NO133338B - - Google Patents

Description

For beskyttelse av fartøyer mot radar-målsøkende raketter og lignende og fly, brukes såkalte remser - nåler av et reflek-terende materiale, f.eks. aluminium - som i et stort antall spres ut i hensiktsmessig høyde mellom den angripende raketten og fartøyet. Hensikten er at fiendens målsøker skal låse på remsetåken istedetfor fartøyet. Porat dette skal kunne skje, bør tåkens radarmålareal helst være like stor eller større enn fartøyet og denne refleksjonsevne bør oppnås så kort tid etter utskytningen som mulig.

Spredningen av remsene vanskeliggjøres av at de har en

i forhold til vekten meget stor luftmotstand, særlig i de tilfeller der de gis en høy spredningshastighet kommer de innen noen få meter til å være bremset ned til stillstand, hvoretter den egentlige spredningen bare er avhengig av vind og luftstrømmer.

De foranstaltninger som er prøvet for å forbedre spredningen, eksploderende pyrotekniske satser, rakettstråler, utkast ved hjelp av fjærer og lignende har derfor vist seg bare å være effektive i den grad at de i større eller mindre utstrekning forhindrer at remsene bakes sammen i klumper. Den eneste muligheten til å fordele remsene innen et større volum i rommet er derfor å sende opp et større antall remsepakninger som gis nødvendig spredning. Dette kan skje med en granat eller lignende som i ønsket høyde oppdeles i et større antall de-ler og som hver og en avgir remser. Den andre muligheten er å sende opp et større antall prosjektiler, granater eller raketter, som bibringes forskjellige baner, slik at deres remselaster fordeles innen et luftvolum av ønsket størrelse, Selvfølgelig er også en kombinasjon av disse metoder tenkelig.

I de sistnevnte tilfellene må et større antall prosjektiler samtidig bibringes den hastighet som kreves for at de skal oppnå en ønsket høyde. Dette kan skje med rakettmotorer, ved at prosjektilene skytes ut fra et løp eller en kombinasjon av disse to drivme-toder. Dersom raketter anvendes, må det passes på at utgangshastig-heten blir så høy - større enn 50 m/sek.- at rakettene ikke følger vinden i altfor høy grad når de utsettes for den omgivende luftens hastighet, f.eks. på grunn av fartsvind.

Uavhengig av metodikk kreves for hver enhet en pyroteknisk tenner som avfyres elektrisk. Dette medfører at et stat antall elektriske ledninger må tilkoples hver gang en omladning skal skje. Por å garantere kontakt i det barske miljø som råder ombord på et fartøy, må de koples til ved lodding, noe som i praksis umuliggjør omladning tilsjøs.

Foreliggende oppfinnelse eliminerer dette problem. Oppfinnelsen innebærer at flere prosjektiler skytes ut av en felles tenner eller patron, idet den nødvendige gass ledes gjennom strupte kanaler til de forskjellige løpene. Det karakteristiske ved oppfinnelsen fremgår av de følgende patentkrav.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives'under hen-visning til tegningen som i fig.l viser et sideriss av en utskytningsanordning, fig.2 viser samme utskytningsanordning sett ovenfra, fig.3 viser et snitt av bunnflaten og

fig.4 et forslag til en remsegranat.

Utskytningeanordningen består av en ,bunnplate 1-3 til hvilken det er festet et antall utskytningsrør 4. I fig.l er det vist bare et hjørne av utskytningsinnretningen med ni løp som, når de med kanaler står i forbindelse med tenneren eller patronen 5, avfyres samtidig når den sistnevnte initieres. Både antall grupper i hver utskytningsanordning og antallet raketter i gruppen er avhengig av hvor store remsemengder som ønskes utlagt i hver salve.

Bunnplaten er i utførelseseksemplet fremstilt av tre plater, 1,2,3, hensiktsmessig av eloksert lettmetall, sammenholdt av flere bolter 6. Løpene 4 er festet i den øverste av disse platene 3, og likeledes holderen 7 i hvilken patronen 5 monteres. I den mellomste platen 2 er det gjort en utsparing 8 slik at det fåes kanaler fra tenneren 5 til de i topplaten 3 rett overfor hvert løp 4 borede hull 9-

I kanalen er det innlagt to ledeskinner 10 for å fordele gassen til

de ni løpene. Den underste platen, i hvilken det bare er uttatt hull for boltene 6, kan forsynes med nødvendige festeanordninger for mon-tering til dekket (ikke vist).

Den i fig.4 viste remsegranaten består av en sylindrisk hylse 11 med lokk 12 og forsterket bunn 13. Remselasten plasseres som bunter 14 inni hylsen. Bak remsene reserveres et rom som tjenestegjør som beholder for en pyroteknisk sats 15, beregnet for antenning å gi nødvendig drivgass for å trykke ut remsene 14 av hylsen 11. Remsene beskyttes fra forbrenningsgassene ved hjelp av f.eks. en filtskive 16. Antenningen av den pyrotekniske satsen 15 skjer over en forsinkelses-nippel 17, f.eks. inneholdende en gassløp pyroteknisk forsinkelsessats.

