NO133617B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et pendelvalseverk, omfattende to regulerbare pendelarmex som er anordnet rett overfor hverandre på hver sin side av det materiale som skal valses, idet en arbeidsvalse er fritt opplagret for rotasjon i hver av armenes innbyrdes motstående endehodex., hvilke pendelarmer kan beveges synkront gjennom et felles plan -som forbinder deres svingepunkter, samt en tilleggsinnretning for påvirkning av pendelarmenes bevegelse på tvers av materialfremføringsretningen.

Hensikten med tilleggsinnretningen er å muliggjøre en -mer nøyaktig styring av valsenes bevegelse, slik at disse i tilnærmet grad beskriver innbyrdes parallelle, rette linjer ved .armenes bevegelse mot det felles plan. Derved oppnås en mer konstant tykkelse på valseproduktet.

Et slikt pendelvalseverk er kjent fra norsk patentskrift nr. 121 544, hvor tilleggsinnretningen er i form av en bladfjaer eller teleskopisk anordnede rør, som gir variabel stivhet under armenes bevegelse.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å frembringe et pendelvalseverk av den innledningsvis nevnte art med en alter-nativ tilleggsinnretning for nøyaktig styring av valsenes bevegelse., og som med fordel kan benyttes i tilknytning til den av-stivende støtteinnretning som er beskrevet i ovennevnte norske patentskrift nr. 121 544.

Det nye og særegne ved pendelvalseverket ifølge foreliggende oppfinnelse er således at tilleggsinnretningen er utformet som en trykkmediumdrevet stempelsylinderenhet som muliggjør styring av den kraft som forskyver arbeidsvalsene på tvers av .materialfremføringsretningen under pendelbevegelsen ved forutbestemte pendelinnstillinger på materialutløpssiden av det felles plan.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av patentkravene, samt av følgende beskrivelse av utfø-ringsformer av oppfinnelsen i tilknytning til tegningen, hvor: Fig. 1 viser et skjematisk sideriss av en første utfø-relsesform av valseverket ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser, delvis i snitt, et sideriss av et parti av valseverket ifølge fig. 1. Fig. 3 viser, i forstørret målestokk, delsnitt av valseverket ifølge fig. 2. Fig. 4 viser, delvis i snitt, et riss av valseverkets væsketrykks- og styreinnretninger. Fig. 5 viser et delsnitt, i likhet med fig. 3, av valseverket hvorav delenes forskjellige innbyrdes driftsstillinger fremgår. Fig. 6 og 7 viser skjematisk og ikke i målestokk metall som er nedvalset henholdsvis ved hjelp av tidligere kjente valseverk som ikke er i samsvar med den foreliggende oppfinnelse, og ved hjelp av et.valseverk i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 viser et sideriss i likhet med fig. 2 av en annen utf ørel.sesf orm.

Den første utførelsesform av valseverket ifølge oppfinnelsen er i grunntrekkene av samme konstruksjon som valseverket beskrevet i norsk patentskrift- nr. 102 091 og 121 544.

Valseverket omfatter i sine hovedtrekk, idet det henvises spesielt til fig. 1 og 2, et par pendelarmer 1 og 2 som hver er fastgjort på svingbar måte meriom bærebjelker 3 for armene i maskinrammen ved hjelp av svingaksler 4 som er anbragt mellom bjelkenes endepar.tier. Fig. 2 viser bare en bjelke 3 av det ene par. De to armers to aksler befinner seg rett overfor hverandre. Hver av armene omfatter et parti som strekker seg fra svingakselen i retning mot den annen arm, idet det avsluttes i en armende som er beliggende rett overfor den annen armende. Hver av de motsatt beliggende ender er forsynt med en valse 5 som er' fastgjort på fritt dreibar måte, hvorunder dens aksel er parallell med sving-akslen, samt med et antall hjelpe- eller støtteruller 6 for valsen. Ved armenes svingebevegelser om sine aksler på begge sider av fremføringslinjen A-A beveges valsene synkront, både i metallets fremføringsretning og i den motsatte retning, idet valsenes aksler strekker seg perpendikulært på fremføringslinjen. For bevirkning av den svingende bevegelse er hver arm forsynt med en drivanordning, som omfatter en forbindelsesstang 7 som på svingbar måte er forbundet med den ene ende 8 av armen, hvorunder stangens 7 annen ende er forbundet med en veivaksel 9 som drives ved hjelp av en motor og en gearanordning (ikke vist).

