NO123865B - - Google Patents

Description

Løpende, henholdsvis munningsstykke for

løp for ikke-roterende projektiler.

Oppfinnelsen angår en lopende, henholdsvis munningsstykke eller lbpforlengelse på lop for ikke-roterende projektiler, særlig for mortere, granatkastere og lignende, hvor det på innsiden av lbpenden, henholdsvis munningsstykket på det glatte lop er anordnet utsparinger.

For vingestabiliserte projektiler som i det innvendige glatte lop har to berøringspunkter, nemlig ved den storste diameter for projektillegemet og bak ved hjelp av et vinge-ledeverk, består det en fare for at det vingestabiliserte projektil ved utlbpet fra lopet lett kan påvirkes av de utstrømmende utskytingsgasser slik at projektilet avviker fra den forutbestemte fluktbane. Ved et samvirke mellom den konisk avsmalnende bakre del av projektillegemet og boringen i lopet dannes det en dysevirkning for utskytingsgassene som kan ha en odeleggende påvirkning av fluktretningen for projektilet. Det dyseformete rom rundt den bakre del av det konisk avsmalnende bakre parti av det vingestabiliserte projektil foranlediger en hvirveldannelse som påvirker utlbpshastigheten for projektilet. Dysevirkningen medfbrer en bremsing. Den mulige hvirveldannelse i gassene i mellomrommet mellom ledeverket, som består av et antall vinger, på et projektil og lbpet virker spesielt på vingeiedeverket og forårsaker bremsing som kan påvirke en nbyaktig utskyting av projektilet fra lbpet.

US-patentskrift nr. 1.380.358 beskriver et skytevåpen for utskyting av vingestabiliserte projektiler. Hensikten med våpenet i henhold til dette patentskrift er at det ikke skal utsettes for noen rekylvirkning ved utskytingen. I denne hensikt er våpenlbpet ved begge ender forsynt med deflektorer. Den bakoverrettede deflektor har form av en trakt som utvider seg i retning bakover mens deflektorene ved den fremre ende av våpenet er anordnet i et stort antall bak hverandre. Disse fremre deflektorer er således utfort at deflektorene, når sett i tverrsnitt, strekker seg skovllignende slik at gassene ledes om 180°. Hensikten med disse skovllignende deflektorer består i at det ved uttrengningen av forbrennings-gassene skal oppnås en motkraft mot rekylkraften og i denne hensikt er våpenlbpet også åpent i den bakre ende. Den rbranordning hvorpå deflektorene er anbragt er slik at den sentrale åpning har noe stbrre diameter enn diameteren på boringen i selve våpenlbpet.

Ved at deflektorene bevirker en omleding av gassene på 180° er hensikten med disse deflektorer rettet på en reduksjon, henhv. overvinnelse av rekylkraften på våpenet. Som folge av vendingen av strbmningsretningen for utskytingsgassene ved munningen av lbpet oppstår det en betydelig hvirveldannelse som i betraktelig utstrekning påvirker den nbyaktige utskyting av det vingestabiliserte projektil. På den ene side spiller utskytingsgassene ved den fremre lopende ved de kjente rekylfrie våpen ikke lenger noen rolle idet gassene allerede i stor utstrekning er avstemt da den bakre lopende er åpen og gassene har kunnet unnvike bakover.

På den annen side skjer som folge av en viss stuevirkning ved den fremre våpenende, hvilket er nbdvendig for en reduksjon av rekyl kraften, en ugunstig påvirkning av det vingestabiliserte projektil som kommer ut fra våpenlbpet. Det forekommer ikke en laminær stromning hvorved projektilet kan påvirkes i betydelig grad i sin fluktbane.

