NO134288B

NO134288B -

Info

Publication number: NO134288B
Application number: NO155978A
Authority: NO
Inventors: C T Scheindel; A K Grimsley
Original assignee: American Can Co
Priority date: 1963-12-18
Filing date: 1964-12-15
Publication date: 1976-06-08
Also published as: BE657327A; GB1095050A; NO134288C; SE303373B; JPS5313671B1; CH471669A; NL6414851A; NL151293B; DE1479930B1; DK115057B; US3388017A

Description

Maskin for fremstilling av fjærer.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en maskin for fremstilling av fjærer. Oppfinnelsen angår fjærer av den art hvor bestemte lengder av metalltråd føres etter hverandre i lengderetningen fra et kontinuerlig forråd av fjærtråd til et fjær-oppviklingsverktøy som er innstillbart anordnet i metalltrådens vei, slik at det kan anta forskjellige vinkler i forhold til materetningen på et sted hvor tråden vikles, bøyes eller på annen måte formes til fjæ-

rer av forskjellig form, og hvor fjærene skilles ad mellom på hverandre følgende operasjoner av matemekanismen.

Fjær-forme- eller -fremstillingsma-skiner av denne generelle art ble, som alle-rede kjent, . opprinnelig konstruert for fremstilling av fjærer med åpen eller luk-

ket vikling av sylindrisk eller konisk form, eller med aksiale deler med forskjellig diameter, hvor alle fjærer har samme sir-kulære tverrsnitt og endeviklingene er kut-

tet av ved omkretsen av den sist viklede vinding. Senere er det blitt konstruert fjærformemaskiner hvor maskinen er istand til å fremstille ikke bare trekk- og trykkfjærer av forskjellig form, men også

hva man vanligvis refererer til som torsjonsfjærer med uoppviklede ender som stikker ut som tangenter til fjærens sylindriske del for å kunne festé fjæren på ønsket måte.

Senere forandringer ved fjærviklema-skinene har ført til fremstilling av den såkalte universalvikler som ved å mulig-gjøre visse automatiske innstillinger ved fjærvikleverktøyet kan fremstille viklede

fjærer som har et ikke-sirkulært tverrsnitt og hvor hver av fjærens vindinger har en rekke bøyde, koldt bearbeidede de-

ler som er forbundet med mellomliggende rette ubearbeidede deler. På denne måte er det mulig å fremstille viklede trekk-, trykk- og torsjonsfjærer som har en sylindrisk form med to flate sider, eller som er omtrent rektangulære i tverrsnitt eller som har en irregulær form som ligger innenfor de formemuligheter som er forbun-

det med et enkelt bøyeverktøy i en hvilken som helst gitt maskin.

Kjente universal-viklemaskiner har varierende muligheter for å fremstille varierende fjærformer ved justeringer som kan foretas med trådvikleverktøyet under mateoperasjonene. Med andre ord, jo mer vinkelen mellom trådvikleverktøyet og trådens materetning kan forandres og jo for-tere verktøyet kan skiftes mellom sine stillinger, desto mer variert kan de fjærer som kan fremstilles i maskinen, bli. Slike kjente universalviklemaskiner som er basert på bruken av et enkelt vikleverktøy,

er begrensede til fremstilling av fjærer med ensartet kurvelineær form. Selv om slike maskiner med andre ord har muligheter for å føre vikleverktøyet frem i mateveien til et hvilket som helst punkt fra matepunktet og til å holde vikleverktøyet stille mens et bestemt stykke tråd føres frem så at en bestemt viklet seksjon kan fremstilles, eller kan trekkes tilbake fra mateveien mens tråden føres frem for å

gi en bestemt rett del, er det faktum at vikleverktøyet innenfor små grenser hol-

des i sin samme vanlige radiale stilling i forhold til materetningen, en begrensning for den bøye- eller formeoperasjon som verktøyet er i stand til å utføre for fremstilling av fjærer hvis alle krumme deler er bøyninger som enten går i eller mot urviserens retning, hvilket selvsagt avhenger av hvordan verktøyet først er plasert i maskinens fjærformedel. Formeoperasj o-nen finner derfor sted ikke bare i et enkelt plan men i planet i bare én retning. Slike maskiner er ikke istand til å fremstille fjærformer med på midten på tvers

utstikkende deler, motsatte bøyninger, gjeninnførte deler og andre former av deler som nødvendiggjør en universal fremføring av fjæren i en hvilken som

helst retning fra matepunktet, unntatt når maskinens automatiske operasjon modifi-seres med manuelle operasjoner av den art som krever at maskinen stanses midt i arbeidsoperasj onen.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på

å unngå de begrensninger som de ovenfor nevnte konvensjonelle viklemaskiner har, ved å skaffe en ny fjærformemeka-nisme som kan fremstille ikke bare alle de fjærformer som kan fremstilles i en konvensjonell maskin, men som også kan fremstille en rekke fjærformer, hvor tråden som mates frem, kan avbøyes fra det punkt hvor den kommer ut av mateanordningen i et uendelig antall retninger for å fremstille fjærformer med kurveli-neære seksjoner med samme store, samme lille eller varierende kurveradius, kurve-lineære deler som består av kurver rettet mot høyre eller venstre, bøyde eller rette deler som er bundet sammen ved skarpt eller svakt bøyde partier, spisse eller stum-pe vikler, løkker, spoler, spiraler, krøller flere løkker i samme plan, tilbakeførings-deler, eller en hvilken som helst kombina-sjon av slike former satt sammen ved en-dene i innbyrdes forskjellige vinkler for i gi en stor mengde fjærer eller trådfor-mer som hittil ikke har kunnet fremstilles av de universale fjærformemaskiner

Oppfinnelsen gir også en ny, helauto-matisk, periodisk arbeidende trådforme maskin hvor en sammenhengende lengdi fjærtråd tvinges gjennom et avlangt hul i et ledestykke og kommer ut av en ut løpsåpning som er formet på en bestem måte for å samarbeide med en rekke mei trådformeverktøy som etter valg kan fø res i arbeidskontakt med utløpsåpninger enten hver for seg eller i grupper på t eller flere verktøy, på det rette tidspunk for å frembringe en ønsket fjærform, og for deretter å skille fjæren fra tråden.

Et annet formål med oppfinnelsen er å skaffe en maskin som bruker trådforme-verktøy som arbeider i en konvergerende retning med forskjellig vinkel i forhold til materetningen, og som automatisk beveges inn i og ut fra arbeidsområdet slik at det blir mulig å forme kompliserte kurver, bøyninger og andre former av tråden under arbeid uten at trådformeverktøyenes arbeidsdeler hindrer hverandres bevegelse. Dette oppnåes ved at trådformeverktøye-nes bevegelser i området rundt utløpsåp-ningen gis tilstrekkelig arbeidsrom og ved at verktøyene formes slik at de samarbeider med de frittliggende deler av utløps-åpningen og med hverandre slik at fjær-formeverktøyene får stor bevegelse i arbeidsområdet, og også ved å tillate den ferdigformede del som ikke føres bort fra arbeidsområdet før fjæren er ferdig formet, fritt å bevege seg de vinkler som er nødvendige, uten at den under dette hindrer f jærvikle verktøyenes bevegelser og uten at den klemmes fast mellom verk-tøyene og de ikke bevegelige deler av maskinen med derav følgende skader.

