NO132221B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for innstilling av sitteligge-mobel med uttrekkbar benstotte, hvor en påvirkningsstang for benstotteanordningen er utformet som en toarmet svingstang hvis ene arm griper mot et angrepspunkt eller hengselpunkt på benstotteanordningen og hvis annen arm er forbundet med en stang som er hengselforbundet med setet.

En slik innstillingsanordning er kjent fra det tyske Gebrauchmuster nr. 1.939.254, hvor imidlertid anordningen kun tjener til innstilling av moblet fra sitte- til ligge-tilstand, med uttrukket benstotte, idet setevinkelen, d.v.s. vinkelen mellom sete og rygglene forblir konstant. Rygglenet kan ganske visst ved separat, manuell påvirkning svinges bakover, men dennr-innstilling er imidlertid besværlig for en som allerede sitter i moblet.

Oppfinnelsen går ut på en innstillingsanordning hvormed moblet etter å være innstilt til rygglenestilling på en enkel måte kan innstilles til liggestilling og tilbake til rygglenestilling.

Denne hensikt blir i henhold til oppfinnelsen oppnådd ved at påvirkningsstangen er hengselforbundet med en annen toarmet svingstang som er svingbart lagret i et rammebeslag og at en forbindelsesstang med sin ene ende er hengselforbundet ved angrepspunktet for den forste svingstang mot benstotteanordningen og med sin annen ende er fort mot rammebeslaget idet denne annen ende av forbindelsesstangen ved hjelp av en fjær er forbundet med den nedre arm i den annen toarmete svingstang. Ved hengsel-forbindelsen mellom påvirkningsstangen for benstotteanordningen til den annen toarmete svingstang kan hengselpunktet for påvirkningsstangen beveges oppover, men forst under innstillingen fra rygglene- til ligge-stilling. Under innstilling fra sitte-til rygglene-stilling blir den annen toarmete svingstang ikke beveget, hengselpunktet ligger stille og påvirkningsstangen hindrer på grunn av sin svingebevegelse at setet og dermed tyngdepunktet for moblet forskyves for langt bakover. Om det i rygglenestilling utoves et trykk mot rygglenet, beveges dette bakover og trekker setet og trekk-stangen med seg. Dermed bevirkes en svingebevegelse av den toarmete svingstang slik at påvirkningsstangen og dermed benstotteanordningen med benstotten og den fremre del av setet loftes ytterligere mens vinkelen mellom sete og rygglene blir stbrre. Dermed beveges forbindelsesstangen bakover i sin foring mens den nedre arm i den toarmete svingstang svinges forover slik at strekkfjæren anordnet mellom disse deler blir så sterkt strukket at dens trekk-kraft er tilstrekkelig stor til, når rygglenet avlastes, at moblet fores tilbake til sittestilling. Fortrinnsvis ligger angrepspunktet for forbindelsesstangen mot benstotteanordningen, i moblets sitte-tilstand, over forbindelseslinjen mellom det bakre opphengningspunkt for benstotteanordningen på setet og foringsbolten for forbindelsesstangen på rammebeslaget. Angrepspunktet ligger således over dbdpunktlinjen og holdes ved hjelp av en fjær, som forbinder forbindelsesstangen med setet, i denne stilling slik at benstotten ikke kan fores ut av seg selv. Trekkfjæren mellom forbindelsesstangen og den toarmete svingstang er i moblets sittestilling lett strukket og fjærkraften tjener som hjelpekraft ved uttrekking av benstotten, d.v.s. ved omstilling av moblet fra sitte- til rygglene-stilling.

Ved hjelp av innstillingsanordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse skjer innstillingen av stolen fra rygglenestilling til ligge-stilling ved et enkelt trykk på rygglenet, benstottene kan i sittestilling ikke utilsiktet svinge ut, stolen er enkel

å justere ved hjelp av hjelpefjærkraften og anordningen er meget enkel i oppbygning og medforer også fordelene ved de tidligere kjente innstillingsanordninger.

På vedfoyde tegning er en eksempelvis utforelsesform for en innstillingsanordning i henhold til oppfinnelsen for sitte-ligge-mobel, idet fig. 1, 2 og 3 viser anordningen/mbblet i sittestilling, henhv. rygglene-stilling og liggestilling.