Ved drift av dette valseverk (fig. 1) utøver metallet 10 ved armenes svingebevegelse en rullende belastning på valsene. En komponent av denne rullende belastning virker i armens lengde-retning, hvorved denne komponent veksler ved hver svingning av armene, idet størrelsen av den rullende belastnings komponent til enhver tid avhenger tildels av armenes bevegelsesretning og tildels av deres vinkelstilling i forhold til metallets fremførings-re t-n ing.

Den vekslende belastningskomponent mot hver av armene opptas av maskinens stive bæreramme 11 via armenes samvirkende bjelker 3, hvorfor hvert bjelkepar i den ene ende 3a på svingbar måte er forbundet med den stive bæreramme, ved hjelp av en felles aksel, idet denne felles aksel strekker seg på tvers av metallets f remf øringsretning. Den annen ende av hver bjelke er fri., idet den på styrbar måte befinner seg i anlegg mot en skruestyrt regu-leringsanordning 12 for overføring av en vekslende valseforskyvningskraft (den komponent av valsebelastningen som får valsene til å avvike fra den teoretiske buebane under svingningen og bort ira hverandre).

Som vist på fig. 3, omfatter hver av anordningene 12 en hul aksel 13 som er forsynt med gjenger samt en gjenget mutter 14, som omslutter akselen. Mutteren er fastkilt til et snekke-hjul 15, hvorved den :dreier seg sammen med hjulet, når dette drives av snekken 16, ved hjelp av ikke viste drivanordninger, slik at akselen 13 beveges vertikalt for regulering av valsenes svinge-baners innbyrdes stilling. Akselens 13 nedre ende er omgitt av en kopp 17 som er forsynt med en nedadrettet tapp 18, hvis nedre, konvekse flateparti på svingbar måte er anbragt i en forsenkning 19 i den frie ende av den tilhørende arm 3. Mutteren 14 og hjulet

15 er plasert i en forsenkning i et parti.av bærerammen 11 og

fastholdes i sin stilling ved hjelp av en støtteplate 20 og muttere og pinneskruer 21. Under dreining av mutteren og hjulet holdes hjulet i anlegg mot et flateparti 22 av bærerammen, mens mutteren 14 opprettholder en glidende berøring med en hylse 23 for overfø-ring av belastning og som omslutter akselen. Hylsen hindres i å

roteres i forhold til bærerammen ved hjelp av en kile 24. Belast-ningen overføres ved hjelp av mutteren fra den hule aksel til hyl-

sen 23 og derfra videre til et ringformet belastningselement 25 som likeledes omslutter akselen 13 og videre til bærerammen 11 ved hjelp av en støttehylse 26 og en støtteplate 27 samt pinneskruer 28 som ér plasert i sirkel rundt den øvre ende av akselens 13 akse.

Hver av pinneskruene 28 utgjør et belastningssikker-hetsledd,,

idet hver pinneskrue er påført en forspenning ved hjelp av muttere 29, som omslutter pinneskruens gjengede ender, slik at et parti 30 med forminsket diameter, som er beliggende mellom de gjengede ender med større diameter, blir strukket. Ytterligere pinneskruer 31, som er plasert langs en øvre sirkel som omgir den øvre sirkel hvori pinneskruene 28 er anbragt, er ført gjennom platen 27 og inn i bære-rammén. Disse skruer er forsynt med kontramuttere 32 som er anbragt i kort avstand fra platen 27, slik at de, ved eventuelt brudd på skruene 28 under belastning vil virke som stoppere hvorved de begrenser.en-bevegelse i retning fra fremføringslinjen A-A av den del av bærerammen som understøtter skrueanordningen.

