NO133488B - - Google Patents

Description

Automatisk telefonstasjon.

Oppfinnelsen vedrører en automatisk telefonstasjon for telefonanlegg som omfatter flere vilkårlig nummererte stasjoner i et vilkårlig utformet nett, beregnet til direkte å oppkoble en samtaleforbindelse gjennom den over det minste anitall stasjoner forløpende for anledningen fremkommelige koblingsvei mellom en anropende og en anropt stasjon, ved betraktning dels av alle alternative koblingsveier gjennom nettet, dels av eventuelle endringer og sperringer av trafikkveier i nettet, idet organ i en anropende stasjon utsender et anropssignal som angir i det minste den ønskede anropte stasjons nummer, og hvor hver stasjon inneholder anordninger V som avgjør om et innkommende anrop er rettet til denne stasjon, og når så er tilfelle sender et svarsignal bakover gjennom den samtalekanal (f. eks. TA) gjennom hvilken anropet kommer.

Dette oppnåes ifølge oppfinnelsen ved hjelp av et for hele telefonstasjonen felles kontrollorgan (Pl—P5,MR,Q1—Qp) som registrerer og sammenligner anropssignalene for alle i stasjonen samtidig foreliggende utgående anrop og stopper et anrop så lenge et tidligere anrop med samme anropssignal foreligger i stasjonen, og en gruppevelgeranordning (GA—GE) gjennom hvilken en anropende, innkommende samtalekanal (f. eks. TA) i en trafikkvei ved et til en annen stasjon rettet anrop sprer anropssignalet til en ledig, utgående samtalekanal (TB, TC, TD) i hver av alle andre fra stasjonen utgående, ikke-sperrede trafikkveler, samt av signalorgan, (RA) som mottar nevnte svarsignal,og dels viderebefordrer dette bakover gjennom den innkommende samtalekanal, dels bevirker frikobling av alle av gruppevelgeranordningen for anropssignalets spredning valgte, utgående samtalekanaler bortsett fra den gjennom hvilken svarsignalet mottas.

Anrops-signalet i den ovenfor beskrev-ne koblingsanordning kan utformes på forskjellig måte. Angir anrops-signalet bare den anropte stasjons nummer, kan bare en forbindelse ad gangen kobles til hver stasjon. Dette medfører krav om raske koblingsforløp. Ved å la anropssignalet angi såvel den anropende som den anropte stasjons nummier, oppnåes at be-grensningen innskrenker seg til at bare én forbindelse ad gangen kan kobles mellom to gitte stasjoner i nettet. Mere ube-grensede koblingsmuligheter kan oppnås ved å la anropssignalet angi såvel den anropende som den anropte stasjons nummer og dessuten nummeret på et koblingsapparat i den anropende telefonstasjon. Dette koblingsapparat kan være et ledd i en sluttet, relativt kort relékjede, som flyttes frem ett trinn ved hvert fra stasjonen utgående anrop. Det sist innkob-lede ledds nummer tildeles det sist ut-sendte anrop. Koblingsapparatet kan også være det register i den anropende stasjon, som styret koblingen, idet registe-rets nummer medtaes i anropssignalet.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til vedføyede tegninger, fig. 1 — fig. 3.

I fig. 1 vises et antall telefonstasjo-ner A—K forbundet ved hjelp av grupper av ledninger eller samtalekanaler ti—tl6, som danner et rutet, vilkårlig utformet nett med et flertall alternative koblingsveier mellom stasjonene. Hver stasjon A —K kan være omgitt av understasjoner forbundet ved hjelp av forbindelsesledninger, som danner et stjerneformet lokalnett slik som vist for stasjonen F og H. Underståsj onene betraktes her som deler av respektive hovedstasjon slik at anrop til og fra disse likestilles med anrop til og fra hovedstasjonen. Den interne trafikk innenfor en hovedstasjon mled tilhørende understås jon ligger utenfor denne beskri-velses1 ramme.

