NO134277B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr, særlig reker, og oppfinnelsen angår nærmere bestemt en maskin for hurtig kommersiell skånsom rensing av kokte reker.

Maskinen ifølge oppfinnelsen er av den typen som inn-befatter en eller flere valser som samvirker med en skilleplate eller lignende, slik at det dannes en klemsone eller et valsenipp.

Som illustrerende for teknikkens stilling kan vises til US patentskriftene nr. 3 080 605 og nr. 3 143 761. Disse patentskriftene viser rekerensemaskiner med motsatt roterende valsepar som samvirker med opp- og nedover bevegelige skilleplater.

Et hovedformål for foreliggende oppfinnelse er å komme frem

til en forbedret maskin av denne typen,slik at man kan oppnå hurtigere og samtidig mer skånsom rensing av rekene .

Ved fjerning av skallene fra de marine skalldyr, f.eks. reker, oppnås det optimal rensing ved manuell behandling, der skallene fjernes uten noen som helst skade på rekekjøttet. For kommersiell behandling av reker har imidlertid den manuelle rensing blitt for sen og for kostbar, og maskiner for rensing av reker har vist seg å utføre en utilfredsstillende rensing og

har medført skade på rekekjøttet. Disse maskiner har ikke vært i stand til å behandle reker av forskjellige størrelser og ikke i stand til å behandle variasjoner i rekenes egenskaper, slik som når rekene er kokt på forhånd.

En side ved oppfinnelsen er at de fysiske egenskaper som rekekroppen og skallet har, utnyttes på en fordelaktig måte under renseprosessen for å oppnå en mer fullstendig og jevn fjerning av de uspiselige deler av rekene - også omfattende skallene.

Ved håndrensing av en reke benyttes fingrene til manuell klemming,

trekking og skyving for løsgjøring og fraskilling av skallet

fra kjøttet. Fraskillingen av kjøttet fra skallet utføres automatisk ved å trekke disse deler fra hverandre. Ved den manuelle rensing vil imidlertid arbeideren automatisk kompensere for forskjellige grader av elastisitet i kjøttet, hardhet i skallet og motstand mot atskillelse. Disse variasjoner og vanskeligheter har ikke tidligere kjente maskiner for rekerensing kompensert for. Maskinen ifølge foreliggende oppfinnelse har derfor fysiske karakteristika og variable som gjør det mulig å kompensere for alle variasjoner i rekenes motstand mot rensing, og det er funnet at det er umulig under fremføringen av rekene å forutsi virkningen av de san virkende maskindeler med hensyn til hvordan de vil påvirke rekene . Det er blitt konstatert at det enestående sam-virke mellom de forskjellige maskindeler ifølge oppfinnelsen vil føre til at vanskeligheter med de tidligere kjente maskiner unn-gås, og at det oppnås en forbedret rensevirkning med større fleksibilitet og bedre ytélse.

