NO134929B - - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrbrer tilskuddsfor for drbv-

tyggere, fremstilt i en slik form at de biologisk aktive substanser, f.eks. glukose og/eller glukogene stoffer, blir til-gjengelige for organismen forst etter at stoffene har passert vommen og er kommet til de etterliggende deler av fordoyelseskanalen.

Med "biologisk aktive substanser" skal her forstås substanser

som normalt er gjenstand for kjemiske reaksjoner i nærvær av vomvæske og/eller vommikroflora eller påvirker disse. Denne klasse av substanser inkluderer næringsmidler som kan anvendes enkeltvis eller i enhver onsket kombinasjon. Med "glukogene stoffer" skal spesielt forstås stoffer som kan gi opphav til dannelse av glukose i organismen.

Det er vel kjent at drovtyggerne kan utnytte visse næringsstoffer som i og for seg ville være helt eller delvis ufordøye-lige i den ovrige fordbyelseskanal, på grunn av at disse stoffer forst utsettes for en omvandling gjennom mikrobeaktivitet i vommen. Det er også kjent at omvandlingen i vommen ikke er begrenset til de nevnte ufordoyelige stoffer, men i vekslende grad også skjer med stoffer som det ville være onskelig å la passere uforandret gjennom vommen. Nærværende oppfinnelse skaper nye muligheter for å la næringsstoffer passere helt eller delvis uangrepet gjennom vommen i en slik form at deres utnyttelse i de etterfølgende deler av drSvtyggernes fordbyelseskanal like-

vel kan finne sted. Samtidig medfbrer oppfinnelsen muligheter for å beskytte de prosesser som normalt foregår i vommen mot uheldig innvirkning av de passerende stoffer, f.eks. unormalt hbye konsentrasjoner av visse næringsstoffer.

Fra: Proceedings II International Symposiom on Physiology of

the Ruminant in 1964, (Arnes, Ohio, USA 1964), G.A. Garton's "The digestion and Assimilation of Lipids", (side 390 - 398)

og S.B. Tove: "Fat metabolism in Ruminants (1964), (side

399 - 410) er det kjent at mettede fettsyrer ikke blir ned-brutt i vommen, mens umettede fettsyrer og umettede fettsyre-glycerider hydrogeneres og henholdsvis hydrogeneres og hydrolyseres i vommen.

I artikkelen av S.B. Tove er nærmere redegjort for den prin-sipielle forskjell mellom fettfordoyelse hos en-magede dyr og drovtyggere.

Uten at enmagede og flermagede dyr på grunn av deres vidt forskjellige fordoyelsessystemer kan sammenlignes, så skal det nevnes at det er tidligere kjent å anvende fettsyrer som ente-risk overtrekk på humanmedisinske preparater, jfr. US patent nr. 2.373.763, US patent nr. 1.746.984, britisk patent nr. 595.444 og dansk patent nr. 82.998. Disse overtrekk har vist seg å være resistente mot magesaften, men opplosbare i tarmen, og det har således vært mulig å la humanmedisinske preparater passere magen uforandret slik at disse har kunnet frigjores i det etterfolgende tarmsystem.

Når det gjelder oral administrasjon av veterinærmedisinske preparater til drovtyggere, så foreligger det likeledes et behov for å la også slike preparater passere helt eller delvis uangrepet gjennom vommen i en slik form at deres utnyttelse kan finne sted i de etterfølgende deler av drovtyggerens fordbyelseskanal. Det er således kjent å anvende forskjellige rumen-resistente overtrekk for å beskytte biologisk aktive'stoffer mot rumen, og norsk patent nr. 121.528 vedrbrer blant annet fSr-tilsetningspreparater hvor aminosyrer er overtrukket med en beskyttende film av triglycerider, såsom hydrogenert fett av ve-getabilsk eller animalsk opprinnelse samt risklivoks.

Det er videre kjent fra US patent nr. 3.535.419 å anvende fettsyrer i blanding med et biologisk aktivt stoff og et densitet-modifiserende metallsalt for å avstedkomme et relativt tungt produkt som synker til bunnen av drbvtyggerdyrets vom, og som på grunn av fettsyrenes resistens overfor vommiljbet loses lang- somt opp, slik at man får en forsinket frigivelse av det biologisk aktive stoffet i vommen.

Det er kjent at visse drovtyggere, særlig storfe under hoylakta-sjon, kan være i negativ energibalanse og særlig ha et udekket behov for glukose og/eller glukogene stoffer. Oppfinnelsen med-forer muligheter for å tilfore organismen bkede mengder glukose ved pral administrasjon, uten at vesentlig nedbrytning finner sted i vommen.

Vesentlige mangler ved de tidligere kjente metoder for beskyttelse mot angrep under passasje gjennom vommen er dels det forhold at metodenes anvendelighet er begrenset til visse typer næringsstoffer, dels at arten av den beskyttende komponent i seg selv ikke er tilfredsstillende.