Et anrop fra f. eks. stasjonen A til stasjonen C kan kobles over et flertall forskjellige koblingsveier, f. eks. tl+t4, t2 + tl4, tl + t3 + tl4, t2 + t3 + t4, tl + t5+t6, t2+tl3 + tl5, osv. Koblingsforløpet blir ifølge oppfinnelsen følgende: En ledning i hvert av ledningsknippet ti og t2 utvelges, og et anropssignal, som angir stasjonen C utsendes på begge ledningene. Anropssignalene blir mottatt i stasjonene B og D og en ledning i hver av ledningsgruppene t5, t4, t3, resp. t3, tl4, tl3 velges ut, hvoretter anropssignalene sendes videre over disse ledninger. Samtidig registreres anropssignalene temporært i et kontrollorgan i hver av stasjonene B og D. For hvert anrop, som innkommer til en stasjon, f. eks. B, kontrolleres ved avles-ning av nevnte kontrollorgan, at anropet ikke allerede er mottatt i stasjonen. Når nå et anrop kommer inn over en ledning i gruppe t3, finnes anropet allerede registrert i stasjonene B og D, hvorfor anropet ikke kobles videre. Ved et bakover-gående signal, kan den sist belagte ledning allerede nå frigjøres, hvilket imidlertid ikke er nødvendig ved raske kob-lingsforløp. Anropet er samtidig blitt ført videre til stasjonen C over ledningsgruppene t4 og tl4 og til stasjonene E og K over ledningsgruppene t5 og tl3, hvis ledige ledninger finnes i nevnte grupper. I stasjonen C innkommer, når ledige ledninger finnes, samme anrop fra to ledninger stort sett samtidig og skilles fra hverandre av felles anordninger, f. eks. en markør, som bare slipper frem en kobling ad gangen. En svaranordning i stasjonen C avsøker anropssignalet og påvirkes mens signalet angir at stasjonen C er den anropte stasjon. Svaranordningen sender et svarsignal til den ledning, f. eks. en ledning i gruppen t4, over hvilken anropet først kommer inn. Dette svarsignal blir mottatt i stasjonene B og A, idet ledningsgruppene t5, t3, resp. t2, som til-hører ledninger som er belagt av anropet frigjøres, mens de ledninger tilhørende ledningsgrupper ti og t4, over hvilke svar-signalene blir mottatt, bibeholdes og danner en samtaleforbindelse mellom stasjonene A og C. Et nedkoblingssignal på den i gruppen t2 inngående ledning, fri-gjør alle med denne ledning sammenkoblede ledninger i stasjonene D osv.

Finnes ingen ledige ledninger i grup-pene t4 og tl4, føres anropet over stasjonene E og K til stasjonene C, H og F. Finnes en ledig ledning i noen av grup-pene t6 og tl5, f. eks. i t6, velges denne, og forbindelsen vil bli koblet over stasjonene B og K.

Stasjonen C er en hovedstasjon i det i fig. 1 viste nett. Anrop, som utgår fra stsjonen C, f. eks. til stasjonen H, kan under uheldige omstendigheter bli koblet over lange omveier, f. eks. over stasjonene F, E, D, B og K. Sannsynligheten for at en slik omvei kommer til anvendelse er imidlertid meget liten, mens tverrforbin-delsen tl2, tl3, t3, t5, t7 normalt er beregnet for stor sperring mens de indre ledningsgrupper t8, tl6, tl5, tl4, t4, og t6 er beregnet for liten sperring.

Fig. 2 viser et overslktsskj erna for koblingsveiene innenfor en telefonstasjon ifølge oppfinnelsen. Ledningsknippene LNE og LNT utgjør trafikkveier fra resp. til et lokalnett. Ledningene TA, TB, TC, TD representerer fire veier med dobbeltrettet trafikk til stasjoner utenfor lokalnettet. Hver ledning TA—TD og LNE har et relésett RA—RE med signalanordning og en gruppevelgeranordning GA—GE. Relésettene RA—RE er anordnet for regulering av signaler i begge retninger. Relésettet RE har forbindelse til registeret SREG for utgående trafikk over en registersøker SS. Relésettene RA—RD og registrene SREG har forbindelse med en felles markør M over kontaktanordninger, hvilke på kjent måte er slik utført at bare et anrop ad gangen kan kobles til markøren. Anrop til lokalsettet kobles over gruppevelgere GV?1 som har forbindelse med lokalregister LRÉG over registersøkeren Rs.

