NO134665B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av polymere materialer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

fremgangsmåte for fremstilling av polymere materialer, og mer spesielt skumformete polymere materialer fra polymerer med hydroxyl-endegrupper og organiske polyisocyanater.

Det er allerede blitt foreslått å fremstille polymere materialer ved reaksjon av organiske polyisocyanater med hydroxylinneholdende materialer, f. eks. polyestere, polyesteramider og polyethere, og å modi-fisere reaksjonen f. eks. ved tilsetning av vann i øyemed å fremstille oppblåste, celle-formete polyurethanmaterialer.

Ved fremstillingen av skumformete polyurethanmaterialer på denne måte går en tilgjengelig fremgangsmåte ut på å la hydroxyl-holdige materialer i en enkelt-trinnsprosess reagere med organiske polyisocyanater og vann, om nødvendig i nærvær av 'katalysatorer, overflateaktive midler eller andre hjelpemidler, hvorved det finner sted en samtidig reaksjon mellom isocyanatet, vann eller det hydroxylholdige materiale så at det fåes et skumformet produkt. Alternativt kan det hydroxylinneholdende materiale bringes til å reagere med tilstrekkelig polyisocyanat for å gi et mel-lomreaksjonsprodukt, som inneholder iso-cyanatgrupper, og dette produkt kan derpå bringes til å reagere med vann, om ønskes i nærvær av katalysatorer, overflateaktive midler eller andre hjelpemidler for å fremstille det ferdige skumformete produkt.

Skjønt en enkelt-trinnsprosess er mer

ønskelig både ut fra tekniske og økonomiske betraktninger, har det hittil vist seg at fremstillingen av tilfredsstillende skumfor-

mete produkter ved denne fremgangsmåte er vanskelig og i enkelte tilfeller umulig, særlig når de hydroxylholdige materialer som brukes, er polyethere, f. eks. polypropylenglycol. Disse vanskeligheter synes i det minste delvis å skylles den lavere reaktivitet like overfor polyisocyanater av sekundære hydroxylendegrupper, som er til stede i slike polyethere, i motsetning til den høyere reaktivitet av de primære hydroxylholdige endegrupper som vanligvis er til stede i de polyestere som brukes for fremstilling av elastisk skum. Tilsetningen til reaksjonsblandingen av tertiære aminer, f. eks. dimethylcyclohexylamin og dimethylbenzylamin, som anvendes i stor utstrekning i teknikken som katalysatorer ved fremstilling av skumformete polyurethanprodukter, virker imidlertid ikke slik at de påskynner reaksjonen av polyethere som inneholder mange sekundære hydroxylendegrupper i en tilstrekkelig grad til å mu-liggjøre fremstillingen av tilfredsstillende skum.

Vi har nu funnet at det er mulig å ut-føre denne samtidige reaksjon av polymerer med hydroxyl-endegrupper, polyisocyanat og vann meget lett, og å fremstille et tilfredsstillende skum når det er tilstede som katalysator et substituert 4-aminopyridin. De nye katalysatorer er bemerkelsesverdige effektive, og ved deres anvendelse fremstilles skum av utmerkete fysikalske egenskaper på en hensiktsmessig og økonomisk måte. Lignende resultater kan ikke oppnåes ved bruk endog i større mengder av de tertiære aminer, som f. eks. dimethylcyclohexylamin og dimethylbenzylamin, som vanligvis brukes som katalysatorer ved de tidligere kjente fremgangsmåter.

I henhold til det foran anførte går oppfinnelsen ut på en fremgangsmåte for fremstilling av polyurethanmaterialer ved reaksjon av et organisk polyisocyanat og et hydroxylinneholdende materiale, og fremgangsmåten er karakterisert ved at reaksjonen utføres i nærvær av en katalysator bestående av pyridin, som i 4-stillingen er substituert med et nitrogenatom, hvortil er knyttet to radikaler, som eventuelt kan være ledd i en heterocyklisk ring.