Et vesentlig formål ved oppfinnelsen er å fremskaffe nye muligheter for beskyttelse av biologisk aktive substanser under passasje gjennom vommen.

Ifolge oppfinnelsen er disse formål oppnådd ved at beskyttelsen utfores med mettede eller umettede, uforgrenede eller forgrenede, usubstituerte eller substituerte enbasiske karboksylsyrer med 14 eller flere karbonatomer i molekylet (i det folgende for enkelhets skyld kalt "fettsyrer"). Slike fettsyrer er bestandige mot angrep i vommen, samtidig som de er fordbyelige i ventrikkel og tarm hos drovtyggerne. Blant de reaksjoner som normalt foregår i vommen, inngår også omdannelse av fettstoffer. Dels vil umettede fettsyrekjeder hydrogeneres i stor utstrekning til mettede, og i enkelte tilfeller vil de også kunne nedbygges, dels vil fettstoffene hydrolyseres til frie fettsyrer og glycerol. Et karakteristisk sluttprodukt ved disse prosesser er derfor ufor-estrede, mettede fettsyrer. Disse fettsyrene nedbrytes ikke i vommen, og absorberes heller ikke der. Slike syrer vil derfor kunne benyttes til beskyttelse av andre stoffer under passasje gjennom vommen.

Ved å beskytte et biologisk aktivt stoff med et stoff som er motstandsdyktig mot påvirkningene i vommen, fremskaffer man en sperring mellom vommikrofloraen og det biologisk aktive stoffet. Denne sperring kan bestå i et overtrekk på enkelt-partikler av det biologisk aktive stoff, eller en matrise, i hvilken disse partikler er fordelt på en slik måte at de i det minste er delvis innelukket. Ifblge ovennevnte fremgangsmåte kan f.eks. glukose og/eller glukogene stoffer beskyttes fEem til passasjen gjennom tynntarmen, hvor absorpsjon kan finne sted.

For den praktiske anvendelse for drovtyggere kan det ovenfor beskrevne prinsipp anvendes i en rekke forskjellige utfbrelser. Det er mange mulige fettsyrer eller blandinger derav som har de nbdvendige egenskaper. Oppfinnelsen setter i seg selv heller ingen grenser for partikkelstbrrelse eller form, og tilsetning av komponenter for endring av smeltepunkt, lbselighet, mekanisk holdbarhet, farge, smak, desitet etc. kan skje. Det er selvsagt heller intet til hinder for at flere biologisk aktive substanser samtidig beskyttes eller at det tilsettes stoffer som påvirker fordbyelsesmulighetene for de aktive bestanddeler eller graden av beskyttelse.

Fblgende eksempler viser en del mulige og/eller foretrukne utfbrelsesformer. De i eksemplene beskrevne preparater ble under-sbkt på beskyttelsens holdbarhet. De fblgende undersbkelses-metoder ble anvendt: a) Preparatene ble inkubert i frisk uttat vomsaft fra sau ved 39°C under rysting i de angitte tidsrom. Man må være oppmerk-som på at vomsaftens fysikalske egenskaper ikke vil være helt konstante. b) Preparatene ble også inkubert i oksegalle og pankreaslipase av tilnærmet fysiologisk konsentrasjon ved 39°C under rysting

i 24 timer. Samtlige nedenfor nevnte preparater gikk under dette praktisk talt i opplbsning.

De fblgende analysemetoder ble anvendt:

A. Tap av glukose malt med tracerteknikk, idet det ble anvendt 14

C -merket glukose.

B. Restglukose i preparatet etter inkubasjonen ble bestemt ko-ior imetrisk (Autoanalyzer). C. Tap av methionin og kasein ble målt ved mikro-Kjelldahl-analyse.

E. Særlig bestandige preparater ble målt gravimétrisk og bedomt

visuelt.

F. Obduksjon etter f&ringsforsok.

En teknisk fettsyreblanding med fblgende sammensetning ble anvendt i eksemplene:

10% myristinsyre (tetradecansyre)

33% palmitinsyre (hexadecansyre)

27% stearinsyre (octadecansyre)

17% arachinsyre (eicosansyre)

8% beherisyre (docosansyre).

Eksempel 1

Oljesyre ble blandet med glukose og den tekniske fettsyreblanding slik at det fremkom et preparat med fblgende sammensetning:

Analysemetode B. Glukosetapet etter 24 timer var 47%.

Eksempel 2

Som eksempel 1, men med 15% oljesyre. Analysemet.ode B. Glukosetapet etter 24 timer var 49%.

Eksempel 3

Som eksempel 1, men med 25% oljesyre. Analysemetode B. Glukosetapet etter 24 timer var 41%.

Eksempel 4

Som eksempel 1, men med 30% oljesyre. Analysemetode B. Glukosetapet etter 24 timer var 43%.