Gruppevelgeranordningene GA—GE er oppbygget av delvelgere betegnet A—E innenfor hver gruppevelgeranordning. Hver delvelger tilsvarer en trafikkvei. Til de vilkår som stilles til gruppevelgeranordningene, hører at de ikke skal kunne koble i den trafikkretning, som de selv til-hører. Dette ordnes enklest ved å utelate den delvelger, som tilsvarer egen trafikkvei. Oppdelingen i delvelgere har sin grunn i et annet vilkår for gruppevelgeranordningene, nemlig at anrop skal kunne kobles opp samtidig i alle eller i det minste flere trafikkretninger og senere nedkobles uavhengig av hverandre slik at bare en forbindelse står igjen. Gruppevelgeren GA kan koble til lokalnettet over delvelgeren E og til trafikkveiene eller ledningsgruppene TB—TD over delvelgere

B—D.

Markøren M mottar anropssignaler fra ledningene TA—TD og registeret SREG, hvoretter markøren innstiller gruppevelgeren GA—GE. I uttrykket anropsignal omfattes her alle signaler, som er nødvendige for å angi et anrop til en viss stasjon. Fortrinsvis består anrop-signa-lene av i det minste ett av flere toner sammensatt tonesignal, hvilket kobles til forbindelsens utgangsledning fra det register SREG, som kontrollerer forbindelsens oppkobling. Tonekombinasjonen angir i det minste den anropte stasjons nummer, forblir på forbindelsens taletrå-der til et bakoverrettet svarsignal fåes og kan tjene som anropsignal ved innkobling av nye ledninger. Selvsagt kan en spesiell anropspuls gå foran nevnte tonesignal, hvis ledningenes reléutrustning fordrer dette, f. eks. ledninger anordnet for signaler med likestrøm, 50-per. vek-selstrøm eller induktive pulser. Ved foreliggende oppfinnelse danner imidlertid tonesignaler det prinsipielt vesentlige anropssignal og føres ned i stasjonens mar-kør M, mens den påvirker registreringsanordninger P!—P5. Av disse registrerer Pl—P2 et tosifret nummer, som angir den anropte stasjon, og P3—P4 et tosifret nummer som angir den anropende stasjon. Registreringsanordningen P5 angir ett av et antall på hverandre følgende anrop, som utgår fra den anropende stasjon. Dette antall behøver ikke være stort, f. eks. fire. Da ikke mer en ti forskjellige signaltoner uten praktiske vanskeligheter kan rommes i talebåndet for en normal samtalekanal for telefoni, utvelges fortrinsvis fem høyere og fem lavere tonefrekvenser, og to siffer sendes samtidig, ett ved hjelp av de høyere og ett ved hjelp av de lavere frekvenser. Hvert siffers ver-di angis ved en kombinasjon av 2 eller 3 samtidige frekvenser. Angis sifrene for den anropte stasjons nummer ved hjelp av kombinasjoner av to av fem toner og sifrene for den anropende stasjons nummer ved hjelp av tre av fem toner kan disse nummer sendes avvekslende med en mellomliggende pause beregnet for tilba-kesignaler og det fåes stående signal som kan avleses ved begynnelsen hvor som helst etter en pause. Tonehøyden angir to samtidig overførte sifrers innbyrdes rek-kefølge og antall toner i kombinasjonene angir anropt, resp. anropende stasjon. En adskillelse av samtidige anrop mellom to stasjoner ved hjelp av registrering av anropenes rekkefølge, er nødvendig bare ved trafikk mellom meget store stasjoner og kan utføres på flere forskjellige måter, f. eks. ved hjelp av veksling mellom tre typer av tonekombinasjoner, nemlig med hver to, tre eller fire toner i hvert signal. Vanligvis kan anropenes rekkefølge angis i forbindelse med den anropende stasjons nummer, slik at bare en veksling mellom to typer av tonekombinasjoner er nødvendig. Antall stasjoner overstiger sjelden 50 og den anropende stasjons nummer påvirker ikke velgerinnstillin-gene, men medtas bare for å adskille anropene og øke fremkommeligheten. Anvendes tonekombinasjoner med såvel tre som fire toner for markering av anropenes opprinnelse, fåes 25 . 15 = 225 kombinasjoner og hver stasjon kan tildeles f. eks. 3 å 6 kombinasjoner avhengig av stasjonens størrelse, hvilke kombinasjoner anvendes i cyklisk rekkefølge for å skille anropene i nettet fra hverandre. I markøren finnes en multipel MR, en svaranordning V, et antall kontrollorgan Ql—Qp og en velger MS for innkobling av disse til registreringsanordningen Pl—P5. Dessuten finnes et manøverrelésett K.

