NO130409B - - Google Patents

Description

Vingestabilisert projektil.

Foreliggende oppfinnelse angår et vingestabilisert projektil, særskilt mortergranat for granatkaster, hvor projektillegemet i lengesnitt har en ellipselignende utformning, ved den bakre ende har en styreanordning bestående av radiale vinger, og i området for den storste diameter har rundtlbpende spor som ligger på

skrå mot projektilets avfyringsretning.

Fra det norske patentskrift nr. 120.173 er elet kjent å anordne underskårne rundtlbpende spor på projektillegemet for vingestabiliserte projektiler, hvor sporene, sett i tverrsnitt, er avgrenset av en fremre endeflate som strekker seg innover under en spiss vinkel i forhold til projektiloverflaten og fortsetter i et indre konkavbuet parti og deretter et konkavbuet bakre parti med storre krumningsgradius. Hensikten med deruic utformning er å unngå eller i det minste vesentlig redusere projektil-pendelbevegelser ved projektilets passering, gjennom utskytningsroret, ved at det som folge av det konkave bakre flankeparti i sporet oppstår gasshvirvler mellom projektilet og den glatte overflate i utskytningsroret, hvor kraftvirkningen av gasshvirvlene er rettet stort sett radialt mot rorveggen. På denne måte skal det oppnås ikke bare en hvirvelpute, men også en stue-virkning for drivgassene mellom projektilet og rorveggen, hvorved projektilets slag-bevegelse i rorer reduseres.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å forbedre utformningen av de rundtlbpende spor på vingestabiliserte projektiler som avfyres gjennom glatte ror, for derved å sikre og oke de gunstige ballistiske egenskaper for projektillegemet. Oppfinnelsen går i denne hensikt ut på en vingestabilisert projektil av den innledningsvis nevnte art hvor sporene er underskåret mot projektilets forende, og hvor det særegne består i at sideflatene i sporene, som er smale, forlbper innbyrdes parallelt og på i og for seg kjent måte rettlinjet når sett i snitt.

Ved en slik forbedret utformning av de rundtgående spor oppnås det at projektilet, og spesielt et vingestabilisert projektil som avfyres med forholdsvis stor begynnelseshastighet, går roligere gjennom roret, i forhold til dettes akse, hvilket forer til mindre spredning og storre treffsikkerhet. Hvirveldannelser unngås i stor utstrekning ved, denne utformning av sporene. Oppstuingen av drivgassene blir bedre. De parallelle vegger i

de smale spor bevirker en reaksjonskraft som ikke lenger er radialtrettet men derimot er rettet på skrå bakover. Derved hindres .drivgassene, som strbmmer parallelt med rorveggen, på en effektiv måte mot å trenge gjennom. Kreftespillet forer til en bkning av oppstuingsvirkningen omkring sporene, i projektillegemet. Stuesonen gjor det mulig på optimal måte å fange opp de drivgasser

som forsbker å trenge forbi projektilet, hvorved oppstuings-trykkputen blir mer effektiv. Pro;'ektillegemet holdes derved så

å si svevende i forhold til veggene i utskytningsroret, hvorved pendlende.utslag kan mer effekt hindres i forhold til tidligere.

Den fremre kant av ringsporet er, når sett i snitt, fordelaktig skarpkantet og den bakre kant kan være avfaset eller avrundet.' Herved kan den bakoverrettete skråstilling for.reaksjonskreftene virke gunstig på de tilstrommende gasser.

Med hensyn til dybden kan de rundtgående spor være anordnet i grupper, idet hensiktsmessig den fremre.gruppe er dypere enn den bakre gruppe. Mellom sporgruppene kan det være en storre avstand enn mellom de enkelte spor i de respektive grupper.

Videre kan sporene på i og for seg kjent måte forlope langs en skruelinje rundt projektillegemet.

Den fremre gruppe spor befinner seg hensiktsmessig umiddelbart

ved den storste diamter for projektilet. Som folge' av den storre dybde på de rundtgående spor understøttes det hbye statiske oppstuings-gasstrykk i sporene.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere forklart ved hjelp av utfbrelseseksempler under henvisning til de vedfbyde tegninger. Fig. 1 viser et vingestabilisert projektil .sett fra siden og delvis i snitt, idet -de rundtlbpende. spor i henhold til oppfinnelsen er skjematisk angitt. Fig. 2 viser utformningen av ringsporene i henhold til oppfinnelsen i snitt og i storre målestokk. Fig. 3 viser i snitt og i. ennå storre målestokk to påfblgende ringspor i henhold til oppfinnelsen. Fig. h viser en. ytterligere utfbrelsesform i henhold til oppfinnelsen av ringsporene på et vingestabilisert utskytnings-legeme.