Det er også funnet at reker i det store og hele har en heterogen oppbygging, omfattende en kropp, en hals, en midtre kjøttdel og halekjøtt med kjøttkomponenter som ligger i hulrom, med skall og fremspring, følere, klør og ben. De sistnevnte har små tverrsnitt sammenliknet med andre deler på en reke, og dette utnyttes idet de blir lett grepet eller innfanget av de forskjellige rnaskinkomponenter. Skallet er av et materiale med stor tetthet, og det er stivt sammenliknet med andre deler og har begrensete elastomere fleksibilitetsegenskaper. Den grad av ettergivenhet som skyldes krumningen er liten, og elastisi-tetsmodulen er svært lav. Det er derfor ikke så mye kraft som skal til for å overvinne denne elastisitet. Hodeskallet er.bare litt ettergivende på grunn av dets form, og det vil snart klem-mes flatt ved anvendelse av litt kraft. De indre bløte og grøt-aktige komponenter gir lite eller intet tillegg til ettergivenheten i skalloppbyggingen, og med en gang de blir flatklemt vil de holdes i denne stilling. Kjøttet i kroppen atskiller seg markert fra de forannevnte komponenter ved at det har indre elastomere egenskaper, og i tillegg til fleksibiliteten har det en iboende synergistisk reaksjon på deformasjonen og en høyere elastisitetsmodul som gjør det mer elastisk. Kokte reker er mindre elastiske enn rå reker. Ved kokingen brytes det ned vev som holder kjøttet til skallet, samtidig som kjøttet blir fas-tere og mer utsatt for skade ved friksjonspåvirkning. Dette er en av grunnene til at det utformes en større nipvinkel. Flatene på kjøttet i kroppen er glatt og fuktig, og tilførsel av vann vil bidra til å redusere friksjonskoeffisienten mellom kjøtt-flatene på rekekroppen og flatene i maskinen, og vil øke de naturlige differanser i koeffisientverdiene mellom det glatte kjøtt og skallet. Skallet har også en viss ruhet med skår, pigger og skarpe kanter. Ved anvendelse av friksjonskrefter

i en prosess for rensing av reker vil kreftene frembringe spen-ninger, omfattende strekk i forbindelsen mellom skallsegmenter, hvilket vil føre til atskillelse, strekk på halsbrusken som vil føre til atskillelse, skjærspenninger i skilleflaten mellom skall og kropp, hvorved kjøttet løsgjøres, glidespenninger for å løsne skallet fra rekekroppkjøttet, kompresjon av hodet for å bevirke press eller trykk på utvekster som omfatter følere, »ben, halefinner osv. Videre utøves en kompresjon av skall og utvekster for å trykke dem inn i et rom som samtidig ikke opp-tar kjøttet i rekekroppen. Når skall og kropp er atskilt, utnyttes egenskapene for kjøttet i rekekroppen, og kjøttet føres ut av maskinen og blir videre sortert under den fortsatte at-skillelsesbehandling i de forskjellige deler av maskinen.

Maskinen ifølge oppfinnelsen er således av den art som omfatter i det minste én i alt vesentlig horisontalt anordnet valse, en anordning for rotasjon av valsen, samt en i tilstøt-ning med valsen tilnærmet horisontalt anordnet skilleplate med en renseflate som er rettet mot den nedadgående valseflaten og sammen med valsen danner et oppoverrettet valsenipp som ut-gjør et rensenipp, hvilken skilleplate er anordnet for syklisk resiproserende vertikal bevegelse for å bevirke pilling eller rensing av skallene fra de marine skalldyrene, og maskinen i-følge oppfinnelsen karakteriseres ved at skilleplatens renseflate har en ikke plan overflate sett i vertikalretningen og derved fremstår med forskjellige nippvinkler like overfor skalldyrene i avhengighet av skilleplatens vertikale stilling.

Ved en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen er skilleplatens renseflate konvekst formet, hvorved nippvinkelen med valsen øker når platen beveges nedover i forhold til valsen.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til vedlagte tegninger, hvor: Fig. 1 er et noe skjematisk perspektivriss av en maskin som er konstruert og drives i samsvar med prinsippene for foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 er et enderiss tatt i hovedsaken langs linjen II-II på fig. 1 og viser den relative form og stilling av spesielle deler. Fig. 3 er et enderiss i likhet med det på fig. 2, og viser en alternativ utførelse av skilleplaten. Fig. 4 er et vertikalsnitt tatt i hovedsaken langs linjen V-V på fig. 1. Fig. 5 er et vertikalt delsnitt tatt i hovedsaken langs linjen VI-VI på fig. 4 med visse deler utelatt for å gi større klarhet. Fig. 6 er et deloppriss som viser trekk av drivarrange-mentet for transportørremmene. Fig. 7 er et noe skjematisk enderiss som viser driv-arrangementet for pillingsvalsene, og Fig. 8 er et perspektivriss som viser ytterligere trekk ved trykkarrangementet for innstilling av valsene.