Således kan N-substituenter være substituerte eller usubstituerte radikaler, som kan være hydrocarbonradikaler eller radikaler som inneholder et hetero-atom i en carbonkjede. Nitrogenet i 4-aminopyridin kan danne en ring i forening med et di-funksj onelt substituentr adikal.

N-substituentene kan f. eks. være alkylgrupper, særlig lavere alkylgrupper f. eks. methyl-, ethyl-, propyl- og butylgrupper, cycloalkylgrupper, f. eks. cyclopentyl- og cyclohexylgrupper, aralkylgrupper, f. eks. benzyl og fenylethyl, umettete alifatiske radikaler, f. eks. alkyl- og pentenyl- og difunksjonelle radikaler, f. eks. alkylen-radikaler som tetramethylen og pentamethylen, eller difunksjonelle radikaler som omfatter fullstendig mettede kjeder som har som medlemmer i det minste 4 carbonatomer sammen med et hetero-atom som oxygen eller nitrogenatom, f. eks. de difunksjonelle radikaler som, i forening med nitrogenato-met i 4-aminopyridinet, danner morfolin og piperazinringer.

N-substituentene kan selv bære substi-tuerende radikaler, f. eks. alkyl- og dialkyl-aminogrupper, hvor alkylgruppene f. eks. kan være methyl-, ethyl-, propyl- og butylgrupper.

Som eksempler på fullstendige N-substituerte 4-aminopyridiner som kan brukes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, skal nevnes N:N-dimethyl-4-aminopyridin, N:N-diethyl-4-aminopyridin, N-ethyl-N-methyl-4-aminopyridin, N-allyl-N-methyl-4-aminopyridin, N-pentenyl-N-metyl-4-aminopyridin, N-allyl-N-cyclohexyl-4-aminopyridin, N:N-di-n-hexyl-4-aminopyridin, N:N-dicyclohexylaminopyridin, 4-(N-pipe-ridino) -pyridin, 4-(N-pyrrolidin)-pyridin, 4- (N-morf olin) -pyridin, N:N-bis ((5-dime-thylaminoethyl) -4-aminopyridin, N- ((3-di-methylaminoethyl)-N-ethyl-4-aminopyridin og N-(|3-N'-pyrrolidinethyl)-N-methyl-4-aminopyridin.

Det kan også anvendes fullstendig N-substituerte 4-aminopyridiner som inneholder substituenter i 3- og/eller 5-stillinger i pyridinringen, f. eks. kortkjedete alkylgrupper, eller aminogrupper som er fullstendig substituert med kortkjedete alkylgrupper som inneholder 1 til 6 carbonatomer, med cycliske alkylengrupper eller med piperidin- eller morfolingrupper. Om ønskes kan det også anvendes forbindelser som inneholder mer enn en fullstendig N-substituert 4-aminopyridinrest, f. eks. N:N'-bis(4-pyridyl)-N:N'-dimethyl-propylendiamin, N:N'-bis(4-pyridyl)-N:N'-dimethylethylendiamin, N :N'-bis (4-pyridyl) -N:N'-dimethylhexamethylendiamin, N:N'-bis- (4-pyridyl) -N:N'-dimethyl-(3 :p'-diami-nodiethylether, N: N'-bis (4-pyridyl) -N: N'-dimethyl-1:4-diaminocyclohexan, N-(4-pyridyl)-jN'-methylpiperazin og N:N'-bis(4i-pyridyl) -piperazin.

De fullstendig N-substituerte 4-aminopyridiner som er spesielt nevnt ovenfor er eksempler på typer av en forbindelse som kan brukes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Andre eksempler omfatter således 4-aminopyridiner som bærer forskjel-lige par av N-substituenter utvalgt fra de allerede nevnte N-substituenter.

Særlig fordelaktige resultater oppnåes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, hvis det brukes N:N-dimethyl-4-aminopyridin og 4-(N-pyrrolidin)-pyridin som katalysator.