Koblingsanordningen ifølge fig. 2 ar-beider på følgende måte. Et anrop, som innkommer f. eks. over en ledning TA kobles over kontakten a til markøren M. Et tonesignal på ledningen innstiller på i og for seg kjent måte registreringsan-ordningene Pl—P5, som angir den anropte stasjons nummer og anropets opprinnelse. Anropet utpekes i en multipel MR inneholdende fem grupper av trå-der, av hvilke noen kobles til en strøm-kilde over registreringsanordninger Pl— P5. Et antall kontrollorgan Ql—Qp og en svaranordning V overvåker registreringen i multipelen MR. Inneholder registreringen nummeret på den stasjon, til hvilken markøren M hører, påvirkes svaranordningen V, og et svarsignal sendes til den anropende ledning TA. Manøverrelésettet påvirkes og markøren kobler ledningen TA over delvelgeren GA—E til en lokal gruppevelger GV. Et lokalregister LREG innkobles over registersøkeren RS og mar-køren M frigjøres. Det fortsatte koblings-forløp er helt konvensjonelt.

Hvis den i Pl—P5 mottatte registrering gjenfinnes i noen av kontrollorganene Ql—Qp, påvirkes manøverrelésettet k slik at markøren M frigjøres uten at gruppevelgeren GA påvirkes. Ledningen TA blo-keres i påvente av et nedkoblingssignal.

Hvis hverken svaranordnimgen V eller noen av kontrollorganene Ql—Qp påvirkes, oppsøker velgeren MS et ledig kontrollorgan, f. eks. Q2 og overfører anrops-registreringen fra Pl—P5 til Q2. Samtidig innstiller markøren M delvelgere GA,— B, GA—C og GA—D til hver ledig ledning TB, TC resp. TD, slik at den anropende ledning TA sammenkobles med disse tre ledninger samtidig. Finnes ingen ledig ledning, f. eks. i gruppen TD, sammenkobles dog TA med ledningene TB og TC mensi delvelgeren GA—D likesom GA—E blir upåvirket. Markøren M frigjøres heretter, men kontrollorganet Q2 forblir innstilt og opptattmarkert under en kort tid, f. eks. tre sekunder for å overvåke at ikke samme anrop kommer inn over noen ledning TB—TD. Innkommer heretter et svarsiganal, f. eks. over ledningen. TB, mottages dette i eller overføres fra RB til relésettet RA og forårsaker at delvelgerne RA—C og RA—D tilbake-stilles mens forbindelsen mellom TA og TB over GA—B bibeholdes.

Et utgående anrop over en ledning LNE forårsaker kobling av et register SREG til relésettet RE ved hjelp av regis-tersøkeren SS. Etterat SREG har mottatt den anropte stasjons nummer innkobles markøren M over en kontaktanordning k. Markøren sammenkobler ledningen LNE med en ledig ledning i hver utgående trafikkretning ved å innstille delvelgerne GE—A, GE—B, GE—C og GE—D til hver ledig ledning TA, TB, TC resp. TD. Mar-køren frigjøres og registeret SREG kobler et anropssignal til alle de utvalgte utgående ledninger via relésettet RE. Dette anropssignal angir i det minste den anropte stasjons nummer slik som ovenfor beskrevet. Når et svarsignal er mottatt i relésettet RE over f. eks. ledningen TA, nedkobles forbindelsene over TB, TC og TD ved at delvelgere GB—B, GE—C og GE—D tilbakestilles.

Oppfinnelsen er spesielt egnet ved biltelefonanlegg og fig. 3 viser hvorledes et slikt anlegg kan utformes. Anlegget ten-kes å omfatte et flertall biltelefonvekslere utrustet med hver sin radiostasjon og innbyrdes sammenkoblet ved hjelp av grupper av samtalekanaler, som danner et vilkårlig utformet nett. Biltelefonabonnente-ne skal kunne komme i forbindelse med hvilken som helst annen abonnent, som er koblet til nettet direkte eller via det alminnelige telefonnett, og skal kunne anropes uten kjennskap til den anropte bil-abonnents oppholdssted innenfor nettet.