På tegningen viser fig. 1 i utsnitt og skjematisk en fjærformemaskin ifølge oppfinnelsen, hvor en av fire komplette kraftoverføringer er vist, ved hvis hjelp et

trådformeverktøys bevegelser automatisk

styres under fremstillingen av en gitt

fjærform; fig. 2 viser et sideriss, delvis i

snitt, av en enhet som er basert på opp-

<;> finnelsens prinsipper for en trådformema-<!> skin, fig. 3 et snitt etter linjen III—III på ' fig. 2 og fig. 4 en detalj forstørrelse i perspektiv av en verktøyholder som hører til trådformeanordningen på fig. 2; fig. 5 er en forstørrelse og et skjematisk perspektiv av et av flere avskjæreverktøy som brukes i forbindelse med oppfinnelsen, fig. 6 et snitt etter linjen VI—VI på fig. 4, fig. 7 et snitt etter linjen VII—VII på fig. 2, og fig.

8 er et fragmentarisk perspektiv som viser

trådformeinstrumentene i nærheten av trådformepunktet, sammen med visse ju-sterbare kam-påvirkede leddsystemer som e automatisk påvirker trådformeverktøye-1 nes bevegelser; fig. 9 viser et snitt etter

. linjen IX—IX på fig. 8, fig. 10 et frag-t mentarisk perspektiv av en del av mate-1 mekanismen, fig. 11 et fragmentarisk per-- spektiv av trådavskjæreranordningen som t, har forbindelse med trådformemaskinen, o og fig. 12 et snitt etter linjen XII—XII på ;t fig. 1; fig. 13 er et perspektiv av et ek-

sempel på en trådform som kan fremstilles og avdeles fra en sammenhengende tråd ved hjelp av formeapparatet, fig. 14 et perspektiv av et annet eksempel på en trådform bestående av en spiralformet

spole med på siden utstikkende endestyk-ker som også kan formes ved hjelp av trådformeapparatet, og fig. 15 en tabell som viser relative mål av de forskjellige deler av fjæren ifølge fig. 13; fig. 16 viser skjematisk den måte på hvilken de forskjellige formeverktøy ifølge oppfinnelsen samarbeider med trådmatningens styrean-ordninger under forming av tråden ifølge fig. 13, og fig. 17 viser skjematisk virke-måten for de forskjellige styrekammer som anvendes.

Fremstilling av fjærer eller andre trådf ormer ved hjelp av apparatet ifølge oppfinnelsen er, som vist på fig. 8, basert på at en sammenhengende lengde av fjærtråd W tvinges gjennom et hull 10 i en styreanordning 12, idet tråden, når den kommer ut av hullet 10, samtidig føres mot en rekke trådvikleverktøy 14, 16, 18, 20 som velges ut, og føres inn i hullet 10 på de rette tidspunkter i forhold til maskinens arbeidsperiode for å frembringe en fjær av ønsket form, hvorpå fjæren skilles fra tråden W ved hjelp av en kniv 22; ar-beidsperioden gjentas så umiddelbart etter kutteoperasjonen uten at maskinen stanses.

Fjærformeapparatet ifølge oppfinnelsen er konstruert slik at den selektive pla-sering av de forskjellige trådf orme verk-tøy 14, 16, 18 og 20 i kontakt med hullet 10 kan frembringes på styrt måte under påvirkning av automatiske kam-mekanis-mer, en for hvert trådvikleverktøy 14, 16, 18 og 20, slik at hver mekanisme velges ut ved 24 (fig. 8), hvorved trådvikleverktøy-enes 14, 16, 18 og 20 overflates vinkelstilling i forhold til hullets 10 akse såvel som verktøyenes bevegelse mot siden eller graden av forskyvning fra hullets 10 akse kan styres automatisk med meget trange to-leranser for å oppnå ønskede variasjoner i fjærens form. Dessuten er det mulig å justere manuelt trådformeverktøyenes 14, 16, 18 og 20 stilling slik at trådvikleyerk-tøyene, når den kampåvirkede mekanisme 24 som bestemmer verktøyenes bevegelse under arbeidsoperasjonen, settes igang, vil disse innta stillinger som er et resultat av verktøyenes stilling i holderne og de bevegelser disse får under påvirkning av kammekanismen 24. Verktøyenes 14, 16, 18 og 20 bevegelsesveier mellom sine tilbaketrukne stillinger hvor de ikke har kontakt med hullet 10, og de fremre ar-beidsstillinger, kan forøvrig varieres i høy grad, slik at hvert av verktøyene 14, 16 18 og 20 vil bøye tråden W i forskjellige retninger når den kommer ut av hullet 10, hvorved hvert av trådvikleverktøyene 14, 16, 18 og 20, hvis de bare holdes i kontakt med arbeidsstykket for en tid, vil bøye tråden W i forskjellige retninger for å vikle tråden.

Maskinen fungerer fullstendig periodisk og automatisk, og de forskjellige kammer som skal beskrives i det følgende og som bestemmer trådvikleverktøyenes 14, 16, 18 og 20 bevegelser, justeres slik at verktøyenes 14—20 nødvendige bevegelser kommer i riktig rekkefølge og på riktig måte for å gi tråden W som føres frem til verktøyene 14—20, den ønskede form for å frembringe en bestemt fjær.

Trådformeapparatet med trådformeverk-tøyene 14—20 og den kampåvirkede mekanisme 24 er vist i detalj på figurene 2, 3, 4, 7 og 8 og er som helhet betegnet med 30. I den skjematiske fremstilling på fig.

1 er trådformedelen samlet innenfor en

firkant av brutte linjer. Trådformedelen

30 er en komplett enhet i maskinen og inkluderer en drivmekanisme istand til å gi de forskjellige bevegelige arbeidsdeler de nødvendige bevegelser. Selv om en komplett maskin med trådformedel 30 ikke er vist i detalj, er det klart at en slik maskin må ha en passende ramme med støtter, stag, støttevinkler og lignende for å kunne danne fundament for drivdelene og for trådformedelen 30. På fig. 1 er vist en del av en rammes bunnplate 32; resten av rammen er, der den er vist, betegnet med 34. Alle bevegelige styredeler drives av en elektrisk motor M som er festet til maskin-platen 32. Motoren M har en drivaksel 36 som er forbundet med en alltid roterende aksel 38 over et rom- og remhjul-arrange-ment 40. Akselen 38 har et tannhjul 42 som er i inngrep med et tannhjul 44 på en aksel 46 som er drivaksel for trådformeapparatet 30 og for mateanordningen 48 (fig. 1). Akselen 46 er ved 47 forbundet med en aksel 49 som er en krafttilførsel-aksel for trådformedelen 30. Valsemeka-nismen 48 for matingen er forbundet med matevalsene 50 og 52 (fig. 2 og 10) som fører den matede tråd mellom seg og som drives intermittent, dvs. en gang for hver operasjonsperiode, for å mate tråden W inn i og gjennom ledeanordningens 12 hull 10. Akselen 49 har en kamanordning 54 (fig. 1 og 11) som kan påvirkes av en justerbar leddanordning 56 for å styre kniven 22.

