NO135463B - - Google Patents

Description

Luftfordelingsapparat.

Foreliggende oppfinnelse angår luft-kondisjonering og tar sikte på et apparat til bruk ved luftfordelingsanlegg med høyt trykk og stor hastighet og av en type som for tiden i stadig større utstrekning anvendes ved sentrale luftkondisjonerings-aggregater.

Luftfordelingsanlegg med høyt trykk eller stor hastighet utmerker seg ved luftkanaler av forholdsvis liten størrelse og har i stor utstrekning løst plassproblemet i motsetning til de eldre og mere alminne-

lige anlegg med lavt trykk eller liten hastighet hvor det anvendes forholdsvis store luftkanaler. Men bruken av anlegg med høyt trykk eller stor hastighet har imidler-

tid reist en rekke nye problemer som ennå ikke er helt overvunnet. Da kondisjonert luft som med stor hastighet leveres direkte til et værelse eller annet lukket rom kan ha tilbøyelighet til å forårsake trekk, som er ubehagelig og endog skadelig for dem som oppholder seg der, så er det ønskelig og i enkelte tilfeller nødvendig at luftens hastighet reduseres før den strømmer inn i rommet. Denne reduksjon i luftens hastighet kan være ledsaget av tydelig og endog forstyrrende støy og det er derfor fordelaktig å sørge for hastighetsreduk-sjon ved et så lavt støynivå som mulig, samt dessuten å skaffe midler til å dempe den ved det lave nivå opptredende støy.

Hvor fordelingsanlegget omfatter så-

vel varm- som kaldluftkanaler som for-syner en rekke rom med kondisjonert luft av eventuelt forskjellige temperaturer, må den kondisjonerte luft som strømmer ut ved hvert leveringssted dessuten i be-

stemte forhold suges ut fra varm- og kaldluftkanalene og blandes omhyggelig før den strømmer ut. Den omhyggelige blanding av kald og varm luft er av viktighet for å unngå overdrevne temperaturfor-skjeller i tilstøtende luftsoner eller -strøm-mer i et rom, og det vil selvsagt være at-skillig vanskeligere å foreta denne blanding ved forholdsvis høyt trykk og stor. hastighet enn i de forannevnte eldre fordelingsanlegg hvor luftens trykk og hastighet er lavere.

I ethvert luftfordelingsanlegg bør det sørges for en i det vesentlige konstant strøm av kondisjonert luft ved de forskjel-

lige utløpssteder fra anlegget for å mu-liggjøre styring av luftstrømmen gjennom de forskjellige fordelingskanaler og ut-jevning av temperaturene i de forskjel-

lige rom tilsluttet anlegget. Etablering og opprettholdelse av i det vesentlige konstante utløpsluftstrømmer i fordelingsanlegg med høyt trykk eller stor hastighet med forholdsvis store trykk- og hastighets-variasjoner i kanalene er øyensynlig langt vanskeligere enn ved anlegg med lavt trykk og liten hastighet.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er å skaffe et apparat som kan brukes ved anlegg med høyt trykk eller stor hastighet, hvilket apparat er avpasset til å bevirke den nødvendige reduksjon i lufthastigheten før luften strøm-mer ut i rommet med et minimum av merkbar støy, til å regulere de relative mengder varm og kald luft som slippes inn i rommet, til omhyggelig å blande denne varme og kalde luft, samt til å etablere og opprettholde en i det vesentlige konstant luftstrøm til rommet.

En mere spesiell hensikt med oppfinnelsen er å skaffe luftventiler for regulering av de relative mengder av varm og kald luft som leveres til et rom, for å bevirke et lavt støynivå ved reduksjon av trykket og hastigheten av den varme og kalde luft som fra anleggets kanaler slippes inn i apparatet, samt til å sørge for mere effektiv blanding av den varme og kalde luft enn det hittil har vært mulig.

En annen mere spesiell hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et apparat av den foran nevnte type omfattende en strømregulator av enkel og kompakt konstruksjon som arbeider med stor nøyaktig-het og har lang levetid og som effektivt opprettholder en i det vesentlige konstant strøm av utløpende varm og kald luft under de varierende forhold i luftens trykk og hastighet som oppstår ved luftfordelingsanlegg med høyt trykk og stor hastighet.

I det følgende er det, under henvisning til tegningene beskrevet en foretrukket utførelse, som imidlertid ikke på noen måte må ansees som noen begrensning av oppfinnelsen, idet der kan foretas forskjellige endringer uten at rammen for oppfinnelsen derfor overskrides.

'Fig. 1 er et frontriss av apparatet etter oppfinnelsen i forbindelse med et samlet anlegg og med forveggen eller dekkplaten på anleggets hus fjernet.

Fig. 2 er et horisontalsnitt etter linjen 2—2 i fig. 1 og viser luftreguleringsven-tilene med tilhørende leddsystem. Fig. 3 viser i større målestokk forsiden av en av de i fig. 2 viste ventiler. Fig. 4 er et sentralt snitt gjennom ventilen etter fig. 3. Fig. 5 viser ventilen sett fra baksiden. Fig. 6 er et oppriss i større målestokk av apparatets strømkontroller sett fra ut-løpssiden som vist med pilene 6—6 i fig. 1. Fig. 7 er et vertikalsnitt etter linjen 7—7 i fig. 6. Fig. 8 er et diagram som viser forholdet mellom areal og trykk og som inne-holder to areal-trykkurver.

Som det fremgår av fig. 1, omfatter fordelingsapparatet et hus 10 av platemetall eller annet passende materiale med et tak 12, motstående sidevegger 14, en bunn 16 og like front- og bakvegger 18, 18. De nedre partier 20, 20 av sideveggene 14, 14 står på skrå i forhold til de øvre partier og divergerer oppad i forhold til iverandre. Selv om denne konstruksjon )g anordning av sideveggene 14, 14 ikke er 5t viktig trekk ved oppfinnelsen så fore-trekkes den av de grunner som fremgår av 3et etterfølgende.

Like første og andre innløpsåpninger 22 og 24, fortrinnsvis sirkulære, er anbragt

L sideveggenes 14, 14 nedre partier 20, 20 3g disse åpninger kan forbindes med varm-resp. kaldluftkanalene i et luftfordelingsanlegg med høyt trykk og stor hastighet. Rørstusser 26 og 28 er anbragt ved inn-[øpsåpningene 22 og 24 for tilslutning til varm- resp. kaldluftkanalene. Som vist, skjærer aksene for innløpsåpningene 22 og 24 og deres rørstusser hverandre i et punkt innenfor huset 10. Strømmer av varm og kold luft som føres til husets indre gjennom innløpsåpningene vil således ha tilbøyelighet til å kollidere og derved bevirke turbulent luftstrømning i huset. Innløpsåpninger som har tendens til å frembringe kollisjon mellom innstrømmen-de varm og kald luft vii som det fremgår av det følgende, være valgfritt.

