NO134615B

NO134615B -

Info

Publication number: NO134615B
Application number: NO741023A
Authority: NO
Inventors: F Jacquemin; R Terneu; J-P Voiturier
Original assignee: Glaverbel
Priority date: 1973-09-17
Filing date: 1974-03-21
Publication date: 1976-08-09
Also published as: NL178412B; JPS5653074B2; GB1451932A; NO741023L; DK156274A; BE812753A; SE7403835L; DK155516C; SE398497B; ES202221U; IT1011612B; IE39350B1; DE2414576A1; US3997700A; NO134615C; AT342808B; AU6717674A; ZA742010B; DK155516B; ES202221Y

Description

Oppfinnelsen vedrører en ildsikker, lystransmitterende glassplate, f.eks. en laminert plate, omfattende et første konstruksjonslag dannet av en vitrøs plate og minst et annet konstruksjonslag, og hvor det mellom det første konstruksjons-

lag og det andre eller de andre konstruksjonslag er anordnet minst ett lag sammensatt av eller innbefattende et materiale som ved hjelp av varme kan omdannes slik at det fremkommer et fast porøst eller celleformet légeme som er ugjennomsiktig og danner en termisk isolerende barriere.

I bygninger kan det benyttes glassplater i yttervegger eller innervegger eller delevegger. Et eksempel på slike glassplater er plater som består av ett eller flere lag av glass eller vitrokrystallinsk materiale som benyttes for å danne lystransmitterende vinduer. Et annet eksempel som etterhvert får økende viktighet er ugjennomsiktige glassplater. Ugjennomsik-

tige glassplater blir ofte benyttet for å danne f.eks. en nedre del av skillevegger, hvis øvre del er gjennomsiktig, spesielt hvor det er ønskelig at■overflåtestrukturen eller andre egenskaper til platene som danner de øvre og nedre deler av skille-veggen, er like.

Konstruksjonskomponenter må i visse tilfeller tilfredsstille strenge standardkrav med hensyn til varmemotstand. Varmemotstand kan måles mot en standardprøve, hvor konstruksjonskompo-nenten blir utsatt for en spesifisert temperatursyklus over en viss periode.- Varmemotstandspotensialet til komponenten av-henger av hvor lenge komponenten kan bevare den nødvendige styrke som er nødvendig for å oppfylle sin funksjon. I visse tilfeller må standardverdien for motstand etterkommes, noe som krever at komponenten må ha en minste holdetid med hensyn til styrke, at den må være fullstendig flammesikker og at den må tilfredsstille visse strenge prøver når det gjelder termisk isolasjonsevne for å sikre at komponenten vil hindre ilds-utbredelse ved varmestråling fra komponenten og at den ikke vil bli så varm at det kan medføre alvorlig risiko for å

brenne en person som skulle komme til å berøre platen mens den er utsatt for varme.

Standardverdien for varmemotstand til en gitt komponent kan bestemmes som en funksjon av den tidsperioden som komponenten tilfredsstiller en eller flere av de spesifiserte kri-terier under en prøve hvor komponenten blir anbragt i det indre av et rom, hvor temperaturen økes i overensstemmelse med en på forhånd bestemt plan.

Vanlige plater som består av en eller flere glassplater

er ikke vesentlig termisk isolerende eller ildsikre. Når de utsettes for brann, blir de meget varme, slik at de ikke kan berøres uten at det forårsaker personskade. Videre utgjør strålingen fra den oppvarmede plate i seg selv ytterligere ilds-fare.

Forskjellige forslag har blitt fremmet for å behandle dette problem. Et forslag består i at det i en bygning som har dører og vindusåpninger installeres sprinkler-hoder for å til-føre et brannslukningsmiddel, f.eks. vann. Sprinklerhodene pla-seres over hver døråpning og vindusåpning i bygningen og står i forbindelse med et felles reservoar som inneholder brannsluk-ningsmidlet. Når det oppstår brann, tilfører spinklerhodene brann-slukningsmidlet langs dørene og vinduene. Slike installasjoner har visse mangler. Blant disse manglene er det faktum at in-stallasjonen er komplisert og ikke så lett å installere.

Fra norsk patent nr. 125.177 er det kjent brannsikre, lag-delte vindyer som inneholder et overtrakk av fast alkalisalt. Slike glass vil i tidens løp bli angrepet av alkalisaltet og miste hele sin transparens.

