NO134521B

NO134521B -

Info

Publication number: NO134521B
Application number: NO2048/72A
Authority: NO
Inventors: B S E Carnmalm; T De Paulis; S B Ross; S I Raemsby; N-E Stjernstroem; S-O Oegren
Original assignee: Astra Laekemedel Ab
Priority date: 1971-06-11
Filing date: 1972-06-09
Publication date: 1976-07-19
Also published as: JPS5629654B1; FR2140661A1; AT321883B; FI54290B; CA1003827A; US3904691A; SE361306B; DK133975B; BE784720A; DE2227922B2; NL7207963A; DK133975C; GB1377145A; NO134521C; FI54290C; DE2227922A1; FR2140661B1

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører analogifremgangsmåter til fremstilling av nye forbindelser av spiro-amintypen som har antidepressive og beroligende egenskaper.

Depresjoner er antatt å avhenge i forandringer i de biokjemiske prosessene i hjernen som kontrollerer sinnstilstanden.

Denne ■biokjemiske mangels natur er stort sett ukjent, men der

er tegn som tyder på at i de depressive tilstander er der en redusert aktivitet i de hjernenevroner som inneholder monoaminer. Monoaminene, noradrenalin (NA), dopamin (DA) og 5-hydroksytryptamin (5-HT) er av stor interesse i denne sammenheng.

Det er vist at NA, DA og 5-HT er lokalisert i tre forskjellige typer nevroner og at de kan virke som transmittorer i sentralnervesystemet. Monoaminene lages i spesielle strukturer, granuler, som befinner seg i fortykkelser i nerveendene, de såkalte varicositeter. Varicositeten er skilt fra effektornevronet med et mellomrom, den såkalte synaptiske spalte eller spatium. Som et re-sultat av nervestimulering frigjøres transmittoren fra granula inn i den synaptiske spalten og når reseptoren på effektornevronen og genererer en nerveimpuls. Etter impulsgenereringen gjøres aminene inaktive hovedsakelig gjennom to mekanismer: en gjenopp-takningsmekanisme ved cellemembranen og en enzymatisk konverter-ing ved hjelp av catechol-O-metyltransferase for å danne metyler-te metabolitter. Der er også et inaktiverende enzym inne i varicositeten, monoaminoksidase (MAO), som lagres i mitochondria og inaktiverer aminene intracellulært.

Når MAO-inhibitorer tilføres, blir en øket mengde trans-mittorsubstans tilgjengelig for frigjøring ved nerveendene.

En annen måte å øke aminnivåene i reseptoren utøves av de trisykliske antidepressive midler. Det er vist at denne type preparater undertrykker gjenopptagelsesmekanismen for NA og 5-HT, og den antidepressive effekt blir antatt å stå i sammenheng med undertrykkelse av opptak av NA og 5-HT.

Den samlede kliniske effekt av tricykliske antidepressive midler, består ifølge Kielholz (Deutsch Med. Wschr. 93, 1968) av tre hovedkomponenter i forskjellige forhold: 1. Psykiskmotorisk aktivering eller økning i handle-kraft

2. Forbedring i sinnstilstand

5. Angstlettelse

Det er blitt foreslått at forbindelsen mellom de kliniske effekter og de biokjemiske forandringer i de adrenergiske nevroner kan være at NA-nevronene er knyttet til psykomotorisk

■aktivitet og at 5-HT-nevronene er knyttet til forbedringen i sinns-

tilstand. Den tredje komponenten, angstlettelsen, kan forårsakes av en blokkering av NA- og DA-reseptorene, men antagelig ikke av 5-HT-reseptorene. Det må imidlertid -understrekes at disse teo-riene er meget forenklet.

En forbindelse som ofte brukes for å kontrollere depresjoner er imipramin ("Tofranil")

Denne forbindelsen forårsaker både forbedringer i sinnstilstand og psykomotorisk aktivitet, men den har flere ulemper. Den er anticholinergisk og forårsaker anticholinergiske symptomer som f.eks. tørrhet i munnen, tremor, tachycardia og svette. I større doser kan den fremkalle alvorlige hjertearrhytmier og i normale doser kan den forårsake toksiske virkninger i personer med hjerte-svikt. En annen ulempe ved behandling med imipramin er den sene inntreden av den antidepressive effekt som først er observerbar etter 3 ukers behandling.

Det er nå slått fast at disse ulemper kan overvinnes ved å bruke forbindelser som tilveiebringes ifølge oppfinnelsen og som er valgt fra gruppen som består av

og farmasøytisk akseptable salter av disse.

Forbindelser som er angitt ovenfor som inneholder et asymmetrisk karbonatom finnes som optisk aktive former og kan oppløses i sine optiske motstykker ved hjelp av kjente metoder som f.eks. ved å bruke optisk aktive syrer som vinsyre, kamfer-10-sulfonsyre og dibenzoylvinsyre.

Noen av de ovenfor angitte forbindelser kan bestå som stereoisomere. Blandinger av slike isomere kan separeres ved hjelp av allerede kjente metoder. Forbindelsene kan brukes som blandinger av de nevnte isomere former eller i form av rene isomere.

Forbindelsene i formlene I - XI ovenfor kan fremstilles gjennom i og for seg kjente reaksjoner fra utgangsforbindelser cned_ formlene

hvor A og B er like eller forskjellige og hver representerer

-CH2CH2- eller -CH<=>CH-, n er et helt tall 1 eller 2, X er et hydrogenatom eller Cl og er valgt fra en gruppe som består av

radikalene ^rC <=> 0, ^C^<H> hvor M er Cl, Br, I eller 0S0?R",

M

og hvor R" er et hydrogenatom, en alkylgruppe med 1-5 karbonatomer som metyl eller en arylgruppe som fenyl eller tolyl,

>E er valgt fra en gruppe som består av radikalene ^<=>C <=> NOR", ^=C = N0C0R", ^ C = N0S02R", C <=> NR,

iC <=> N-NH-R" hvor radikalene R" har den samme betydning som ovenfor og R er et hydrogenatom eller en metylgruppe.

De utgangsforbindelser med formlene XII, XIII og XIV som er spesielt foretrukne har formelen:

hvor A, B og X har den samme betydning som ovenfor oe <!>^<=>F er C <=> 0, hvor M er Cl, Br, I eller OSC^CH^, !>C <=> NOH

hvor R er et hydrogenatom eller en

metylgruppe.

De terapeutisk virksomme forbindelser med formlene I-XI fremstilles ifølge oppfinnelsen ved nedenstående metoder A-D.

A. Omsetning av en forbindelse med formelen:

hvor A, B, X, n og D har den samme betydning som ovenfor med en forbindelse med formelen

hvor R og R' er like eller forskjellige og hver representerer et hydrogenatom eller en metylgruppe og R"' er et hydrogenatom, en acyklisk gruppe eller en sulfonylgruppe.

Reaksjonen kan utføres i nærvær av et reduksjonsmiddel.

Et eksempel på denne reaksjonstype er en prosess hvor en forbindelse med formelen:

hvor A, B, X og n har den samme betydning som ovenfor, omsettes med maursyre som et reduksjonsmiddel (Leuckart - Wallach-

reaksjonen) med en forbindelse med formelen:

R"' NRR'

hvor R og R' har den samme betydning som ovenfor og R"<1> er en formylgruppe eller et hydrogenatom, for å gi forbindelser med formlene I - XI. Andre passende reduksjonsmidler er f.eks.

katalytisk aktivert gassformig hydrogen eller hydrider som NaBHjCN.