Det nedre parti av husets 10 indre, som den varme og kalde luft strømmer inn i fra åpningene 22 og 24, tjener som et inn-løps- eller blandekammer 30 i hvilket varm og kald luft blir omhyggelig blandet sammen. Dette kammer har en bunn dannet av bunnen 16 i huset 10, motsattstående sidevegger dannet av de oppad divergerende, nedre partier 20, 20 av sideveggene 14, 14, front- og bakvegger dannet av de nedre partier av husets front- og bakvegg 18, 18, samt et toppstykke dannet av en skillevegg 32 som strekker seg tvers over husets indre. Veggen 32 har en luftkanal eller -åpning 34 som blandet varm og kald luft fra innløpskammeret 30 strømmer ut gjennom. I forbindelse med luftåpningen 34 er anordnet en strømkontroller 36 som tjener til å vedlikeholde en i det vesentlige konstant luftstrøm gjennom luftåpningen 34 og fordelingsapparatet.

Blandingen av varm og kald luft som strømmer ut fra kontrolleren 36 strømmer inn i et kammer 38 som begrenses av og er beliggende inne i huset 10, i hvilken aksene for innløpsåpningene 22 og 24 og for deres rørstusser skjærer hverandre. Strøm-mer av varm og kald luft som føres til husets indre gjennom innløpsåpningene vil kollidere og derved bevirke turbulent strøm. Kammeret 38 er betraktelig større enn blandekammeret 30 og dets vegger er foret med lag eller plater av passende lyd-absorberende eller lyddempende materiale, f. eks. filt- eller glassfibermatter. Dette kammer 38 bevirker derfor en vesentlig lyddempning og kan derfor betegnes som i et «lyddempningskammer». Videre er det i dette kammer sørget for ytterligere lyd- t dempende ledeplater 42 som strekker seg J tvers over banen for den fra kontrolleren 36 utstrømmende luft og som også er forsynt med belegg eller plater 40, 40 av lyd- i absorberende eller lyddempende materiale. Fortrinnsvis blir også veggene i blande- 1 kammeret 30 belagt med slikt materiale.

Støy som ledsager strømningen av I varm og kald luft inn i og gjennom blandekammeret 30 og strømkontrolleren 36 vil således dempes såvel i blandekammeret som i dempningskammeret. Den blandede varm- og kaldluft som trer inn i dempningskammeret 38 fra strømkontrolleren 36 blir av ledeplaten 42 rettet på tvers av dette kammer som to grenstrømmer mot de motstående sidevegger 14. De to luft-strømmer går gjennom sine respektive åpninger 44 ved endene av platen 42, og luften strømmer fra dempningskammeret 38 gjennom en passende åpning 46 i husets tak 12. På grunn av dempningskammerets betraktelige størrelse i forhold til blandekammerets 30, vil også en vesentlig reduksjon av luftens hastighet finne sted i dempningskammeret. Hertil kommer at den varme og kalde luft blandes ytterligere godt med hverandre i dette kammer.

I samsvar med vanlig praksis blir den luft som strømmer ut fra fordelingsapparatet gjennom åpningen 46 ført gjennom en spreder før den leveres til et rom som skal luftkondisjoneres. Denne spreder kan omfatte i fagkretser velkjente anordninger for innføring av luft, og kan være anbragt like ved utløpsåpningen 46 og motta luft direkte fra denne, men sprederen kan også ved hjelp av passende kanaler ha en mere fjerntliggende plasering. Anordnin-gen av spredere for levering av kondisjonert luft til forskjellige rom og likeså inn-føringsmidler med tilhørende kanaler og lignende utgjør ingen del av den foreliggende oppfinnelse og er derfor ikke nærmere vist og beskrevet.

I samsvar med oppfinnelsen er det anordnet ventiler for regulering av de relative mengder varm og kald luft som leveres til et rom. Innløps- eller blandekammeret 30 tjener også som ventilkammer for første og andre luftvolumventiler som generelt er betegnet med 48 og 50. Disse ventiler er drivforbundet med resp. det første eller varmluftinnløpet 22 og det andre eller kaldluftinnløpet 24 og er avpasset til å regulere de relative mengder av varm og tald luft som strømmer gjennom de resp. nnløpsåpninger og inn i blandekammeret i0. Som det i det følgende vil bli mere de-taljert beskrevet, bevirker ventilene 48 og

>0 en reduksjon ved et lavt støynivå i hastigheten av varm og kald luft som fra inn-øpene 22 og 24 strømmer inn i blandekammeret og sørger dessuten for en intim blanding av varme og kalde luftstrømmer i dette kammer.

Fortrinnsvis er ventilene 48 og 50 likt konstruert og hver enkelt omfatter en ven-tilbærer 52 og et ventillegeme 54 montert på bæreren. Ventilbærerne 52 er med sine øvre endepartier svingbart festet til inn-løpene 22 og 24 ved hjelp av tapper 56. Bæreknekter 58 for svingetappene 56 er anbragt på de nedre partier 20 av husets sidevegger 14 tett ved innløpene 22 og 24. Ved sitt nedre endeparti er hver enkelt av ventilbærerne 52 forsynt med en svingetapp 60. Disse bærere kan derfor forbindes svingbart med en leddmekanisme som generelt er betegnet med 62. Ventilbærerne 52 kan svinges om sine tapper 56 ved hjelp av leddmekanismen 62, så de kan føres mot og bort fra sine respektive inn-løpsåpninger og meddele ventillegemene 54 en lignende bevegelse, for å regulere luftstrømningen gjennom innløpene og eventuelt stenge og åpne disse.

Når innløpene 22 og 24 har sirkulært tverrsnitt så blir også ventillegemene 54 sirkulære eller mere bestemt skiveformet som vist i fig. 3, 4 og 5, som alle viser en enkelt ventil i detalj. Som det best fremgår av fig. 4, 5 er en indre eller konkav side 63 på ventillegemet 54 forsynt med en ribbe 64 som strekker seg tvers over hele sideflaten 63. En gjennomgående sen-tral aksialboring 66 i ventillegemet og rib-ben opptar en bolt 68 (fig. 1 og 2) som også stikker gjennom ventilbæreren 52 og som er forsynt med en mutter 70, hvormed man får en sikker forbindelse mellom ventillegemet og dets bærer. På ventillegemets 54 innerside er det også nær ved omkretsen anbragt en styrestift 72 som rager ut over ventillegemets sirkulære plan. Hensikten med denne styrestift vil fremgå av det et-terfølgende.