Det er en hensikt med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ildsikker glassplate som kan bli håndtert og installert på en lett og bekvem måte. Det er en videre hensikt å tileveie-bringe en slik plate som har forbedrede termiske isolasjons-

egenskaper og varmemotstandsegenskaper. Spesielt har oppfinnelsen det til hensikt å tilveiebringe en glassplate som når den utsettes for hurtig oppvarming av en varmekilde som be-finner seg på den ene siden av platen, vil forbli på plass for å danne en effektiv barriere mot varme og; mot passasje av røyk som kan bli utviklet ved en brann.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved et laget er sammensatt av eller•innbefatter et hydratisert metallsalt som er valgt blant aluminater, plumbater, stannater, aluner, borater eller fosfater, og at laget har en tykkelse mellom 0,1 og 8 mm.

Med uttrykket "vitrøst materiale" er det ment såvel glass som vitrokrystallinsk materiale. Vitrokrystallinsk materiale er dannet ved å utsette glass for en termisk behandling slik at det fremkalles en eller flere krystallfaser inne i glasset.

Oppfinnelsen gir en rekke fordeler som blir betraktet som viktige.

En første fordel er det faktum at den ildsikre platen

er meget lett å installere og i seg selv hindrer eller for-sinker ildsutbredelsen tver over en åpning som er lukket av platen.

En andre fordel er at selv om et av konstruksjonslagene blir brukket istykker ved termisk sjokk fremkommet ved en brann, kan platen fortsatt være en effektiv barriere mot passasje av røyk.

En tredje fordel er at hydratiserte metallsalter bare har en meget liten forringende virkning på en vitrøs plate som de er anbragt på som et lag som kan omdannes ved varmepåvirkning.

Man har funnet at visse andre hydratiserte metallsalter, slik som alkalimetallsilikater, som kan tenkes å være brukbare for anvendelse i en ildsikker plate, påvirker de vitrøse platene i meget stor utstrekning. Spesielt kan den vitrøse platen få nedsatt gjennomsiktigheten eller gjennomgå en endring i farve. Det er også mulig under visse forhold å miste i det minste en del av den fordelep som ble vunnet når det gjelder termisk sjokk-motstand for en kjemisk behandlet vitrøs plate, ved den gjen-sidige påvirkning mellom platen og f.eks. natriumsilikat. Selv om det er konstatert at slik gjensidig påvirkning fortsatt kan finne sted ved bruk av hydratiserte metallsalter valgt i overensstemmelse med oppfinnelsen, vil slik gjensidig påvirkning under normale forhold være meget små og ikke bli merkbare selv under bruk i lengre tid.

For benyttelse som del av en lystransmitterende plate

kan et slikt lag av barrieredannende materiale omdannes ved varmepåvirkning til å danne en barriere som har sterkt redusert transmisjonsevne for infrarød stråling sammenlignet med det ikke-omdannede lag, eller som er ugjennomsiktig. Denne egenskap tillater dannelsen av meget effektive ildsikre plater, siden intensiteten av infrarød stråling fra en brann på den ene siden av platen som blir overført gjennom platen, kan bli redusert til et nivå hvor intensiteten ikke i seg selv kan starte en sekundær brann på den andre siden av platen.

Fortrinnsvis består laget som kan omdannes ved varmepåvirkning, av et hydratisert metallsalt valgt mellom aluminium-saltér og alakalimetallsalter.

Eksempler på egnede hydratiserte metallsalter er følgende : Aluminater, f.eks. natrium eller kaliumaluminat.-Plumbater, f.eks. natrium eller kaliumblumbat Stannater, f.eks. natrium eller kaliumstannat

Aluner f.eks. natriumaluminiumsulfat eller

kaliumaluminiumsulfat

Borater f.eks. natriumborat

Fosfater f.eks. natriumortofosfater, kalium-ortofosfater og aluminiumfosfat.

Slike materialer har meget gunstige egenskaper for den hensikt som tilsiktes. De er i mange tilfeller istand til å danne lystransmitterende lag som henger godt fast til glass eller vitrokrystallinsk materiale. Når det blir tilstrekkelig opp-varmet, koker vannet som er forbundet med materialet, og laget eller lagene skummer slik at det hydratiserte metallsaltet blir omdannet til en form som har meget høy termisk isolasjonsevne og forblir fastklebet til glasset eller det vitrokrystallinske materiale.