De foretrukne utførelser skal nå beskrives, og det er vist en maskin som er anbrakt på en hovedramme 10 som igjen er montert på et bord eller et fabrikkgulv. Urensede marine skalldyr, slik som kokte reker, tømmes inn i maskinen ved innførings-enden hvor der er anbrakt et skjold 11 som bidrar til å føre rekene inn i renserenner mellom valsepar. Rekene føres fra venstre ende mot høyre ende under fremføringen, slik det er vist på fig. 1, og skallene og andre fremmedelementer renses ut slik at de rensede reker leveres ved høyre ende av maskinen.

Valsene er horisontalt montert og er anordnet parvis, hvorav et par er vist som valsene 12 og 13, og det par som ligger ved siden av som valsene 14 og 15. En rekke lignende valsepar er anordnet over maskinens bredde, og hvert valsepar har i hovedsaken samme form og virkemåte, slik at det bare skulle være nødvendig å beskrive de ovennevnte valsepar.

Valsene strekker seg horisontalt og parallelt til hverandre og er opplagret på aksler som er forskyvbare mot og bort fra hverandre i forhold til hvert valsepar, slik det skal beskrives i det følgende. Mellom hvert valsepar er det anordnet en vertikalt opp og ned forskyvbar skilleplate, slik som platen 16 mellom valsene 12 og 13,og platen 17 mellom valsene 14 og 15. Platene er montert på en vertikalt opp og ned forskyvbar ramme 18 som er påmontert føringsorganer 19 og 20. En passende driv-mekanisme som sørger for opp- og nedbevegelsen av platene er vist skjematisk med henvisningsbetegnelsen 21, og det kan anvendes en eksentrisk veivdrift eller en mekanisme som omfatter en styrt opp- og nedgående hydraulisk stempel-sylinderanordning for drift av platen.

Hver av platene 16 og 17 kan være fjernbart montert på rammen 18, slik at det kan innsettes plater med forskjellig form.

Fig. 2 og 3 viser to plateformer som kan anvendes. Valsene er dreibart montert og roterer i en slik retning at toppflatene på valsene beveger seg mot platen. Hver sideflate på platene danner derfor sammen med valsene et rekepillingsnipp, og når rekene oppfanges i pillingsnippet vil den kombinerte bevegelse av den opp- og nedgående plate og den roterende valseflate utføre rense-funksjonen. Når skall og rester er fjernet, vil kjøttet på rekene ha en tendens til å forskyves sentralt opp på platen hvor rekekjøttet føres mot utløpsenden i maskinen av en løpende rem. En rem 22 er vist løpende på toppen av platen 16 og en rem 23

er anordnet over platen 17.

Valsene 12 og 13 roterer med kontrollerbar hastighet. Hastigheten av den opp- og nedgående plate 16 styres, og frem-føringshastigheten for transportremmen 22 kan også kontrolleres eller styres. Hver av disse hastigheter kan reguleres uavhengig av hverandre for å få en optimal rensevirkning. Størrelsen på rekene vil variere betydelig fra de meget små Alaskareker til de større Gulf-reker, slik at hastigheten må endres for å tilpasses de forskjellige fysiske karakteristika for de forskjellige reketyper. En annen varierbar faktor er formen på skilleplaten.

Som vist på fig. 2 beveges skilleplaten 16 opp og ned fra en øverste stilling som er vist med heltrukne linjer på fig. 2, til en nederste stilling som er vist med prikkete linjer på fig. 2. I den nederste stilling ligger transportørremmen 22 under senterlinjene 12a og 13a på pillingsvalsene 12 og 13 og derved forskyves de pillede reker opp på transportørremmen. Valsene drives slik at deres stilling forandres under den vertikale opp- og nedbevegelse av platen 16, og valsene vil følge sideflatene 16a og 16b på platen 16, slik at det opprettheldes en konstant avstand mellom valsene og plateflatene 16a og 16b. Avhengig av den type reker som skal behandles kan denne avstand reguleres fra den valsestilling der valsene er i kontakt med sideflatene på platen og til en stilling der de ligger i avstand fra hverandre. I forbindelse med beskrivelsen av fig. 4 cg 5 vil det senere bli angitt at valsestillingen kan reguleres i et område fra kontaktstillingen til en stilling der den at-skillende avstand er opp til 9,52 5 mm.