B. Reduksjon av en forbindelse med formelen:

hvor A, B, E, n og X har den samme betydning som ovenfor. Passende reduksjonsmidler er hydrogen i status nascendi (natrium og noe alkohol, sink og eddiksyre), katalytisk aktivert hydrogengass (Pt, Pd, Ni er passende katalysatorer) og hydrider.

C. Omsetning av en forbindelse med formelen:

hvor A, B, X og n har den samme betydning som ovenfor, med hypobromitt eller hypokloritt i en Hofmann-reaksjon. Dette gir et .primært amin, og dersom det sekundære eller tertiære amin ønskes, kan det tilveiebragte primære amin overføres til det tilsvarende sekundære eller tertiære amin ifølge kjente metoder.

D. Omsetning av en forbindelse med formelen:

/

hvor A, B, X og n har den samme betydning som ovenfor, med nitrogenhydrogensyre (HN^), eller et uorganisk salt av denne i en Schmidt-reaksjon. Dette gir et primært amin, og hvis man ønsker et sekundært eller tertiært amin, overføres det tilveiebragte amin til det tilsvarende sekundære eller tertiære amin ifølge i og for seg kjente metoder. De ifølge metodene A-D fremstilte forbindelser kan om ønsket separeres i sine isomere.

Såvel organiske som uorganiske syrer kan anvendes for å danne ikke-toksisk farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter av de ifølge metodene A-D erholdte forbindelser. Eksempler på slike syrer er svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre, saltsyre, sitronsyre, eddiksyre, melkesyre, vinsyre, eplesyre, etandi-sulfonsyre, sulfaminsyre, ravsyre, cykloheksylsulfaminsyre, fumarsyre, maleinsyre og benzoesyre. Disse salter fremstilles enkelt etter fremgangsmåter som allerede er kjent.

Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen ytterligere .

Fremstilling av utgangsforbindelser

Eksempel 1. Fremstilling av spiro [2-cykloheksen-l,5'(5'H)-dibenzo-[a,d]cykloheptenj-4-on

a)

48,6 g magnesiumspon (2,0 mol) dekket med 100 ml tørr

tetrahydrofuran ble behandlet med 2,5 g kvikksølvklorid. Da væsken viste en svak grå farge etter omtrent 5 min. omrøring, begynte en dråpevis tilsetning av 150 ml nylig destillert klor-

dimetyleter (2,0 mol) i 150 ml tetrahydrofuran. Da temperaturen begynte å øke, ble oppløsningen raskt avkjølt til -10°C, hvoretter tilsatsen ble fortsatt ved -10 til -5°C og var ferdig etter omtrent 2 timer. Etter videtfe omrøring i 15 minutter ble en opp-løsning av 206 g av ketonet XVI (1,0 mol) (handelsvare) i en 1 liter tetrahydrofuran langsomt tilsatt vad -10°C. Blandingen ble først fiolett og deretter ganske mørk. Den fikk anledning til å nå værelsetemperatur langsomt (etter 1-2 timer) og endelig

.ble den oppvarmet til 50°C i 30 minutter. Blandingen som nå

var svakt gul ble avkjølt og helt opp i 1,5 liter isvann som inneholdt 200 g ammoniumklorid hvorved en olje ble fraskilt og ble tatt opp i eter. Vannfasen ble ekstrahert med eter og de to eterlagene (tilnærmet 2,5 liter) ble vasket med vann inntil de var nøytrale overfor lakmuspapir. Tørking (Na2S0^) og fordampning gav 226 g av svakt gule krystaller. Etter rekrystallisasjon fra ca. 800 ml etanol ble 203 g (utbytte 81 %) av enoleteren XVII. tilveiebragt som fargeløse krystaller. Smeltepunkt 86 - 87°C.

b)

166 g (0,66 mol) av glykoleteren XVII ble under omrøring ved

50°C raskt tilsatt til 350 ml maursyre (98 %). Oppløsningen ble umiddelbart rød, men etter 3 minutter var fargen igjen forsvunnet. Temperaturen ble hevet til 60°C i løpet av 10 minutter, hvoretter 10 ml svovelsyre (0,1 N) ble tilsatt og blandingen ble avkjølt til værelsetemperatur i et isbad. Den ble deretter langsomt og under omrøring overhelt i et kar som inneholdt 1,5 kg isvann<*>

og som inneholdt 200 ml svovelsyre (1 M). Etter 2 timers omrør-ing ble de bunnfelte fargeløse krystallene oppsaml et, vasket med vann og tørket i luft. Dette utgjorde 110 g av råaldehydet

XVIII. Etter rekrystallisering fra 500 ml av en blanding av dietyleter og diisopropyleter veide produktet 71 g (utbytte 49 %) og smeltet ved 109,5 - 110,5°C.

c)

33 g av aldehydet XVIII og 13,2 ml av nylig destillert metyl-vinylketon ble oppløst i 250 ml tørr tetrahydrofuran og 10 ml etanolholdig kaliumhydroksyd (10 vektprosent) ble langsomt tilsatt i løpet av 1 time ved 10°C og under nitrogenatmosfære. Etter omrøring ved værelsetemperatur i ytterligere 3 timer, ble en 1 liter dietyleter og 200 ml vann tilsatt hvoretter blandingen ble nøytralisert med fortynnet saltsyre. Vasking av eterlaget med vann, tørking (Na2S0^) og fordampning gav 40,8 g av en hard, semi-krystallinsk gul gummi. Noen prøver med TLC viste at benzen var et godt oppløsningsmiddel for kromatografering. Alt det gule materiale ble kromatografert på en kolonne (1 kg kiselsyre, 0,2 - 0,5 mm) med benzen som eluant. Noe av utgangsmaterialet ble gjenvunnet fra den første fraksjonen, deretter ble 26 g av spiroketonet XIX tilveiebragt og resten av kolonnen var antagelig av polymerisk natur. Krystallisasjon fra 500 ml etanol gav 18,6 g (utbytte 44 %) av ketonet som fargeløse krystaller, smeltepunkt 138 - 139°C. Eksempel 2. Fremstilling av spiro/2-cykloheksen-l,5'(5'H)-di benzo/a,d7cyklohepten7-4-on oksim En blanding av 10 g av preparatet XIX (37 mol), 10 g hydroksylaminhydroklorid (144 mol), 100 ml tørr pyridin og 100 ml absolutt etanol ble oppvarmet under tilbakeløp i 45 minutter. Den klare oppløsning ble fordampet til tørrhet i vakuum og residuet krystallisert fra etanol-vann (3+1) og deretter fra absolutt etanol. De fargeløse krystallene av forbindelsen XX med smeltepunkt 85 - 87° veide 7,6 g. Utbytte 65 %. Eksempel 3. Fremstilling av 4-(etoksykarbonylamino)spiro/2- cykloheksen-1,5<1>(5'H)-dibenzo/a,d7cyklohepten7