Ved stoydempere, f.eks. av den art som er vist i US-patentskrift nr. 1.85lf.97l+i er det kjent å utstyre en lopende med et munningsstykke som er utformet med gjennombrudd eller åpninger slik at munnings stykket er utformet skovlformet i retningen for de utstrømmende gasser. Ved bruk av den kjente stoydemperanordning foreligger det ikke noen problemer fordi det.ikke behoves å taes hensyn til et projektil som loper gjennom lbpet eller roret. Når stbydemperen skal benyttes for geværer skal det bemerkes at munningsstykker med gjennombrytende åpninger på geværlop allerede er kjent, men dette må ikke sammenlignes med glatte lop for utskyting av vingestabiliserte projektiler. Geværlop er på sin innside utformet med skruelignende spor eller ribber slik at projektilet under bevegelsen gjennom lbpet meddeles en rotasjons-bevegelse om sin egen akse. Herved får projektilet som folge av den betydelige egenrotasjon en sådan stabilitet at de utskytingsgasser som strbmmer ut ved enden av lbpet ikke er i stand til å bevirke en uheldig påvirkning av fluktbanen for projektilet.

Formålet for foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe en lopende, henholdsvis et munningsstykke for utskytingsrbr for ikke-roterende projektiler, for mortere, granatkastere o.l. , hvor lbpenden eller munningsstykket er slik utformet at det oppnås en gunstig innflytelse på projektilbanen. Ved en lopende for vingestabiliserte projektiler, hvor det på den indre omkrets av våpenlbpet er anordnet utsparinger, består det særegne ved foreliggende oppfinnelse i at utsparingene i form av slisser er anordnet med en helning, slik at de danner en spiss vinkel med skyteretningen, og at lbpenden, henholdsvis munningsstykket er sammensatt av et antall skrå ringskiver med mellomliggende flate avstandsskiver, hvor skivene ligger tett mot hverandre, og idet den indre diameter for ringskivene tilsvarer den Indre diameter for det glatte ror.

Ved utformingen av lopenden, henholdsvis munningstykket, i overensstemmelse med foreliggende o-ppfinnelse , oppnås at utskytingsgassene, som står under fullt trykk, kan stromme ut uten forstyrrelser dvs. i laminær stromning, når det vingestabiliserte projektil forlater lbpet. Ved at det parti av lbpet hvor åpningene er anordnet har den samme indre diameter som det egentlige lop er det vingestabiliserte projektil ennå utsatt for styring av lbpet samtidig med at utskytingsgassene kan strbmme ut. Således forblir utskytingsgassene i sitt strbmningsforlbp rettet forover idet gassene ved hjelp av de skrå utadlbpende- ringskiver får en virksom foring for laminært utlbp. Videre oppnås at det vingestabiliserte projektil blir jevnt omhyllet av utskytingsgassene som trykker mot projektilet, slik at det ikke oppstår noenavvikende påvirkning av det vingestabiliserte projektil i forhold til lbpets lengdeakse, og spesielt er dette tilfelle når projektilet med sin stbrste diameter har forlatt lopenden, henholdsvis enden av munningsstykket. Det oppnås en bkning av treff-sikkerheten og også en stbrre rekkevidde for det avfyrte vingestabiliserte projektil.

Av standsskivene kan, når sett i grunnriss, ha dråpeformet kontur. Hensiktsmessig er avstandsskivene sikret i sine stillinger ved hjelp av låsestenger, og de boringer i skivene som tjener til gjennomfbring av forankringsbolter er utfort med radialtragende utsparinger hvor låsestengene er innfort parallelt med forankringsboltene. Avstandsskivene kan ved de ytre ender være forsynt med forlengelser som er avbbyet slik at de strekker seg omtrent parallelt med lengdeaksen for lbpet.

På tegningen er oppfinnelsesgjenstanden anskueliggjort ved to utforelseseksempler.

I figurene 1 og 2 er et utfbringseksempel med skrå slisser vist

i lengdesnitt og i grunnriss. Herved viser fig. r et snitt etter linjen I-l i fig. 2, og fig. 2 dels et grunnriss og dels et snitt etter linjen II-II i fig. 1.

