NO130722B - - Google Patents

Description

Gripekrok.

Foreliggende oppfinnelse angår en gripekrok far glidefri fastholdning av en heisekjetting i sitt gap. Gripekroker anvendes for tilpasning av slakken i en heisekjede eller for å danne en ikke-glidende lokke av heisekjettingen

Kjente gripekroker, hvorav et utforelseseksempel er vist i fig. A

og b på de vedfoyde tegninger, overforer unodvendige store påkjenninger til det ledd i heisekjettingen som innfores i krokens gap,, hvorved det folgelig foreligger. risiko for brudd av dette ledd selv for belastninger av heisekjettingen under den belastning den er beregnet for. Formålet for foreliggende oppfinnelse er å redusere denne risiko uten vesentlig okning av vekten eller

dimensjonene for kroken eller ved å gjore kroken vanskeligere å behandle enn kjente sådanne kroker.

Oppfinnelsen er basert på erkjennelsen av at årsaken til brudd i det ledd som innfores i gapet, er .at .den nedre side av leddet, dvs. den side som ligger an mot bunnen av gapet, utsettes for et stort boyemoment .som bevirker uforholdsmessig stor skjærspenning i den nedre side av vedkommende ledd.

Oppfinnelsen gjelder således en heisekrok for glidefri fastholdning av en heisekjetting, idet et av kjettingens ledd er innfort i krokens gap, således at den ligger an mot bunnen av gapet, idet kroken i henhold til oppfinnelsen har som særtrekk at den på minst en side er utstyrt med en knast for stotte av det ledd som er innfort i gapet.

En knast på bare en side av kroken er naturligvis tilstrekkelig, men det for-etrekkes å anordne en-knast- på begge sider, siden dette vil gjore det unødvendig for brukken å passe på at kroken er riktig orientert for han sammenkobler den med heisekjettingen. For en bedre forståelse av oppfinnelsen vil det nu bli henvist til de vedfoyde tegninger, der: Fig. A er en sideprojeksjon av en kjent gripekrok som holder en heisekjetting i sitt gap; Fig. B viser et snitt langs linjen I-l i fig. A; Fig. 1 er en sideprojeksjon tilsvarende fig. A for en gripekrok i henhold til oppfinnelsen, og som holder en heisekjetting i sitt gap; Fig. 2 er en sideprojeksjon som viser den motsatte side av kroken i fig. 1; og Fig. 3 og h er snitt langs henholdsvis linjene II-II og III-III i fig. 2, idet fig. <*>+ også viser heisekjettingen.

På tegningene viser fig. A og B hvorledes en kjent heisekrok 11 glidefritt holder en heisekjetting 12, idet den ene side av denne antas å bære en last, mens den annen side er slakk. Et ledd 15 i kjettingen mottas i gapet 13 for kroken, således at en side av vedkommende ledd ligger an mot bunnen av gapet under påvirkning av lasten,- idet. det nærmeste ledd 1<*>+ på slakk-siden på grunn av dets orientering i forhold til gapet, forhindrer kjettingen fra å gli i gapet. Fig. B viser hvorledes leddet 16 på den last-bærende side frembringer et udnsket boyemoment på den nederste side av leddet 15) ved å belaste dette ledd ved 17 med en kraft, som motvirkes av en reaksjonskraft ved 18. Dette moment bevirker hoye skjær-spenninger i det plan som er angitt ved 19, hvilket kan resultere i avskjæring av leddets nedre side.

Fig. 1 viser en gripekrok 21 i henhold til oppfinnelsen. En heisekjetting 22 holdes glidefritt i gapet 23 på samme måte som i den kjente krok som er vist i fig. A og B. Som best vist i fig. 2,

er gripekroken i henhold til■oppfinnelsen stort sett lik den kjente gripekrok, når det gjelder dens oye 2<*>+, dens stamme 25,

dens boyning 26 og dens tupp 27. Dst som hovedsakelig skiller den krok som er vist i fig. 1-<l>+ fra den kjente krok, er et par utstikkende sideknaster 28, som er symmetrisk anordnet på hver sin side av boyen 26, i et plan som er lagt gjennom sentrum av oyet 2h og bunnen av gapet 23; dvs. et plan som inneholder virkningslinjen for kraften langs den last-bærende del av kjettingen 22.

Fig. 3 viser knastene 28 sett ovenfra langs virkningslinjen for belastningskraften i kjettingen.

Delsnittet i fig. h viser hvorledes knastene 28 stikker ut sideveis fra boyen 26, og hvorledes kjedeleddene 3<*>+, 35,36 og 37 i nærheten av kroken er orientert i forhold til denne. Denne figur viser også hvorledes det ledd 35 som er innfort i gapet-.~23cfor kroken under-støttes av knasten 28 på den side av kroken hvor den lastbærende del av kjettingen 22 befinner seg. Denne knast stikker inn i det åpne rom mellom sidene av det nærmestliggende ledd 36. Den stette som knasten gir eliminerer den storste del av det uonskete boyemoment som frembringes i forbindelse med kjente gripekroker, slik som beskrevet ovenfor. Når kjettingen 22 utsettes for en kraftig last, okes området mellom de punkter som er betegnet med 29 og 30 i fig. h, der leddet 39 ligger an mot bunnen av gapet, på grunn av elastisk og/eller permanent deformasjon av leddet.

Som vist i fig. h, er den nedre side av hver knast 28, dvs..den side som er motsatt den side som stotter leddet 315 utstyrt med en uttagning 31 for mottagelse av den ovre del av leddet 37, slik at dette ledd i det vesentlige går klar av knasten.

Claims (3)

1. Gripekrok for glidefri fastholdning av en heisekjetting, idet et av kjettingens ledd er innfort i krokens gap, således at den ligger an mot bunnen av gapet, karakterisert ved at kroken på minst en sidq er utstyrt med en knast for stotte av det ledd som er innfort i gapet.

2. Gripekrok som angitt i krav 1," karakterisert ved at knasten er anordnet for å stikke inn i det ledd i heisekjettingen som ligger nærmest det ledd som er innfort i gapet, på den side av kroken som er utstyrt med knast.

3. Gripekrok som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den side av knasten som ligger motsatt den side som stotter leddet som er innfort i gapet, er forsynt med en mottagning for mottagelse av en del av det ledd som efterfolger det nærmestliggende idd i forhold til leddet som er innfort i gapet, på den side av kroken som er utstyrt med knast.