Denne egenskap er spesielt viktig av den grunn at selv

om alle konstruksjonslagene til platen sprekker eller blir brutt

istykker ved termisk sjokk, kan platen bevare sin effektivitet som en barriere mot varme og røyk siden bruddstykkene av enkelt-lagene kan fortsette å være på plass og være bundet sammen av det omdannede metallsalt.

Det er en fordel at det barrieredannende materiale kan omdannes ved varmepåvirkning til å danne et fast porøst eller cellulært legeméfcsom er ugjennomsiktig, siden slike legemer generelt har lav termisk ledningsevne.

i noen utførelser blir det benyttet et lag av hydratisert metallsalt som bare er gjennomskinnelig (eller som er i form av et væskelag), men fortrinnsvis er det barrieredannende materiale gjennomsiktig og i fast form ved omgivelsestemperatur (20°C$,

siden man da unngår problemene med å forsegle et væskelag inne i platen. Natriumaluminiumsulfat og aluminiumfosfat kan danne gjennomsiktige lag.

Fortrinnsvis er det vitrøse laget eller i det minste ett vitrøst lag av platen blitt herdet. En herdet vitrøs plate er

bedre istand til å motstå termiske sjokk. Kjemisk herdede plater er spesielt å anbefale.

En plate i overensstemmelse med oppfinnelsen består fortrinnsvis av to konstruksjonslag som hvert utgjøres av en vitrøs plate og som hver utgjør en ytre overflate av platen. En slik platekonstruksjon har fordelen av å være enkel. Det er imid-

lertid også mulig i platen å benytte mer enn to konstruksjonslag.

Platen kan være et laminat, hvis forskjellige enkeltlag

er bundet sammen side mot side, det vil si en konstruksjon hvor den første vitrøse plate, i det minste et annet konstruksjonslag,

og laget eller lagene som kan omdannes ved varmepåvirkning,

mellom slike konstruksjonslag, er bundet sammen.

Oppfinnelsen omfatter imidlertid også plater hvor det

første lag, konstruksjonslaget eller et annet konstruksjonslag,

og laget eller lagene som kan omdannes ved varmepåvirkning og som ligger mellom slike lag, blir holdt sammen på plass ved hjelpemidler, f.eks. ved hjelp av en ramme, slik at det dannes en flerlags plate.

En flerlagsplate kan også være sammensatt med en annen

plate (som består av en enkelt plate eller en rekke plater) som

holdes i avstandsplasert forhold til flerlagsplaten, slik at det dannes en hul glassenhet.

I det minste ett lag av det barrieredannende materiale er mellom 0,1 mm og 8 mm tykt. Lagene som har dette tykkelses-område kan bli omdannet til å danne meget effektive ildsikre barrierer. Det er klart at effektiviteten til en ildsikker barriere som blir dannet fra et lag av gitt materiale, vil avhenge av barrierens tykkelse, men gjennomsiktigheten av et

slikt lag vil også bli mindre med øket tykkelse. Fortrinnsvis har i det minste et lag av materialet som kan omdannes ved varmepåvirkning, en tykkelse på mellom 0,1 og 3 mm, og optimalt ligger tykkelsen av et slikt lag mellom 0,1 og 0,5 mm. Plater i overensstemmelse med oppfinnelsen kan benyttes for å danne eller danne deler av ildsikre dører eller skillevegger i bygninger og for forskjellige andre formål.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere ved hjelp åv eksempler med henvisning til vedlagte skjematiske teg-ninger, hvor fig. 1, 2 og 3 viser tverrsnitt av tre utførelser av ildsikre glassplater i overensstemmelse med oppfinnelsen.

Eksempel 1.

En ildsikker plate som vist i fig. 1, ble laget av to plater 1, 2 av 4 mm tykt natronkalk-glass, og mellom dem ble det plasert et lag som kan omdannes ved varmepåvirkning, av

hydratisert aluminiumfosfat, som når det blir utsatt for varme danner en ildsikker barriere.