Mengdene av det fullstendige N-substituerte 4-aminopyridin som skal brukes, kan være mellom 0,01 og 5 %, og fortrinnsvis mellom 0,5 og 2,5 vektsprosent av det hydroxylinneholdende materiale. Større eller mindre mengder kan om ønskes brukes, men større mengder behøver ikke å føre til noen ytterligere fordel og mindre mengder vil kunne frembringe en effekt som er utilfredsstillende for de fleste tekniske krav. De optimale mengder vil imidlertid nødvendigvis i en vesentlig utstrekning be-ro på de spesielle reaksjonskomponenter og de anvendte forhold.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan brukes for fremstilling av hvilke som helst slags polyurethanprodukter, hva enten disse er faste eller elastiske, cellefor-mete eller homogene, og i form av belegg, formete artikler og lign., men den er særlig fordelaktig for anvendelse ved fremstilling av skumformete polyurethanprodukter ved den samtidige reaksjon av det hydroxylholdige materiale, isocyanat og vann, særlig når det hydroxylholdige materiale er en polyether.

Utgangsmaterialene som skal anvendes ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er slike som er beskrevet i stor utstrekning i den kjente litteratur vedrørende fremstillingen av polyurethanprodukter.

Særlig omfatter egnete polyisocyanater alifatiske diisocyanater som hexametylen-diisocyanat, aromatiske diisocyanater som tolylendiisocyanater, dif enylmethan-4:4'-diisocyanat, 3-methyldif enylmethan-4:4'-diisocyanat, m- og p-fenylendiisocyanat, klorfenyl-2:4'-diisocyanat og cycloalifatis-ke diisocyanater som dicyclohexylmethan-diisocyanat. Triisocyanater som kan anvendes, omfatter aromatiske triisocyanater som f. eks. 2:4:6-triisocyanattoluen og 2:4:4'-triisocyanatdifenylether. Andre polyisocyanater som kan anvendes, omfatter polymerer av tolylen-2:4-diisocyanat og polyiso-cyanatpreparater som inneholder som ho-vedbestanddel diarylmethandiisocyanat og i det minste 5 vektsprosent av polyisocyanat med en funksjonalitet større enn to, fremstilt f. eks. ved fosgenering av de til-svarende diaminer eller depolyaminproduk-ter som fåes ved å kondensere formaldehyd med aromatiske aminer. Blandinger av polyisocyanater kan brukes.

Et hvilket som helst hydroxylinneholdende materiale som inneholder i det minste to hydroxylgrupper pr. molekyl, kan anvendes, særlig polyester, polyether eller po-lyesteramid.

Polyesterne eller polyesteramidene fremstilles vesentlig fra dicarboxylsyrer og glycoler og, hvis nødvendig, diaminer eller aminoalkoholer. Egnete dicarboxylsyrer omfatter ravsyre, glutarsyre, adipinsyre, suberinsyre.azelainsyre og sebacinsyrer som vel som aromatiske syrer som fthalsyrer, isofthalsyre og terefthalsyre. Blandinger av syrer kan brukes. Eksempler på glycoler er ethylenglycol, 1:2 -propylenglycol, >1:3-bu-tylenglycol, diethylenglycol, trimethylen-glycol, tetramethylenglycol, pentamethy-lenglycol, hexamethylenglycol, decamethy-lenglycol og 2:2-dimethyltrimethylenglycol. Blandinger av glycoler kan brukes og fler-verdige alkoholer som trimethylolpropan, pentaerylthritol eller glycerol kan innføres i varierende mengder alt etter den ønskete fasthet eller stivhet av produktene. Eksempler på diaminer og aminoalkoholer omfatter ethylendiamin, hexamethylendia-min, monoethanolamin, fenylendiaminer og benzidin.

Som eksempler på polyethere for bruk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal nevnes polymerer og sampolymerer, med hydroxylendegrupper, av cycliske ethe-re og særlig av ethylenoxyd, epiklorhydrin, l:2-propylenoxyd, 1:2-butylenoxyd eller andre alkylenoxyder, oxacyclobutan og substituerte oxacyclobutaner, og tetrahy-drofuran. Slike polyethere kan være lineære polyethere, som fremstilles f. eks. ved polymerisering av et alkylenoxyd i nærvær av en glycolinitiator. Alternativt kan det anvendes forgrenete polyethere fremstilt f. eks. ved polymerisering av et alkylenoxyd 1 nærvær av en substans med mer enn to aktive hydrogenatomer, f. eks. glycerol, pentaerythritol og ethylendiamin. Blandinger av lineære og forgrenete polyethere eller blandinger av polyestere og polyethere kan om ønskes anvendes.

