NO131124B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for støping av gassbetongprodukter.

Gassbetongprodukter fremstilles vanligvis på den måten at gassbetongdannende masse, hovedsakelig bestående av kiselsyreholdig råmateriale, kalkholdig bindemiddel, porosdannende middel og vann, tappes i stopeformer av passende dimensjoner. Det kisel-syreholdige materialet kan f.eks. bestå av finmalt sand, skifer-aske, flyaske eller andre materialer med hoyt Si02-innhold. Bindemidlet kan utgjores av lesket og/eller ikke-lesket kalk eller portlandsement. Også kombinasjoner av kalk og sement er fordelaktige. Det poredannende midlet består fortrinnsvis av aluminiumpulver, som i det av bindemidlet betingede alkaliske miljoet ved stoping utvikler hydrogengass, som gir gassbetongen dens karakteristiske blærer eller porer. Stopeformene kan med Kfr. kl. 80b-24/01 fordel ha dimensjonen 600 x 120 x 60 cm, hvorved formbunnen har arealet 600 x 120 cm, mens formens fire sidevegger er 60 cm hoye. Efter inntappning i formen får man porer i stbpe-massen ved hjelp av nevnte hydrogengassutvikling, og porositeten avhenger av mengden aluminiumpulver. Derefter bringes massen til herding under en viss tid, hvorved massen får en halv-

plastisk bærende konsistens. Efter at massen på denne måten har stivnet til et bærende legeme fjernes formen eller deler av formen fra legemet, som i blottlagt tilstand oppdeles og formes til bygningselementer av onsket format, hensiktsmessig ved hjelp av tynne tråder som deler kroppen i langsgående, vertikale snitt. Til slutt underkastes det oppdelte og formede legemet en herdningsbehandling, fortrinnsvis dampherdning i autoklav.

I visse tilfeller er det mulig i en arbeidsoperasjon å stope

all den for fylling av formen nodvendige gassbetongmassen.

Hvis man f.eks. har til hensikt å stope en masse, hvis volum fordobles under poredannelsen, så inntappes masse opp til formens halve hoyde, dvs. 30 cm, hvorefter de resterende 30 cm utfylles ved massens poredannelse..1 andre tilfeller er det hensiktsmessig eller nodvendig å oppdele stopeprosessen i to eller flere trinn, hvorved massen i hvert av de foregående trinn bringes til stivning slik at man får en bærende konsistens for massen stopes i et efterfolgende arbeidstrinn. Ved at stopeprosessen oppdeles på denne måte får man blant annet en jevnere porositet enn det som fås ved en arbeidsoperasjon, og dessuten oppnås at gassbetongmassen på en tilfredsstillende måte omgir og innkapsler eventuell forekommende armering.

Det har imidlertid vist seg at man av og til kan få problemer

ved stopning i flere etapper. Et problem er at gassbetong^

partier som ligger i nærheten av skjoten eller grensesonen mellom to massesjikt, kan få en fra gassbetongen i ovrige partier forskjellig struktur, og i visse tilfeller kan forskjellige typer av blærer dannes, hvorved holdfastheten kan nedsettes. En annen feil, som kan oppstå, er at stopnings-

skjoten efter herding ikke holder sammen på en tilfredsstillende måte.

Nærværende oppfinnelse vedrorer en stopningsfremgangsmåte som eliminerer ovenfor nevnte ulemper ved stopning av gassbetong.

i to eller flere etapper. Karakteristisk for fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen er at det ved trinnet mellom stopning av et forste og et andre massesjikt anordnes en i det minste under stopningsfremgangsmåten i hovedsak væsketett eller væskegjennom-gang-hemmende film eller overtrekk på det forste sjiktets ovre overflate.