I denne hensikt finnes en gruppevelgeranordning ved hver biltelefonveksel, ved hjelp av hvilken en anropende innkommende samtalekanal kan sammenkobles samtidig mjed en samtalekanal i hver-annen fra biltelefonvekslen utgående gruppe av samtalekanaler, samt i hver biltelefonveksler søkeorgan som avgjør om et anrop er rettet til en abonnent, som kan nåes fra biltelefonvekslens radiostasjon og, hvis så er tilfelle, sender et svarsignal til den anropende samtalekanal, samt i hver biltelefonveksler kontrollorgan som kontrollerer at ikke samme anrop allerede er mottatt i biltelefonveksleren og signal-anordninger for hver innkommende samtalekanal, som mottar nevnte svarsignal og dels videresender svarsignalet over samtalekanalen til nærmest foranliggende biltelefonstasjon, dels foranlediger frikobling av alle med samtalekanalen sammenkoblede, fra stasjonen utgående samtalekanaler utenom den, over hvilken svarsignalet mottas. Koblingsforløpet kjennetegnes ved at forbindelser oppkobles over alle fremkommelige koblingsveier fra en anropende biltelefonveksler til den biltelefonveksler som kan nå den anropte abonnent, ved et søkningsforløp, under hvilket sistnevnte biltelefonveksel oppsø-kes ved hjelp av et anropssignal, som angir den anropte abonnents nummer og som suksessivt spredes til samtlige biltelefonvekslere i nettet, hvoretter et tilbakesignal fra den oppsøkte biltelefonveksler angir og utvelger samtalekanalene i den koblingsvei, over hvilken forbindelse først fåes-, og alle i koblingsveien ikke inngående samtalekanaler, som er belagt under søkningsforløpet, frigjøres.

Hver radiostasjon innenfor biltelefonanlegget har en stasjonsantenne og kan nå de biltelefonabonnenter som befinner seg innenfor antennens rekkevidde. An-tennenes rekkeviddeområde antas, ikke å overlappe hverandre. Hver biltelefonabonnent har en radioantenne BN og en biltelefonutrustning. Hver stasjonsantenne AN utsender stadig et antall bærebølger, som tilsvarer hver sin samtalekanal. Ledige samtalekanaler markeres fra stasjonen med en stående tone modulert i bæ-rebølge. En biltelefonutrustning, som er påkoblet og ledig, innstiller seg automatisk på en ledig samtalekanal og er klar til å motta anropssignal fra stasjonen. Hvert anropssignal angir abonnentnummeret for en anropt biltelefonabonnent og mottas og kontrolleres i alle ledige bil-telefonutrustninger. Den biltelefon, som anropes, igjenkjenner anropssignalet og belegger den samtalekanal, på hvilken den er innkoblet ved hjelp av et svarsignal.

I fig. 3 er AB en biltelefonutrustning med en antenne BN. Hver biltelefonveksler har en radiostasjon F med en stasjonsantenne AN. Biltelefonveksleren omfatter for øvrig søkere S og gruppevelgere GV samt en markør M og et antall regis-tere REG med hvert to registersøkere RS og SS. Felles for registerne REG finnes en multipel MR med i dette tilfelle tre tråd-knipper beregnet på å markere hver et siffer i en anropt biltelefonabonnents nummer. Biltelefonanlegget forutsettes her å være beregnet for maksimalt 1000 biler og biltelefonabonnentenes nummer er tre-sifrede. Grupper av forbindelsesledninger eller samtalekanaler TA—TD forbinder biltelefonveksleren med andre biltelefonvekslere og spesielt innkommende repek-tivt utgående ledninger LNT og LNF for-midler trafikk til og fra det alminnelige telefonnett. Anrop som utgår fra biltelefonveksleren til andre biltelefonvekslere passerer gruppevelgeren GV og spesielle hovedledninger TE. Alle ledninger TA—TE har hvert sitt relésett RA—RE og hver sin gruppevelgeranordning GA—GE oppbygget av delvelgere A—E. I registeret REG finnes fire siffermagasin Pl, P2, P3, P4, en svaranordning V, et kontrollorgan Q og en reléutrustninig H. Registeret innkobler seg til markøren M over en kontaktanordning k, som er slik utført at bare et register ad gangen kan kobles til markøren.