Det vingestabiliserte projektil 1 omfatter et projektillegeme 2, som ved sin- akterende er forsynt med et halerdr, hvorpå det er anordnet en styre anordning 1+. Pr o jektillegemet har, sett i lengde snitt, en ellipselignende utformning. I et område 5 ved projektillegemets storste tverrsnitt er det anordnet rundtlbpende spor 6.

Som det vil fremgå av figurene 2 og 3 har ringsporene parallelt forlopende sideflater 7a og 7b, mens sporenes bunnflate 8 er svakt avrundet. Skråstillingen av sporene 6 i forhold til projektilets lengdeakse kan ligge i et vinkelområde på omkring 50-30°. Ved den foreliggende utforelsesform er denne vinkel 9

på ^O<0>. Forkanten 10 av de skråttstilte spor danner fortrinnsvis en skarp kant, mens bakkanten er utformet med en avfasing 11 eller en avrunding.

Det er tilstrekkelig med bare noen få skråttstilte spor i henhold til oppfinnelsen ved det storste tverrsnitt av utskytnings-legemet 2. I det foreliggende utforelseseksempel er det anordnet åtte sådanne ringspor. Disse er oppdelt i to grupper. Den fremre gruppe 6a som omfatter fire ringspor, har storre dybde enn sporene i den bakre gruppe 6b. Herunder befinner den forste gruppe av ringspor seg direkte ved projektillegemets storste tverrsnitt, mens den bakre gruppe av spor befinner seg på den del av projektillegemet som smalner av mot akterenden. Henvisningstallet 1-2 betegner veggen av et glatt ror, som danner utskytningsrbr for det stabiliserte projektil. Mellom rorveggen 12 og projektillegemet 2 er det i området ved det storste projektiltverrsnitt bare et lite mellomrom 1'3, hvori oppdemningen av utskytningsgassene skal påvirke projektillegemet for å holde dette i en stilling parallelt med utskytningsrorets lengdeakse. Storstedelen av denne gassoppdemning finner sted i de skråttstilte ringspor i den forreste gruppe 6a. Selve ringsporene er forholdsvis smale. Deres lysåpning kan ha en bredde på 2-3 mm, fortrinnsvis 2,5 mm. Dybden av ringsporene i den forreste gruppe er omtrent 5 mm, målt langs sporenes midtplan. Sporene er noe bredere enn mellomrommet mellom påfolgende spor.

I den utforelsesform som er vist i fig. *+ er det likeledes anordnet to grupper av skråttstilte ringspor i henhold til oppfinnelsen og med innbyrdes forskjellig spordybde. Avstanden 1^ mellom disse to grupper 6a og 6b er herunder storre enn og fortrinnsivs dobbelt så stor som avstanden mellom de enkelte spor innenfor hver sporgruppe. Mellomrommet oppviser det storste tverrsnitt for projektillegmet. Fremover mot projektilspissen og bakover mot akterenden avsmalner projektillegemet, hvorunder avsmalningen mot akterenden er sterkere enn mot spissen av projektillegemet.

Claims (6)

1. Vingestabilisert projektil, særskilt mortergranat for granatkaster, hvor projektillegemet i lengdesnintt har en ellipselignende utformning, ved den bakre ende har en styreanordning bestående av radiale vinger, og i området for den storste diameter har rundtlopende spor som ligger på skrå mot projektilets åvfyringsretning idet sporene er underskåret mot projektilets forende, karakterisert ved at sideflatene (7a, 7b) i sporene (6), som er smale, forloper innbyrdes parallelt og som i og for seg kjent rettlinjet når sett i snitt.

2. Projektil som angitt i krav 1, karakterisert ved at den fremre kant (10) på ringsporene (6) er skarpkantet og at bakre kant (11) er avfaset eller avrundet.

3. Projektil som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at en fremre gruppe (6a) av ringsporene (6) er dypere enn en bakre sporgruppe (6b).

Projektil som angitt i krav -1-3, karakterisert ved at det mellom de to sporgrupper (6a, 6b) er en storre avstand (1<*>+) enn mellom de enkelte spor (6) i hver respektive gruppe.

5. Projektil som angitt i krav 1-1!-, karakterisert ved at sporene (6) på i og for seg kjent måte forloper langs en skruelinje' rundt projektillegemet.

6. Projektil som angitt i krav 1-5, karakterisert ved at storstedelen av den gruppe (6a) som har dypest spor er anordnet foran projektilets storste diameter.