Hver av regulerings- eller skrueanordningene 12 omfatter dessuten mellomstøtteinnretninger for økning og minskning av valseverkets stivhet, slik som. beskrevet i norsk patentskrift nr. 121 544. Disse innretninger omfatter i dette tilfelle en enkelt, rørformet del 33, som består av titan og som.er anbragt i aksiell retning inne i akselen 13, idet den.ene ende som er vendt fra koppen 17, ligger an mot en stoppmutter 34, som omsluttes av den gjengede, øvre ende av akselen 13. Den rørformede dels annen ende ligger an mot en skulder som er anordnet i en belastningsoverfø-rende hylse 35, som på forskyvbar måte :opptas av hyiselagre 36 i akselen 13. Idet valsene ved drift svinger sammen med armene i motsatt retning av metallets fremføringsretning og på den utgåen-de side. av det felles plan, vil økningen av.valseforskyvningskraften tvinge valsene fra hverandre. I sin utgangsstilling rager hylsen 35 nedenfor akselens 13 nedre ende, slik at den ligger an mot koppens 17 bunnparti, hvorved det oppstår et lite mellomrom mellom koppens bunn og akselen 13. Som forklart i norsk patentskrift nr. 121 544, vil derfor den valseforskyvningskraft som tvinger valsene fra hverandre, bevirke en svingende bevegelse av bjelkene 3 rundt sine aksler 3a og i retning fra f remf øringslin^-jen, slik at valseforskyvningskraften via tappen 18 og koppen 17 overføres til hver av skrueanordningene og via hylsen 35 til den rørformede del 33. Valseforskyvningskraften overføres dernest fra den rørformede del 33 til bærerammen 11, ved hjelp av mutteren 34, akselen 13, mutteren 14, hylsen 23, belastningselementet 25, hylsen 26, platen 17 samt pinneskruene 28. Valseforskyvningskraften opptas derfor i begynnelsen utelukkende av de rørformede deler 33. Ved de rørformede delers aksielle sammentrykning på grunn av den økende belastning forskyves imidlertid hylsen 35 i aksiell retning langs akselen 13, helt til akselen ligger an mot koppens 17 bunnpart, som vist på fig. 5. Fra dette■tidspunkt øker valseverkets stivhet på grunn av at akselen 13 ligger an mot koppens 17 bunnparti, hvorved valseforskyvningskraften ikke bare overføres direkte fra koppen 17 gjennom hver av de rørformede deler 33, men dessuten-gjennom den omgivende aksel 13.

Det har imidlertid vist seg i praksis at selv om an-vendelsen av støtteinnretninger for økning og minskning av stivheten er virkningsfulle idet de bidrar til å minske variasjoner i tykkelsen til det nedvalsede metall 10., vil en viss grad av va-riasjon fremdeles være tilstede.. For å illustrere virkemåten ved en støtteinnretning for økning og minskning av stivheten, henvises til fig. 6. Under valsenes svingebe.vegelse ved nedvalsing av metallet 10 omfatter hver svingebevegelse en ferdigbehandlingsfase for metallet 10 som inntreffer over en delstrekning 38 ved valsenes bevegelse i motsatt retning av metallets fremføringsretning og mot det felles plan, som er angitt ved linjen 37. Det intervall av en svingebevegelse som omfatter metallets ferdigbehandlingsfase, inntreffer, som vist skjematisk, mellom stillingene 39 og 40 (fig. 6), som er beliggende i avstand fra det felles plan. Det er imidlertid konstatert at, idet valsene gjennomløper det intervall av hver svingebevegelse som omfatter metallets ferdigbehandlingsfase, påvirkes valsenes bevegelse av den funksjon som utøves av de rørformede deler, for å øke valseverkets stivhet, slik at valsene beveger seg i svakt bueformede baner, hvorved det oppstår et bue-formet flateparti 41 på begge sider av hver delstrekning. Den på-følgende fremføring av hver delstrekning medfører at det ferdig-valsede metalls overflate, som vist på fig. 6, fremviser en rekke bueformede, sammenhengende partier 41. Det har vist seg i praksis at en ferdigvalset metallstrimmel kan ha variasjoner i tykkelse på opp til 0,026 mm mellom de rygger 42 som forbinder de tilgrensende, bueformede flatepartier og de laveste områder av disse partier.