Ventillegemets '54 ytre eller konvekse side 65 er utstyrt med et flertall likedannede ribber 74 som går i ett med ventillegemet. Sideflaten 65 bestrykes under en vinkel av den strøm av luft som strøm-mer inn i blandekammeret 30, når ventillegemet montert på sin bærer 52 inntar en åpen stilling og ribbene 74 tjener til å styre og ellers behandle luftstrømmen på forønsket måte. Dvs. ribbene 74 tjener til å^ gjøre luftstrømmen bredere og tynnere så den antar et viftemønster og de tjener også til å dirigere dette viftemønster langs en bestemt bane. Som vist er ventillegemets utside forsynt med seks likedannede ribber 74 som er anordnet i viftemønster og som begrenser fem luftkanaler 76 som således også danner viftemønster. Luftkana-lene 76 har forholdsvis nær hverandre liggende innløpsender 78 mens deres utløps-ender 80 ligger betraktelig lengere fra hverandre. Ribbenes 74 tverrsnitt er stort sett triangulære og deres ytre kanter skråner forholdsvis svakt utover fra ventilens konvekse side ved kanalenes 76 innløps-ender 78. Fra de avrundede spisser 79 skråner ribbenes kanter sterkt innover til kanalenes utløpsender 80. Luftkanalenes 76 dybde tiltar således gradvis og avtar derpå hurtig i luftens strømningsretning.

Det vil være tydelig at en luftstrøm som støter mot ventillegemets 54 konvekse side 65 og bestryker denne, vil tre inn i kanalene 76 og fra utløpene av kanalene vil den tre inn i blandekammeret med en bred, flat vifteformet fasong. Videre er det klart at den fra ventilen i viftefasong utstrøm-mende luft vil få en hovedstrømretning som bestemmes av senterlinjen 82 i det av ribbene 74 dannede viftemønster.

Videre er det i samsvar med oppfinnelsen sørget for å rette strømmene av varm og kald luft inn i blandekammeret 30 på sådan måte at disse luftstrømmer vil hvirvle omkring i blandekammeret ved siden av hverandre men i motsatte retninger, da det har vist seg at man på denne måte får den mest inngående blanding av varm og kald luft. De forønskede hvirvlende luftstrømmønstre kan oppnås ved hjelp av forskjellige utførelser og anordninger av varm- og kaldluftens innløpsåp-ninger med tilhørende reguleringsventiler og disse utførelser og anordninger av ventiler og innløpsåpninger faller innenfor rammen av oppfinnelsen. For tiden er det imidlertid ganske alminnelig å sørge for innløpsåpninger hvis akser, som vist, skjærer hverandre og for å bevirke en endring i den gjennomstrømmende lufts strømret-ning ved hjelp av de tilhørende reguleringsventiler, for derved å unngå at luft-strømmene kolliderer og istedet frembringe det forønskede hvirvlende luftstrømmøn-ster. Med den viste ventilkonstruksjon kan de forlangte endringer i luftens strømret-ning bevirkes ved vinkelforstilling av ventillegemene og ribbenes senterlinjer 82.

Ved montering av ventillegemene 54

på deres respektive bærere 52 føres styre-stiftene 72 på ventillegemene inn i det til-hørende styrehull 84 (fig. 2) i ventilbærerne for å gi senterlinjen 82 den vinkel-innstilling som kreves for å oppnå det for-ønskede hvirvlende luftstrømmønster i blandekammeret 30. Som det fremgår av fig. 5 er styrestiften 72 på ventillegemet 54 forskutt i forhold til ribbenes 74 senterlinje. Og videre fremgår av fig. 2 at de tilsvarende styrehull 84 i ventilbærerne 52 ligger i flukt med de i disse bærere anbragte hull, som tjener til å oppta festebolter 68 og som blir liggende på ventilenes senterlinjer hvis ventillegemene ble festet til sine bærere i den i fig. 3 viste stilling. Ventillegemene 54 kan således dreies gjennom en gitt vinkel (mot urviseren sett fra ut-siden av innløpsåpningene 22 og 24) når ventillegemene skal monteres på sine respektive bærere 52. Denne dreining av ventillegemene bevirker vinkelforstilling av viftemønstrets senterlinje 82 hvorved ribbene 74 på det ene ventillegeme vil danne vinkler med de tilsvarende ribber på det annet ventillegeme, så man får de forønskede ved siden av hverandre liggende hvirvlende luftstrømmer i blandekammeret 30.

I fig. 1 og 2 — hvor ventillegemene 54 er vist montert på sine respektive bærere 52 i delvis åpen stilling — er luftstrøm-menes mønster i blandekammeret 30 an-tydet med piler som representerer sen-terlinjene av de viftemønstre som frem-kommer når luften forlater ventillegemene. Varmluftstrømmen dirigeres således i viftemønster av ribbene 74 på det ventillegeme 54 som tilhører varmluftinnløpet 22, nedover og bakover i blandekammeret 30, mens den tilsvarende kaldluftstrøm i viftemønster dirigeres nedover og fremover i dette kammer ved hjelp av ribbene 74 på det ventillegeme 54 som tilhører kaldluftinnløpet 24. Den varme luftstrøm hvirvler således i en vertikal bane i blandekammerets 30 bakre parti og mot urviseren, som det fremgår av fig. 1, mens den kalde luftstrøm hvirvler på lignende måte og tett ved den varme luftstrøm, men i motsatt retning, dvs. med urviseren, i et frontparti av dette kammer. Fordelen ved de oppover divergerende sidevegger 20 i kammeret 30 er tydelige, da de tjener til å lede de for-ønskede ved siden av hverandre hvirvlende vifteformede luftstrømmønstre.

Av foranstående fremgår med tydelig-het at ved siden av hverandre hvirvlende varm- og kaldluftstrømmer samtidig vil være til stede i blandekammeret 30, hvilket resulterer i intim blanding av varm og kald luft når de to ventillegemer 54 står i åpen stilling. Utstrømningen av luften fra kanalene 76 på ventillegemene 54 i vif-temønster tjener til å øke sammenblan-dingen av luften i blandekammeret. Dvs. luftstrømmenes utformning til brede og flate vifter ved at de passerer ventillegemene forårsaker tap av kinetisk energi og reduksjon av luftens hastighet og dette bidrar selvsagt til en inderlig blanding i blandekammeret. Det skad videre bemerkes at man også hermed unngår at luft-strømmene eller -strålene slår an mot blandekammerets bunn eller vegger. Dette har til følge en vesentlig reduksjon i luftens tendens til å frembringe støy i blandekammeret og reduksjon av luftens hastighet foregår ved et forønsket lavt støy-nivå.