Ved anrop fra en biltelefonabonnent AB sendes et signal ved hjelp av en spesiell tonefrekvens på den ledige samtalekanal, på hvilken abonnentens biltelefonutrustning er innstilt. Signalet blir mottatt i radiostasjonsutrustningen F, idet ledigmarkeringstonen bortkobles og anropet kobles over søkeren S og registersøke-ren RS til registeret REG. Abonnenten hører svartonen og sender tonepulser for innstilling av registeret på i og for seg kjent måte. Først innstilles slffermagasi-net Pl med tonepulser, som angir om anropet er rettet til en biltelefonabonnent eller til en abonnent i det alminnelige telefonnett. I sistnevnte tilfelle kobler registeret seg umiddelbart til markøren M over kontakten k. Gruppevelgeren innstilles til en ledig ledning LNF og registeret samt markøren frigjøres. Er anropet rettet til en biltelefonabonnent, avventer registeret de signaler, som angir den anropte biltelefonabonnents nummer og som registreres i siffermagasinet P2—P4. Deretter kobler registeret seg dels til radiostasjonsutrustningen F dels til markøren M. Under kontroll av registreringen i P2

—P4 utsender radiostasjonsutrustningen F anrop på samtlige ledige samtalekanaler fra antennen An. Finnes den anropte abonnent innenfor AN's rekkeviddeområde, fåes et svarsignal på en av radiosta-sjonens samtalekanaler. Signalet overfø-res fra radiostasjonsutrustningen F til svaranordningen V i regigsteret. Markø-ren M påvirkes og bringes til å innstille gruppevelgeren GV på den samtalekanal i utrustningen F, på hvilken svarsignalet er blitt mottatt. Deretter frigjøres registeret REG og markøren M. Hvis den anropte biltelefonabonnent ikke finnes innenfor antennens AN rekkeviddeområde, påvirkes ikke svaranordningen V og markøren innstiller gruppevelgeren GV til en hovedledning TE og sammenkobler denne over delvelgere GE —A, GE—B, GE—C resp. GE—D til en ledning i hvert av de fra biltelefonveksleren utgående ledningsgrupper TA, TB, TC resp. TD. Markøren frigjøres og registeret REG kobler et tonesignal som i avhengig-het av registreringen i siffermagasinet P2 —P3, utsender et anropssignal på ledningene TA—TD, hvilket angir den anropte biltelefonabonnents nummer. Når svar innkommer f. eks. over ledningen TA slik at den anropte abonnent treffes, påvirkes relésettet RE og de ikke nødvendige forbindelser over TB, TC resp. TD nedkobles ved at delvelgerne GE—B, GE—C og GE—D tilbakestilles. Registeret REG fri-gjøres. Delvelgeren GE—A holdes tilbake.

Anrop fra det alminnelige nett kommer inn over ledningene LNT og kobles til registeret REG over registersøkeren SS. Det innstillingssiffer, som angir at anropet er innstillet til en biltelefonabonnent, er i dette tilfelle allerede registrert i en til det alminnelige nett hørende stasjon. Registeret REG mottar derfor bare biltelefonabonnentens nummer, hvilket registreres i magasinet P2—P4. Koblings-forløpet blir forøvrig det samme som ved anrop fra en biltelefonabonnent AB.

Et anrop som innkommer til en biltelefonveksel, f. eks. over en ledning TA, påvirker ledningens relésett slik at ledningen kobles til et register REG over dets registersøker SS. Anropssignalene angir den anroptes nummer og registreres i siffermagasinet P2—P4. Registeret kobler seg dels til radiostasjonsutrustningen F

dels til markøren M ved hjelp av kontakt-anordningen k. Anropssignalet sendes vi-

dere fra antennen AN og hvis svar fåes,

påvirkes svaranordningen V. Svarsignalet repeteres til ledningen TA og markøren bringes til å koble ledningen TA over delvelgere GA—E til den samtalekanal i radiostasjonsutrustningen F, over hvilken svaret er oppnådd. Fåes ikke svarsignal, kontrolleres ved hjelp av kontrollorganet Q og den for samtlige register REG fel-

les multipel MR, at ikke anrop til samme biltelefonabonnent allerede finnes i vel-

geren. Hvis så er tilfelle, frigjøres regis-

teret REG og stasj onsutrustningen F, og den anropende ledning TA blokkeres i ventingen på nedkoblingssignalet.