2,2 g etylklorformat (20 mmol) ble i løpet av 10 minutter under iskjøling og omhyggelig omrøring tilsatt dråpevis til en oppløs-ning av 3,2 g av aminét XXI (12 mmol) i 20 ml kloroform i nærvær av 10 ml natriumhydroksydoppløsning (2M). Etter ytterligere 10 minutters omrøring ble kloroformfasen vasket med vann, tørket (Na2S0^) og fordampet. Etter finfordeling ble residuet utkrystal-

lisert fra isopropyleter og gav uretanet XXII som fargeløse krystaller. Utbytte 3,16 g (78 Ji) og smeltepunkt 153 - 154°C. Eksempel 4. Fremstilling av spiro/cykloheksan-1,5'(5'H)-dibenzo-/a, d7cyklohepten.7-4-on 17,0 g av cykloheksenon XIX i 200 ml iseddiksyre ble hydrogenert over 3,0 g palladiumkatalysator (5 % på karbon) ved værelsetemperatur og trykk. Etter omtrent 1 time var den tilstrekkelige mengde hydrogen (1,4 liter) tatt opp. Et bunnfall hadde dannet seg som ble oppløst under oppvarming. Katalysatoren ble frafiltrert varm og oppløsningen avkjølt hvoretter den gav krystaller av cykloheksanonet XXIII. Rekrystallisering fra 400 ml etanol gav 12,3 g (utbytte 72 %) av det rene keton med smeltepunkt 164 - 165°C. Eksempel 5. Fremstilling av 4-(formylmetylamino)spiro/cykloheksan-1,5'(5'H)-dibenzo/a,d7cyklohepten7

Me ty1amm oniumformat (fra 4 ml metylamin og 0,8 ml maursyre) sammen med en suspensjon av 2 g av spiroketonet XXIII i 5 ml N-metylform-amid ble oppvarmet under tilbakeløp i 5 timer, badtemperatur 150°C. Reaksjonsblandingen ble oppløst i benzen og vasket med fortynnet saltsyre og vann. Etter tørking (Na2S0^) ble benzenen fordampet og gav produktet XXIV (1,86 g) som ble rekrystallisert fra 15 ml metanol og gav 1,2 g (52 %) av fargeløse krystaller som smeltet ved 188 - 190°C.

Eksempel 6. Fremstilling av 3-klor-10,ll-dihydrospiro/5H-dibenzo-/a, d7cykloheptan-5,1'-cykloheksan-4'-on(22)7

a)

3,9 g magnesiumspon og noen få krystaller jod ble dekket med 10

ml tørr formaldehyddimetylacetal (metylal) under nitrogen og oppvarmet under tilbakeløp inntil jodfargen var forsvunnet. Etter avkjøling til værelsetemperatur ble 2 mg kvikksølvklorid tilsatt og 15 minutter senere startet en dråpevis tilsetning av 12 g klormetyleter i 20 ml metylal*<1> Tilsatsen ble foretatt ved værelsetemperatur inntil reaksjonen var kommet igang og deretter ved omtrent -10°C. Dette tok ialt omtrent 1 time og deretter ble blandingen omrørt i ytterligere 1 time ved -5 til -10°C. 20 g av klor-ketonet XXV /fremstilt ifølge Winthrop et al., J. Org. Chem., 27, 230 (1962)7 oppløst i 45 ml metylal ble tilsatt dråpevis fremdeles under avkjøling. Blandingen ble rød og endelig dypt fiolett.

I løpet av ytterligere 1 times omrøring fikk reaksjonsblandingen anledning til å nå værelsetemperatur^ 20 ml av en mettet oppløs-ning av ammoniumklorid ble tilsatt og pH justert til 1-2 med saltsyre (2M) hvoretter blandingen ble ekstrahert med eter (3 x 100 ml).

De sammenslåtte ekstraktene ble vasket med mettet natriumkarbonatoppløsning, tørket (Na2S0^) og fordamp* i vakuum. Det oljeaktige residuum ble destillert under nitrogen ved redusert trykk og gav 21,3 g av glykoleteren XXVI (89 %) som en svakt gul meget viskøs olje. Kokepunkt 186 - 187°/0,05.

b)

78 g av glykoleteren XXVI ble meget raskt tilsatt under omrøring

til 600 ml kokende maursyre (98 %). Etter 5 minutter ble svovelsyre (IM) tilsatt dråpevis til den grønne oppløsningen inntil en liten mengde olje ble utskilt (omtrent 100 ml) hvoretter kok-ingen ble fortsatt i ytterligere 15 minutter. Under avkjølingen frasepareres en olje som krystalliserer under ytterligere av-kjøling. Det grønnaktige faste materiale ble oppsamlet (57 g)

og krystallisert fra benzen-petrol-eter, noe som gav aldehydet XXVII som fargeløse krystaller (52 g, 74 %) med smeltepunkt 147 - 148°C.

c)

Til en oppløsning av 5,15 g av aldehydet XXVII og 1,68 g av metyl-vinylketon i en blanding av 45 ml tørr tetiåiydrofuran og 5 ml heksametylfosfortriamid ble 2,1 ml kaliumhydroksyd i etanol (3M) tilsatt dråpevis under nitrogen og omrøring ved værelsetemperatur. Etter at tilsatsen var avsluttet ble oppløsningen holdt ved værelsetemperatur i 2 timer og deretter ved 40°C i 16 timer. Reaksjonsblåndingen ble nøytralisert med saltsyre (2M), ytterligere fortynnet med vann og ekstrahert med benzen. Etter vasking med mettet natriumkarbonatoppløsning, tørking (Na2S0^) og fordampning i vakuum fikk man et oljeaktig residuum, som ved hjelp av kroma-tograf! (silisiumoksyd, benzen som eluant) ble vist å inneholde minst fire komponenter. Kolonnekromatografi på silisiumoksyd (1 kg) med benzen som eluant gav spiroketonet XXVIII som farge-løse krystaller, ialt 2 g ( 31 %) med smeltepunkt 113 - 114°C.

d)

Forbindelsen XXIX ble fremstilt som beskrevet for forbindelsen

XXIII. Utbytte 72 %, smeltepunkt 129 - 131°C fra i-PrOH. Eksempel 7. Fremstilling av spiro/cykloheksan-1,5'(5'H)-dibenzo/a,d7cyklohepten7-4-on oksim

4 g av ketonet XXIII og 4 g av hydroksylaminhydroklorid i 40 ml pyridin ble oppvarmet under tilbakeløp i 2 timer. Blandingen ble deretter helt over i 400 ml vann hvoretter det dannede kry-stallinske bunnfall ble oppsamlet og vasket med vann. Rekrystallisering fra acetonitril gav 3,1 g (utbytte 73 %), smeltepunkt 181 - 183°C. Eksempel 8. Fremstilling av 3-klorspiro /5H-dibenzo/a,d7-cyklohepten-5,1'-cykloheksan7-4'-on

Forbindelsen XXXII ble fremstilt som beskrevet for forbindelsen XVII men med metylat istedenfor THF som oppløsningsmiddel. Ut-gangsketonet XXXI hadde liten stabilitet i tørr metylal. Det ble tilsatt i porsjoner i løpet av 1 time. Utbytte var 82 %, smeltepunkt 92 - 93°C fra EtOH.

Forbindelsen XXXIII ble fremstilt som beskrevet for forbindelsen

XVIII fra glykoleteren XXXII og med et utbytte på 51 %. Smeltepunkt 133 - 134 C fra i-Pr20.

Forbindelsen XXXIV ble fremstilt ved hjelp av den samme fremgangsmåten som beskrevet for forbindelsen XIX og isolert ved kolonnekromatografi på A^O^* Utbytte 41 %, smeltepunkt 123 - 125°C fra EtOH.

Forbindelsen XXXV ble fremstilt ved den samme fremgangsmåte som beskrevet for forbindelsen XXIII. Utbytte 78 %, smeltepunkt 132 - 134°C fra i-PrOH.