For å overvinne dette problem, er valseverket iføl-ge foreliggende oppfinnelse forsynt med tilleggsinnretninger for anbringelse av en hjelpebelastning for å forsterke den virkende valseforskyvningskraft under den innledende fase av den rørforme-de dels 33 sammentrykning, dvs. innen stivheten har økt til sitt maksimum, hvorved overflatens 41 kurvatur i hver delstrekning 38 reduseres eller elimineres. Innretningen for påføring av hjelpebelastningen er ved denne utførelsesform delvis innbefattet i hver av-skrueanordningene, idet den omfatter en trykkmediumdrevet stempel-sylinder-enhet. Som vist på fig. 3, er sylinderen anordnet i mutteren 34, idet denne er utstyrt med et kammer 43 som opptar et stempel 44, som er forsynt med en strekkstang 45 som strekker seg i aksiell retning.langs den rørformede del 33, hvorunder strekkstangens annen ende er forsynt med et utvidet hode, som ligger an mot en skulder 47 på den innvendige side av hylsen 35. Ved tilførsel av væsketrykk til kammeret 43 beveges stemplet i vertikalretning, hvorved den rørformede del 33■påføres en aksiell trykkbelastning mellom hylsen 35 og mutteren 34.

Tilleggsinnretningen for anbringelse av.hjelpebelastningen omfatter videre en væsketrykkanordning for tilførsel av trykk til kammeret 43 for å bevirke styrbar bevegelse av stemplet , idet væsketrykkanordningen omfatter en aksialstempelpumpe 48 (se fig. 4). Pumpen omfatter en sylinder 49 som er forsynt med et stempel 50, hvorunder sylinderens kammer 51, ved hjelp av en ledning 52, står i direkte forbindelse med mutterens 34 kammer 43. Stemplet 50 tvinges utad fra sylinderen ved hjelp av en trykkfjær 53, som virker mot et utvidet hode 54 på stemplet, slik at den motsatte side av hodet befinner seg i anlegg mot kamflaten på en kamskive' 55 som danner en del av en styreinnretning for trykkan-ordningen. Kamskiven er fastgjort til en aksel 56 som står i kraftoverførende forbindelse med valseverkets drivanordning, slik at stemplets bevegelse synkroniseres med armens 1 svingebevegelse. Det er anordnet en mekanisme for regulering av trykkanordningens funksjon, slik at anordningen trer i virksomhet ved hvilken som helst av et flertall av armens svingestillinger. Denne mekanisme omfatter et manuelt styrt drev 57 som står i inngrep med ten-ner i buen av en kvadrant 58 som er fastgjort til sylinderen 49. Kvadranten 58 holdes i stilling ved hjelp av styrehjul 59 som ligger an mot kvadrantens bakplate 60, slik at kvadranten 58 sammen med sylinderen 49 ved dreining av drevet 57 beveges langs en bue-linje, hvis sentrum sammenfaller med akselens 56 omdreiningsakse. Dreining av drevet 57, hvorved pumpen forflyttes i én av de to retninger ut fra den stilling som er vist på fig. 4, vil forsinke eller fremskynde den påvirkning av pumpen som kamskiven utøver under sin rotasjon.