Matevalsenes drivmekanisme 48 er utstyrt med en kobling 58 (fig. 1 og 10) som, om ønskes, kan påvirkes ved mate-operasjonens slutt for å gi valsene 50 og 52 en mindre tilleggs-matebevegelse i tillegg til den de har fått over valsenes driv-anordning 48, for derved å kunne gi fjæ-renes ender en bestemt form som ellers ikke kunne fåes ved normal mating av tråden. Koblingen påvirkes av en kamanordning 60 som er festet til akselen 49 og som kan innstilles ved hjelp av et innstillbart leddsystem 62 som vil bli beskre-vet mer detaljert.

Trådmate- mekanismen.

Matevalsen 52 er, som vist på fig. 1, 2 og 10, festet til en aksel 64 som er lagret på formedelens 30 ramme. På akselen 64 er festet et tannhjul 66 som er i inngrep med et tannhjul 68 på akselen 70. På akselen 70 er matevalsen 50 anbragt. Akselen 64 fortsetter gjennom koblingen 74 til en aksel 76 for matevalsenes 50 og 52 drift. Akselen 76 fortsetter gjennom en veksel-kobling 78 som har et drivnav 80 med et tannhjul. Vekselkoblingen er konstruert slik at den kobles inn når tannhjulet dreies i én retning; navet 80 vil da overføre dreiebevegelse til akselen 76 i en slik retning at mekanismene 50 og 52 mater tråden W til styreanordningens 12 hull 10. Når tannhjulet roterer i motsatt retning vil navet 80 ikke overføre bevegelser til akselen 76, slik at materullene 50 og 52 står stille. Vekselkoblingen 78 ligner koblingen 58 som normalt lar akselen 64 rotere fritt under påvirkning av vekselkoblingen 78. Ved trådmateoperasjonens slutt når akselen 64 står stille, kan kamanordningen 60 imidlertid bringes til å virke for å gi leddsystemet 62 en tilleggsforskyvning, slik at akselen 64 får en ekstra drivbevegelse til et formål som vil bli nærmere forklart.

Tannhjulet 82 står i inngrep med et tannhjul 84 som er festet til stadig-roterende aksel 86 som er dreibart lagret på rammen. Tannhjulet 84 står stadig i inngrep med tannhjulssegmentet 90 som sit-ter på en oscillerende segment-arm 92 som på sin side er festet til en vippeaksel 94 Segmentarmen 92 har et spor, i hvilket der løper en veivstang 96 med et hjul 98 Veivstangen 96 er eksentrisk festet til el Jrivhjul 100 på akselen 46. Veivstangens 56 radiale stilling fra drivhjulets 100 dreie-ikse kan varieres ved hjelp av en innstillbar anordning 102 (fig. 10). Det er derfor slik at der, når motoren går, vil foregå en kraftoverføring mellom drivak-selen 36 over remmen og remskiven 40, akselen 38, tannhjulene 42 og 44, akselen 46 til drivhjulet 100. Drivhjulets 100 dreiebevegelse vil ved hjelp av veiven 96, hjulet 98 og sporet 95 gi segmentarmen 92 en periodisk bevegelse, slik at akselen 86 og tannhjulet 84 også får en periodisk bevegelse. Hjulets 84 periodiske bevegelse over-føres til hjulet 82, og som tidligere beskre-vet overføres tannhjulets 82 periodiske bevegelse i den ene retning til akselen 76 ved hjelp av vekselkoblingen 78, mens tannhjulets 82 periodiske bevegelse i den annen retning ikke påvirker akselen 76. Akselen 76 dreies derfor intermittent i én retning, og denne intermittente dreining overføres ved hjelp av koblingen 74 til akselen 64 som normalt overfører sin bevegelse til akselen 70 som på sin side bærer matevalsen 50. Da tannhjulene 66 og 68 har samme diameter og har samme antall tenner, dreies materullene 52 og 50 intermittent med samme hastighet men i motsatt retning.

Tråden W (fig. 2) leveres fra et passende forråd, f. eks. en spole (ikke vist), og tråden føres til matevalsene 50 og 52 som griper den mellom seg og fører en bestemt lengde til og gjennom lede-delen 12 ved hver operasjonsperiode.

Veivens 96 innstilling i forhold til drivhjulet 100 gir et stort antall trådmate-trinn, men antallet kan økes ytterligere ved forandring av utvekslingsforholdet mellom tannhjulene i kraftoverføringen fra motoren M til tannhjulet 82.

Trådformedelen 30.

De arbeidende deler av trådformedelen 30 er, som vist på fig. 2, 3 og 7, montert

på en burlignende rektangulær ramme. Denne ramme, som er festet til hoved-rammen, har front- og bak-plater 104 og 106, sideskinner 114 og 116, sideplater 118 og 120, samt plater 122 og 124 som ligger over skinnene 114 henholdsvis 116. To bæredeler 128 er festet til platen 104, og en knivanordning 130 er dreibart festet til bæredelene. De ovenfor nevnte deler danner trådformingsdelens 30 ramme og er festet til hverandre på en eller annen egnet måte.

Rommet umiddelbart foran frontpla-tens sentrale del 104 danner et trådforme-sted S, hvilket fremgår av fig. 2 og 8. Lede-delen 12 leder fjærtråden W til fjærforme-stedet S, og trådformeverktøyene 14—20 og kniven 22 arbeider på dette sted.

Det fremgår av fig. 1 og 2 at fjærtråden W som kommer fra materullene 50 og 52, ledes til formestedet S, idet den først passerer en lededel 140 og deretter gjennom ledeanordningen 12 hvis forreste ende er avsmalnende ved 145. En tidligere lededel 142 kan, om ønskes, brukes til å lede tråden W til matevalsene 50 og 52.

Lededelen 140 består av et par ledeblokker 144 som ved hjelp av skruer 146 er festet til en ikke bevegelig del av tråd-formedelens 30 ramme i et innbyrdes kant-til-kant-forhold; de kanter som ligger mot hverandre, har spor i lengderetningen, slik at de sammen danner et sylindrisk hull 149 med en diameter som er litt større enn fjærtrådens diameter. Ledeblokkene 144 utfyller avstanden mellom matevalsene 50 og 52 og frontplaten 104, og de bakre kanter på ledeblokkene 144 er krummet, som vist ved 150, i forhold til matevalsenes 50 og 52 kurveform, slik at fjærtråden W blir ført inn i hullet 149 praktisk talt på det sted hvor den forlater matevalsene 50 og 52. Frontplaten 104 har en åpning 152 og ledeanordningen 12 strekker seg inn i denne.