Hvert enkelt ventillegeme kan beveges fra helt åpen til helt lukket stilling med en rekke mellomstillinger ved svingebevegelse av deres bærere 52. I helt lukket stilling ligger ventillegemene 54 i alt vesentlig lufttett an mot blandekammerets vegger 20 rundt varmluftinnløpet 22 og kald-luftinnløpet 24, og denne tetning oppnås fortrinnsvis uten særskilte tetningsmidler. Dvs. ventillegemet 54 fremstilles fortrinnsvis av gummilignende eller plastisk kom-posisjon med egenskaper som gjør den eg-net for lufttett lukking, idet et relativt mykt periferisk parti 86 (fig. 3) utenfor ribbene 74 på ventillegemets konvekse side kan legge seg så tett an mot partiene av blandekammerets sidevegger rundt luft-innløpene at man får en i det vesentlige lufttett lukning.

Leddmekanismen 62 tjener til å svinge ventillegemenes 54 bærere 52 om deres svingetapper mot og fra innløpene for derved å bevirke lukke- resp. åpningsbevegelse av ventillegemene, hvilke bevegelser foregår samtidig, men i motsatt retning. Leddmekanismen omfatter en todelt veiv som kan svinges i motsatte retninger for å bevege leddmekanismen, ventilbærerne 52 og dermed ventillegemene 54. Den ene del 88 av veiven er stort sett U-formet med ulike lange ben som inne ved steget er forsynt med i flukt liggende sirkulære hull som opptar en svingetapp 90, hvis ender bæres av lågere 92 og 94 montert i front- resp. bakveggen 18, 18 på huset 10. Veivens annen del omfatter en flat, omtrent triangu-lær plate 96 som er festet på den korte arm av veivens første del 88 ved hjelp av nag-ler 98. Svingetappen 90 går gjennom et hull 100 i platen 96 med hvis ene hjørne-parti en drivlenk 102 ved hjelp av en tapp 104 er svingbart forbundet. Et hull 106 i platens 96 motsatte hjørne kan brukes til forbindelse med drivlenken 102 i en hensikt som blir forklart senere.

Leddmekanismen 62 omfatter også to forbindelseslenker 108 og 110 som begge er svingbart drivforbundet med veivens første del 88. Dvs. at denne dels lange arm ved sin frie ende er svingbart forbundet med den ene ende på begge lenkene 108 og 110 ved hjelp av tappen 112. Lenkenes motsatte ender er svingbart med de førnevnte tappene 60 ved de nedre endepartier på de respektive ventilbærere 52.

Av det foranstående fremgår at resi-proserende eller skyve-trekkbevegelser av drivlenken 102 stort sett finner sted langs lenkens senterlinje for å gi veiven svingende bevegelser med og mot urviseren. Svingning av veiven med urviseren som følge av skyvende bevegelse av lenken 102 bevirker åpning av det i forbindelse med varmluftinnløpet 22 stående ventillegeme 54 og en samtidig og tilsvarende lukkebevegelse av det i forbindelse med kald-luftinnløpet 24 stående ventillegeme 54. Trekkende bevegelse av drivlenken 102 med derav følgende svingning mot urviseren av veiven vil ha en lignende virkning, men bevegelsene av lenker og ventillegemer vil da selvsagt foregå i motsatt retning. De relative mengder av varm og kald luft som føres inn i blandekemmeret og temperaturen av den luft som strømmer ut fra fordelingsapparatet kan således re-guleres ved passende skyve- og trekke-bevegelser av drivlenken 102.

Funksjonen og hensikten med det foran nevnte hull 106 i veivplaten 96 er at drivlenken 102 kan forbindes med platen også ved at svingetappen 104 settes inn i hullet 106, hvorved ventillegemene 54 også vil beveges samtidig, men i motsatt retning av den foran beskrevne idet leddmekanismens bevegelse blir reversert. Dvs. en skyvebevegelse av drivlenken 102 vil resultere i en lukkebevegelse av det med varm-luftinnløpet 22 forbundne ventillegeme 54 og en samtidig og tilsvarende åpningsbevegelse av det med kaldluftinnløpet 24 forbundne ventillegeme 54. En trekkbevegelse av drivlenken 102 vil selvsagt resultere i at de respektive ventillegemer beveges i motsatt retning. Leddmekanismens tilpassings-evne blir betraktelig forøket ved at det er sørget for to alternative driftsmåter for ventilene og monteringen av luftfordelingsapparatet i forskjellige typer luftfordelingsanlegg lettes i høy grad. I et fordelingsanlegg kan det eksempelvis forlanges at varmluftinnløpet 22 er stengt og kald-luftinnløpet 24 er åpent når anlegget ikke er virksomt og drivlenken 102 er i ro, mens det nctsatte kan være tilfellet ved et annet anlegg. Den viste og beskrevne leddmekanisme vil således tilfredsstille de krav som i alminnelighet forekommer.

Fortrinnsvis bør det sørges for automatisk styring av temperaturen på den luft som fordelingsapparatet leverer og i den viste utførelse av oppfinnelsen finner en automatisk, for temperaturen reagerende bevegelse av leddmekanismen 62 og ventillegemene 54 sted ved hjelp av et generelt med 114 betegnet drivorgan og en termo-stat 116. En hvilken som helst kjent, passende type av drivorgan kan benyttes og den som er vist er av den velkjente pnev-matiske type og krever derfor ingen detal-jert beskrivelse. Drivorganet er montert i kammeret 38 på en knekt 118 og har en re-siproserende stempelstang 120 som går gjennom en åpning 122 i skilleveggen 32 og som er svingbart forbundet med drivlenken 102. Stempelstangen 120 påvirker drivlenken ved hjelp av regulerbart lufttrykk i en styreledning 124 forbundet med drivorganet.

Termostaten 116, som også er forbundet med styreledningen 124, tjener til å variere et styretrykk som reagerer for endringer i lufttemperaturen, og kan være av en eller annen velkjent type som ikke be-høver noen nærmere beskrivelse. Trykkluft fra en passende kilde ledes til termostaten 116 gjennom en ledning 126 og trykkluft kan føres bort fra den og fra ledningen 124 gjennom en ledning 128. Termostaten gjøres reagerende for temperaturen av den luft som distribueres av apparatet ved at termostaten plaseres f. eks. i det rom som betjenes av dette, og stillingene av ventillegemene 54 styres av organet 114 og leddmekanismen 62 for å regulere temperaturen på den fra apparatet strømmen-de luft eller på lufttemperaturen i rommet på forønsket måte.