Laget 3 som kan omdannes ved varmepåvirkning hadde en tykkelse på 0,5 mm og ble påført som følger : En vandig oppløsning av 3,5 mol hydratisert aluminiumfosfat ble oppnådd ved å blande hydratisert aluminiumklorid (Al Cl^. 6 H20) og fosforsyre (H3P04) i støkiometriske forhold. Oppløsningen", som ble laget på denne måte ble påført den øvre flaten av den første glassplaten som på forhånd hadde blitt lagt i det vesentlige i horisontal stilling. Laget som ble påført på denne måte ble deretter luftet ut i en strøm av varm luft for å tørke det. Etter at laget 3, som kan omdannes ved varmepåvirkning, var tørket, ble den andre glassplaten 2 anbragt på laget. Man har konstatert at en ildsikker glassplate som blir laget på denne måten har flere fordeler. Det er meget enkelt å plasere platen for å lukke en åpning, og det er ikke noe behov for noen andre hjelpemidler. Videre utgjør glassplaten en ... - virkningsfull ildsikker barriere. Når det bryter ut brann, blir laget 3, som kan omdannes ved varmepåvirkning, av hydratisert aluminiumfosfat, omdannet til et lag av vannfri aluminiumfosfat som er porøs og ugjennomsiktig. Dette vannfrie laget er tykkere enn laget som kan omdannes ved varmepåvirk- :']'-''-''^- i ning, som det blir utviklet fra og danner en skjerm mot infra-rød stråling. Under denne omdanningen blir vann, som er bundet., i det hydratiserte aluminiumfosf at, drevet vekk og dette bi- . : :/ drar til en begrensning av temperaturøkningen på den siden av platen som vender bort fra brannen under omdanningen. ,

Disse forhold tillater at temperaturen på overflaten av:. platen som ikke direkte er utsatt for virkningen av brannen, forblir på et akseptabelt nivå.

Videre har man funnet at når det bryter ut brann, utgjør laget av vannfri aluminiumfosfat som er dannet på 'denne måte, et mer ildfast lag enn hva som f.eks. er tilfelle med et lag av natriumsilikat, og aluminiumfosfat-laget som blir dannet på denne måte, binder også i seg selv sterkere til den nærliggende glassplate eller de nærliggende glassplater.

Man har funnet at gjennomsiktigheten av denne glassplate blir tilfredstillende bibeholdt i tid spesielt når.den.blir sammenlignet med en på annen måte identisk plate som består av et lag av hydratisert natriumsilikat i stedet for av hydratisert aluminiumfosfat. Man har virkelig konstatert at ildsikre glassplater som består av et hydratisert natriumsilikat-lag taper gjennomsiktigheten nokså raskt i tid og at det oppstår blærer innen i platen i løpet av noen få måneder etter fremstillingen. Glassplaten i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, det;: vil si en glassplate slik som beskrevet ovenfor, bevarer imidlertid sin gjennomsiktighet i mye lengre tid. V.

Ved å gjøre endringer ble en ildsikker glassplate laget . - av et lag 3, som kan omdannes ved varmepåvirkning av hydratisert natriumfosf at, men var ellers identisk med den ildsikre, .. = ,:'. platen som ble beskrevet tidligere i dette eksempel. I en annen - !, lignende endret plate var laget 3 som kan omdannes ved varmepåVirkning, av hydratisert kaliumf osf at. Det ble funnet at disse •' to varianter av platene i overensstemmelse med oppfinnelsen, også hadde fordelene av å være istand til å danne en effektiv ildsikker barriere, og var istand til å bevare sine egenskaper med hensyn til gjennomsiktighet i en betraktelig tidsperiode før brann bryter ut.

Eksempel 2.

En ildsikker plate, som vist i fig. 1, ble laget aV plater 1 og 2 av 4 mm tykt natronkalk-glass og et 0,1 mm tykt lag 3 som kan omdannes ved varmepåvirkning, av hydratisert natriumborat.

Dette hydratiserte natriumborat-laget ble oppnådd ved å legge den første glassplate 1 horisontalt og deretter ved å på-føre platens øvre flate en oppløsning av hydratisert natriumborat. Oppløsningen som ble helt utover på denne måten fikk mulighet til å bli spredd ut slik at i det vesentlige hele den øvre overflaten av platen ble dekket med et lag av natriumborat-oppløsning av i det vesentlige jevn tykkelse, og dette ble deretter tørket ved å rette strømmer av varm luft tvers over laget for å drive vekk vannet som ikke var bundet, det vil si, vannet i oppløsningen.