Ledeanordningens 12 hull 10 står i forbindelse med lededelens 140 hull 149. Ledeanordningens 12 forreste del har en form som kan varieres for å tillate forskjellige formeoperasjoner for forskjellige typer av fjærer. Den konisk avsmalnende del av ledeanordningen 12 er bare vist som et eksempel og har vist seg å være hensiktsmessig i forbindelse med forming av visse sorter fjærer som krever anvendelse av alle fire formeverktøy 14—20. Når imidlertid en fjærform bare krever bruk av to verktøy som arbeider mot hverandre, kan det være hensiktsmessig å gi ledeanordningen 12 en flat kile-lignende form. Et stort antall andre former for ledeanordningens 12 ender kan også brukes.

Ledeanordningen 12 er flyttbart festet til en blokk 160 som har fire radialt ad-skilte armer 162. En krave er presset på plass i en åpning 166 i blokken 160 og en festemutter 168 tjener til å holde kraven 164 fast rundt ledeanordningen 12. Ledeanordningen kan derfor lett fjernes fra kraven 164 ved at mutteren 168 løsnes, slik at ledeanordninger 12 som har hull med forskjellig diameter og med forskjellig form, lett kan byttes ut ved blokken 160. Skruene 146 muliggjør på samme måte et bytte av ledeblokker 144. Blokken 160 er festet til frontplaten 104 ved hjelp av skruer 170, hvorav en er vist på fig. 3.

De fire trådformeverktøy 14—20 som er vist på fig. 2, 3, 4 og 8, og anordningene som disse er individuelt bevegelig festet til på trådformeanordningens 30 ramme for selektiv bevegelse inn til og ut fra ledeanordningens 12 utløp, er i hovedsaken innbyrdes identiske, slik at bare ett av trådformeverktøyene 14—20 og deres feste-anordning skal beskrives.

Trådformeverktøyet 14 er, som vist på fig. 4 og 5, utstyrt med et legeme 172 som fortrinnsvis har et rektangulært tverrsnitt. Trådformeverktøyets 14 forreste ende har en form som avhenger av de spesielle forhold, slik at den forreste ende av legemets del 172 har en mindre bredde ved 174 og en skrånende overflate 176 som er vendt mot ledeanordningens 12 utløps-åpning når trådformeverktøyet 14 er i arbeidsstilling, som vist på fig. 5. Overflaten 176 har en- smal renne 178 som tjener til å vikle opp fjærtråden W når den mates gennom ledeanordningen 12 av matevalsene 50 og 52. Selv om rennen 178 er ut-ført direkte i trådformeverktøyets 12 me-tall, kan rennen ha et innlegg av safir, keramikk eller en annen sort sten.

Hver av trådformeverktøyene 12—20 er bevegelig festet i en dreibar verktøy-holder 180 (fig. 2, 4 og 8). Hver av verk-tøyholderne 180 består av en irrugelært formet arm 182, en befestigelsesanordning 184 og en klemme 186. Armen 182 har en hylse 188 med et hull 190, der en tapp 191 er innført slik at armen 182 er dreibart og justerbart festet til blokken 160. En arm 192 går radialt fra hylsen 188 og er, som vist på fig. 4, utstyrt med en oppadvendt del 194 som har et forstørret hode 196. I en retning parallelt med hullets 190 akse går der fra hodet 196 en sylindrisk stang 198 som har et befestigelseshode 200 med en renne 202 for å oppta de respektive fjærformeverktøy 14—20. En spennbolt 204 (se også fig. 6) har til formål å holde tråd-formeverktøyet fast i rennen 202. Stangen 198 er fastklemt i hodet 196 på en slik måte at trådformeverktøyet 14 som holdes av verktøyets befestigelsesanordning 184 kan justeres i forhold til ledeanordningen 12 som trådformeverktøyet 14 befinner seg over når det er i sin forreste stilling, som vist på fig. 4.

Det bemerkes at verktøyholderen 180 på fig. 4 og 8 er vist i bruk med verktøyet 14 og at ledeanordningen 12 er vist i ver-tikal stilling, mens ledeanordningen 12 er vist på fig. 2 og 3 i horisontal stilling. Verktøyholderen 180 holder på fig. 2 tråd-formeverktøyet 18 og på fig. 3 trådforme-verktøyet 20, mens verktøyholderen 180 for verktøyet 16 ikke er vist komplett. Vektstangens 182 annen arm 206 har en todelt ende for å danne et par ører 208 som en aksel 210 er ført gjennom. Akselen 210 har et hull 212 med gjenger der den øvre del 214 av et justeringsledd er inn-skrudd, og som er en del av den kamstyrte mekanisme 24 som er nevnt tidligere (se fig. 1) og ved hvis hjelp en automatisk frem- og tilbakegående bevegelse påtryk-kes den bevegelige verktøyholder 180.

Akselen 210 fortsetter videre forbi armens 206 ører 208 og har et hull 218 som er gjenget, hvori en justerbar stoppskrue 220 som har et riflet hode 222, er inn-skrudd. Stoppskruen 220 fortsetter under akselen 210 og har til formål å begrense verktøyholderens 180 svingebevegelse i én retning ved å støte mot frontplaten 104. En riflet låsemutter 224 er skrudd på stoppskruen 220, slik at den sammen med overflaten på akselen 210 låser skruen 220 i sin stilling. Klemmen 186 har form som et tynt metallbånd som er festet til armen 206 ved hjelp av bolter 227. Klemmens 186 annen ende ligger over armens 206 todelte ende; den er delt som vist ved 226. Klemmens 186 delte del opptar en krysspinne 228 som fastholder skrufj ærens 230 ene ende på en slik måte at denne kan tas bort fra klemmen 186. Fjærens 230 annen ende er festet til maskinens ramme ved 231, slik at hele verktøyholderen 180 påvirkes til å bevege trådformeverktøyet 14 mot sin fremre arbeidsstilling i kontakt med ledeanordningen 12.

Verktøyholderen 180, som på fig. 3 holder trådformeverktøyet 20, er festet til en stang 191 som fortsetter nedover fra blokkens 160 venstre arm 162. Verktøyhol-deren 180 som bærer trådformeverktøyet 16 er på lignende måte festet til en andre stang 191 som fortsetter til høyre for og i forhold til den nederste arm 162. Verk-tøyholderen 180 som bærer trådformeverk-tøyet 18, er dreibart festet til en tredje stang 191 som fortsetter i retning opp-over fra den høyre arm 162, og en fjerde stang 191 ved verktøyholderen 180 som bærer trådformeverktøyet 14, fortsetter til venstre for blokkens 160 arm 162. De fire verktøyholderne 180 for trådformeverktøy-ene 14—20 er derfor samlet i et hovedsakelig firkantet mønster rundt blokkens 160 periferi, og de er slik konstruert at de har individuell bevegelsesfrihet uten å kol-lidere med hverandre.