Den øvre kant på platen kan være utformet med en liten uttagning som danner bane for transportørremmen 22 som hviler mot uttagningsflaten 22a. Når valsene roterer og platene går opp og ned, innfanges rekeskallene av rensenippene N-l og N-2 inntil skallene fjernes og skyves nedad mellom valsene og platen. Det gjenblivende, elastiske rekekjøttet vil med en gang det er trykt ut av skallet ha en tendens til å sentreres på platen når den er i den nederste stilling, og kjøttet vil medbringes av flaten på remmen 22. Det er anbrakt dyser 30 og 31 som retter vannstråler på tvers av transportørremmen, slik at eventu-elle urensede reker vil ha en tendens til å bli kastet av transportørremmen. De rensede reker er relativt glatte og små og vil enten forbli på remmen eller de vil falle ned og rulle tilbake på remmen når platen er i den nederste stilling. Disse stråler kan være anordnet langs hele lengden av platen, eller de kan strekke seg langs bare en del av lengden av platen og valsene. Stråledysene er faststående, slik at de bare treffer rekene når platen er omtrent i en midtstilling.

Ytterligere stråledyser 32 og 33 er anbrakt under valsene 12 og 13 og retter tangentiale vannrensestråler mot valsene og fjerner alle partikler som har en tendens til å hefte seg til den nedre flate på valsen. Disse partikler spyles ned med vann og faller ned i en egnet beholder under maskinen. Skallene og andre rester som er utskilt fra rekene vil kunne passere mellom sideflatene på platene og valsene. På grunn av ettergivenheten i valseflatene vil disse oppta skallene og ard~<^ rester, og ved den opplagring som er benyttet for valsene vil disse holdes i et fast forhold til de irregulært utformede plater.

På fig. 3 er det mellom valsene 12 og 13 anbrakt en

plate som har sideflater 34a og 34b med vekslende krumning.

I konstruksjonen ifølge fig. 2 har sideflatene på platen 16 en konveks krumning. Derved økes nippvinkelen i forhold til en plan plate.

Det er også mulig å benytte en plate med vekslende krum-ningsradius. Med dette arrangement vil vinkelen for nippene N-l og N-2 øke og avta avhengig av krumningen når platen beveges nedover. Denne vekslende nippvinkel vil føre til bedre rense-effekt mellom platesideflåtene og flatene på valsene 12 og 13.

For reker med hardere skall er det funnet at det er fordelaktig med en mindre nippvinkel, og det kan da anvendes en plate av samme type som platen 34 på fig. 3 med konkave sideflater 34a og 34b. Ved denne konstruksjon kan det holdes en mindre vinkel under en lengre periode av platebevegelsen. De øvre partier av platene er vist konvekse, slik at det oppstår en større variasjon i nippvinkelen under platebevegelsen og med en temmelig stor nippvinkel for rekene henimot den nederste del av platebevegelsen. En stor nippvinkel blir anvendt for pilling eller rensing av Alaska-reker. Det er ønskelig med en liten nippvinkel ved pilling eller rensing av forskjelligartede reker.

For å forbedre friksjonsvirkningen mellom rekeskallene

og valsene 12 og 13, er valsene belagt med et materiale med en forutbestemt hardhet. Polyuretanmateriale er funnet å ha opti-male egenskaper for kontakt med rekeskallene, idet dette materiale har en passende elastisitet og slitekvalitet. Det fore-trekkes en valseflate med en hardhet av størrelsesorden 20 på durometer shore-A-skalaen til 75 på durometer shore-D-skalaen.