Etter tørkingen av laget som kan omdannes ved varmepåvirkning, ble platen gjort ferdig ved å plasere den andre glassplaten 2 på laget og man fant at en plate som var laget på denne måte, hadde de samme fordeler som de tre platene i overensstemmelse med oppfinnelsen beskrevet i Eksempel 1. Ved en endring ble glassplatene 1 og 2 i denne platen kjemisk herdet før platen ble satt sammen. En slik kjemisk herdebehandling innbefatter utveksling av kaliumioner fra et bad av kalium-nitrat som holdes på en temperatur av 4 70°C, hvor platene ble senket ned.

Fordelene med hensyn til bevaring av gjennomsiktighet

og varmemotstand til denne endrede platen var de samme som de som ble oppnådd tidligere, men denne endrede platen har en spe-siell fordel med hensyn til sterk motstand mot brekkasje som skyldes termisk sjokk, som man kan oppleve under de første få minuttene av et brannutbrudd.

I en andre variant for bruk i en situasjon, hvor det bare er meget liten risiko for utbrudd av varme på den ene siden av deleveggen, ble glassplaten som skulle rettes mot den siden, erstattet av en plate av plastmateriale, og i en tredje variant ble den andre platen 2 av platen erstattet med en laminert plate som består av to glassplater bundet sammen ved et mellomliggende lag av polyvinylbutyral. Disse to forskjellige platetyper var altså istand til å bevare sin gjennomsiktighet i en lang periode inntil det bryter ut varme, og lagene som kan omdannes ved varmepåvirkning, blir omdannet til å danne en virkningsfull ildsikker barriere.

Eksempel 3.

Fig. 2 viser ytterligere en utførelse av oppfinnelsen

i et skjematisk tverrsnitt, hvor en plate av gjennomskinnelig vitrokrystallinsk materiale 4, ble dekket med et lag 5 som kan omdannes ved varmepåvirkning, av hydratisert kaliumaluminiumsulfat og fastklemt ved hjelp av en ramme 6 mot en andre plate 7 av vitrokrystallinsk materiale. De vitrokrystallinske platene

4 og 7 var hver 6 mm tykke og av kjent sammensetning. Laget

5 som kan omdannes ved varmepåvirkning, av hydratisert kaliumaluminiumsulfat var utformet med en tykkelse på 8 mm på føl-gende måte : Det ble laget en oppløsning av kaliumaluminiumsulfat i destillert vann og denne ble varrtet opp for at en del av vannet i oppløsningen skulle fordampe for at man skulle oppnå en viskøs væske som lett kunne bli spredd ut på de vitrøse platene. Denne væsken ble påført den øvre flaten av den vitrokrystallinske platen 4 som først hadde blitt lagt horisontalt, og deretter ble den tørket ved å blåse en strøm av varm luft tvers over den, ved å benytte en vifte.

Etter at laget 5 som kan omdannes ved varmepåvirkning hadde tørket, ble laget 4 som var pålagt laget 5 og den andre vitrokrystallinske platen 7 montert og ble holdt sammen ved å benytte rammen 6 av aluminium eller aluminium-legering.

For å stabilisere den cellulære strukturen i laget som

kan omdannes ved varmepåvirkning, under omdanning av det barriere-dannende, hydratiserte materialet, kan polyvinylpyrolidon bli tilsatt før laget blir påført en vitrøs plate. Fortrinnsvis benyttes det ikke mer enn 10% polyvinylpyrolidon. Et materiale

som selges under handelsnavnet "Bridolax" er også brukbart til formålet.

Denne glassplaten har utmerkede varmemotstandsegenskaper.

Denne glassplaten er på grunn av tilstedeværelsen av gjennomskinnelige vitrokrystallinske plater i seg selv gjennomskinnelig og har egenskapen til å bevare platens optiske kvali-tet i tid. Man har funnet at gjennomskinneligheten av platen vedblir uendret i en lang tidsperiode.

Ved hjelp av en endret utgave ble det laget en ugjennomsiktig ildsikker glassplate, hvor de vitrøse platene 4 og 7 denne gang var av natronkalk-glass som på den ene siden var pålagt et lag emalje av klassisk sammensetning som innbefattet koboltoksyd. Disse emaljeovertrekkene ble anbragt mot inn-siden av platen, det vil si i nærheten av laget 5 som kan omdannes ved varmepåvirkning, slik at de ikke skulle være i kontakt med den utvendige omgivelse. Laget 5 var igjen av hydratisert kaliumaluminiumsulfat og man fant at denne endrede plateutgave også bevarte sine optiske egenskaper inntil det. brøt ut varme, da den ble en virkningsfull ildsikker barriere.