Av fig. 4, hvor ledeanordningen 12 er anbragt slik at dens lengdeakse går vertikalt, fremgår det at verktøyholderens 180 vektarm 182 som bærer trådformeverktøy-et 14, beveger seg rykkevis i urviserens retning rundt spindelens 191 akse; rennen

178 beveger seg i en bueformet bane fra en

tilbaketrukket stilling hvor den ligger under ledeanordningens 12 utløp, til en fremre stilling hvor den ligger over og er i

kontakt med utløpet, og hvor den inntar

den hovedsakelige horisontale stilling som er vist på fig. 4. Alle trådformeverktøy 14 —20 er på samme måte bevegelige i krumme baner og inntar i sine tilbaketrukne stillinger skråstillinger fordelt periferisk rundt ledeanordningens 12 akse. Det av trådformeverktøyene 14—20 som velges til arbeid under operasjonsperioden, vil når det beveger seg til sin forreste stilling, bevege seg i en krum bane innover og opp-over rundt spindelens 191 akse, inntil det kommer i arbeidsstilling hvor rennen 178 ligger over og er i kontakt med ledeanordningen 12. De tilbaketrukne trådforme-verktøy inntar derfor en stilling hvor de er borte fra all sidebevegelse, feiende bevegelse eller andre bevegelser som fjærtråden W kan utføre når den formes på formestedet S. Fjærtråden W svinger sideveis ved forming av bestemte fjærformer, som vist på detalj figurene f, h, i og j av fig. 16. Slike bevegelser ville i alminnelighet kom-me i veien for trådformeverktøyenes 14— 20 arbeid, hvis det ikke var for det faktum at verktøyene er trukket tilbake langs en krum bane til en stilling som er helt ut av veien for fjærtrådens W bevegelser.

Fjærformeverktøyets 14 overflate 176 er, som vist på fig. 4 og 5, skrånet slik at når fjærformeverktøyet er i sin forreste stilling hvor det arbeider i sideretningen for å bøye fjærtrådemnet som kommer fra ledeanordningens 12 åpning, har overflaten 176 en stilling som har en kurveformet vinkel i forhold til et plan i rett vinkel med ledeanordningens 12 hull 10. Avstanden mellom overflaten 176 og utløpsåp-ningen avtar gradvis når trådformeverk-tøyet 14 beveger seg til sin forreste stilling som følge av denne kontakt- og bøye-fla-tes 176 vinkelform. Krumningsradien for den til siden bøyde fjærtråd W som kommer fra utløpet, avtar derfor gradvis når trådformeverktøyet 14 beveger seg til sin forreste stilling. På grunn av at avstanden mellom overflaten 176 og utløpsåpningen øker gradvis når trådformeverktøyet 14 beveger seg vekk fra sin forreste stilling, vil fjærtråden W som kommer fra utløps-åpningen, få en krumningsradius som gradvis øker når trådvikleverktøyet beveger seg vekk fra åpningen.

Maskinen er utstyrt med anordninger av en slik art at hvert av trådformeverk-tøyene 14—20 ved hjelp av disse kan innstilles manuelt for å forandre vinkelstil-lingen i forhold til ledeanordningens 12 lengdeplan når verktøyet er i kontakt med ledeanordningens 12 åpning, slik at de bevegelser som gis verktøyet, vil frembringe delvise eller fullstendige vindinger på tråden W som kan få økende eller avtagende diameter på et hvilket som helst tidspunkt under fjærtrådens W forming. Til dette formål er armens 192 forstørrede hode 196 ved sin oppadvendte del 194 oppdelt ved 240, slik at man får tre deler, nemlig en sentral del 242 og to deler 244. Hodet 196 har et hull 246 for stangen 198, som passerer gjennom de tre deler 242 og 244. Delen 242 er utstyrt med et vertikalt hull 248 som er forlenget i horisontalretningen; gjennom dette går en innstillingsfinger 250, hvis nedre ende er skrudd inn i stangen 196 og hvis øvre ende fortsetter litt over delens 242 øvre overflate hvor den er tilgjengelig for manuell påvirkning. Stangens 198 vinkelstilling kan derfor ved at innstillingsfingeren 250 beveges i hullet 248, innstilles slik at trådformeverktøyet 14 vippes mot eller vekk fra ledeanordningens 12 utløpsåpning. Etter at en innstilling har funnet sted, fastklemmes stangen 198 i den innstillede stilling ved hjelp av klemskruer 252. Det er dessuten ordnet slik at hvert av trådformeverktøyene 14— 20 kan dreies i et plan som er vinkelrett på ledeanordningens 12 akse, så fjærtråden W bøyes i litt forskjellige retninger når verktøyet er i kontakt med utløpsåp-ningen. Festebolten 204 er i samsvar med dette utstyrt med gjenger og passerer fritt gjennom et hull 264 i stangens 198 hode 200, slik at boltens hode 265 ligger i hodets 200 forsenkede del 266. Bolten 262 har en sliss 268 med et rektangulært tverrsnitt, og sporet 202 i hodet 200 er i kontakt med slissen 268. Sporets 202 dybde er litt mindre enn trådvikleverktøyets 14 tykkelse, og hullets 264 vertikale dybde er større enn trådformeverktøyets 14 tykkelse. En festemutter 270 er skrudd på bolten 262 og tjener til å trekke bunnen av slissen 268 opp mot trådformeverktøyet 14 når den trekkes til slik at trådvikleverktøyet 14 kan fastspennes mot oversiden av sporet 202 i en hvilken som helst stilling. Både slissens 268 vertikale og horisontale utstrekning er, som det fremgår av fig. 6, større enn trådvikleverktøyets 14 bredde og tykkelse, og en innstilling av trådvikleverktøyets vinkel i horisontalplanet kan derfor gjø-res når klemmutteren 270 løsnes. Dessuten kan trådvikleverktøyet 14 innstilles ved forskyvning langs lengdeaksen i sporet 268 og slissen 202 når mutteren 270 løsnes. Det er sørget for at hver av verktøy-holderne 180 kan beveges sideveis for å bevege sporet 178 litt vekk fra kontakt med ledeanordningens 12 utløpsåpning, se fig.

3 og 4, slik at visse spesielle formeoperasjoner kan utføres så fjærtråden W som kommer fra ledeanordningens 12 utløps-åpning, kan bøyes til siden i tillegg til trådbøye- eller vikle-funksjonene. Slike bevegelser av verktøyholderen 180 mot siden oppnåes ved forandring av respektive stillinger av spindelen 191 som verktøy-holderne 180 er festet til. Ifølge fig. 4 er spindelen 191 utstyrt med en sylindrisk del 280, en konisk lageroverflate 282, og en gjenget endedel 284. En annen gjenget endedel 286 fortsetter aksialt fra delens

280 ende som er skilt fra lageroverflaten 282. Spindelens 191 sylindriske del 280 pas-ser i vektstangens 182 hull 190 i navet 188, slik at lageroverflaten 282 ligger an mot lagersetet 288 ved hullet 190. Ved hullets 190 annen ende finnes et annet lagersete 289 som ligger an mot en lagerrings 290 koniske lageroverflate 292. Lagerringen 290 er skrudd på spindelens 191 ende 286 og har en ytre del 294 slik at lagerringen 290 ved hjelp av denne og et passende verk-tøy kan dreies for å trykke lagerringen

290 mot navet 188. Den aller ytterste del

av den gjengede del 286 er flat ved 296 for at spindelen 191 skal kunne dreies ved hjelp av et passende verktøy. Spindelens

191 gjengede del 284 er skrudd inn i et hull

298 i blokkens 160 arm 162. Spindelen 191

kan låses i en hvilken som helst ønsket

aksial stilling i hullet 298 ved hjelp av set-skruer 299 som går inn i blokken 160 og hullet 298. En sperremutter 297 har til formål å holde lagerringen i sin stilling,

slik at trådformeverktøyet 14 under tråd-formeoperasjonen forhindres i å bevege seg sideveis fra den innstillede stilling.