Eksempel 9. Fremstilling av metylspiro/5H-dibenzo/a,d7cyklohepten-5,1'-cyklopentan7-3<1->karbamat

Til en oppløsning av 10,0 g (0,036 mol) av cykloheksanonet XXIII i 100 ml CHCl^ ved 0°C ble 5,8 g (0,036 mol) Br2 tilsatt dråpevis i løpet av en halv time. Deretter ble 100 ml vann tilsatt, den organiske fasen separert, tørket (Na2S0^) og fordamp* til tørrhet. Finfordeling med 200 ml Et20 gav 7,7 g (60 %), smeltepunkt 140 - 142°C.

Porsjonsvis tilsats av 4,6 g (0,013 mol) av bromketonet XXXVI til en oppløstning av omrørt NaOMe (laget av 0,7 g (0,03 mol) 1 50 ml MeOH) ved 0°C, deretter ved 20°C i 5 timer og tilslutt fordampning gav ekvivalent utbytte av metylspiro-/3H-dibenzo-/a,d7cyklohepten-5,1'-cyklopentan7-31-karboksylat. Denne esteren ble behandlet med vann (80 ml) og 10 N NaOH (2 ml) ved 60°C i 2 timer. Et20 ble tilsatt, den vandige fasen vasket med Et20 og gjort sur med fortynnet H2S0^. Ekstraksjon med 3 x 100 ml Et20, tørking (Na2S0^) og fordampning gav 3,7 g (97 %) fra n-heksan med smeltepunkt 110 - 111°C.

Behandling av 11,3 g (0,39 mol) av syren XXXVII med 60 ml S0C12 ved oppvarming under tilbakeløp i løpet av 2 timer ga et rå-materiale av spiro[ 5H- dibenzo [ a, d] cykIohepten- 5, 1T- cyklopentan]-3'- karboksylsyreklorid. Til dette ble 200 ml Et20 tilsatt og oppløsningen overført til en skilletrakt. Gassformig NH^ ble boblet gjennom 150 ml av en blanding av Et20-CgHg (1:1) og samtidig ble syrekloridet tilsatt. NH^-inntaket ble fortsatt i ytterligere 2 timer. Deretter ble vann tilsatt og det organiske laget vasket 3 ganger (H20). Tørking (Na2S0^) og fordampning ga krystaller etter finfordeling med kokende toluen. Totalt 7,4 g (65 %) spiro[5H-dibenzo[a,d}cyklohepten-5,1-cyklopentanJ-3<*->karboksylamid XXXVIII ble oppsamlet. Sm.p. 181 - 183°C,

NMR (CdCl-j) 6 5,9 (b 2, C0NH2).

Eksempel 10. Fremstilling av spiro [cykloheksan-1,5'(5'H)-dibenzo[a,d]cyklohepten]-4-ol-metylsulfonat

2,3 g metansulfonylklorid ble tilsatt dråpevis til en oppløsning av 2,5 g av alkoholen L i tørr pyridin (25 ml) ved -10°C. Temperaturen fikk anledning til å nå 0°C og ble holdt ved denne temperatur i omkring 2 timer. Overskuddet av sulfonylklorid ble

hydrolysert med små porsjoner vann, hvoretter oppløsningen ble fortynnet med 50 ml vann. Oppløsningen ble ekstrahert med kloroform. Ekstraktene ble vasket i rekkefølge med: fortynnet svovelsyre, vann, natriumbikarbonat, og deretter tørket og inndampet, hvilket ga 3,6 g av ét halvkrystallinsk produkt. Omkrystallisering fra etanol ga fargeløse krystaller som smeltet ved 121,5 - 123°C.

Eksempel 11. Fremstilling av spiro[cykloheksan-1,5'(5'H)-dibenzo[a,d] cyklohepten]-4-azid

En blanding av 0,5 g av forbindelsen LI i 25 ml dimetylacetamid og 0,11 g natriumazid i 1 ml vann, ble oppvarmet til 90-100°C i 4 timer. Etter fortynning med 125 ml vann ble blandingen ekstrahert med eter. Ekstraktene ble deretter vasket, tørket og inndampet og dette ga 0,32 g fargeløse krystaller. Sm.p. 131-132,5°C fra etanol.

Eksempel 12. Fremstilling av spiro Q2-cykloheksen-l,5'(5'H)-dibenzo [a,d]cyklohepten]-4-on oksim-p-toluensulfonat

Til 0,5 g (1,7 mmol) av oksimet XX oppløst i 1,5 ml tørr pyridin ble det tilsatt 0,3 g (1,6 mmol) p-toluensulfonylklorid ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 18 timer og deretter helt i en. blanding av is og et overskudd saltsyre. Dette ga 0,75 g av et hvitt, fast stoff. Omkrystallisering fra etanol ga 0,5 g (64 %) tosylat som smeltet ved 171-172°C.

Eksempel 13. Fremstilling av spiro[2-cykloheksen-l,5'(5'H)-dibenzo [a, d]cyklohepten]-4-on oksimacetat

En oppløsning av 100 mg av oksimet XX og 10 mg natriumacetat i

1 ml eddiksyreanhydrid ble kokt under tilbakeløp i 15 min. Inndampning av overskuddet av anhydrid og vasking ga oksimacetatet LVI i form av olje, hvilket viste esterkarbonylbånd i IR ved 1760 cm<-1>. Eksempel 14. Fremstilling av spiro[2-cykloheksen-l,5'(5'H)- dibenzo[a,d]cykloheptenj-4-on oksim fenylhydrazon

0,6 g av ketonet XIX ble oppløst i 10 ml etanol og blandet med en varm oppløsning av 0,4 g fenylhydrazinhydroklorid i 15 ml etanol. Krystaller ble dannet nesten umiddelbart. Etter vasking med

etanol smeltet de ved 166 - 168°C.

Eksempel 15. Fremstilling av spiro[cykloheksan-1,5'(5'H)-dibenzo [a, d] eykloheptenj -4-ol

4,6 g av ketonet XXIX ble blandet med eter (200 ml) og omrørt under Ar-atmosfære. Litiumaluminiumhydrid (0,8 g) ble tilsatt i små porsjoner. Etter 1 time ble en hvit felling av fine nåler observert. Etter ytterligere 1 time ble 50 ml benzen tilsatt og overskudd av hydrid ble ødelagt ved hjelp av tilsetning av 10 ml mettet natriumsulfatoppløsning. Etter omrøring i 15 min. ble blandingen filtrert og det utfelte salt vasket to ganger med 50 ml eter. Eteren"ble inndampet hvorved 4,8 g hvite krystaller ble oppnådd. Omkrystallisering fra 100 ml isopropyleter ga 3,9 g, sm.p. 121-128°C. En analytisk prøve fremstilt fra metanol smeltet ved 130-132°C, utbytte 85 %.

Eksempel 16

En blanding av 3,4 g spiroalkohol L og 15 ml bromhydrogensyre (48 %) ble kokt under tilbakeløp i 1,5 timer. Etter fortynning med vann, eterekstraksjon, vasking og inndamping ble det oppnådd en halvkrystallinsk masse som ga krystaller av bromforbindelsen LIX (sm.p. 114 - 120°C) fra ligroin.