Finnes ikke anrop til den søkte abon-

nent tidligere registrert i et annet register REG og fåes ikke innen en viss tid svar

fra radiostasjonsutrustningen F, sam-

menkobler markøren M den anropende ledning TA over delvelgere GA—B, GA—

C, GA—D med en ledning TB, en ledning

TC og en ledning TD, hvoretter anrops-

signalet viderebefordres over disse led-

ninger til alle nærliggende biltelefonveks-

lere for fortsatt søkning etter den anropte abonnent. Markøren1 M og radiostasjonsutrustningen F frigjøres, men registeret REG holdes tilbake til svarsignal, som

angir at den søkte biltelefonabonnent treffes, eller nedkoblingssignal innkommer til relésettet RA.

Anrop-signalet over ledningene TA,

TB, TC og TD skal angi i dette tilfelle et

tresifret abonnentnummer. I et annet tilfelle kan fire-sifrede biltelefonabon-nentnummer fordres. Anropssignalet må

tross dette være et kort signal, som raskt kan overføres mellom biltelefonvekslerne.

Fortrinsvis anvendes et tonesignal sam-

mensatt av flere frekvenser. Antall toner må dog holdes nede av såvel praktiske som økonomiske grunner. For biltelefoner er anropet tilstrekkelig spesifisert ved den søkte biltelefonabonnents nummer, mens aldri mer enn én forbindelse ad gangen kan oppkobles til hver abonnent. For å

redusere antall nødvendige frekvenser ved tonesignaliseringen foreslåes kombinasjo-

ner omfattende avvekslende to og tre av seks tonefrekvenser. Utvelges to frekven-

ser av seks, fåes femten, kombinasjoner og utvelges tre frekvenser av seks, fåes tyve kombinasjoner. Med to tonesignal-

pulser i hvert anropssignal fåes 300 num-

mer. Med tre tonesignalpulser oppnåes

1500 nummer, hvis den første puls omfat-

ter 15 kombinasjoner med to frekvenser i hver, den andre 10 kombinasjoner av de 20 som kunne fåes med tre frekvenser.

Ved hjelp av fire tonesignalpulser i hvert anropssignal fåes 500 nummer, hvis den første puls anvender noen av fem be-

stemte kombinasjoner med to tonefrekven-

ser, den andre noen av de gjenstående 10 kombinasjoner med to frekvenser, den tredje noen av to bestemte kombinasjo-

ner med tre frekvenser og den fjerde av de gjenstående to kombinasjoner med 10

frekvenser.

I dette tilfelle forutsettes at maksi-

malt 1000 abonnentnummer fordres. Ved hjelp av fem tonefrekvenser og tre tonesignalpulser per anropssignal fåes 1000

nummer med bare to frekvenser. For ikke å motta disse i en bestemt rekkefølge,

som måtte markeres med et spesielt for-

signal, f. eks. en tonepuls med en sjette frekvens, må samtidig opptredende tone-

signaler angi sifrenes innbyrdes stilling i abonnentnummeret. Minst to ekstra fre-

kvenser er nødvendig til dette, hvorfor det kreves syv tonefrekvenser. Dette sig-

nalsystem gir imidlertid enklere ende- og mottageranordninger enn signalsystem med seks tonefrekvenser.

Med fem frekvenser og tre resp. fire tonesignalpulser i hvert svarsignal fåes 500 resp. 2500 nummer, og den første to-

nepuls anvender bare en av de fem fre-

kvenser, den andre en kombinasjon av to frekvenser, den tredje en kombinasjon av tre frekvenser og den fjerde som høyner nummerkapasiteten fra 500 til 2500 num-

mer, anvender noen av de mulige kombi-

nasjoner som fåes med fire forskjellige samtidig opptredende frekvenser.