Egenskapene hos den førnevnte strøm-kontroller 36, som opprettholder en i det vesentlige konstant strøm av luft gjennom fordelingsapparatet, vil best forstås under henvisning til lufttrykket samt strøm- og hastighetstilstandene i apparatet og de dermed forbundne lufttilførselskanaler. I et luftfordelingsanlegg med høyt trykk eller stor hastighet på luften vil ventelig lufttrykk og -hastigheter i tilløpslednin-gene for varm og kald luft forbundet med fordelingsapparatet variere over forholdsvis store områder og på forskjellig måte i varm- og kaldluftkanalene. Videre vil stillingene av ventillegemene 54 i forhold til deres respektive innløpsåpninger variere i samsvar med den forannevnte tempera-turstyring. Under disse forhold vil det bli en betraktelig variasjon i luftens strøm-ning gjennom fordelingsapparatet hvis det ikke forefinnes en passende innretning for regulering av strømningen.

For å regulere fluidstrømning er det vanlig å anordne en innretning med varia-belt areal som kan varieres i samsvar med et forutbestemt skjema for å regulere fluid-strømmen på forønsket måte. Den måte på hvilken et for luftstrømning åpent areal kan varieres i forhold til statisk lufttrykk for å skaffe en i det vesentlige konstant luftstrøm, er fremstilles grafisk i fig. 8, særlig ved hjelp av kurven a.

Ved undersøkelse eller gransking av kurven a fremgår at en tilstand med konstant luftstrømning oppnås når strømare-alet varieres med statisk lufttrykk, slik at en gitt statisk trykkendring ved et forholdsvis lavt trykk vil bevirke en forholdsvis stor utlignende arealendring, mens en tilsvarende statisk trykkendring ved et forholdsvis høyt trykk bevirker en forholdsvis liten utlignende arealendring. Dvs. at opprettholdelsen av i det vesentlige konstante strømforhold krever at strømarea-let minskes ganske hurtig med stigende

statisk trykk ved forholdsvis lave trykk,

mens dette areal minskes mere gradvis og

langsomt med stigende statisk trykk når trykkene stiger til middels og forholdsvis høye nivåer.

Apparater for konstant strømning for å bringe til veie det forlangte ikke-lineære forhold mellom det for luftstrømning åpne areal og statisk trykk angitt ved kurven a er tidligere brukt uten å vise seg fullt tilfredsstillende. I sin alminnelighet kan disse kjente apparattyper med konstant strømning sies å omfatte to kategorier. Den første av disse omfatter apparater som inneslutter en luftkanal gjennom hvilken strømmen opprettholdes omtrent konstant. En ventil i kanalen reagerer for det statiske lufttrykk i denne og tjener til å variere kanalenes gjennomstrømningsareal på den forlangte ikke-lineære måte i forhold til endringen i statisk trykk. Dette kan foregå med eller uten en med åpninger forsynt plate eller lignende anbragt i kanalen, men i alle tilfeller avhenger varia-sjonene i arealet fullstendig av måten på ventilbevegelsen. Dvs. ventilbevegelsen er ikke-lineær i forhold til statisk lufttrykk på en bestemt måte, eller i samsvar med et spesielt gitt skjema som er utformet til å besørge at arealet endres med endring i statisk trykk for å holde forutsetningen for kurven a, fig. 8. Det må derfor være anordnet et påvirkningsorgan for å motvirke ventilbevegelse frembragt ved endring i statisk trykk og det er klart at et slikt påvirkningsorgan vil bevirke et spesielt og noe komplisert forhold mellom ventilbevegelsen og endringen i det statiske lufttrykk. Herav følger at innretninger for konstant strømming av den omhandlede type i alminnelighet omfatter et flertall fjærer og/eller temmelig kompliserte leddmekanismer for å frembringe det nødven-dige ikke-lineære forhold. Disse fjærer, leddmekanismer og lignende er lite for-målstjenlige av hensyn til driftssikkerhet og -nøyaktighet, friksjonsforhold, varighet og lignende faktorer og bør såvidt mulig unngås, særlig ved den type luftfordelingsapparater som tar sikte på enkelthet i den konstruktive utførelse, nøyaktighet under driften og lang levetid.

Den annen kategori av apparater med konstant strømming i en luftkanal er utstyrt med en ventil som har for statisk trykk reagerende bevegelse. Her blir imidlertid ventilbevegelsen lineær i forhold til det statiske trykk og den nødvendige variasjon av kanaltverrsnittet finner sted ute-lukkende ved hjelp av en med åpninger forsynt plate, hvis åpninger lukkes progressivt av ventilen. Størrelsen, fasongen og antallet av åpninger er slik at lineær bevegelse av ventilen resulterer i en endring av kanalarealet, som blir ikke-lineær i forhold til ventilbevegelsen og som blir i samsvar med det forlangte forutbestemte areal-trykkskjema etter kurven a i fig. 8. Her kan et enkelt påvirkningsorgan, som omfatter en eneste graderingsfj ær, være drivforbundet med ventilen for å skaffe lineær ventilbevegelse som reagerer for endring i statisk lufttrykk og man unngår derfor den foran nevnte uheldige kompli-kasjon med rekker av fjærer, leddmekanismer og lignende. I forbindelse med denne apparattype med konstant strømning dukker det imidlertid opp et annet prob-lem som omfatter konstruksjonen av den med åpninger forsynte plate som samvirker med ventilen. Det støter mot betraktelige vanskeligheter å oppfylle det nødven-dige krav til en sådan arealvariasjon at arealet avtar ganske hurtig og derpå lang-sommere og mere gradvis med stigende statisk lufttrykk. Mere spesielt forlanger den til en begynnelse hurtig endring i areal, uansett størrelse, fasong og antall åpninger i platen, en plate som har en temmelig stor dimensjon i den ene retning. Den påfølgende mere gradvise arealendring forlanger en plate med en vesentlig dimensjon i en retning som står loddrett på den første. Det kreves derfor en forholdsvis stor plate med åpninger for å skaffe de areal-variasjoner som er nødvendige for i det vesentlige konstant strømning. Denne store plate er høyst uheldig, særlig hvor plass-spørsmålet er av viktighet, hvilket er tilfellet ved fordelingsanlegg med stor lufthastighet.