Så langt har bare de utføringene av oppfinnelsen som

er flerlags-plater blitt beskrevet. Man vil imidlertid forstå at oppfinnelsen også innbefatter plater, hvor det første laget og konstruksjonslaget eller et annet konstruksjonslag blir holdt sammen i avstandsplasert forhold av utvendige midler, f.eks. ved hjelp av en- ramme, for å danne en hul plateenhet.

Eksempel 4.

I utførelsen vist i fig. 3 er de to platene 8 og 9 av vitrokrystallinsk materiale hver 6 mm tykke og gjennomsiktige, og de blir holdt sammen i avstandsplasert forhold i en ramme 10. Rommet 11 mellom dise to platene var 8 mm tvers over og var fylt med en konsentrert oppløsning av natriumaluminiumsulfat for å utgjøre laget av termisk barriere-dannende materiale. Natrium-aluminiumsulf at ble ført inn i det indre rom 11 i platen via et hull 12 i rammen 10 og dette ble deretter plugget igjen for å hindre lekasje under transport og tilpassing av platen.

Høyden av en plate som har et lag av væske som kan omdannes ved varmepåvirkning, skal helst ikke overstige 1 meter, slik at platene lett kan gjøre motstand mot de hydrostatiske kreftene som skyldes dette laget, uten at det tas spesielle forholdsregler.

Mellom kantene til de ytre platene av platelagene 8 og 9 og falsene av rammen 10 som passet omkring disse kantene, er det plasert deler av deformerbart forseglingsmateriale 13, som f.eks. kan være laget av siliciumgummi, og som forsegler det indre av platen mot lekkasje, og som også tillater platen å ekspandere i tykkelse når materialet i et indre rom 11 blir omdannet ved varmepåvirkning til å danne en termisk isolerende barriere.

Eksempel 5.

En rekke ildsikre glassplater ble laget som vist i fig.3.

Disse platene var lik de glassplatene som ble beskrevet

i Eksempel 4, med unntagelse av at det indre rom 11 i glassplaten i hvert tilfelle ble fylt med en mettet vandig løsning av et forskjellig barrieredannende materiale. Disse barriere-dannende materialer var henholdsvis :

natriumaluminat, kaliumaluminat

natriumplumbat, kaliumplumbat

natriumstannat, kaliumstannat

De ildsikre glassplatene beskrevet i Eksempel 4 og 5 bevarte sin gjennomsiktighet i tid inntil det barrieredannende materiale ble omdannet ved varme. Deretter viser platene varmemotstandsegenskaper.

Claims

1. Ildsikker, lystransmitterende glassplate, f.eks. en laminert plate, omfattende et første konstruksjonslag dannet av en vitrøs plate og minst et annet konstruksjonslag, og hvor det mellom det første konstruksjonslag og det andre eller de andre konstruksjonslag er anordnet minst ett lag sammensatt av eller innbefattende et materiale som ved hjelp av varme kan omdannes slik at det fremkommer et fast porøst eller celleformet legeme som er ugjennomsiktig og danner en termisk isolerende barriere, karakterisert ved at laget er sammensatt av eller innbefatter et hydratisert metallsalt som er valgt blant aluminater, plumbater, stannater, aluner, borater eller fosfater, og

at laget har en tykkelse mellom 0,1 og 8 mm.

2. Plate ifølge krav 1,karakterisert ved at de hydratiserte metallsalter er aluminiumsalter eller alkali-metallsalter.

3. Plate ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det vitrøse lag, eller i det minste ett vitrøst lag i platen er blitt herdet.

4. Plate ifølge krav 3,karakterisert ved at det vitrøse lag, eller i det minste ett vitrøst lag i platen er blitt kjemisk behandlet.

5. Plate ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at platen består av to konstruksjonslag som hver utgjøres av en vitrøs plate og som hver danner en ytre overflate av platen.

6. Plate ifølge krav 1,karakterisert ved at et slikt lag som kan omdannes ved varmepåvirkning har en tykkelse mellom 0,1 og 3 mm, fortrinnsvis mellom 0,1 og 0,5 mm.