0,8 g bromforbindelse LIX oppløst i 20 ml tørr eter ble omrørt med 0,8 g sølvnitrat (AgN02, fremstilt ifølge Org. Synth. IV

s. 724) og 0,2 g kaliumjodid i 5 døgn. Filtrering og inndampning ga en olje. Denne urene nitroforbindelse LX ble benyttet direkte for fremstilling av aminet XXXXV.

Fremstilling av sluttproduktene

Eksempel 17. Fremstilling av 4-(dimetylamino)spiro [2-cyklo-heksen-l ,5'(51H)dibenzo [a,d]cyklohepten]

Til 10 ml flytende dimetylamin ble 2,0 g maursyre (98 %) forsiktig tilsatt ved -15°C og deretter en oppløsning av 5,0 g av spiroketonet XIX (16,7 mmol) fremstilt ifølge eksempel 1 i 12,5 ml DMP. Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 5 timer. Badtemperatur 150°C. Etter fortynning med eter ble produktet ekstrahert med saltsyre (2 M). Alkalisering, ekstraksjon med eter, tørking (^£30^) og fordampning ga 5 g av en fargeløs olje.

Pikratet ble fremstilt ved å blande eteroppløsningene av denne oljen og av pikrinsyre, noe som ga 8 g gule krystaller. Rekrystallisering fra etanol-aceton (25 ml + 50 ml) ga 5,7 g som smeltet ved 196203°C. Det frie aminet XXXIX ble fremstilt ved å behandle pikratet med natriumhydroksydoppløs-ning (2 M) og eter, tørking og fordampning ga 3,4 g av en olje (62 %).

Eksempel 18. Fremstilling av 4-aminospiro[2-cykloheksen-1,5'(5'H)dibenzo[a,d]cyklohepten]

6,5 g av oksimet (18 mmol) fremstilt ifølge eksempel 2 oppløst i 250 ml tørr benzen ble under omrøring tilsatt til 40 g av en benzenoppløsning (70 %) av natriumdihydro-bi-(2-metoksy-etoksy)-aluminat ved værelsetemperatur. Etter oppvarming under tilbake-løp av den klare oppløsningen i 4 timer ble mettet vandig natriumsulfat tilsatt under avkjølingen og det bunnfelte aluminiumoksyd frafiltrert. Til filtratet ble hydrogenklorid i dietyleter (tilnærmet 4 M) tilsatt til hydrokloridet av aminet var fullstendig utfelt. Omrøring av dette hydrokloridet med vandig natriumhydroksyd (2 M) og eter, tørking av eterfasen og fordampning ga aminet XXXX som en olje. Utbytte 4,6 g, 88 %. Eksempel 19- Fremstilling av 4-(metylamino)spiro [2-cyklo-heksen-l , 5 ' ( 5'H)dibenzo [a ,d]cykloheptenj

0,75 g av uretanet XXII (2,2 mmol) fremstilt ifølge eksempel 3 oppløst i 50 ml eter ble tilsatt til en forslemming av 0,25 g litiumaluminiumhydrid (5,2 mmol) hvoretter blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 5 timer. Hydridkomplekset ble Ødelagt ved tilsats av 5 ml mettet oppløsning av natriumsulfat. Til den filtrerte og tørkede oppløsning ble hydrogenklorid i eter tilsatt og det bunnfelte hydroklorid av aminet XXXXI ble oppsamlet. Ved rekrystallisering fra etanol-vann fikk man 0,5 g (71,5 %) av et fargeløst materiale med smeltepunkt 260°C. Hydrokloridet er bare i liten utstrekning oppløselig i vann (tilnærmet 1 %).

Eksempel 20. Fremstilling av 4-dimetylaminospiro[cyklo-heksan-1,5'(5'H)-dibenzo [a,d]cyklohepten]

Den samme reaksjon som ble anvendt for forbindelsen XXX ble ut-ført med 3,4 g av spiroketonet som er fremstilt ifølge eksempel 4, 4,2 g dimetylamin og 1,2 g maursyre i 7,7 g DMF, men med den forskjell . at man anvendte 4 timers oppvarming og en badtemperatur på 195°C. Ekstraksjonsprosedyren gav 3,2 g hvite farge-løse krystaller av XXXXII som smeltet på omtrent 90°C. Rékry-stallisering fra petroleter gav 1,9 g (68 %) med smeltepunkt på 101 - 103 C. Viderekrystallisering fra eter gav et analytisk preparat med smeltepunkt 104 - 105°C. Hydrokloridet som ble fremstilt fra hydrogenklorid i eter smeltet på 180 - 185°C. Eksempel 21. Fremstilling av 4- (metylamino)spiro/cykloheksan-1,5' (5 'H)-dibenzo/a, d7cyklohepteri7

1,5 g av formylforbindelsen XXIV fremstilt ifølge eksempel 5 ble oppløst i en blanding av 25 ml dimetylsulfoksyd og 5 ml konsentrert saltsyre og holdt på 100°C i 3 timer. Fordampning under redusert trykk gav et residuum som ble oppløst i 25 ml vann og vasket med benzen. Oppløsningen ble deretter gjort alkalisk og ekstrahert med benzen, noe som gav 1,2 g av en olje etter tørking

og fordampning. 0,8 g av denne oljen i tørr eter ble blandet med en eteroppløsning av maleinsyre og dette gav et bunnfall som ble rekrystallisert fra etanol. 0,56 g av maleatet med smeltepunkt på 194 - 196°C ble tilveiebragt og fra dette saltet ble aminet XXXXIII frigjort som en olje som krystalliserte etter avkjøling og skraping. Hvite krystaller med smeltepunkt 86,5 - 88°C, utbytte 0,3 g, 33 %. Eksempel 22;. Fremstilling av 3'-klor-10',11'-dihydro-4-(dimetyl-amino)spir o/ 2-cykloheksen-1,5'(5'H)-dibenzo/a,d7-cyklohepten7

En oppløsning av 1 g av ketonet XXVIII fremstilt ifølge eksempel 6 i 2 ml DMF ble tilsatt til dimetylammoniumformat fremstilt fra 0,25 ml maursyre og 1,0 g dimetylamin (sammenlign fremstillingen av forbindelsen XXX). Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 5 timer, avkjølt, fortynnet med dietyleter og ekstrahert med saltsyre (10 %). Syrelaget ble gjort alkalisk og ekstrahert med dietyleter. Tørking (NagSO^) og fordampning gav en fargeløs olje .som igjen ble oppløst i tørr dietyleter og behandlet med hydrogenklorid (4-m i eter) og gav hydrokloridet av aminet XXXXIV som et bunnfall (965 mg). Rekrystallisering fra etanol-eter gav 820 mg av krystallene. Smeltepunkt 241 - 242 C. Eksempel 23 . Fremstilling ar 4-aminospiro/cykloheksan-l,5'(5<!>H)-dibenzo/a, d.7cyklohepten7 3 g av oksimet XXIX fremstilt ifølge eksempel 7, og 1,5 g litiumaluminiumhydrid ble oppvarmet under tilbakeløp i 300 ml dietyleter i 4 timer og deretter omrørt ved værelsetemperatur over natten. Reaksjonsblandingen ble bearbeidet som beskrevet for XXXI. Aminet XXXXV ble isolert som sitt salt med maleinsyre som ble rekrystallisert frå vann. Utbytte 2 g (47 90, smeltepunkt 199 - 200°C.. Eksempel 24. Fremstilling av 3-klorr-10,ll-dihydro-N,N-dimetyl-spiro/5H-dibenzo/a,d7cyklohepten-5,1<1->cykloheksan7~ 4'- amin

Behandling av XXIX (2,0 g, 6,5 mmol) med dimetylammoniumformat

i DMF som beskrevet ovenfor for fremstilling av XXXXII gav 1,10 g (45 90 av hydrokloridet fra i-PrOH. Smeltepunkt 270 - 273°C. Eksempel 25. Fremstilling av 3-klor-N,N-dimetylspiro/5H-dibenzo/~ ^7c<y>klohepten-5,1'-cykloheksan7-4<1->amin

Behandling av XXXV (1,75 g, 5,7 mmol) med dimetylammoniumformat

i DMF som beskrevet ovenfor for fremstilling av XXXXII gav 1,70 g (80 %) av hydrokloridet fra EtOH-Et20.