Patronen 5 består av en kappe av f.eks. metall eller plast som tjenestegjør som beholder for drivmiddelet 18. Valg av driv-middel er avhengig av hvilket trykk som ønskes i løpene, dvs. i første rekke av granatens vekt og ønsket utgangshastighet, og kan f.eks. ut-gjøres av pistolkrutt. Antenningen av drivmiddelet kan skje mekanisk med en tennhette eller som i det viste eksemplet med en elektrisk tennhette 19, hvis tilkoplingstråder 20 trekkes via en gasstett gjen-nomføring 21 i patronens bunn. Patronen holdes i stilling av en mutter 22.

Ni raketter eller granater 23, f.eks. slik som vist

i fig.4, inneholdende et ønsket antall remser, plasseres i løpene,

en i hvert løp. Patronen 5 som inneholder en avpasset mengde driv-middel 18, festes i den dertil beregnede beholder. Ved ønsket tids-punkt tilkoples en strømkilde til ledningen 20 hvorved drivmiddelet tennes via tennhetten 19. Porbrenningsgassene strømmer gjennom kanalene 8 og gjennomstrømningshullene 9 i topplaten inn i løpene 4 der de bygger opp det trykk som akselererer granatene 2 3 og gir ønsket utgangshastighet. Under passasjen i løpene tennes også den gassløse satsen i forsinkelsesnippelen 17 som etter en bestemt brenntid bren-ner gjennom og antenner den pyrotekniske sats 15 som kaster ut remsene fra beholderen i den beregnede høyde over bakken.

Normalt fåes tilstrekkelig spredning av granatene i si-deretningen ved at de påvirker hverandre ved utskytningen. Skulle det være nødvendig med større spredning kan dette fåes ved at løpene gié forskjellig elevasjon.

Forløpet blir det samme ved utskytning av raketter. Motorene i disse tennes ved hjelp av den hete gassen i løpet.

Størrelsen på gjennomstrømningshullene 9 i topplaten er av stor betydning. Disse kommer nemlig til å bestemme størrelsen av det trykk som bygges opp i løpene og dermed er prosjektilenes utgangshastighet. Hullenes sammenlagte areal skal alltid være mindre enn det totale gjennomstrømningsareal i kanalene. Derved garanteres at det oppnås kritisk strømning i hullene under den største delen av forlø-pet, hvorved utgangshastighetens avhengighet av temperaturen reduse-res, samtidig som forløpet i et løp ikke påvirkes av forløpet i de øvrige. Dette gjør det mulig, f.eks. for øvingsformer, bare å skyte ut en granat som derved får en utgangshastighet som bare ubetydelig underskrider den normale. Ved at gjennomstrømningshullenes størrelse varieres ifølge et bestemt mønster, kan prosjektilenes utgangshastighet varieres slik at remsetåken antar en på forhånd bestemt, f.eks. en konisk form, noe som har vist seg å være av stor betydning for refleksj onsevnen.

Claims (5)

1. Utskytningsanordning med multippelløp for tilnærmet samtidig utskytning av to eller flere prosjektiler ved hjelp av drivgass frembrakt av eksplosjonsemner, karakterisert ved at drivladningen (18) er anordnet i en for flere løp (4) felles patron eller tenner (5) som over trykkammere (8) og kana]a?(9) står i forbindelse med løpene (4), og at kanalene (9) er strupt, hensiktsmessig ved innløpet til løpene, slik at det oppnås kritisk strømning i deo minste seksjonene, i det minste under en del av for-løpet .

2. Anordning ifølge krav 1 og der prosjektilene ved utskytningen bibringés innbyrdes forskjellig utgangshastigheter for å oppnå større spredning i høyden, karakterisert ved at kanalenes minste gjennomstrømningsareal eller strupning i innlø-pet (9) gjøres av varierende størrelse, for dermed å oppnå forskjellig store trykk i løpene.

3. Anordning ifølge krav 1 og 2,karakterisert ved at kanalene utgjøres av hulrom (8) i en felles bunnplate for løpene.

4. Anordning ifølge krav 1-3, karakterisert ved at kanalene (8) er varmeisolert og utformet for så lav eks-pansjon at forbrenningsgassene etter innløpet i løpene har en tem-peratur som overstiger 300°C, eller så høy at den evner å tenne en i prosjektilene (23)anbrakt sekundær drivladning eller pyroteknisk tenn-eller forsinkelsessats (17), f.eks. rakettmotortenneren i en rakett.

5. Anordning ifølge krav 1-4, karakterisert ved at eksplosjonsemnet (18) utgjøres av bor-kaliumnitrat i gra-nulat form.