Når man vil forandre trådformeverktøyets 14 sidestilling, er det bare nødvendig å løsne set-skruene 299 og skru spindelen 191 inn i eller ut av blokken 160. Akselen 49 for trådformedelen 30 har to kamanordninger 300 og 302, som det fremgår av fig. 1, 2 og 8, særlig av fig. 1. Kammene styrer verktøyholderens 180 frem- og tilbakegåendé bevegelser ved hjelp av et dertil passende leddsystem som skal beskrives i det følgende, og kamanordningen 302 tilhører trådformeverk-tøyets 18 verktøyholder 180, mens kamanordningen 300 tilhører trådformeverktøy-ets 20 verktøyholder 180. Akselen 49 er derfor ikke bare en krafttilførselskanal for trådformedelen 30, men også en kamaksel for å gi kammene 300 og 302 en dreiebevegelse. En kamaksel 304 (fig. 1) er anbragt over akselen 49 i rett vinkel til denne. Akselen 49 og kamakselen 304 er koblet sammen ved hjelp av tannhjul 301 og 303. To kamanordninger 306 og 308 er festet til kamakselen 304 (fig. 2). Kamanordningen 306 styrer de frem- og tilbakegåendé bevegelser av trådvikleverktøyets 14 verk-tøyholder 180, og kamanordningen 308 styrer de frem- og tilbakegåendé bevegelser av trådvikleverktøyets 16 verktøyholder 180. Akslene 49 og 304 er dreibart lagret på rammen ved hjelp av passende lager-anordninger 310.

Kamanordningene 300, 302, 306 og 308 er konstruktivt sett identiske unntatt med hensyn til formen av kammenes overflate. Eventuelt kan der imidlertid brukes kammer som hver er skåret til en beregnet ønsket kontur for fjæren W som er under arbeid. Ved å bruke kamanordningene 300, 302, 306 og 308 er det mulig å variere den effektive kamkontur for å frembringe fjærer med forskjellig form, bare ved å fore-ta visse innstillinger uten å bytte kammer. På grunn av kammenes 300—308 lik-het skal bare en kamanordning beskrives.

Den kam-styrte mekanisme 24 består som vist på fig. 8, av en kamanordning 300 som styrer trådvikleverktøyets 20 bevegelser. Kamanordningen 300 består av to kammer 311 og 312 som kan innstilles i forhold til akselen 49, slik at graden av nedadgående kambevegelse 313 ved peri-ferien av kamanordningen 300 kan varieres. Kamanordningen 300 har en følge-rulle 316 som er anbragt på en første føl-gearm 318 i et kamfølgesystem som inkluderer en annen følgearm 320. Følgearmene 318 og 320 er ved 322 og 324 dreibart festet til apparatets ramme, og en innstillbar glidedel 326 er festet til den annen følgearm 320 og kan etter innstilling festes i en hvilken som helst stilling langs lengdeaksen ved hjelp av en settskrue 328. Glidedelen 326 ligger an mot platens 330 øvre kant (fig. 9) som er anbragt et stykke ved siden av følge-armen 318 ved hjelp av en avstandsdel 331 som er sveiset til platen 330 og følgearmen 318. Kamfølgedelen har en forstørrelses-faktor som kan varieres og som avhenger av glidedelens 326 anbringelse. Det er klart at forstørrelsesfaktoren vil økes henholdsvis minskes når glidedelen 326 beveges mot henholdsvis vekk fra armens 320 oppheng-ningsakse, som vist ved 324, slik at kam-anordningens 300 normale kast vil resul-tere i en øket bevegelse av følgearmen 320.

Armen 320 er ved 329 dreibart festet til innstillingsleddet 216 ved hjelp av en hylse 332 som har gjenger og holder leddets 216 nedre del som på lignende måte har gjenger. Gjengene på innstillingsleddets 216 øvre del 214 har motsatt stigning i forhold til gjengene på den nedre del 334, slik at en dreiebevegelse av innstillingsleddet 216 om sin akse vil forandre leddets 216 effektive lengde; derved kan verktøyholderens 180 opprinnelige stilling forandres manuelt før eller under maskinens arbeid. Innstillingsleddets 216 øvre ende 214 har et riflet hode 336, og en riflet låsemutter 338 tjener til å holde leddet 216 i en hvilken som helst stilling.

Det bemerkes at stoppskruen 220 (fig.

4) er slik konstruert at den ved å støte

mot frontplaten 104 begrenser graden av vektarmens 182 rykkvise bevegelse i urviserens retning, slik at den bestemmer

vedkommende trådvikleverktøys forreste stilling når det beveger seg mot leddan-ordningens 12 utløpsåpning. Stoppskruens 220 riflede innstillingshode 222 kan derfor brukes til å regulere trådvikleverk-tøyets stilling, enten ved at stoppskruen innstilles før arbeidsoperasjonen eller under fjærformeoperasjonen, hvis det kon-stateres at de påfølgende fjærers form avviker fra en kjent standard.

Som det fremgår av fig. 1 og 11, holdes kniven 22 av en vippeaksel 350 og er innstillbart festet til denne ved hjelp av en klemplate 352 som ligger an mot kniven 22 og klemmer denne mot bunnen av vippeakselens 350 renne 354. Klemskruer 355 holder klempaten 352 i stilling. Vippeakselen 350 er ved 356 dreibart lagret til støttedelene 128 på rammens frontplate 104. En momentarm 358 på vippeakselen 350 har en todelt ende 360 som holder en krysspinne 362 som ved hjelp av gjenger fastholder et innstillbart ledd 364 som er en del av leddsystemet 56 (fig 1) og i konstruksjon og virkemåte ligner den kamstyrte mekanisme 24 som styrer tråd-vikleverktøyenes 14—20 bevegelser og som derfor ikke behøver å beskrives i detalj unntatt at leddsystemet 56 har et riflet innstillingshode 366 og en låsemutter 368 ved det innstillbare ledd 364 og en gjenget forbindelse 370 som er forbundet med en kam-følgearm 372 ved kammekanismen 54. Kammekanismen 54 omfatter en kam 374 på akselen 49 og en rulle 376. Det høye punkt representerer knivens 22 kutte-punkt. En fjær 382 tvinger kam-følgear-men 372 i kontakt med en hvilepinne 384. Når kam-følgearmen 372 hviler mot pin-nen 384, er rullen 376 i kammens 374 beve-gelsesvei.