Pumpens drift, som bestemmer stemplets 44 bevegelse ved overføring av en hjelpetrykkbelastning til hver av de rørfor-mede deler 33, justeres ved drift i et forsøk på å eliminere overflatens kurvatur over hver av metallets delstrekninger 38 under metallets fremføring mellom valsene.

Det har vist seg i praksis at valseforskyvningskraften, idet den øker under valsenes bevegelse gjennom det svingeintervall som omfatter metallets ferdigbehandlingsfase, i begynnelsen opptas av den rørformede del 33 som tidligere beskrevet. Ved en forutbestemt stilling av valsene mellom posisjon 39 og 40 trer pumpen i drift, idet den på forhånd er anbragt i den gunstigste stilling ved hjelp av drevet 57, hvorved den bevirker at stemplet 44 beveges langs sylinderen for overføring av en hjelpebelastning til de rørformede deler. Denne hjelpebelastning understøtter val-sef orskyvningskraften når denne tvinger valsene fra hverandre, slik at den påføres under det svingeintervall som omfatter metallets ferdigbehandlingsfase og innen valsene har nådd den stilling hvori deres innbyrdes avstand er minst, da vil valsene fortsette sine svingebevegelser i større innbyrdes avstand enn tilfellet ellers ville ha vært. Virkningen av dette er vist.skjematisk på fig.-7, hvorav det fremgår at selv om overflatens 41 kurvatur over hver delstrekning 38 ikke er fullstendig fjernet, så forekommer i hvert fall kurvene i mindre uttalt grad, hvorunder variasjonene i metall-tykkelsen er tydelig redusert, idet valsene beveger seg i tilnærmet retrlinjede, parallelle baner under det intervall av svingebevegel-sen som omfatter metallets ferdigbehandlingsfase.

Det kan i praksis være fordelaktig at valseverket innledningsvis settes i drift, hvoretter pumpens 48 driftsstil-ling justeres for å motvirke eventuelle tykkelsesvariasjoner i den valsede metallstrimmelen. Det kan f.eks. vise seg at hvis det forekommer for store variasjoner i den reduserte tykkelse,

kan dette skyldes at hjelpebelastningen er påført ved et tidspunkt da valsene ikke befinner seg i den fullstendig riktige stilling under den svingende bevegelse mellom posisjon 39 og 40, hvorfor det kan oppnås en mer ensartet tykkelse ved en mindre fremskyndelse

eller forsinkelse av pumpens virksomhet.

En modifisert utførelsesform (ikke vist) av den førs-te utføringsform er forsynt med en innretning for regulering av pumpens driftsvolum for justering av hjelpebelastningen. Denne innretning kan omfatte en leddtransmisjon mellom kamskiven og stemplet, idet det ene ledds effektive lengde kan.reguleres, slik at størrelsen av den sammensatte bevegelse kan forandres for å variere stempelslagets lengde. : Leddtransmisjoner av denne art er velkjent innenfor maskinteknikkens ramme. Det er innlysende at denne virkning kan oppnås ved andre midler, f.eks. ved anbringelse av kamskiven på utsiden av en eksentrisk, ringformet del iSom er plasert rundt en annen eksentrisk, ringformet- del på slik måte at dens vinkelstilling kan reguleres, hvorunder den annen ringformede del er'forbundet med kamskivens drivaksel. Ved for-andring av den ytre rings vinkelstilling kan den ytre rings- effektive eksentrisitet varieres, hvorved stemplets effektive'slag-lengde varierer.