Særlig nyttige er polyethere som er polymerer av l:2-propylen og l:2-butylen-oxyder.

Det er å foretrekke å anvende et hyd-roxylholdig materiale, hvor hydroxylgrup-pene ér overveiende sekundære hydroxylgrupper, da det hermed oppnåes de mest verdifulle og overraskende tekniske resultater, nemlig den overordentlige letthet, hvorved tilfredsstillende skumdannelse finner sted. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er også anvendbar med fordel med hydroxylholdige materialer som inneholder i overveiende grad primære hydroxylgrupper, de angitte aminer er imidlertid meget mer effektive, mindre basiske og mindre flyktige enn vanlige tertiære aminer, og oppviser derfor ingen lukt ved normale temperatu-rer, og begunstiger katalysen av polyisocyanat/hydroxylgruppereaksj onen. Eksempler på forbindelser som inneholder i overveiende grad sekundære hydroxylgrupper, er po-lypropylendioler med molekylvekt 500 til 2 000, som fåes ved polymerisering av propylenoxyd under anvendelse av en basisk katalysator og enten vann eller en enkel glycol som initiator. Polypropylentriolene og polyolene fåes på lignende måte under anvendelse som initiatorer enten enkle tri-oler som glycol eller triethanolamin, eller forbindelser med høyere funksjonalitet som ethylendiamin, mannitol eller sucrose.

Reaksjonen mellom polyisocyanatet, det hydroxylholdige materiale og eventuelt vann som anvendes, kan utføres på en kon-tinuerlig eller diskontinuerlig måte under bruk av tidligere kjente fremgangsmåter for fremstilling av polyurethanprodukter. Reaksjonen kan modifiseres om ønskes ved innføring av andre bestanddeler og kjente hjelpemidler innbefattet andre katalysatorer for den urethandannende reaksjon enten av basisk art (f. eks. andre tertiære aminer som dimethylcyclohexylamin og basiske anorganiske forbindelser som ka-liumcarbonat, kaliumacetat og kaliumnaf-thenat) eller ikke-basiske metallkatalysa-torer, f. eks. mangano- og mangani-acetyl-acetonater og dialkyltinnforbindelser, f. eks. di-n-butyltinndilaurat, ikke-ioniske overflateaktive midler, salter av svovelsyre-derivater, av høy molekylarvekt, av organiske forbindelser, siliconoljer, skumstabi-liserende midler, f. eks. ethylcellulose, lav-molekylare polyhydroxyforbindelser som f. eks. trimethylolpropan, pigmenter, farge-stoffer, platiseringsmidler f. eks. dialkyl-fthalater og ildsikrende midler, f. eks. tri-((3-klorethyl)-fosfat eller antimonforbin-delser, «oppblåsingsmidler» som flyktige halogenalkaner, f. eks. fluortriklormethan eller blandinger herav.

Katalysatorene som anvendes ved oppfinnelsen, er generelt lavtsmeltende faste stoffer, som er lett oppløselige enten i vann eller det hydroxylholdige materiale, og som ikke er i besittelse av noen illeluktende eller andre uheldige egenskaper.

Oppfinnelsen skal klargjøres ved en del eksempler, hvor deler og prosentangi-velser er etter vekt.

Eksempel 1:

30 deler lineært polypropylenglycol av molekylvekt 1930, 17,5 deler 80:20 blanding av tolylen-2:4- og 2:6-diisocyanater, 0,50 deler 4-dimethylaminopyridin, 0,5 deler av kondenseringsproduktet av octylfenol med 10 molekyldeler av ethylenoxyd, 0,37 deler av natriumsaltet av sulfatisert methyloleat og 1,2 deler vann blandes kraftig sammen. Den skummende og fremdeles flytende re-aksjonsblanding helles i en form, hvor får bli uten tilføring av varme utenifra.