Eksempel 26 . Fremstilling av 3-klor-N,N-dimetylspiro/5H-dibenzo-/a,d7cyklohepten-5,l'-cykloheks-2l<->en7-4'-amin

Behandling av XXXIV (1,40 g, 4,6 mmol) med dimetylammoniumformat i DMF som beskrevet ovenfor for fremstilling av XXXXII gav 1,5 g råprodukt. Amindet XXXXVIII ble isolert ved hjelp av kromato-graf ering på basisk aluminiumoksyd "Woelm" (1,60 g) aktivitet og radienteluert med CgHg-i-Pr20 og gav 1,20 g (77 %) av det ønskede amin. Hydrokloridet fra EtOH.

Eksempel 27. Fremstilling av spiro/5H-dibenzo/a,d7cyklohepten-5,1'-cyklopentan.7- 41 - amin

Til 11 g (0,038 mol) av syren XXXVII i H"20 (6 ml) og Me2CO (50 ml) ble 4,6 g (0,045 mol) av trietylamin i Me2CO (50 ml) tilsatt ved 5°C. Deretter ble 5,4 g (0,049 mol) etylklorformiat i Me2C0 (20 ml) langsomt tilsatt og reaksjonsblandingen omrørt ved 10°C 1 2 timer. Avkjøling til 0°C, tilsats av 3,7 g (0,057 mol) av NaN-j i H20 (15 ml) og deretter omrøring ved 10°C i ytterligere 2 timer, overhelling av blandingen i 500 ml kaldt vann ga en olje som ble tatt opp i Et20. Eterfasen ble redusert til 50 ml og tilsatt til 100 ml 70 % ±g AcOH (aq) og deretter holdt på 100°C i 2 timer. Tilsats av 100 ml konsentrert HC1 og deretter henstand, ved 100°C over natten ga 3,0 g (26 %) av det ønskede produkt etter ekstraksjon av den alkaliske oppløsning med EtgO destilla-sjon. Kokepunkt 180°C/0,1 mm Hg. Omkrystallisering med eter-HC1 ga hydrokloridet, sm.p. l45-l47°C. Eksempel 28. Fremstilling av 4-aminospiro[cykloheksan-1,5'- (5'H)dibenzo [a,d]cyklohepten]

0,25 g av azidet LII (0,83 mmol) og 0,25 g litiumaluminiumhydrid (6,5 mmol) ble kokt under tilbakeløp i 5o ml dietyleter i \ time og deretter omrørt ved romtemperatur natten over. Aminet LIII ble isolert i form av sitt salt med maleinsyre, hvilket ble

omkrystallisert fra vann. Utbytte: 60 mg (25 %). Sm.p. 193 - 197,5°C, og dette smeltepunkt forble uforandret ved blanding av forbindelsen med en prøve fremstilt ifølge eksempel 23.

Eksempel 29 Fremstilling av 4-aminospiro [2-cykloheksen-l,5'-(5'H) dibenzo [a,d]cyklohepten]

0,35 g av tosylatet LIV (0,8 mmol) og 0,15 g litiumaluminiumhydrid ble kokt under tilbakeløp i 20 ml dietyleter i 19 timer. Aminet XXXX ble isolert i form av sitt salt med maleinsyre og ble omkrystallisert fra vann. Utbytte: 0,2 g (65 %) fargeløse krystaller. Smeltepunkt l80-l8l,5°C og dette smeltepunkt forble uforandret ved blanding av forbindelsen med en prøve fremstilt ifølge eksempel 18. Eksempel 30. Fremstilling av 4-dimetylaminospiro[cykloheksan-1,5 ' (5'H)-dibenzo [a,d]cyklohepten]

En blanding av 0,2 g av mesylatet LV,.3 ml dimetylamin og 30 ml etanol ble oppvarmet i en stålautoklav ved 100°C i 6 timer. Resten som ble oppnådd etter inndampning av etanolen ble behandlet med fortynnet natriumhydroksyd og eter. Fra eteren fikk man aminet XXXXII hvoretter oppløsningen ble behandlet med fortynnet saltsyre, alkalisert, ekstrahert, tørket og inndampet. Dette ga en olje som krystalliserte ved tilsetning av et krystall av samme amin fremstilt ifølge eksempel 20. Sm.p. 90-95°C. Hydrokloridet ble fremstilt og omkrystallisert fra metylisobutylketon, sm.p. 178-l8l°C.

Eksempel 31. Fremstilling av (-)-isomeren av 4-aminospiro-[2-cykloheksen-l, 5 '(5'H)-dibenzo [a,d]cyklohepten]

Varme oppløsninger av 4,0 g av aminet XXXX og 2,3 g R (-)-mandelsyre, hver i 100 ml etanol, ble blandet og deretter avkjølt. Etter at blandingen hadde stått ved -5°C natten over ble det utfelt et fast stoff som ble omkrystallisert 4 ganger fra etanol hvorved 1,9 g av saltet ble oppnådd. Sm.p. 192-193°C. Behandling med alkali, ekstraksjon med eter og inndampning ga krystaller av den optisk aktive frie base. Sm.p. 108-110°C (isopropyleter). [a]^° * l6°C (c <=> 0,25 i CHCl^).

Maleinsyresaltet ble utfelt fra en.eteroppløsning av denne base og omkrystallisert fra isopropylalkohol. Sm.p. 179-l8l°C. [a]£° <=> + 3° (c <=> 0,15 i H20).

Eksempel 32. Fremstilling av (+)-isomeren av 4-aminospiro-[2-cykloheksen-l,5'(5'H)-dibenzo[a,d]cyklohepten]

Fra de sammenslåtte to første moderlutene fra omkrystalliserin-gen av saltet med R (-)-mandelsyre i eksempel 31, ble det frie amin isolert. Saltet med S (+)-mandelsyre ble fremstilt, omkrystallisert og det tilsvarende (+)-amin isolert og omkrystallisert. Sm.p. 111-112°C, [ct]p° = +15° (c = 0,18 i CHCl^).

Eksempel 33- Fremstilling av 4-aminospiro[2-cykloheksen-l,5'-(5'H)-dibenzo [a,d]cyklohepten]

Oksimacetatet LVI ble redusert med litiumaluminiumhydrid som beskrevet for tosylatet i eksempel 29. Det dannede amin XXXX ble isolert som sitt maleinsyresalt. Omkrystallisering fra vann ga en forbindelse som smeltet ved l8l-l83°C.