Strømkontrolleren 36 i fordelingsapparatet etter oppfinnelsen er ikke beheftet med de ulemper som de foran omhandlede apparater, og den har en enkel og kompakt konstruksjon som er særdeles vel skikket for luftfordelingsapparater med høyt trykk eller stor hastighet. Som det sees, oppnås forholdet mellom areal og trykk etter kurven a delvis ved hjelp av en svak, ikke-lineær ventilbevegelse og i samsvar med et spesielt forutbestemt skjema, og delvis ved hjelp av en spesiell konstruksjon av platen med åpninger som sørger for arealvariasjon på en ikke-lineær måte i forhold til ventilbevegelsen og i samsvar med et forutbestemt skjema som er komplemen-tært til ventilbevegelsens skjema.

Som vist i fig. 6 og 7 omfatter strøm-kontrolleren 36 et tynnvegget hus 130 med stort sett rektangulære, ensartede topp -og bunnvegger 132 resp. 134 og like, men mindre stort sett rektangulære sidevegger 136 og 138. Toppen, bunnen og sideveggene begrenser en luftkanal 140 med omtrent rektangulært tverrsnitt som blandingen av varm og kald luft strømmer gjennom fra blandekammeret 30 via åpningen 34 når huset 130, som vist i fig. 1, er festet på skilleveggen 32. For å feste huset 130 på skilleveggen er det anbragt en flens 142 på huset ved innløpet til luftkanalen 140. En pakning 144 hindrer luftlekkasje mellom huset og området rundt luftåpningen 34. Selv om materialet i huset 130 er nevnt som platemetall så er det uten videre klart at det kan brukes en rekke andre passende materialer. Videre ligger det innenfor rammen av oppfinnelsen å anvende hus og luftkanaler av forskjellige fasonger og størrelser alt etter som det passer for spe-sielle luftfordelingsapparater.

I samsvar med oppfinnelsen er det i luftkanalen 140 i huset 130 anordnet en ventil der, som reaksjon på det statiske trykk i kanalen, kan beveges fra den ene stilling til den andre i denne. En foretrukket utførelse av ventilen omfatter en plan uperforert, i det vesentlige rektangulær plate 146 som strekker seg mellom sideveggene 136 og 138 i huset 130 og som er lagret svingbar mellom første og annen vinkelstilling i kanalen 140. Ventilplaten 146 skråner oppad mot innløpet av luftkanalen, se fig. 7, og dens øvre kantparti 148 danner en sylindrisk åpning 150 som strekker seg fra den ene sidekant til den annen. Svingetapper 152 og 154 stikker inn i og er festet i motsatte ender av åpningen 150 og er dreibare i lågere 160 og 162 i husets sidevegger 136 og 138 nær bunnen 134.

Ventilplaten 146 begrenser således

sammen med bunnen og sideveggene en luftlomme 164, der som vist i fig. 7 ligger like under ventilplaten og som står i fri forbindelse med oppstrømmende eller inn-strømmende luft. Denne lomme står også i forbindelse med den fra kanalen utstrøm-mende luft, men bare gjennom små kla-ringer ved ventilplatens 146 side- og/eller nedre kanter. Luft med omtrent statisk innløpstrykk vil således virke på ventilplatens underside og søke å svinge ventilplaten 146 i strømretningen gjennom en bue fra den første viste vinkelstilling, hvor dens øvre kantparti ligger over dens nedre kantparti, til en annen omtrent vertikal stilling, hvor dens øvre kantparti blir liggende ovenfor den nevnte første stilling. Denne svingebevegelse av ventilplaten 146, som forårsakes av statisk lufttrykk, mot-virkes av et fjærende element 166.

Dette fjærende element er drivforbundet med ventilplaten 146 og motvirker virkningen av lufttrykkreftene på sådan måte at stigning i den innstrømmende lufts statiske trykk ved konstant hastighet vil bevirke svingebevegelse av ventilplaten 146 fra den første til den annen stilling med en avtagende hastighet av bevegelsen. Dvs. at påvirkningselementet motvirker den av trykket frembragte bevegelse i samsvar med et forutbestemt skjema, hvorved en gitt statisk lufttrykkendring ved et forholdsvis lavt statisk trykk vil resultere i en forholdsvis sterkt voksende ventilbevegelse, mens en tilsvarende trykkendring ved forholdsvis høyt statisk trykk vil resultere i en forholdsmessig svakt voksende ventilbevegelse. Da det tverrsnitt av luftkanalen 140 som er åpent for luftens strømning varierer i takt med ventilbevegelsen så er det klart at et areal-trykkforhold, f. eks. som vist ved kurven b, fig. 8, kan oppnås. Studium av kurven b i forhold til kurven a vil vise at den nødven-dige areal variasjon for konstante strøm - ningstilstander i det minste delvis kan skaffes ved hjelp av ikke-lineær ventilbevegelse.

Det fjærende påvirkningselement 166 kan utføres på mange forskjellige måter, men fortrinnsvis omfatter det en enkelt skruefjær 168 med konstant karakteristikk, og en veivarm 170. Fjæren 168 arbeider" under forspenning og dens frie ende 172 er svingbart forbundet med veivarmens 170 ende. Denne arm er med den motsatte ende stivt forbundet med svingetappenes 152 fri ende. Fjærens akse og veivarmens senterlinje danner en vinkel med hverandre og med ventilplatens 146 plan, for å frembringe den nødvendige vinkelbevegelse. Dvs. vinkelforholdet mellom disse elementer er slik at fjærens strekking eller for-lengelse med den derav følgende endring i fjærkraften blir mindre for gitte forøkel-ser i ventilbevegelse, når ventilplaten ved eller nær ved den viste stilling under lave statiske trykkforhold enn når ventilen inn--tar den med stiplede linjer viste stilling under høyere trykkforhold. Herav følger at gitte forøkelser i trykkendring ved lave og høye trykk bevirker forholdsvis store resp. små ventilbevegelser og arealet i kanalen endres som forlangt.

Det er anordnet et manuelt betjenbart organ for å regulere såvel det fjærende elements 106 spenningsgrad som dets be-gynnelsesspenning for derved å muliggjøre regulering av det nivå ved hvilket luft-strømningen opprettholdes i det vesentlige konstant ved hjelp av strømkontrolleren 36. Det skal bemerkes at ventilplaten 146 ved det nedre kantparti 148 på undersiden er forsynt med en flens eller knast 174.

Denne tjener til å begrense ventilplatens

146 svingebevegelse nedover og således be-stemme dens første vinkelstilling. Hertil kommer at stoppeknasten 174 indirekte hindrer at veivarmen 170 svinger så meget at dens senterlinje blir liggende nøyaktig i flukt med skruefj ærens 168 akse. Med ventilplaten 146, veivarmen 170 og fjæren 168 i den i fig. 7 viste stilling står fjæren under nominell spenning.