Ved en annen utførelsesform, som vist på fig. 8, er' valseverket av samme grunnleggende konstruksjonsform.som beskrevet -ved den første utførelsesform, idet identiske deler er forsynt med identiske henvisningstall. Denne utførelsesform er imidlertid ikke forsynt med noen anordning for frembringelse av en tilleggsbelastning for hver av skrueanordningene, selv om hver•av skrueanordningene er av den konstruksjonsform som omfatter en hul skrueaksel med mutter som drives ved hjelp av et snekkedrev, som beskrevet ved den første utførelsesform. Av denne grunn er hver skrueanordnings rørformede del 33 i dette spesielle tilfelle ikke forsynt med en strekkstang, og da stemplet 44 er utelatt er mutteren ved enden av akselen 13 av massiv utførelsesform. Ved den foreliggende utførelsesform består<:>tilleggsinnretningen for påfø-ring av en hjelpebelastning åv to stempel-sylinder-enheter som hver er anbragt mellom de frie ender av to motsatt beliggende bjelker 3 i valseverket, som vist på fig. 8. Bare én av disse enhetér er vist. Hver av enhetene omfatter en sylinder 61 hvis kammer er forsynt med et stempel 62, idet forlengede partier av sylinderen -og stempelet på svingbar måte er fastgjort til de frie ender av henholdsvis de øvre og de nedre bjelker. Fra en strøm-mingsmediumakkumulator 63 tilføres væske for å frembringe trykk i sylinderens 61 kammer, slik at dét ved å forandre de øvre og nedre bjelkers innbyrdes stillinger innen valseverket er satt i drift, er mulig å opprettholde det ønskede trykk i kammeret, selv om kam-merets volum forandres. Ledningen 65, som forbinder strømmings-mediumakkumulatoren med kammeret, er forsynt med et parti 64 som har et innsnevret tverrsnittsareal, som vist skjematisk på fig. 8, for å muliggjøre en væskestrømming i begge retninger gjennom det innsnevrede parti, med en hastighet som er lav i forhold til den som normalt ville være nødvendig for å bevirke bevegelse av stemplet i sylinderen for tilveiebringelse av en hjelpebelastning under drift. Det innsnevrede parti 64 sikrer derfor at strømmingsmedium-akkumulatoren utelukkende anvendes for å tilføre eller avlede væske fra kammeret når skrueanordningen er i drift, hvorunder en lang-som strømning av væske kan foregå. En avgrening 66 av ledningen er forbundet med en anordning for frembringelse av væsketrykket som kan påvirkes ved hjelp av et styreorgan. Anordningen for frembringelse av væsketrykk samt styreorganet er av samme konstruksjon som beskrevet ved den første utførelsesform, under henvisning til fig. 4.

Ved drift av valseverket vil også, som beskrevet ved den første utførelsesform, valseforskyvningskraften øke, idet valsene beveger seg fra posisjon 39 til 40 under det intervall av hver svingebevegelse som omfatter metallets ferdigbehandlingsfase. Under forløpet av denne del av hver svingning påvirkes pumpen 48 ved hjelp av styreanordningen, slik at den pumper væske inn i sylinderens 61 kammer, hvorved stemplet 62 drives utad fra sylinderen for å overføre én hjelpebelastning for understøttelse av valseforskyvningskraften, som påvirker skrueanordningen 12. Som beskrevet ved den første utførelsesform. kan hjelpebelastningens påførings-stilling reguleres ved forflytning av pumpen 48 om drivakselens 56 akse, for å oppnå den mest effektive stilling som sikrer at tykkelsen av hver av strimmelens nedvalsede delstrekninger 38 blir så ensartet som mulig, ved styring av valsenes bevegelse under det intervall av hver svingning som omfatter metallets ferdigbehand-lingsf ase, slik at de avviker fra sine ellers bueformede baner, idet de tenderer mot rettlinjede., parallelle bevegelsesbaner.