Eksempel 34. Fremstilling av 4-aminospiro[cykloheksan-1,5'-(5'H)-dibenzo[a,d]cyklohepten],

70 mg av fenylhydrazonet LVII ble hydrogenert katalytisk over platinaoksyd i 15 ml iseddik ved NTP. Katalysatoren ble frafUt-rert, oppløsningsmidlet inndampet, resten gjort alkalisk og aminet XXXXV ekstrahert med eter. Eteroppløsninger av aminet og maleinsyre ble blandet, hvilket ga en krystallinsk felling. Dette salt ble omkrystallisert fra vann og smeltet ved 203-205°C. Smeltepunktet forble uforandret når forbindelsen ble blandet med aminsaltet, fremstilt ifølge eksempel 23-Eksempel 35. Fremstilling av 4-dimetylaminospiro [cykloheksan-1,5'(5 *H)-dibenzo [a,d]cyklohepten]

En blanding av 0,1 g av aminet XXXXV, 0,3 g formalin ( 37 50, 0,1 g natriumformiat og 0,2 g maursyre ble oppvarmet under omrøring ved 120°C i 2 timer. Ekstraksjon med eter, tilsetning av fortynnet saltsyre, alkalisering, ekstraksjon med eter og inndampning ga aminet XXXXII i form av en olje. Hydrokloridet ble fremstilt og omkrystallisert fra metylisobutylketon, sm.p. 182-185°C.

Eksempel 36.

Den urene nitroforbindelsen LX oppløst i 25 ml eter ble tilsatt til en blanding av 0,7 g litiumaluminiumhydrid og 0,8 g alumi-niumklorid i 50 ml eter. Etter tilbakeløpskoking i 6 timer- ble blandingen omrørt ved romtemperatur natten over, ca. 18 timer. Hydridkomplekset ble dekomponert med mettet natriumsulfatoppløs-ning, eterfasen ivaretatt og tørket. Tilsetning av maleinsyre oppløst i eter ga en felling som etter omfelling smeltet ved 190-194°C. Ifølge IR og blandet smeltepunkt er forbindelsen identisk med maleinat av aminet fremstilt ifølge eksempel 23.

Eksempel 37

0,8 g keton XXIX, 2 ml metylamin og 30 ml etanol ble blandet og plasert i en 50 ml autoklav ved romtemperatur i 3 timer. Overskuddet av metylamin og etanol ble deretter avdrevet. Resten ble

oppløst i 15 ml eter og 4M HCl-eter tilsatt. Den oppnådde felling ble filtrert og tørket, utbytte 1,0 g (90 %), sm.p. 130-l40°C.

Eksempel 38

0,8 g av iminhydrokloridet LXI ble oppløst i 50 mi absolutt etanol. 0,1 g Pd/C (5 %) ble tilsatt og blandingen hydrogenert ved normalt trykk og temperatur. Etter 2 timer var 80 ml opp-brukt. Kolben fikk stå under hydrogengass natten over. Filtrering, inndampning og ekstraksjon ga 0,4 g ikke-basisk materiale og 0,1 g amin. Aminet ble oppløst i 10 ml etanol og tilsatt til 50 mg eplesyre i 10 ml etanol. 30 mg salt av aminet XXXXIII ble oppnådd. Smeltepunkt 182-184°C. Utbytte fra ketonet XXIX 5 %■ Eksempel 39- Fremstilling av spiro-(5H-dibenzo[a,d]cyklohepten-5,i'-cyklopentan)-4'-amin

Det ble porsjonsvis tilsatt 6,5 g (0,023 mol) spiro-(5H-dibenzo-[a,d] cyklohepten-5,1'-cyklopentan)-3'-karboksylamid (XXXCIII, eksempel 9) til NaOCH^ (fremstilt fra 1,05 g <=> 0,095 mol Na i

150 ml metanol), etterfulgt av 3,6 g (0,023 mol) Br2 ved 0°C. Oppløsningen ble langsomt oppvarmet til 50°C. Overskudd metanol

ble fjernet ved avdampning og vann ble tilsatt. Ekstraksjon med CHClj ga krystaller fra dietyleter. Omkrystallisering fra dietyleter ga 5,8 g (8l %) av forbindelse XXXIX med sm.p. 65-67°C. Hydrolyse av dette karbamat med HC1 ga hydrokloridet av spiro-aminet XXXXIX. Blanding av dette med den i eksempel 27 fremstilte forbindelse ga ingen nedgang i smeltepunktet for denne.

Farmakologiske metoder

A. Biokjemiske prøver

1. Undertrykkelse av opptak av 5~HT som er tritiumsubstituert in_yitro_og_in_vivo

Metoden er beskrevet av Ross og Reny i European Journal of Pharmacology 7 (1969), 270 - 277- Tricykliske antidepressive legemidler av typen imipramin gitt mus in vivo redu-serer opptaket av ^H-5~HT in vitro. Legemidlene ble gitt intra-paretonealt en halv time før dyrene ble drept og mellomhjernen ble tatt ut, oppsnittet og inkubert i en blanding som besto av 0,2 umol av ^H-5~HT og 1 umol glukose i 2 ml Krebs-Henseleit-buffer, pH 7,4, pr. 100 mg hjernesnitt. Inkuberingstiden var 5 min. med 5 min. av preinkubering før -^H-5-HT ble tilsatt. Det radioaktive ^H-5-HT som var tatt opp i snittene ble ekstrahert med etanol og mengden bestemt ved væskescintillasjon. Den dose som frembringer 50 % reduksjon i det opptak (ED^Q) ble bestemt grafisk fra doseresponskurver. Aktivt opptak er definert som delen av det radioaktive opptak som blir undertrykket ved en høy konsentrasjon av kokain. Alle doser ble gitt til minst fire dyr.

2. Undertrykkelse av opptak av noradrenalin som er tritiumsubstituert_in_vitro_og_in_vivo

Metoden er beskrevet i European Journal of Pharmacology 2 (1967), l8l -186. Dyrene ble drept en halv time eller en time etter at preparatene var tilført in vivo (i.p.).

Snittene som ble laget fra cortex ble preinkubert i 5 min. og inkubert med 0,1 umol pr. ml ^H-noradrenalin i ytterligere 5 min. Inkuberingsblandingen besto av 0,2 umol ^H-NA og hjernesnittene

i 2 ml Krebs-Henseleits buffer med pH på 7,4. Det radioaktive ^H-NA som var tatt opp i snittene ble ekstrahert med etanol og mengden bestemt med væskescintillasjon. Den dose som frembringer 50 % nedsettelse i det aktive opptak (ED^Q) ble bestemt grafisk fra doseresponskurver. Minst fire dyr ble brukt på hvert

dosenivå.

B. Farmakologiske prøver

1^ 5^HT^_r^s^ons^ote^sier^gste^t

Undertrykkelse av opptak av 5~HT potensierer effektene av tilført 5-hydroksytrytofan (5-HTP) antagelig ved å øke mengden av 5-HT ved reseptor. Tre mus blir gitt prøvepreparatene 1 time (eller 4, 24 timer) før dl-5~HTP 90 mg/kg i.v. 5-HTP alene gir bare svakt adferdssyndrom, men i forbehandlede mus kan man se et karakteristisk adferdssyndrom som kommer innen fem minutter: tremor, lordose, abduksjon av bakbenene og hoderyknin-ger.

Disse små bevegelser blir kvantitativt målt i en aktivitetsboks av typen "Animex" som kan skille mellom små og større bevegelser. Aktiviteten måles i løpet av 20 min. og bare i de tilfellene da dyrene har et fullt utviklet syndrom. Hver gruppe består av 3 dyr og minst 4 grupper ble testet ved 25 mg/kg i.p. Kontrollgrupper som mottok imipramin ("Tofranil") ble brukt som referanse, siden imipramin potensierte dl-5-HTP.