Ved den motsatte ende av veivarmen 170 bæres fjæren 168 av en knekt 176, en U-formet holder 178, en mutter 180, en holderstang 182 og en holderstift 184. De siste av disse tre elementer danner den manuelt betjenbare reguleringsinnretning for fjæren. Knekten 176 er festet på husets 130 sidevegg 136 ved hjelp av passende midler og bærer den U-formede holder 178 anbragt på skrå slik at dennes i flukt liggende hull 186 og 188 blir koaksiale med fjæren 168. Holderstangen 182 strekker seg gjennom åpningene 186 og 188 og inne i fjærens 168 viklinger hvor holderstiften 184, som er festet til stangens endeparti, med begge ender stikker ut mellom viklingene av fjæren. Mutteren 180 ligger mellom og er fast festet til benene på den U-formede holder og opptar holderstangen 182 som i det minste på en del av lengden er forsynt med passende gjenger. To i flukt liggende hull 190 i holderens 178 ben fast-holder det øvre frie endeparti 192 på fjæren 168.

Av det foranstående fremgår at de fremstikkende endepartier på holderstiften 184 kan settes inn mellom fjærens viklinger, slik at en dreining av holderstangen 182 bevirker at stiftens endepartier vil bevege seg langs mellomrommet mellom tilstøtende fjærviklinger. Med mindre stigning av gjengene på holderstangen 182 og i mutteren 180 enn av viklingene på fjæren 168 vil stiften 184, ved dreining av stangen 182 så den avanserer inne i fjæren, derved beveges og viklingene over fjæren sammentrykkes og gjøres uvirksomme, slik at det bare blir de viklinger som ligger mellom stiften og veivarmen som blir virk-somme. Dette vil selvsagt resultere i en øket virkning av fjæren 168 og en økning av dens forspenning. Omvendt vil en dreining av stangen 182 i motsatt retning resultere i en reduksjon av fjæringen og av dens forspenning.

Videre er det anbragt en med åpninger forsynt plate i luftkanalen 140 i strøm-kontrolleren 130 hvilke åpninger lukkes progressivt av ventilplaten 146 i løpet av dennes bevegelse fra åpen til lukket stilling. Disse åpninger har bestemt størrelse, fasong og antall for å skaffe variasjon i kanalareal ved ventilbevegelse i samsvar med et forutbestemt skjema som komplet-terer det forannevnte skjema for ventilbevegelse for å tilveiebringe skjemaet for arealvariasjon ved trykkendring nødven-dig for konstant strømningsforhold. Stør-relsen, fasongen og antallet av åpninger i platen er derfor slik at ventilbevegelsen, som bevirkes av stigende lufttrykk på ventilen, resulterer i avtagende åpent ventil-areal, hvilken reduksjon av arealet foregår med en hastighet som er større enn ventilplatens hastighet. Den del av den nødven-dige arealvariasjon som den ikke-lineære ventilbevegelse ikke sørger for (jfr. kur-vene a og b i fig. 8) blir derfor frembragt ved hjelp av åpninger i den med ventilplaten i forbindelse stående plate.

Den med åpninger forsynte plate kan selvsagt ha mange forskjellige fasonger, men i fig. 6 og 7 er platen 194 bueformet og beliggende i luftkanalen 140 mellom sideveggene 136 og 138 og toppen 132 og bunnen 134 av huset 130. Platens 194 nedre lengdekant er festet til bunnen 134 og dens øvre lengdekant til toppen 132 av huset 130. Hovedpartiet av platen 194 har kvartsirku-lært tverrsnitt som krummer seg etter den bueformede bane av ventilplatens 146 frie ende. Et øvre kantparti 196 av platen 194 strekker seg fra dennes bueformede parti og omtrent loddrett på toppen 132 av huset 130.

Som det fremgår vil den svingende bevegelse av ventilplaten 146 fra dens første stilling til den annen stilling progressivt lukke åpningene i platens 194 sirkulære parti, men ikke åpningene- i dens øvre kantparti 196. Åpningene i det sirkulære parti kan ha en hvilken som helst hen-siktsmessig fasong, men fortrinnsvis ut-ført som vist og omfatter en rekke like slisser 198 fordelt tversover platen på dennes sirkulære parti. Slissene 198 lukkes progressivt ved bevegelse av ventilplaten 146 fra dens første til dens annen stilling og hver enkelt av slissene avtar oppover i bredde for å skaffe den forlangte grad av reduksjon i det åpne areal. Hver sliss 198 har et lavere parti 200 med omtrent ensartet bredde som sørger for gjennom-gang av innstrømmende luft til lommen 164 under ventilplaten 146. Et mellomlig-gende parti 202 av slissen 198 avtar temmelig skarpt i bredde oppover og under-støtter den nødvendige hurtige reduksjon av arealet i den første del av areal-trykk-kurven a, i fig. 8. Et øvre parti 204 av slissen 198 avtar i bredde oppover i noen mindre grad og understøtter dannelsen av are-alendringen i den senere del, høytrykksde-len, i arealtrykkurven a.

Fortrinnsvis kan platen 194 også være forsynt med åpninger i det øvre parti 196 bestående av en rekke forholdsvis små, like slisser 206 som er fordelt tversover dette parti. Disse slisser er atskilt fra slissene 198 og påvirkes ikke av ventilens bevegelser. Hensikten med slissene 206 er å sørge for et nødvendig minste areal som alltid er åpent for strømning av luften. Det skal bemerkes at slissene 198 ved de øvre ender måtte være betraktelig utvidet for å skaffe et åpningsareal lik det som utgjøres av åpningene 206. På denne måte får man en mindre og mere kompakt åp-ningsplate ved bruken av hjelpe- eller ekstraåpninger, f. eks. 206.

Det totale areal av hjelpeåpningene 206 må adderes til det totale areal av åpningene 198 ved bestemmelsen av de sist-nevntes fasong og størrelse for konstante strømningsforhold. Det kan dessuten være andre ekstraodinære faktorer som må tas i betraktning ved bestemmelse av den nøyaktige størrelse og fasong på slissene 198. Eksempelvis kan ventilplaten under forhold med stor lufthastighet og høyt lufttrykk oppføre seg som en flyvinge med det resultat at det oppstår feil i driften av strømkontrolleren. Slike feil såvel som andre som oppstår på grun av ekstraordi-nære faktorer kan kompenseres ved å endre slissenes omkrets og/eller størrelse fremkommet ved passende beregninger el-

ler prøveresultater.