Eksempel 5

Som eksempel 1, men med 20% ricinolsyre (d-12-hydroxy-9-octade-censyre, cis) i stedet for oljesyre. Analysemetode B. Glukosetapet etter 24 timer var 49%.

Eksempel 6

Biologisk aktive substanser i form av perler av vekt 100-200 mg ble overtrukket med fettsyreblandingen. Overtrekkets tykkelse ble variert slik at det utgjorde fra 4 til 55% av preparatets vekt.

Analysemetode E.

Perler med mer enn 10% fettsyreovertrekk var upåvirket av vomsaft etter 24 timer, mens de biologisk aktive substanser i perler med mindre enn 10% fettsyreovertrekk gradvis ble utlost av vomsaften slik at fettsyreovertrekket alene ble tilbake.

Eksempel 7

Det ble fremstilt et preparat med folgende sammensetning: 45%

av fettsyreblandingen, 5% kalsiumkarbonat og 30% glukose.Som ytter-ligere biologisk aktiv bestanddel ble tilsatt 20% animalsk fett.

Preparatet ble anvendt i folgende fSringsforsok:

Tre lam, årsgamle, ble f6ret med 300 g hver av preparatet, blandet med 300 g kraftfor. Lammene ble slaktet henholdsvis 18, 12

og 8 timer etter at foringen begynte.

Lam nr. i (18 timer): Et lite antall granula av preparatet tilbake i rumen, reticulum og omasum, tildels av redusert storrelse.

I jejunum, ileum, caecum og colon: praktisk talt ingen spor av granula.

Lam nr. 2 (12 timer): Betydelige mengder nær intakte granula i rumen og reticulum, i omasum enkelte korn, i abomasum kun brokker, i jejunum, ileum, caecum og colon ingen spor.

Lam nr. 3 (8 timer): I rumen rikelig med intakte granula, likeledes i reticulum, sparsomt i omasum og abomasum, i de etterføl-gende deler ingen spor.

Bestandigheten av fettsyrer i vommiljo er også underbygget ved in vivo forsok med standardisert "nylonbag-teknikk": Denne teknikk består i at det senkes ned en "nylonbag" med maske-storrelse på 200mm. Disse posene har et lodd i den ene enden,

i et avlukke tett adskilt fra posen hvor stoffet som skal testes legges. Posene er festet til en permanent vomfistel i vomhudlag, som kan tettes helt igjen for å sikre anaerobe forhold. Posene er festet til sterk nylontråd, ca. 30 - 40 cm, slik at de vil folge vombevegelsene og utsettes for såvel mekaniske som bio-kjemiske påvirkninger i vommen.

Resultatene av en lang serie undersøkelser utfort ved hjelp av "nylonbag-teknikken" bekrefter til overmål at pellets laget av en blanding av stearinsyre + palmitinsyre er meget resistente, selv etter opphold i vommen i 19 timer.

I en serie med 5 paralleller ble det anvendt pellets av ulik sammensetning for å få demonstrert resistensen av forskjellige fettsyrer og fettarter i sammen. Sammensetningen av pellet-typene var som folger i prosent:

Pelletene ble inkubert i henholdsvis 5 og.19 timer, og graden av angrep ble vurdert og betegnet med fra 0 til 5 kryss, hvor-ved 0 angir intet synlig angrep, X svakt angrep, XX betydelig angrep, XXX tydelig oppmykning, XXXX en grotaktig konsistent, og XXXXX at pelletene var opplost og forsvunnet.

Claims (1)

1. Resultatene viser at en blanding inneholdende 13,4 % umettede fettsyrer (type 2) har utmerket resistens, mens et hoyere innhold (22,0%, type 1) har mindre resistens. De viser også at pellets laget av triglycerider, (typene 4 og 5) har meget begrenset holdbarhet i vom-miljoet. Det er også påvist (type 3) at et hdyt innhold (15,3 %) myristinsyre, en mettet fettsyre med 14 C-atomer, forer til lavere resistens. Dette skyldes at relativt korte syrer nedbrytes i vommen.

   Tilskuddsfor for drovtyggere, inneholdende biologisk aktive stoffer som i alt vesentlig blir tilgjengelig for organismen etter at preparatet har passert vommen og er tilgjengelig i de etterliggende deler av fordoyelseskanalen,karakterisert vedat de biologisk aktive stoffer, glukose eller glukogene stoffer er beskyttet mot vom-væsken med et overtrekk eller en matrise bestående av (a) en eller flere mettede enbasiske karboksylsyrer med 14 - 22 karbonatomer i molekylet og (b) en eller flere umettede enbasiske karboksylsyrer med 14 - 22 karbonatomer i molekylet, idet mengdeforholdet mellom (a) og (b) er henholdsvis 75-90 vekts-% og 25 - 10 vekts-%, beregnet på den totale mengden.