Undertrykking av monoaminoksydase sammen med blokkering av opptak av NA-potensierer effekten av tilført 1-Dopa. Denne prøve er utviklet av G.M. Everett (Antidepressant drugs, ed.

S. Carattini, 1966).

Mus i grupper på 3 ble forbehandlet med "Pargyline"

40 mg/kg p.o. omtrent 10-16 timer før prøven. Prøvepreparatene ble gitt i.p. en eller fire timer før 1-Dopa 100 mg/kg i.p. Musene ble observert 1 time etter tilførsel av 1-Dopa. 1-Dopa gir et karakteristisk syndrom som bedømmes på følgende måte: 1. piloereksjon, svak spyttavsondring, svakt øket motorisk aktivitet, 2. piloereksjon, spyttavsondring, markert øket motorisk aktivitet og irritabilitet,

3- piloereksjon, meget sterk spyttavsondring, markert irritabilitet og reaktivitet, hopping, vining, slåssing.

Kontrollgruppene blir tilført "Amitriptyline" (20 mg/ kg i.p. 4 timer før 1-Dopa) og saltvannsoppløsning (1 time før 1-Dopa). "Amitriptiline" scorer alltid tre ved denne dosering mens saltvannsoppløsning scorer 1. Prøvepreparatene ble alle testet ved 10 mg/kg i.p.

Motorisk aktivitet i mus

Den undersøkende aktivitet til mus ble talt hver gang dyrene bryter en elektrisk strøm ved bunnplaten. Aktiviteten ble registrert i 10 min. 1 time etter tilførsel av preparatet. Dyrene ble frestet individuelt. Grupper på 6 mus ble brukt og musene ble bare brukt en gang. Aktiviteten ble uttrykt i prosent av aktiviteten i kontrollgrupper som ble kjørt samtidig.

Arrhytmier påført kaniner av preparatet

Prøvepreparatene ble tilført intrevenøst til hankaniner som var anestisert med amytal. Dosene ble trinnvis økt opp til den dødelige dose og den første dose som påførte arrhytmi ble registrert.

A^ytt_toksisiteti_adferd_og_anticholinergiske_studier_i_mus_

Forbindelsene ble gitt intravenøst til 3 mus. LD^-q er den dose som dreper 50 % av dyrene innen 24 timer. Anfall, gangart, sedatering og gripestyrke ble registrert. Pupillvidde (mydriasis) som viser periferisk anticholinergisk aksjon ble målt i grønt lys. Disse data er uttrykt i prosent av kontroll-verdier 10 min. etter injeksjon. PD200 er den dose som Øker pupillen med 200

Vurdering av resultatene fra de farmakologiske prøver

Resultatene er oppført i tabellen. Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse blokkerer både opptak av noradrenalin og 5-hydroksytryptamin i hjernesnitt in vitro og in vivo. Tre forbindelser CPG 146, 147 og 264 er omtrent tre ganger så effektive som imipramin i å blokkere opptak av noradrenalin in vivo, mens CPG 186 blokkerer opptak av 5-HT i ekvivalente doser. Den gjensidige påvirkning med 5~hydroksytryptofan og 1-dopa er meget godt sammenlignbar med opptaksundertrykkelsen av noradrenalin og 5-hydroksytryptamin. Den intravenøse toksisitet av forbin-delsene er omtrent sammenlignbare med imipramin. CPG 186 er uten de anti-cholinergiske effekter som imipramin og de andre forbindelsene som er presentert i tabellen har, og CPG 186 forårsaket ikke arrhytmi i ikke-dødelige doser i kaniner som imipramin gjorde, og denne forbindelse ga sedasjon bare i store doser.

Noen av forbindelsene var meget sterkt sedative eller beroligende som f.eks. SIR 109-

Resultatene fra sammenligningsforsøket med de kjente forbindelser med kodebetegnelsene CPG 407A (cis) og CPG 406A (trans) med formel: og PF 70 med formel:

(henholdsvis sveitsisk patent 437.263 og britisk patent 1.129.718)

viser at ingen av de ovennevnte kjente forbindelser har noen

inhiberende virkning in vivo på opptak av noradrenalin og 5-hydroksyltryptamin, mens flere av forbindelsene i henhold til foreliggende søknad har slik virkning. Når det gjelder forbin^ deisen CPG 407A (cis) nevnes at ED^q for opptaks-inhibering av NA og 5-HT in vivo er angitt som større enn 20 mg/kg, ettersom

større dosering enn 20 mg/kg ikke har vært forsøkt. Det skal imidlertid påpekes at med hensyn til at man ikke har kunnet fastslå inhibering ved denne dose, vil ED^-q, om den overhodet oppnås, etter all sannsynlighet ligge over 20 mg/kg.

De fire forbindelsene med bokstavbetegnelsene SIR

skiller seg fra de kjente forbindelser med betegnelsene CPG 407A

og CPG 406A ved at de førstnevnte har kraftig innvirkning på den motoriske aktivitet, mens sistnevnte mangler denne virkning. Virkningen er etter gjeldende oppfatning koplet sammen med for-bindelsenes brukbarhet som beroligende middel.

Disse resultater indikerer at i denne serie av forbindelser er det mulig å differensiere opptaksundertrykkelsen fra de uønskede bieffekter og å finne sterke og selektive undertryk-kelser av aminopptaket i hjernen.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk virksom forbindelse valgt fra gruppen som består av

hvor A og B er like eller forskjellige og hver representerer -CH2CH2- eller -CH=CH-, X er et hydrogenatom eller Cl, n er det hele tall 1 eller 2 og er valgt fra gruppen som består av radikalene hvor radikalet M er Cl, Br, I eller OS02R", hvor R" er et hydrogenatom, en alkylgruppe med fra 1-5 karbonatomer som f.eks. metyl, eller en arylgruppe som fenyl eller tolyl, med en forbindelse med formelen: R'" NRR' hvor R og R' er like eller forskjellige og hver representerer et hydrogenatom eller en metylgruppe og R'" er et hydrogenatom, en acyklisk gruppe eller en sulfonylgruppe, b) reduksjon av en forbindelse med formelen hvor A, B, X og n har den samme betydning som ovenfor og 2r^E er valgt fra gruppen som består av radikalene = NOR", Z^ C - NOCOR", ^>C = NOSOpR", ^C = NR, og = N-NH-R" , hvor radikalene R og R" har den samme betydning som foran, ,c) omsetning av en forbindelse med formelen: hvor A, B, X og n har den samme betydning som ovenfor med hypobromitt eller hypokloritt i en Hofmann-reaksjon som gir et primært amin, og hvis et sekundært eller tertiært amin er ønsket, omsettes det tilveiebragte amin på i og for seg kjent måte til det tilsvarende sekundære eller tertiære amin, eller d) omsetning av en forbindelse med formelen: hvor A, B, X og n har den samme betydning som ovenfor, med HN-j eller et organisk salt av denne i en Schmidt-reaksjon som gir et primært amin, og hvis et sekundært eller tertiært amin er ønsket, omdannes det tilveiebragte primære amin på i og for seg kjent måte til det tilsvarende sekundære eller tertiære amin, hvoretter den således erholdte forbindelse med formlene I-XI, om ønsket, separeres i sine.isomere og/eller overføres til et farma-søytisk akseptabelt salt.