Claims (8)

1. Pendelvalseverk, omfattende to regulerbare pendelarmer som er anordnet rett overfor hverandre på hver sin side av det materiale som skal valses, idet en arbeidsvalse er fritt opplagret for rotasjon i hver av armenes innbyrdes motstående endehoder, hvilke pendelarmer kan beveges synkront gjennom et felles plan som forbinder deres svingepunkter, samt en tilleggsinnretning for påvirkning av pendelarmenes bevegelse på tvers av materialfremfø-ringsretningen, karakterisert ved at tilleggsinnretningen er utformet som en -trykkmediumdrevet stempel-sylinder-enhet (34, 44, 61, 62, 48, 55) som muliggjør styring av den kraft som forskyver arbeidsvalsene (5) på tvers av materialfremfØrings-retningeri under pendelbevegelsen. ved forutbestemte pendelstillin-ger på materialutløpssiden av "det felles plan (37)..

2. Pendelvalseverk som angitt i krav 1, karakterisert ved at tilleggsinnretningen tilsettes ved hjelp av en aksialstempelpumpe (48, 50) hvis stempel (50) påvirkes ved hjelp av en innstillbar kamskivé (55).

3. Pendelvalseverk som angitt i. krav 2, k a r ,a. k te-ri s e r.t ved at aksialstempelpumpen (48, 50) er forsti.llbar om., dreieaksen (-56) til kamskiven (55-) ved hjelp av en tannhjul-veksel (57, 58).

4. Pendelvalseverk som angitt i et av kravene 1 til. 3, hvor, hver : pendela-rm er opplagret mellom bjelker som på. material-utløpssiden i avstand fra pendelarmsvihgepunktet er svingbart opplagret på bærerammen om en med- pendelsvingakseri parallell stasjonær akse, og på materialihnløpssiden er understøttet, ved-hjelp av f-en réguleranordning', karakterisert ved at vals.ekr.af-ten som skal overføres fra bjelkene (3) over reguleranordningen (12) til bærerammen (11) , overføres- via en mellomstøtteanordning (13, 33) med variabel stivhet, idet stivheten tiltar ved bevegelse av arbeidsvalsene (5) i retning av det felles plan (37), og at tilleggsinnretningen (48, 49, 50) tilsettes før den største stivhet er nådd gjennom virkningen av mellomstøtteinnretningen.

5. <p>endelvalseverk som angitt- i krav 4, karakterisert ved at mellomstøtteinnretningen (.13, 33) utgjøres av en aksialt begrenset sammentrykkbar rørdel (33) hvis aksialbe-lastning kan økes ved hjelp av tilleggsinnretningen (48, 50)..

6. Pendelvalseverk som angitt i krav 5, karakterisert ved at stempel-sylinder-enheten (34, 44) er anordnet i den ene ende av rørdelen (33) og at stemplet (44) er forbundet med en trekkstang (45) som virker i rørdelens andre ende, idet rørdelen er omgitt av et støtterør (13), som utvendig står i gjengeinngrep med et i bærerammen (11) opplagret reguleringshjul (15), hvorved valsekraften innledningsvis overføres utelukkende fra rørdelen (33) over støtterøret (13) og etter en forutbestemt sammentrykning av rørdelen straks overføres fra støtterøret og rørdelen til bærerammen.

7. Pendelvalseverk som angitt i et av kravene 1 til 3, hvor hver pendelarm er opplagret mellom bjelker som på material-utløpssiden i avstand fra pendelarmsvingepunktet er svingbart opplagret på bærerammen om en med pendelsvingeaksen parallell stasjonær akse, og på materialinnløpssiden er understøttet ved hjelp av en reguleranordning, karakterisert ved at de innbyrdes rett overfor hverandre beliggende bjelker (3) til pendelarmene (1, 2) tvinges fra hverandre ved hjelp av tilleggsinnretningen (61, 62).

8. Pendelvalseverk som angitt i krav 7, karakterisert ved at tilleggsinnretningen (61, 62) er tilkoplet en strømningsmediumakkumulator (63) for opprettholdelse av et konstant trykk i tilleggsinnretningen (61, 62) før denne tilsettes.