Produktet er et elastisk skum av lav tetthet og med gode fysikalske egenskaper.

Gjentagelse av fremgangsmåten etter det ovenfor anførte eksempel bortsett fra at de 0,5 deler av 4-dimethylaminopyridin erstattes med en lik mengde av dimethylbenzylamin, dimethylcyclohexylamin, N-methylmorfolin eller N-ethylpiperidin ga ikke noe skumformet produkt. Ubrukbare resultater fikk man også når mengden av disse aminer ble økt. I hvert av tilfellene fant det sted en kraftig reaksjon, men skummet steg enten ikke opp eller det falt sammen.

Eksempel 2: Fremgangsmåten etter eksempel 1 gjentas, bortsett fra at 4-dimethylamino-pyridinet erstattes med en like vekt av 4-(N-piperidin)-pyridin. De oppnådde resultater er de samme som er beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 3: Fremgangsmåten etter eksempel 1 gjen tas, bortsett fra at 4-dimethylaminopyridi- net erstattes med en lik vekt av 4-(N-morfolin)-pyridin. De oppnådde resultater er de samme som er beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 4: Fremgangsmåten etter eksempel 1 gjentas, bortsett fra at 4-dimethylamdno-pyridinet erstattes med en blanding av 0,25 deler di-n-butyltinndilaurat og 0,25 deler 4-dimethylaminopyridin. De oppnådde resultater er de samme som er beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 5: Fremgangsmåten etter eksempel 1 gjentas, bortsett fra at 4-dimethylaminopy-ridinet erstattes med en lik vekt av 4-(N-morfolin)-pyridin. De oppnådde resultater er de samme som de som er beskrevet i eksempel 1.

Eksempel 6:

En oppløsning av 1,4 deler 4-dimethylaminopyridin i 3 deler vann og 1,2 deler av et alkyl-silan-polyoxyalkylensampolymer, omrøres svakt i 100 deler av en lineær polypropylenglycol av omtrentlig molekylvekt 2 000 inntil det fåes en klar oppløsning. 40 deler av en 80:20-blanding av tolylen-2:4-diisocyanat og tolylen-2:6-diisocyanat tilsettes og blandingen omrøres kraftig i 5 sekunder, og helles i en form. Det fåes et elastisk skum av fin struktur og en egenvekt av 0,04 g/ml.

Eksempel 7:

0,2 deler 4-dimethylaminopyridin og 0,5 deler dimethylbenzylamin oppløses i 4,7 deler av en oppløsning som fåes fra 50 deler av reaksjonsproduktet av 1 mol octylfenol med 8 mol ethylenoxyd, 34 deler av natriumsaltet av sulfatisert methyloleat og 151 deler vann. Den resulterende blanding innrøres i 100 deler av en lineær polypropylenglycol av omtrentlig molekylvekt 2 000, og det til settes under kraftig omrøring en oppløsning av 1 del av et methyl-fenylpoly-siloxan som inneholder 3 methylgrupper til hver fenylgruppe og som har en viskositet av 120 centistokes ved 25° C, i 42,5 deler av en 80:20-blanding av tolylen-2:4-diisocya-nat og tolylen-2:6-diisocyanat. Ved begyn-nelsen av skumningen helles blandingen i en form. Det fåes et skum med en egenvekt av 0,030 g/ml og en kompresjonsmodul av 25,7 g/ml ved 40 % kompresjon. Ved opphetning til 125° C i 2 timer økes kom-presjonsmodulen svakt til 27,3 g/ml.

Eksempel 8: Fremstillingen som er beskrevet i eksempel 7 gjentas, idet 4-dimethylaminopy-ridinet erstattes med 0,2 deler 4-piperidin-pyridin, dimethylbenzylaminet erstattes med 0,7 deler N-methylmorfolin og poly-propylenglycolet erstattes med 100 deler av et glycerol/propylenoxydr eaks j onsprodukt av omtrentlig molekylarvekt 3 000. Det fåes et elastisk skum av en egenvekt av 0,033 g/ml med en kompresjonsmodul av 33,5 g/ml og 40 % kompresjon. Kompresjons-herdningen etter opphetning i 22 timer ved 70° C under 50 % kompresjon er 5,9 %.