Fig. 4 viser en valse 12 med en sentrert opplagringsaksel 37

med et utvidet parti 38 hvorpå det er lagt et polyuretanbelegg. Av renslighetsgrunner er det ønskelig med en aksel 37 og en valsedel 38 av rustfritt stål for å unngå forurensing av rekene.

Valsene drives via et på akselen 37 montert tannhjul 40 som er i inngrep med et drivtannhjul 41 som er montert på en akseltapp 42. Drivtannhjulet 41 drives via en remskive 43 som

igjen drives på den på fig. 7 viste måte. Over remskiven 43

er det lagt en tidsstyrende remsløyfe som passerer over en fritt-løpende strammeremskive 50. Remmen 44 er videre lagt over en drivremskive 46 som igjen drives av en hydraulisk eller på annen måte drevet motor 47 med regulerbar hastighet. Hastigheten på valsene kan på denne måte reguleres. Den tidsstyrende rem 44

er slik arrangert at den også driver det ved siden av liggende valsepar ved at remmen 44 er ført over og omkring en drivremskive 48 via en frittløpende remskive 49. Valsen 12 drives på grunn av inngrepet mellom valsetannhjulet 40 og drivtannhjulet 41, og valsen 13 drives på lignende måte via et tannhjul 41a som drives av drivtannhjulet 41, idet tannhjulet 41a er i inngrep med valsetannhjulet 45 på akselen for valsen 13. Det. kan anvendes forskjellige andre former for drivforbindelser som driver valseparene med samme hastighet og som muliggjør regulering av valseflåtenes hastighet.

Stillingen for valsen 12 reguleres hele tiden av et innstillingshjul 51 som ruller mot en innstillingskam 57. Inn-stil lingskammen 57 beveges opp og ned sammen med platen 16 og dens plassering er vist på fig. 1. Valsen 12 er tilordnet et innstillingshjul 51 og valsen 13 er tilordnet et innstillingshjul 58. Disse hjul 57 og 58 presses mot innstillingskammen 57 slik at når denne beveges opp og ned med platen 16, vil pillingsvalsene 12 og 13 beveges mot eller fra hverandre avhengig av den forutbestemte form på innstillingskammen 57.

For at pillingsvalsene 12 og 13 skal kunne beveges mot eller fra hverandre, er de ved endene opplagret på svingarmer, der svingarmene 52 og 53 for valsen 12 er vist på fig. 4. Opp-lagringene 12 og 13 er identiske, slik at det bare er nødvendig å forklare denne detaljert i tilknytning til valsen 12.

Svingarmene 52 og 53 er svingbart opplagret på et nav 51b på akseltappen 42. Innstillingshjulet 51 er dreibart montert på svingarmen 52, og det har en gjennomløpende, utvidet boring 51a for at det skal kunne forskyves sideveis i forhold til aksen for valseakselen 37. Armen 52 er fastlåst i en inn-justert stilling til armen 53, hvori valseakselen 37 er dreibart montert.

Som vist på fig. 5 har hver av svingarmene 52 og 53

en gjennomløpende sliss 55, og en bolt 56 som strekker seg gjennom slissene vil låse armene 52 og 53 fast sammen i en innregu-lert stilling.

Når således innstillingshjulet 51 er i kontakt med kammen 57 blirbolten 56 på fig. 5 løsnet og valsen 12 beveges mot eller bort fra skilleplaten 16 inntil det oppnås en ønsket nipp-åpning. Bolten 56 trekkes derpå til for å låse platene 52 og 53 sammen og når deretter innstillingshjulet 51 forskyves av kammen 57, vil valsens 12 stilling bli styrt i tverr-retningen. Valsen 12 på akselen 37 roterer i et lager 54 i armen 53.

