844930L (no) | Spenningsregulator og koblingskrets for reguleringsenhet for blinklampe | |
EP0107856B1 (en) | Lamp control circuit | |
US4647929A (en) | Network system for navigation lights | |
EP0502176B1 (en) | Power line communication system | |
US4665346A (en) | Starting control circuit for a high pressure lamp | |
US20070103337A1 (en) | Backup traffic control systems and methods | |
CA1207016A (en) | Regulator and switching circuit for flasher units | |
KR970005280B1 (ko) | 교통신호등 제어장치 | |
CA1205549A (en) | Flasher unit with synchronization and daylight control | |
US3418480A (en) | Lighting control circuit employing photocells and gas diodes to operate semiconductor switches | |
US4767968A (en) | System for controlling the operation of electrically powered apparatus | |
US3255432A (en) | Traffic light control systems | |
US3577135A (en) | Unattended flashing navigation beacon system | |
SU601737A1 (ru) | Устройство дл сигнализации | |
EP0246343B1 (en) | Method and apparatus for simultaneously actuating navigational lanterns |