Eksempel 9: Fremstillingen som er beskrevet i eksempel 7 gjentas, idet 4-dimethylaminopy-ridinet erstattes med 0,2 deler 4-diethyl-aminopyridin og polypropylenglycolen erstattes av 100 deler av et glycerol/propylen-oxydr eaks j onsprodukt av omtrentlig molekylarvekt 3 000. Det fåes et elastisk skum av egenvekt 0,034 g/ml med en kompresjonsmodul av 20,3 g/ml ved 40 % kompresjon.

Eksempel 10:

1 del 4-dimethylaminopyridin og 0,2 deler l-dimethylamino-Æ-ethoxypropan oppløses i en oppløsning av 1,5 deler alkyl-silan-polyoxyalkylen-sampolymer i 3,7 deler vann. Denne oppløsningen omrøres for-siktig i en blanding av 71 deler av et lineært polypropylenglycol av omtrentlig molekylvekt 2 000 og 71 deler av et triol av omtrentlig molekylvekt 3 000, som fåes ved reaksjonen av glycerol og propylenoxyd. Til denne blanding tilsettes 51,2 deler av en 80:20-blanding av tolylen-2:4-diisocya-nat og tolylen-2:6-diisocyanat under kraftig omrøring. Når skummet begynner å dannes, helles blandingen i en form. Det fåes et elastisk skum av egenvekt 0,043 g/ ml.

Eksempel 11:

Den høye katalytiske aktivitet av kata-lysatoren som utgjør gjenstanden for foreliggende oppfinnelse, skal klargjøres ved deres bruk i den følgende lakkfremstilling. En blanding av cyclohexanon og me-thylethylketon (1:4 etter volum) fremstilles og 124 deler av denne blanding omrøres med 52 deler av en polyester (fremstilt fra en blanding av glycerol, ethylenglycol og adipinsyre i molforholdene 1:3:3), inntil det fåes en klar oppløsning. Til denne opp-løsning tilsettes 20,8 deler tolylen-2:4-di-isocyanat i 20 deler av en cyclohexanon/ methylethylketonblanding av den samme sammensetning, og den resulterende klare oppløsning lar man henstå i 21 timer. En oppløsning av 0,04 deler av hver av de føl-gende tertiære aminer i 2 deler av den samme cyclohexanon/methylethylketonblanding tilsettes under omrøring til 42 deler av en polyester/polyisocyanat/oppløs-ningsblanding, fremstilt som beskrevet ovenfor. Den tid som blandingen tar for å danne en gel, er oppført for sammenlig-ningsøyemed i den følgende tabell.

Lakksystemet gelatinerer etter ca. 200

timer i fravær av en katalysator.

4-N-pyrrolidinpyridinet som anvendes i dette eksempel, fremstilles ved innvirk-ning av 12,4 deler pyrrolidinhydroklorid på 10 deler 4-fenoxypyridin ved 210 til 220° C

i 3 timer. Produktet fåes ved å gjøre blandingen basisk med etsalkalivæske etterfulgt av dampdestillasjon og ekstraksjon av des-tillatet med petroleumether ('kokepunkt 40 til 60° C). Omkrystallisering av de 5,2 deler av det hvite faste ekstrakt fra petroleumether (kokepunkt 30 til 40° C) gir farge-løse flak som smelter ved 62 til 63° C, og som inneholder 73,2 % carbon, 8,2 % hydrogen og 18,9 % nitrogen (C9H12N2 krever C = 73 %, H = 8,1 % og N = 18,9 %).

Picratet av dette produkt smelter ved 149 til 150° C og inneholder 47,7 % carbon, 4,1 % hydrogen og 18,7 % nitrogen. (C15H15 N5O7 krever C = 47,8 %, H = 4,0 %, N = 18,6%).