Koblingen 58 som samarbeider med akselen 64 kan, som det fremgår av fig. 1 og 12, arbeide under påvirkning av det innstillbare ledd 62 og har til formål å gi akselen 64 og matevalsene 50 og 52 ytterligere deler av rotasjonsbevegelser før eller etter matevegelsene under påvirkning av segmentarmen 92. Koblingen 58 har en hylse 400 som omgir akselen 64 og som har en indre kileformet overflate 402 som sammen med ruller 403 gjør at relative bevegelser mellom hylsen 400 og akselen 64 i én retning får koblingen 58 til å ta med seg akselen 64,mens relative dreiebevegelser mellom hylsen 400 og akselen 64 i den annen retning tillater akselen 64 å løpe rundt uten hylsen 400. Et øre 404 på hylsen 400 bærer et dreibart nav 406, hvori et ledds 410 gjengede del 408 er innført. Innstillingsleddet 410 er en del av det innstillbare leddsystem 62 og ligner den kamstyrte mekanisme 24 og leddsystemet 56. Leddsystemet 410 er ved 411 koblet til en følge-arm 412 som er en del av kammekanismen 54. Følgearmen 412 er fjærpåvirket ved 414 og har en følge-rulle 416 som lø-per på en kam 418 som på sin side har en utstikkende del 420 som beveger følgear-men 412 i retning mot urviserne, som vist på fig. 12, slik at innstillingsleddet 410 he-ves og beveger hylsen 400 i retning mot urviserne for derved å gi akselen 64 en be-grenset dreiebevegelse etter at segmentarmen 92 har utført sin matebevegelse for akselen 64 tjener til å mate frem et lite endestykke av fjærtråden W ved utløps-åpningen i ledeanordningen 12 før fjærtråden kuttes ved hjelp av kniven 22. Hvis en gitt fjærform imidlertid ikke krever et slikt endestykke, kan kammen 418 settes ut av funksjon.

Eksempler på fjærformer.

Fig. 13 viser et eksempel på en fjær Sl som kan fremstilles ved hjelp av ma-

skinen og samtlige fj ærformeverktøy 14— 20. Fjærformen Sl krever et stort antall

bøyninger i form av rette vinkler på fjærtråden W og en del avbøyninger for å frembringe forskjellige krumme deler, men formen krever ikke forming av komplette skrueformede deler. Fig. 14 viser en fjær S2 i tillegg til de forskjellige vinkler og kurver som fjæren Sl har, også har en sentral spoledel.

Fjæren Sl er progressivt bøyet ved ledeanordningens 12 ende på formestedet S, idet der begynnes ved fjærens Sl høyre ende, som vist på fig. 11. Fjærens 1 forskjellige deler er fra høyre til venstre merket a....o, og det punkt hvor fjæren ad-skilles fra ledeanordningen 12, er merket p. Lengden av hver del a....o er vist i tabellen på fig. 15. Verdiene i tabellen representerer en hvilken som helst passende lengdeenhet, f. eks. enheter på 0,635 cm. De to endeler a og o er hver en halv lengdeenhet. Delene e og k er to enheter lange, mens alle de øvrige deler er én enhet hver. Som det fremgår av tabellen er punktene b, d, 1 og n, hvor tråden er bøyd, uten lengde.

Fjæren S2 på fig. 14, som konstruktivt sett ligner fjæren Sl på fig. 13, er blitt merket på lignende måte. Da delen h ikke finnes i formen S2, men er blitt erstattet med et antall skruevindinger, er disse merket h'.

Maskinens verkemåte.

Fig. 16 viser skjematisk fremstilling av fjæren Sl ifølge fig. 13; de fire fjær-vikleverktøy 14.... 20 er vist i sine tilbaketrukne stillinger ved begynnelsen av for-meoperasjonen. Delen a mates ut av ledeanordningens 12 åpning når segmentarmen 92, som på fig. 17 er merket SA, er på ved begynnelsen av sitt slag hvor trådmatningens hastighet er relativt liten. For å frembringe bøyningen b føres trådvikle-verktøyet 14 frem i kontakt med ledeanordningens 12 åpning og kommer i kontakt med den utstikkende fjærtråd W, for derved å utføre bøyningen b, som vist på fig. 16b. Trådformeverktøyet 14 trekkes straks tilbake og fjærtråden W mates frem for å gi den rette del c som på fig. 16c. På dette tidspunkt forblir alle trådf ormeverk-tøy 14....20 i sine tilbaketrukne stillinger. Forming av den rette vinkel d er vist på fig. 16d og foregår ved at trådformeverk-tøyet 20 føres i kontakt med ledeanordningens 12 åpning. Etter at trådforme-verktøyet 20 er blitt trukket tilbake, som

vist på fig. 16e, mates tråden frem for å

gi den relativt lange del e, hvoretter tråd-formeverktøyet 16 bringes i kontakt med ledeanordningens 12 åpning, som er. vist på fig., 16, idet fjærtråden W bøyes for å

gi den krumme del f. Etter at trådvikle-

verktøyet 16 er blitt trukket tilbake, ma-

tes fjærtråden W frem som vist på fig.

16g, for å frembringe den relativt lange rette del g. Trådvikleverktøyet 14 bringes så igjen i kontakt med ledeanordningens 12 åpning, som vist på fig. 16h, for å frem-

bringe krumningen h på fig. 13, hvorun-

der trådvikleverktøyet 14 holdes , i litt av-

stand fra åpningen for at tråden skål få

den ønskede krumningsradius. Det bemer-

kes at trådvikleverktøyets 14 bevegelser som styres ved hjelp av kamanordningen 306, ikke foretas til sine. ytterste grenser,

slik at stoppskruen 220 (fig. 4) ikke berø-

rer frontplaten 104.. Da ovenstående for-

klaringer av operasjoner for forming av de rette vinkler b og d og de krumme de-

ler f og h, er tilstrekkelig til at man skal forstå fremstillingsmåten for fjærer, skal de operasjoner som er nødvendige for å

avslutte formning av fjæren Sl ikke om-

tales nærmere. Disse operasjoner er vist på fig. 16i til 16o.

Selv om bare ett av trådformeverk-

tøyene 14....20 ble brukt om gangen ved de ovenfor beskrevne operasjoner, er det innlysende at det ligger innenfor oppfin-

nelsens ramme å anvende kamformer som gjør det mulig at to eller flere av tråd-vikleverktøyene samtidig kan bearbeide fjærtråden W: Fig. 16p viser kutte-operasjonen. Etter at delen o er blitt matet ut av ledeanord-

ningens 12 åpning, settes kammekanismen 54 igang og dreier vippeakselen 350 slik at kniven 22 svinger (fig. 1, 2 og 11) frem til kuttestilling som på fig. 16p, for å

skille den ferdige fjær Sl fra ledeanord-

ningen 12.

Som tidligere sagt, er maskinens be-

vegelser av periodisk natur. Kamanordnin-

genes 300, 302, 306 og 308 og kammekanis-

mens 54 bevegelser finner sted innenfor et område på omtrent 270° av maskinens periode. På samme måte finner segment-

armens SA effektive slag sted innenfor samme del av perioden. Da segmentarmen SA påvirkes av veivpinnen 96, overføres

en hovedsakelig harmonisk bevegelse til segmentarmen SA i form av en halvsirkél-

formet kurve som på fig. 17, mens kam-anordningenes 300 308 bevegelser er vist som irregulære linjer. Buen er i om-

rådet 60° til 300° delt i ti deler som hver

er 24°. Som tidligere nevnt er fjæren Sl tolv enheter lang, og matningen av fjær-

tråden W er vist i lengdeenheter fra 1

til 12.