En stolramme 1 forbinder de to sidelener 2 med hverandre og bærer, over innstillingsanordningen i henhold til oppfinnelsen, setet 3 og rygglenet 4. På rammen 1 er det ved hjelp av skruer e. 1 festet et beslag 5 for innstillingsanordningen. Setet 3 er anordnet på beslagdeler 6 og 7 idet beslagdelen 7 også bærer benstotteanordningen. Rygglenet 4 er festet til et beslag 8 som er hengselforbundet med rammebeslaget 5 og med setebeslagdelen 6. På den fremre setebeslagdel 7 er anordnet benstottelenker 10 og 11 som Niirnbergersaks-lignende er forbundet med benstottelenker 12 og 13. Et benstotte-bærebeslag 14 tjener til feste av benstotten 15. De bakre benstottelenker 11 er ved 33 hengselforbundet med den fremre setebeslagdel 7 og er utformet som en knekket toarmet vektstang. Ved knekkpunktet på den bakre benstottelenk 11 er angrepspunktet 16 for påvirkningsstangen 17 anordnet. Denne stang 17 er utfort som rett, toarmet vektstang hvortil en ytterligere toarmet stang 19 som er hengselforbundet med rammebeslaget 5 er hengselforbundet ved 18. Ved den annen ende av den toarmete påvirkningsstang 17 er det hengselforbundet en stang 20 som virker som trykk/trekkstang og med sin bakre ende er svingbart forbundet med setebeslagdelen 6. I angrepspunktet 16 for påvirkningsstangen 17 mot den bakre benstottelenk 11 er det hengselforbundet en forbindelsesstang 21 hvis fri ende over en sliss 22 er fort på en bolt 23 på rammebeslaget 5. Forbindelsesstangen 21 er boyet svakt oppover mot angrepspunktet 16. Den fri ende av forbindelsesstangen 21 er forbundet med den nedre arm i den toarmete stang 19 over en strekkfjær 24. En ytterligere trekkfjær 25 er anordnet mellom den fri ende av forbindelsesstangen 21 og setebeslagdelen 6. Den toarmete stang 19 kan svinges mellom to anslag 31 og 32 på rammebeslaget 5.

I sittestilling, vist i fig. 1, ligger angrepspunktet 16 for påvirkningsstangen 17 og forbindelsesstangen 21 mot den bakre benstottelenk 11 over forbindelseslinjen mellom hengselpunket 33 for den bakre benstottelenk 11 på setebeslagdelen 7 og foringsbolten 23 på rammebeslaget 5. Angrepspunktet 16 ligger altså over dodpunktet og utsettes i denne stilling for belastningen av fjæren 25, som over forbindelsesstangen 21 utover en forover-rettet kraft, i retning bort fra dodpunktstillingen slik at benstotten 15 i sittestilling holdes på plass og ikke utilsiktet kan svinge ut av seg selv. Foringsbolten 23 befinner seg i denne stiiling ca. 1/3 av avstanden fra den fremre ende av slissen 22.

For regulering av moblet fra sitte- stil rygglene-stilling må brukeren trykke svakt mot begge armlener 2 slik at setet 3 utforer en relativ- bevegelse i forhold til rammen 1 og rammebeslaget 5. Sammen med setet 3 beveges også trykk/trekk-stangen 20, som er hengselforbundet med setebeslagdelen 6, bakover slik at påvirk-

i

ningsstangen 17 svinges om sitt svingepunkt 18 hvorved benstotteanordningen fores ut. Da utforingen av benstotten ikke bare skjer ved den relative bevegelse mellom sete og ramme men også ved bevegelse av stangen 17 trenger setet 3 ikke å skyves så langt bakover i forhold til rammen at også tyngdepunktet forskyves for langt bakover og derved hindres vipping av moblet om de bakre mbbeltrinser 29. Kraften fra fjæren 24, som i sittestilling er lett spent, benyttes som hjelpekraft ved utforingen av benstotteanordningen. Under utforingsbevegelsen beveges slissen 22

i forhold til bolten 23 slik at bolten kommer til anlegg fort ved oppnåelse av dodpunktstilling ved den fremre ende av slissen eller ved fullt uttrukket benstotteanordning ved den bakre ende av slissen 22, d.v.s. slik at utforelsesbevegelsen for benstotteanordningen begrenses. Ved fullt uttrukket benstbtte er fjæren 24 omtrent spenningsfri. Moblet befinner seg nå i rygglene-stilling, hvor benstotteanordningen er trukket ut og setet er vippet svakt bakover, mens vinkelen mellom sete og rygg-lene, sammenlignet med sittestillingen, er omtrent uforandret (fig. 2) Om når brukeren trykker med ryggen mot rygglenet 4, svinges dette