Claims (4)

1. Automatisk telefonstasjon bereg-

net for telefonanlegg som omfatter flere vilkårlig nummererte stasjoner i et vilkårlig utformet nett, beregnet til direkte å oppkoble en samtaleforbindelse gjennom den over det minste antall stasjoner forløpende for anledningen fremkommelige koblingsvei mellom en anropende og en anropt stasjon, ved betraktning dels av alle alternative koblingsveier gjennom nettet, dels av eventuelle endringer og sperringer av trafikkveier i nettet, idet organ i en anropende stasjon utsender et anropssignal som angir i det minste den ønskede anropte stasjons nummer, og hvor hver stasjon inneholder anordninger (V) som avgjør om et innkommende anrop er rettet til denne stasjon, og når så er tilfelle sender et svarsignal bakover gjennom den samtalekanal (f. eks. TA) gjennom hvilken anropet kommer, karakterisert ved et for hele telefonstasjonen felles kontrollorgan (Pl—P5, MR, Ql<<>—Qp) som registrerer og sammenligner anropssignalene for alle i stasjonen samtidig foreliggende utgående anrop og stopper et anrop så lenge et tidligere anrop med samme anropssignal foreligger i stasjonen, og en gruppevelgeranordning (GA— GE) gjennom hvilken en anropende, innkommende samtalekanal (f. eks. TA) i en trafikkvei ved et til en annen stasjon rettet anrop sprer anropssignalet til en ledig, utgående samtalekanal (TB, TC, TD) i hver av alle andre fra stasjonen utgående, ikke-sperrede trafikkveier, samt av signalorgan (RA) som mottar nevnte svarsignal, og dels viderebefordrer dette bakover gjennom den innkommende samtalekanal, dels bevirker frikobling av alle av gruppevelgeranordningen for anropssignalets spredning valgte, utgående samtalekanaler bortsett fra den gjennom hvilken svarsignalet mottas.

2. Automatisk telefonstasjon som an- , gitt i påstand 1, karakterisert ved at nevnte anropssignal dels angir den anropte stasjons nummer, dels den anropende stasjons nummer og dessuten nummeret på et koblingsapparat, f. eks. et register (SREG) i den anropende stasjon.

3. Automatisk telefonstasjon som an-gitt i påstand 1, karakterisert ved at nevnte anropssignal består av minst to med hverandre vekslende tonekombinasjoner uttatt blant i det minste fem toner, idet på i og for seg kjent måte den ene tonekombinasjon inneholder to av disse toner og angir et første siffer, mens den andre inneholder tre av tonene og angir et andre siffer, og at antall toner i hver tonekombinasjon angir rekkefølgen mellom to siffer i et av anropsignalet an-gitt nummer.

4. Automatisk telefonstasjon som an-gitt i påstand 1 ved biltelefonanlegg med et flertall med hver sin radiostasjon (F) forsynt biltelefonveksler (BV) og med et vilkårlig utformet nett inneholdende grup per av samtalekanaler, som forbinder nevnte biltelefonvekslere med hverandre, for uten kjennskap til en biltelefonabonnents oppholdssted innenfor nettet å oppkoble en samtaleforbindelse til abonnenten fra hvilken som helst til nettet knyt-tet annen abonnent, karakterisert ved en gruppevelgeranordning ved hver biltelefonveksler, ved hjelp av hvilken en anropende, innkommende samtalekanal kan sammenkobles samtidig med en ledig, utgående samtalekanal i hver av alle andre fra en biltelefonveksler utgående grupper av samtalekanaler, søkningsan-ordninger i hver biltelefonveksler, som av-gjør om et anrop er rettet til en abonnent, som kan nåes fra biltelefonveksle-rens radiostasjon, og når så er tilfelle sender et svarsignal til den anropende samtalekanal, i hver biltelefonveksler kontrollorgan som kontrollerer at ikke samme anrop allerede er mottatt i biltelefonveksleren, samt for hver innkommende samtalekanal signalorgan, som mottar nevnte svarsignal og dels videresender svarsignalet over samtalekanaler til nærmest foranliggende biltelefonstasjon, dels foranlediger frikobling av alle med samtalekanalen sammenkoblede fra stasjonen utgående samtalekanaler utenom den over hvilken svarsignalet blir mottatt og slik samvirkende at forbindelser oppkobles over alle fremkommelige koblingsveier fra en anropende biltelefonveksler til den biltelefonveksler som kan nå den anropte abonnent, ved et søk-ningsforløp, under hvilket sistnevnte biltelefonveksler oppsøkes ved hjelp av et anropssignal, som angir den anropte abonnents nummer og som suksessivt spredes til samtlige biltelefonvekslere i nettet, hvoretter et tilbakesignal fra den oppsøkte biltelefonveksler angir samtalekanalene i den koblingsvei over hvilken forbindelsen først fåes, og alle i koblings-velen ikke inngående samtalekanaler, som er belagt under søkningsforløpet, frigjø-res.