Det sees av fig. 15, 16 og 17 at kamanordningene 306 og 300 påvirker tråd-vikleverktøyene 14....20 i 90° henholdsvis 116° av maskinens periode (fig. 16b) hvor trådens matehastighet er relativt liten. På

samme måte er materialhastigheten re-

lativt liten ved enden av trådmateopera-

sjonen ved 242° og 270° av perioden, hvor kamanordningene 302 og 306 påvirker trådvikleverktøyene 18 henholdsvis 14.

Denne langsomme matning finner sted

når bøyningene b og d utføres ved den ene ende av fjæren Sl og når bøyningene 1 og o utføres ved den annen ende av fjæ-

ren Sl. Det sees også at trådmatningens hastighet er relativt stor i områdene fra ca. 142° til 160°, 172° til 178° og i om-

rådet 192° til 212° i perioden, dvs. hvor de tre krumme deler f, h og j av fjæren formes.

Disse forhold er viktige da de illu-

strerer maskinens anvendelse ved forming av en rekke fjærer med sideveis avbøyde deler fra skruevindingen, som f. eks. hvor overkrysninger, løkker og lignende formes på skrueformede fjærers ender. Bøynin-

ger som finnes ved fjærens ender kan der-

for være resultatet av hurtige bevegelser av trådformeverktøyene i kontakt med og ut fra ledeanordningens 12 åpning. På

samme måte mates fjærens viklede del ut fra åpningen med en relativt høy hastig-

het, slik at den tid trådformeverktøyene må være i kontakt med åpningen, vesentlig forkortes. Dette resulterer i en forkortet operasjonsperiode når det gjelder den tid som går med til å fremstille en gitt fjær,

slik at fjærproduksjonen økes.

Claims

1. Maskin for progressiv forming av tråd til gjenstander, hvis forskjellige par-

tier har forskjellig forutbestemt utforming, hvilken maskin omfatter en ubevegelig trådføring med en boring som avsluttes av et avløpsmunnstykke, en trinnvis bevegelig niatemekanisme for suksessiv mating av trådlengder tilstrekkelige til fremstilling av gjenstandene gjennom boringen og munnstykket og formeverktøy som fra forskjellige sider føres frem mot trådfø-ringens akse, karakterisert ved at verktøyene er i det vesentlige virksomme under trådens mating og består av et antall trådformeverktøy (14, 16, 18, 20) som tjener til å påvirke forskjellige partier av den fremførte trådlengde (W) og avbøye samme i forskjellige retninger på tvers av avløpsmunnstykket (10), idet hvert av verktøyene er bevegelig i en retning forskjellig fra de andres fra en tilbaketrukket til en fremskutt stilling for avbøyning av forskjellige partier av trådlengden (W) som kommer ut av munnstykket (10) i forskjellige retninger på tvers av munnstykket (10) i samsvar med gjenstandens ønskede form og at der er anordnet driv-innretninger (300, 302, 306, 308) for selektiv bevegelse av verktøyene i bestemt tids-messig forhold til matemekanismen (50, 52) mellom deres tilbaketrukne og fremskutte stillinger, idet verktøyet og munnstykket på et hvilket som helst tidspunkt er de eneste elementer som påvirker og bøyer for utforming av gjenstandenes respektive partier (fig. 1 til 6).

2. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at matemekanismen (50, 52) drives trinnvis for å trekke tråden (W) fra en hovedsakelig kontinuerlig til-førsel og dessuten omfatter en innretning (22) som ved fullført utforming av hver gjenstand betjenes for avskjæring av tråden tett inntil munnstykket (fig. 1, 2 og 9).

3. Maskin ifølge påstand 1, karakterisert ved at der omkring trådfø-ringen (12) er anordnet et flertall verk-tøyholderarmer (180) som er svingbart festet ved den ene ende (190) for vippende bevegelse omkring atskilte akser (191) anbragt omkring og i avstand fra trådfø-ringen (12), idet hver av disse akser ligger i hovedsakelig rett vinkel til boringens (10) akse og de respektive verktøy (14, 16, 18, 20) er festet ved de andre ender av de respektive holderarmer (180) (fig. 2, 4 og 6).

4. Maskin ifølge påstand 3, karakterisert ved at hver holderarm (180) i det tilhørende verktøys tilbaketrukne stilling strekker seg fra sin akse på den ene side av trådf øringen (12) til et område hvor dens annen ende befinner seg på trådføringens (12) motsatte side bakenfor matemunnstykket (10) og at hver arm (180) funksjonerer ved en vippebevegelse av samme om sin akse under fremføringen av en trådlengde (W) for bevegelse av det tilhørende verktøy fra en tilbaketrukket stilling til en fremskutt stilling (fig. 3, 4 og 6).

5. Maskin ifølge påstand 1—4, ka rakterisert ved at trådføringen (12) nær den ene ende er utformet (145) med klaring for å muliggjøre bevegelse av verk-tøyene (14, 16, 18, 20) innenfor deres ar-beidsområder og med klaring for å mu-liggjøre en tydelig tverrgående avbøyning av den gjennom munnstykket (10) frem-førte tråd (W) ved hjelp av verktøyene (fig. 2, 4 og 6).

6. Maskin ifølge påstand 1—4, karakterisert ved at minst ett av verk-tøyutstyrene (180) omfatter en innretning (290) ved hjelp av hvilken dets verktøy (14, 16, 18, 20) kan innstilles slik at dets avbøyende flate (176) i fremskutt stilling befinner seg i en hvilken som helst ønsket stilling på tvers av boringens (10) akse i trådføringen (12) (fig. 4 og 4b).

7. Maskin ifølge påstand 1—4, karakterisert ved at minst ett av verk-tøyutstyrene (180) omfatter en innretning (250) ved hjelp av hvilken dets verktøy (14, 16, 18, 20) kan innstilles slik at dets avbøyende flate (176) i fremskutt stilling befinner seg i en hvilken som helst ønsket stilling i vinkel til boringens (10) akse i trådføringen (12) (fig. 4).

8. Maskin ifølge påstand 1—4, karakterisert ved at den trådavbøy-ende flate (176) på ett av verktøyene (14, 16, 18, 20) er således orientert at når verk-tøyholderutstyret (180) fra dette verktøy er i fremskutt stilling, danner verktøyets avbøyende flate en spiss vinkel med boringens (10) akse og bevegelsesbanen for verktøyutstyret for dette verktøy bevirker at når utstyret beveger seg i én retning i forhold til dets fremskutte stilling, avtar den aksiale avstand mellom matemunnstykket og den nevnte flate progressivt og bevirker derved en progressiv minskning i bøyningsradien for det parti av tråden som avbøyes av denne flate og når utstyret beveger seg i den motsatte retning i forhold til dets fremskutte stilling, tiltar den nevnte aksiale avstand progressivt og bevirker derved en progressiv øking av bøyningsradien for det parti av tråden som avbøyes i sideretningen ved hjelp av nevnte flate (fig. 4).