om rammefestene 34 på rammebeslaget 5 og trekker dermed setet 3 bakover over setebeslagdelen 6. Setebeslagdelen 6 overforer denne bevegelse til trykk/trekk-stangen 20 som er i anlegg mot den nedre ende av påvirkningsstangen 17. Da noen ytterligere bevegelse av påvirkningsstangen 17 ikke er mulig da benstotteanordningen er fullt uttrukket overfores kraften over svinge-punktet 18 til den toarmete stang 19 som på sin side svinges om sitt svingepunkt 35 på rammebeslaget 5 mot anslaget 32 og mot trekk-kraften i fjæren 24. Lengdeaksene for stengene 17 og 19

går da parallelt med hverandre og den fremre del av setet 3 samt benstotten 15 er ytterligere loftet og vinkelen mellom sete og rygglene er sterkt oket slik at det oppnås en bekvem ligge- eller hvilestilling (fig. 3). Forbindelsesstangen 21 beveges hermed så langt bakover at bolten 23 ligger omtrent midt i slissen 22.

Ved at den nedre arm i stangen 19 beveges fremover og den bakre

ende av forbindelsesstangen 21 beveges bakover blir fjæren 24

sterkt strukket. Om brukeren retter seg opp (hvorved kraft-utovelsen mot rygglenet opphorer) vil fjæren 24 trekke stangen 19 om dennes svingepunkt 35 bakover mot anslaget 31 og forbindelsesstangen 21 forover inntil slissen 22 ligger med sin bakre ende mot bolten 23. Herved bringes rygglenet 4 igjen til sin normale stilling i forhold til setet 3 og setet 3 samtidig forskjovet noe forover slik at moblet igjen befinner seg i rygglenestillingen vist i fig. 2. Fjæren 24 virker altså i dette tilfelle som tilbakefdringsfjær for å fore moblet fra ligge-

til rygglene-stilling.

På den ovre del av rygglenerammen 26 kan det svingbart anordnes

en nakkestotte eller hodestotte 27 ved hjelp av en holder 28,

på en slik måte at stotten 27 kan svinges inn i det indre av rygglenerammen 26 etter nedbretting av rygglenepolstringen 4.

Claims (6)

1. Anordning for innstilling av et sitte-ligge-mobel med uttrekkbar benstotte, hvor en påvirkningsstang for benstotteanordningen er utformet som en toarmet svingstang hvis ene arm

griper mot et angrepspunkt eller hengselpunkt på benstotteanordningen og hvis annen arm er forbundet med en stang som er hengselforbundet med setet,karakterisert vedat påvirkningsstangen (17) er hengselforbundet med en annen toarmet svingstang (19) som er svingbart lagret i et rammebeslag (5), og at en forbindelsesstang (21) med sin ene ende er hengselforbundet ved angrepspunktet (16) for den forste svingstang (17) mot benstotteanordningen og med sin annen ende er styrt mot rammebeslaget (5), idet denne annen ende av forbindelsesstangen (21) ved hjelp av en strekkfjær (24) er forbundet med den nedre arm på den annen toarmete svingstang (19).

2. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat forbindelsesstangen (21) ved hjelp av en sliss (22) er fort på en bolt (23) på rammebeslaget (5).

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat angrepspunktet (16) for forbindelsesstangen (21) mot benstotteanordningen, i moblets sitte-tilstand, ligger over forbindelseslinjen mellom det bakre opphengningspunkt (33) for benstotteanordningen på setet og fbringsbolten (23) for forbindelsesstangen (21) på rammebeslaget

4.Anordning som angitt i krav 1-3,karakterisert vedat forbindelsesstangen (21) over en fjær (25) er forbundet med setet.

5. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat rygglenet (4), for åpning av vinkelen mellom sete og rygg, med sin nedre del er hengselforbundet méd rammebeslaget (5) ved den bakre del av setet (3).

6. Anordning som angitt i krav 1,karakterisert vedat strekkfjæren (24) mellom forbindelsesstangen (21) og den annen toarmete svingstang (19) ved uttrekking av benstotten (15) utover en hjelpekraft og virker som tilbake forings f jaer for å fore moblet fra ligge- til lenestilling.