Foretatte forsok har vist at årsaken til avvikende gassbetong-struktur og ujevn blæredannelse inntil stopeskjoten, er at vannet, som inngår i det underste massesjiktet finnes i mer eller mindre hby grad under storkningen, og dette medfbrer at vann fra det ovre massesjiktet suges ned i det underste og tbrrere sjiktet og forstyrrer dannelsen av porer. Ved fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen kan dette fenomen mestres ved at den på det forste sjiktets ovre overflate påfbrte film under det kritiske tidsintervallet frem til det at det ovre sjiktet har stbrknet, forhindrer at vann transporteres fra det ovre sjiktet til det underste. Man har kunnet slå fast at filmen ikke nbdvendigvis behbver være absolutt væsketett, men at den kan være mer eller mindre hemmende for vanntransporten mellom sjiktene. Det vesentligste er at den markante vanntransporten, som tidligere har forekommet ved fler-etappestbpninger forhin-dres .

Ifblge en spesielt fordelaktig fremgangsmåte ifblge oppfinnelsen anbringes på det aktuelle massesjiktet en film som sterkt binder . eller hefter ved gass-betongen også efter at stbrkning har blitt gjennomfbrt. Derved forbedres sammenholdningen mellom de forskjellige sjiktene.

Den film, som skal appliseres, kan man på forhånd avstedkomme på forskjellig måte og ved anvendelse av forskjellige materialer, således kan filmen ifblge oppfinnelsen bestå av eller omfatte plast eller gummi. Aktuell er således f.eks.

, styrenbutadienlatex, som hensiktsmessig kan være dispergert

i vann når den appliseres. Videre kan man anvende polyvinyl-

alkohol, og også forskjellige former av akrylplast, f.eks. polybutylmetakrylat, polymetylmetakrylat og polyetylakrylat. Tykkelsen av film som er fremstilt av slike plaster kan ifblge utforte forsbk være slik at den tilsvarerer en plastmengde på 5 - loo, fortrinnsvis 3o - 5o g/m 2, beregnet som vekten av faste stoffer i, materialet.

I stedet for plast- eller gummimateriale kan man likeledes anvende limaktige materialer, f.eks. etyl-hydroksyetylcellulose

(MODOCOLL^<R>)).

I filmdannende materiale av ovennevnte slag, kan, hvis bnsket, innblandes forskjellige typer av uorganiske tilsetnings-materialer. Eksempler på slike er portlandsement eller finmalt SK^-holdige materiale, såsom sand eller sandsten. Videre

kan innblandes finmalt kalk eller uporbs gassbetongmasse, som ikke er gjort porert, og som jo generelt består av en blanding av et kiselsyreholdig råmateriale og et kalkholdig bindemiddel. Det er også mulig på forhånd å avstedkomme filmer eller overtrekk som består bare av ett eller flere uorganiske materialer, dvs. uten plast- eller gummi-innhold

Ifblge oppfinnelsen er det mest fordelaktig å anbringe filmen med dennes plan eller overflateutbredelse orientert vinkelrett mot planet til ett av den stbpte massebokken utvunnet bygningselement. Dette skjer f.eks. ved at filmen påfbres det forste sjiktets ovre overflate, som er vesentlig horisontalt, hvorefter oppdelingen av stbpningsblokken gjennomfbres ved hjelp av vertikale snitt. Man bnsker f.eks. å fremstille 6 elementer med lengden 600 cm og bredden 60 cm av en form med dimensjonen 600 x 120 x 60 cm. Derved kan man stope et forste massesjikt med hbyden 30 cm hvor porene allerede er ferdigdannet, hvorefter en film appliseres på sjiktets horisontale ovre overflate. På det forste sjiktet stbpes et andre sjikt med 30 cm hbyde, dvs. formen fylles til sin bverste kant. Herefter oppdeles den dannede blokken ved hjelp av fem vertikale snitt til seks elementer med dimensjonene 600 x 60 x 20 cm, hvorved skjbtene eller filmens plan blir beliggende på tvers av elementets store overflate eller plan.

Selve appliseringen av filmen kan i praksis gjennomføres ved sproyting av det fildannende materiale ved hjelp av et vilkårlig sprbyteaggregat.