Selv om kammen 57 fortrinnsvis er formet slik at dens kontur er identisk med formen på f.eks. skilleplatene 16 og 34

på fig. 2 og 3, kan det likevel anvendes andre former slik at størrelsen av nippene vil variere for forskjellige vertikale posisjoner for skilleplatene.

For å presse valsene 12 og 13 mot platen for å holde innstillingshjulene 51 og 58 mot sideflatene på kammen 57 er det sørget for et fjærarrangement 59 slik som vist på fig. 8. Dette fjærarrangement har skrueformete kompresjonsfjærer 62 og

63 som glir på en stang 63a og skyver innad knaster 60 og 61

for dermed å presse pillingsvalsene innad. Disse fjærer er regulerbare for å kontrollere trykket i nippet mellom valsene og platen. Fjærene holder innstillingshjulene 51 og 58 mot innstillingskammen 57 som beveges opp og ned sammen med skilleplaten 16.

Som nevnt ovenfor er skilleplatene utskiftbare for bruk

av forskjellige platekonturer for reker med forskjellige karakteristiske trekk, og de kan også være utskiftbare for å kunne anvende plater med sideflater som har forskjellig friksjons-koeffisient. Skilleplatene er fortrinnsvis fremstilt av polert rustfritt stål, men friksjonskoeffisientene for sideflatene kan varieres ved graden av polering eller maskinering. Platene kan være montert på en vinkeljernbærer 18a som vist på fig. 2 og 3,

og egnede festeorganer, f.eks. bolter, stikker oppad gjennom toppflensen på vinkeljernet og inn i bunnen av platen 16. Vin-keljernene er montert på rammen 18 som drives vertikalt opp og ned.

Som vist på fig. 1 er det ved utløpsenden av maskinen

ved høyre side på tegningen montert korte utløpsføringsplater

65 og 66 for å skyve rekekjøttet av remmene 22 og 2 3 når reke-kroppene kommer til utløpsenden av maskinen. Rekene vil da falle ned i en ikke vist beholder. Disse føringsplater 65 og 66 er montert på endene av skilleplatene 16 og 17 for å holdes i en fast stilling i forhold til remmene.

Remmene og de organer de er opplagret på er konstruert slik at det er enkelt å skifte disse ut. Av denne grunn er remskivene 24 og 25 ved den ene ende og 24a og 2 5a ved den annen ende montert slik at de kan trekkes ut fra remskivelagre-ne 26 og 26a. Som vist på fig. 1 og 6 har remmene stor nok elastisitet til at de kan løftes av remskivene og skyves utad og trekkes oppad rundt den ytterste valse. Remmen 23 kan f.eks. fjernes fra remskiven 25 og løftes opp mellom valsene 13 og 14. Remmene kan derved utskiftes uten å demontere andre deler av maskinen.

Som vist på fig. 6 drives remmene av en drivskive 68 som er montert på en aksel 69 hvorpå remskivene 24 og 2 5 er montert. Drivskiven 68 er en fortannet skive og blir drevet av en fortannet rem 70 som igjen drives av en drivskive 71 som er montert på den gjennomløpende aksel 72.(som er utelatt i illustrasjonen på fig. 1). Akselen 72 strekker seg langs hele utløpsenden av maskinen og er utstyrt med en separat drivskive for hvert drivrempar. Akselen 72 drives av en hydraulmotor 73 med regulerbar hastighet, slik at hastigheten på remmene kan reguleres for å oppnå optimal levering av pillede reker. Hastigheten kan reguleres av operatøren som passer maskinen, slik at de pillede reker føres ut så snart de er renset, og operatøren kan være utstyrt med et skjema som viser riktig hastighet på remmene i forhold til hastigheten på valsene og platene, slik at en erfaren operatør kan oppnå en god arbeids-ytelse. Hastighetsvariasjonsområdet for den hydrauliske motor bør være slik at remmene kan løpe med en hastighet på mellom 6,1 og 21,3 meter pr. minutt, idet det i vanlig bruk helst benyttes en hastighet på fra 9,15 til 15,25 meter pr. minutt.