Driften av fordelingsapparatet etter oppfinnelsen er i det foranstående beskrevet i forbindelse med dets forskjellige de-ler, hvorfor det nå bare skulle være nød-vendig å gi en kortfattet, summarisk beskrivelse av apparatets virkemåte. Varm og kald luft føres under høyt trykk og med stor hastighet inn i blandekammeret 30 gjennom åpningene 22 og 24. Ventilene 48 og 50 blir ved hjelp av leddmekanismen 62 påvirket av drivorganet 114 med termostaten 116 for å regulere mengden av strømmene av varm og kald luft til blandekammeret, for derved å skaffe den forlangte temperatur på den luft som strøm-mer ut fra apparatet eller den forønskede temperatur i værelset eller annet rom. Reduksjon i luftens trykk eller hastighet foregår ved hjelp av ventilene ved et lavt støynivå og endel lyddemping oppnås i blandekammeret. Videre oppnås det en intim blanding av varm og kald luft i blandekammeret som følge av et side om side hvirvlende luftstrømmønster i dette kammer.

Fra blandekammeret passerer varm-kaldluftblandingen gjennom strømkontrol-leren 36 med en i det vesentlige konstant strømhastighet som bestemmes av påvirk - ningsfjærens reaksjon og forspenning. Større, konstant strømning kan fås ved

å øke fjæringsgraden og forspenningen, mens mindre, konstant strømning oppnås ved å minske fjæringen og forspenningen.

Når luften forlater strømkontrolleren

36 strømmer den inn i lyddempningskammeret 38 hvor lyden ytterligere dempes og hastigheten reduseres samt hvor der også foregår en ekstra blanding av varm og kald luft. Fra lyddempningskammeret strømmer den intimt blandede temperatur- og strømregulerte luft enten direkte

eller gjennom en forstøver til et værelse eller annet rom som krever luftkondisjo-nering.

Claims (3)

1. Luftfordelingsapparat for ventila-sjons-, luftkondisjonerings- og lignende anlegg med i disse inngående tilløpsled-ninger for såvel varm- som kaldluft, hvilket luftfordelingsapparat omfatter en. beholder med en luftutløpsåpning i en begrensningsvegg, samt første og andre luft-innløpsåpninger som er beliggende i hver sin av to motstående sidevegger og som kan tilsluttes anleggets tilløpsledninger for varm- og kaldluft, hvor en med en luftgjennomgangsåpning (34) utført skillevegg (32) går inn i nevnte beholder tilnærmel-sesvis vinkelrett i forhold til de nevnte to sidevegger (14) for samvirkning med og dannelse av dels et blandingskammer (30)

i beholderens (10) nedre del i kommuniserende forbindelse med de nevnte første og andre innløpsåpninger (22, 24) samt nevnte gjennomgangsåpning (34), og dels et dempningskammer (38) i beholderens (10) øvre del i kommuniserende forbindelse med blandingskammeret (30) under for-midling av gjennomgangsåpningen (34) og i direkte forbindelse med nevnte luftut-løpsåpning (46) i beholderens (10) øvre begrensningsvegg (12), og hvor såvel nevnte første og andre innløpsåpninger (22, 24) som de til samme knyttede ventilorganer er konstruert og anordnet på en slik måte at både den varme og den kalde luftstrømning bringes til å sirkulere eller hvirvle langs hovedsakelig parallelle eller ved siden av hverandre orienterte baner i blandingskammeret (30). men i innbyrdes motsatte sirkulasjons- eller strømningsretninger for sikring av perfekt blanding av varm- og kaldluft, karakterisert ved at de to ventilorganer (54) er utstyrt med i vinkel forskutte ribber (74) og bæres av de tilhørende ventil-bæreorganer (52) i forskjellige vinkelstil-linger i forhold til en midtlinje (82 i fig. 3) for ventillegemenes ribber (74) og for av ribber begrensede luftstrømningskana-ler (76) på en sådan måte at et vifteformig strømningsmønster fra det med innløps-åpningen for varmluft (22) samvirkende ventillegeme ('54) dirigeres inn i blandingskammeret (30) i retning nedover mot bunnplaten (16) og bakover mot bakveggen (18), mens et vifteformig strømnings-mønster fra det med innløpsåpningen (24) for kaldluft samvirkende ventillegeme (54) dirigeres inn i dette blandingskammer (30) i retning nedover mot bunnplaten (16) og fremover mot forveggen (18) for dette kammer, hvorved disse vifteformige strøm-ningsmønstre av varm- og kaldluft bringes til å hvirvle eller sirkulere langs ved siden av hverandre eller parallelt med hverandre orienterte strømningsbaner inne i blandingskammeret i motsatte strøm-ningsretninger, hvorved en særlig intim og innbyrdes blanding av tilført varm- og kaldluft i dette blandingskammer ved ønsket lavt akustisk størrelsesnivå, sikres.

2. Luftfordelingsapparat som angitt i påstand 1, karakterisert ved at et luftstrømningskontrollerende organ (36) som er anbrakt hovedsakelig lufttett i dempningskammeret (38) over skilleveg-gens (32) luftgjennomgangsåpning (34), og som muliggjør den ønskede og bestemte virkemåte av luftfordelingsapparatet i sin helhet, utgjøres av et hylster (130 i fig. 6) med rettvinklet i forhold til hverandre orienterte begrensningsvegger som danner en luftstrømningskanal (140), i hvilken der inngår en ventilplate (146) som er bevege-lig mellom en første og en annen innstillingsstilling i avhengighet av det i den nevnte luftstrømningskanal herskende lufttrykk, at der med nevnte ventilplate (146) samvirker et fjærende forspennings-organ (166) som er anordnet til å motvirke den kraft som i avhengighet av lufttrykket utøves på ventilplaten for å sikre be vegelse av ventilplaten i overensstem-melse med et forutbestemt skjema, idet en økning av lufttrykket i nevnte kanal med konstant hastighet, medfører bevegelse av ventilplaten fra den første til den annen innstillingsstilling med minsket bevegelses-hastighet.

3. Luftfordelingsapparat som angitt i påstand 2, karakterisert ved at der i luftstrømningskanalen (140) også inngår en med åpninger forsynt plate (194 i fig. 7) for slik samvirkning med ventilplaten (146) at denne under sin bevegelse fra den nevnte første til den nevnte annen innstillingsstilling suksessivt lukke platens (194) åpninger (198), hvis størrelse og form er slik at den av stigende lufttrykk forårsakede bevegelse av ventilplaten medfører en forminskning av åpningenes (198) totale for luftgjennomstrømning tilgjengelige areal med en hastighet som er større enn hastigheten av ventilplatens bevegelse og som svarer til et forutbestemt skjema, hvorved en forminskning av åpningenes totale, for luftgjennomstrømning tilgjengelige areal med stigende lufttrykk oppnås, hvilket resulterer i en hovedsakelig konstant luftstrømning gjennom det luftstrømningskontrollerende organ.