Nedenfor vises to eksempler på praktisk anvendelse av oppfinnelsen :

EKSE MPEL I

I en stopeform med dimensjoner 600 x 120 x 60 cm tappes 1,1 m<3 >gassbetongmasse av en type hvis volum fordobles ved poredannelse. Nesten umiddelbart efter tappingen har massen blitt porbs, og massesjiktet har nå hbyden 30 cm. Dette sjikt får storkne i lbpet av 40 minutter, hvilket sikrer at sjiktet rekker å få en betryggende styrke for påstbpning av neste massesjikt. En gang under stbrkningstiden appliseres på masse-sjiktets bverste overflate en heldekkende film som består av styrenbutadien-latex i en mengde på 40 g/m 2. Efter at stbrkningen har funnet sted, hvorved latexen har dannet en væske-hemmende film, itappes ytterligere 1,1 m 3 gassbetongmasse, som får danne porer og som får storkne. I en spesiell oppdelings-stasjon deles den således stbpte blokken i et hensiktsmessig antall elementer, som til slutt dampherdes i en autoklav med damp med temperatur en 180 C samt tilsvarende overtrykk i lbpet av 12 timer.

EKSEMPEL II

I stedet for styrenbutadienlatex ifblge eksempel I gjbres på forhånd ferdig et filmdannende materiale bestående av 4 vektsdeler 50 %'ig polymetylmetakrylatdispersjon med 2 vektsdeler portlandsement og 6 vektsdeler vann. Denne blandingen påfbres et forste massesjikt i en mengde på 100 g/m 2.

Gassbetongelementer, som er fremstilt ifblge ovenstående eksempel, oppviser jevn porestruktur på begge sider av stbpningsskjbten, hvortil kommer at sammenholdningen mellom de forskjellige sammen-stbpte sjiktene i et element er usedvanlig god.

Foruten nevnte fordeler gir oppfinnelsen betydelige stopnings-tekniske fordeler. Således har det tidligere vært forbundet med store vanskeligheter eksakt å kunne fastsette riktig tids-

punkt for påstopningen av det andre eller det efterfolgende massesjiktet. Hvis nemlig det andre sjiktet påstopes altfor tidlig,

har risikoen vært stor for at det forste sjiktet skal kollapse,

mens på den annen side altfor lang venting med påstopningen av det andre sjiktet har innebært at vanntransporten mellom sjik-

tene har rukket å bli betydelig, hvilket har medfort defekter i gassbetongen som ligger nærmest stbpnings-skjoten. Ved an-

vendelse av visse utgangsmaterialer har man tidligere vært nodt til å stope det andre sjiktet allerede 20 - 25 minutter efter stopningen av det forste sjiktet for å unngå altfor store defekter omkring stopningsskjoten. Dette har naturligvis betydd at risikoen for kollaps hos det forste sjiktet har vært overhengende, mens tiden har vært for kort for at gassbetongen skal rekke å storkne til fullgod styrke. Disse ulemper elimineres helt ved fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen ved at det forste sjiktet kan tillates å storkne så lenge at det får en betryggende hårdhet eller styrke uten at nevneverdig vann-

transport forekommer.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for å forbedre sammenfbyningene ved flersjiktsstbping av gassbetongprodukter, hvorved hvert sjikt gjbres porbst og får storkne inntil det bærer neste sjikt, hvoretter flersjikts-legemet eventuelt etter oppdeling og forming dampherdes i autoklav, karakterisert ved at det mellom sjiktene i form av lbsning eller vann-dispersjon påfbres 5-loo g/m 2 , fortrinnsvis 3o-5o g/m 2, filmdannende polymert materiale, eventuelt tilsatt uorganisk materiale, og som i det minste under stopeprosessen hemmer eller hindrer vann i å suges fra den nylig stbpte massen til det allerede stbrknede sjiktet samt fremmer sammenholdningen av stbpe-sammenfbyningen etter dampherdningen.

2. Fremgangsmåte etter krav 1, karakterisert ved at det som uorganisk materiale anvendes fortrinnsvis portlandcement, finmalt SiC^-holdig materiale, såsom sand eller sandsten og/eller finmalt kalk.

3. Fremgangsmåte etter krav 1 eller 2, karakterisert ved at det filmdannende materialet anbringes .med *sitt overflateplan orientert i det vesentlige vinkelrett mot planet til et av den stopte flersjiktslegeme utvunnet bygningselement.