Eksempel 12:

100 deler av flytende polyester fremstilt fra 1460 deler diethylenglycol, 68 deler pentaerythritol og 1898 deler adipinsyre og med en viskositet ved 25° C av 145 poiser, en hydroxylverdi av 65 mg KOH/g og en syre-verdi av 4,5 mg KOH/g blandes med 46,7

deler av en 65:35-blanding av tolylen-2:4-

diisocyanat og tolylen-2:6-diisocyanat inntil det fåes en klar oppløsning. En oppløs-ning av 0,3 deler 4-dimethylaminopyridin, 1 del av reaksjonsproduktet av 1 mol octylfenol med 8 mol ethylenoxyd og 0,2 deler av reaksjonsproduktet av 1 mol ricinolsyre med 10 mol ethylenoxyd i 3,5 deler vann, tilsettes umiddelbart under kraftig omrø-ring og blandingen helles i en form. Det fåes hurtig et elastisk skum med en fin struktur og en lav egenvekt.

Eksempel 13: Til 100 vektsdeler av en polyester fremstilt fra 0,66 deler pentaerythritol, 2,44 deler butan-l:3-diol, 2,0 deler adipinsyre og 0,33 deler fthalsyreanhydrid tilsettes 4 deler vann, 2 deler av et alkyl-silan-polyoxy-alkylen-sampolymer, 15 deler (3-triklor-ethylfosfat og 6 deler av en oppløsning som inneholder 2 deler 4-dimethylaminopyridin i 4 deler vann. Bestanddelene blandes om-hyggelig. Det tilsettes 180 deler av et dife-nylmethandiisocyanatpreparat og det hele blandes 1 min. med en rører med stor hastighet. Blandingen helles i en form, hvor skumningen finner sted, så at det fåes en fast celleformet struktur med en over-ordentlig fin struktur og en egenvekt av ca. 0,04 kg/liter.

Difenylmethandiisocyanatpreparatet som anvendes i dette eksempel, fremstilles ved å fosgenere et rått diaminodifenylme-than som inneholder ca. 15 % polyaminer (vesentlig triaminer) som fåes ved å kondensere formaldehyd med anilin i nærvær av saltsyre.

Eksempel 14: Til 100 vektsdeler av et forgrenet pro-pylenoxydpolymer fremstillet ved reaksjon av propylenoxyd med et treverdig alkohol og med en omtrentlig molekylvekt av 450, tilsettes 1,5 deler av 4-dimethylaminopyridin og blandingen opphetes ved 80° C i 1 time. Den resulterende oppløsning avkjøles, det tilsettes 0,75 deler av et alkyl-silan-polyoxyalkylensampolymer og 50 deler monofluortriklormethan blandes med blandingen. 110 deler difenylmethandiisocya-natpreparat som anvendes i eksempel 13, tilsettes og blandingen omrøres hurtig ved hjelp av en effektiv rører i 30 sekunder. Blandingen helles i en form og skummer så at man får en fin fast celleformet struktur med en egenvekt av 0,024 kg/liter.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av polyurethanmaterialer ved reaksjon av et organisk polyisocyanat og et polymert hydroxylinneholdende materiale, karakterisert ved at reaksjonen utføres i nærvær av en katalysator bestående av pyridin som i 4-stillingen er substituert med et nitrogenatom hvortil er knyttet to radikaler, som eventuelt kan være ledd i en heterocyklisk ring.

2. Fremgangsmåte for fremstilling av polyurethanmaterialer som angitt i påstand 1, karakterisert ved at reaksjonen utføres i nærvær av N:N-dimethyl-4-aminopyridin eller 4-(N-pyrrolidin)-pyridin som katalysator.

3. Fremgangsmåte for fremstilling av polyurethanmaterialer som angitt i påstand 1 eller 2, karakterisert ved at mengden av det fullstendige N-substituerte 4-aminopyridin som anvendes, er mellom 0,01 og 5 vektsprosent, fortrinnsvis mellom 0,05 og 2,5 vektsprosent av det hydroxylinneholdende materiale.

4. Fremgangsmåte for fremstilling av polyurethanmaterialer som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at det -hydroxylinneholdende materiale er et polymer av hydroxylgruppeholdig 1:2-propylenoxyd eller l:2-butylenoxyd.