Under drift tømmes rekene ved innføringsenden av maskinen mot føringsplaten 11 og faller ned i rommene mellom valseparene. Når skilleplatene 16 og 17 beveges opp og ned og pillingsvalsene 12,13,14 og 15 beveges mot platene, vil samvirk-ningen mellom sideflatene på platene og valseflaténe trekke skallene av rekene når platene beveges nedad. Når en plate når den nederste stilling under det nedadgående slag, ruller rekene opp på den løpende rem og vil forskyves sideveis på remmen under en del av det oppadgående slag. Når platen beveges oppad, vil rekene ha en tendens til å falle av toppkanten på platen og ned i nippet og virkningen av stråledysene 30 og 31 hjelper til med dette. Hvis rekene innfanges fast i pillingsnippet ,vil skallet eller følehornene eller deler av rekene som er innfanget i nippet, kastes ut under det oppadgående slag. Når skallet er pillet fullstendig fra rekekjøttet, vil den glatte rekekropp ikke sette seg fast i nippet, og den vil enten holde seg på remmen eller flyte opp i nippet ved det nedadgående slag av platen uten å bli fast i dette, og vil skyves opp på remmen når platen er i den nederste stilling. Skall og rester fra rekene vil passere ned gjennom nippene og falle ned under maskinen. En regulering av nippbredden, dvs. avstanden mellom valsene og platen, vil føre til at det kan opptas reker av forskjellige størrelser og skall og rekerester med forskjellige tykkelser og egenskaper. Kammen 57 for hvert valsepar velges samsvarende med skilleplaten, og det velges en nipp-bredde som erfaringsmessig har vist seg å være den beste for den type reker som behandles. Variasjoner i rekestørrelsen strekker seg fra Alaska-reker og reker fra vestkysten av Amerika som er relativt små, til Florida- eller Gulf-reker som er betydelig større, og rekestørrelsen blir vanligvis angitt som et referansetall som angir antall reker pr. kilo. Også for reker som fanges på et hvilket som helst sted, kan rekestørrelsen og renseegenskapene variere, og maskinen ifølge oppfinnelsen er utmerket egnet for regulering av de operasjonsfaktorer som må tilpasses disse variasjoner i egenskaper. Som ovenfor angitt, kan såvel skilleplateprofilet som hastigheten av slaget for den opp- og nedgående bevegelse av skilleplaten endres. Rota-sjonshastigheten for pillingsvalsene og fremføringshastigheten for remmene er også regulerbare. Typen og hardheten av beleg-get på valsene er en annen variabel som kan være grunn til å skifte valser. Remhastigheten og andre faktorer må kanskje endres hvis hastigheten endres for en annen del i maskinen, og erfaring og visuell inspeksjon vil gjøre operatøren i stand til å utføre disse endringer for å oppnå den best mulige arbeids-ytelse .

Claims (18)

1. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr, særlig reker, omfattende i det minste én i alt vesentlig horisontalt anordnet valse, anordning for rotasjon av valsen, og en i tilstøtning med valsen tilnærmet horisontalt anordnet skilleplate med en renseflate som er rettet mot den nedadgående vaIseflaten og sammen med valsen danner et oppoverrettet valsenipp som utgjør et rensenipp, hvilken skilleplate er anordnet, for syklisk resiproserende vertikal bevegelse for å bevirke pilling eller rensing av skallene fra de marine skalldyrene,' karakterisert ved at skilleplatens (16) renseflate (16a) har en ikke plan overflate sett i vertikalretningen og derved fremstår med forskjellige nippvinkler like overfor skalldyrene i avhengighet av skilleplatens vertikale stilling.

2. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at skilleplatens (16) renseflate (16a) er konveks hvorved nippvinkelen med valsen øker når platen beveges nedover i forhold til valsen.

3. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at skilleplatens renseflate er konkav hvorved nippvinkelen med valsen avtar når platen beveges nedover.

4. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 1,karakterisert ved at renseflaten oppviser et konkavt nedre parti (34a) og et konvekst øvre parti (34b), slik at når skilleplaten beveges nedad i forhold til valsen vil nippvinkelen først avta og derpå øke for å gi en bedre rensevirkning.

5. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 1,karakterisert ved innretninger som holder valsen i en regulerbar, varierende stilling i side-retningen i forhold til renseflaten (16a) i alle stillinger i vertikalretningen.

6. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 1,karakterisert ved at innret-ningene som holder valsen (12) i en regulert stilling omfatter fjærorganer (59) som presser valsen innad mot platen (16).

7. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 1,karakterisert ved at akselen for valsen er opplagret forskyvbart sammen med en svingarm (52) som bærer valsen for bevegelse langs en bue som løper i hovedsaken normalt på renseflaten (16a) på platen (16) og at det er sørget for innretninger som presser valsen mot platen.

8. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav l-7,karakterisert ved at platen (16) har en renseflate på hver side og ved at en annen lang-strakt og i hovedsaken horisontal valse (13) strekker seg slik at den sammen med den andre renseflaten (16b) danner et rensenipp, at innretninger roterer valsene (12,13) slik at de nedadgående valseflåtene vender mot renseflåtene, hvilke renseflater begge er krumme i vertikalretningen, og ved at valsene er opplagret i forskyvbare opplagringer (52,52) for å kunne bli inn-stilt i en forutbestemt stilling i forhold til renseflatene når platen forskyves vertikalt opp og ned.

9. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 1-8, karakterisert ved at platen (16) er opplagret løsbart slik at forskjellige plater med forskjellige karakteristiske trekk kan innsettes og anvendes for marine skalldyr som har forskjellige renseegenskaper.

10. Maskin som angitt i hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at valsen eller valsene har en elastisk eller ettergivende overflate slik at overflaten har en hårdhet i området 20 flhore A til 75 -ghore D.

11. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 1-10,karakterisert ved at valsen eller valsene (12,13) har et omkretsbelegg (39) som er fremstilt av polyuretan.

12. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 1,karakterisert ved at de innretninger som beveger platen er utstyrt med en variabel hastighetskontroll som gir platen minst 40 til 160 vertikale bevegel-ser pr. minutt.

13. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 1, karakterisert ved at dirivinn-retningen for valsen eller valsene er utstyrt med en variabel hastighetskontroll som gir en valseomkretshastighet av størrel-sesorden minst 6,1 til 36,6 meter pr. minutt.'

14. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 1,karakterisert ved at den omfatter en transportørinnretning som løper lineært langs toppkanten fra den ene til den andre enden av skilleplaten for å transportere rensede marine skalldyr langs platen.

15. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 14,karakterisert ved at trans-portørinnretningen omfatter en remsløyfe (22) hvis øvre løp er avstøttet på den øvre kant av skilleplaten (16,34).

16. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 15,karakterisert ved at remskiver er slik opplagret at transportørremmen beveger seg i vertikalretningen sammen med skilleplaten.

17. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i krav 16,karakterisert ved at den er utstyrt med drivinnretninger for transportørremmen med en regulerbar hastighetskontrollinnretning for regulering av remhastigheten innenfor et område som strekker seg fra minst 6,1 til 21,3 meter pr. minutt.

18. Maskin for fjerning av skall fra marine skalldyr som angitt i hvilket som helst av foregående krav, karakterisert ved at den omfatter stråledyser (30,31) som er anbrakt på tvers av platen eller platene langs en del av plate-lengden fra den enden av valsene der rensingen begynner og retter væskestråler mot de marine skalldyr på transportørremmen for å kaste disse av remmen og ned i rensenippene.