Figurene 3 og h viser et annet utfbringseksempel i lengdesnitt og i grunnriss henholdsvis delvis tverrsnitt, tilsvarende

utfbrings-eksemplet i figurene 1 og 2.

Ved den utforelsesform som er vist i fig. 1 og 2 har lbpet 1 på

en morter e.l. et munnings stykke 2c med radiale utlbpsslisser 5c, som er anordnet i en spiss vinkel med utskytningsretningen 6 for projektilene, dvs. utover og på skrå oppover. Det bor fortrinnsvis være et stbrre antall av slike slisser 5C-De skytegasser som strbmmer ut av roret, blir ledet på skrå oppover langs hele omkretsen av de ledeflater som begrenser slissene 5C»slik at gassene får en avbbyende og ren foring. Det kan således ikke dannes noen hvirvler som virker hemmende på det projektil som loper ut av lbpet. Utledningen av gassene foregår således laminært med forholdsvis liten avvikelse fra strbmningsretningen i lbpet, idet vinkelavvikelsen for slissene ligger i spissvinkel-området i forhold til skyteretningen. Fortrinnsvis bor vinklen være på ca. *+5°• Men for spesielle formål kan slissenes helling gjbres noe mindre eller også noe stbrre. Munningsstykket er oppbygd på den måte, at det består av mange ringskiver 7 som ligger i den foreskrevne hellingsvinkel. Mellom ringskivene er der innlagt avstandsskiver 8. En pakke som er sammensatt av disse skiver, befinner seg mellom en tilsvarende utformet bunndel 9 og en toppdel 10. Det hele blir holdt sammen av en forankringsbolt 11, slik at det oppnås en kompakt påsetningsenhet. Denne påsetningsenhet kan skrues på gjengene 12 på lbpet 1. Skiven 13 står i inngrep med den fremskytende del av lbpet 1. Forankrings-bolten 11 blir fast tiltrukket ved hjelp av mutteren 1<>>+.

Avstandsskivene 8 er i det vesentlige flate skiver av liten utstrekning og bredde, slik at det blir tilovers et stort fritt rom 5c for de gjennomløpende slisser. Skivene 8 er utfort med en strbmningsriktig kontur, som fortrinnsvis er dråpelignende. For at skivene ikke skal forskyve seg blir deres stilling fastlagt ved en låsestang 15-. Dertil er hver ringskive 7 og hver avstands-skive 8 utfort med et radialt forlbpende bor 16, slik at låsestanapn 15 kan stikkes i gjennom dette. Ringskivene 7 har fortrinnsvis en innerdiameter som tilsvarer innerdiameteren for lbpet 1. Derved danner munningsstykket også en forlengning av lbpet for foring av projektilet. Den samlede strbmningsflate for slissene 7 blir stbrre ved fremadbevegelsen for -projektilene, da suksessivt ytterligere slissåpninger blir frigjort. Gassene blir i rolige baner avboyd utover langs hele omkretsen.

Ved utforingsformen i figurene 3°g ^ har avstandsskivene 17 forlengelser 18 ved sin ytterste ende. Disse forlengelser er avboyd slik at de forlbper omtrent parallelt med munningsstykkets lengdeakse. Derved oppnås en låsing av avstandsskivene i forhold til forankringsboltene 11, således at skivene ikke kan dreie seg om forankringsboltenes akse. Derved oppnås en selvvirkende dreiningssikring for skivene. Munnings stykket 2d tilsvarer i sin oppbygning i det vesentlige stykke 2c i figurene 1 og 2. Fastsetningen til lbpet 1 kan utfores ved en overtrekksmutter 19,

som på tilsvarende måte blir påskrudd enden på lopet 1.

Claims (3)

1. Lopende, henhv. lopforlengelse eller munnings stykke på

lop for ikke-roterende projektiler, særlig for mortere, granatkastere o.l., hvor der på innsiden av lopenden, henhv. munningsstykket på det glatte lop er anordnet utsparinger,karakterisert vedat utsparingene (5c,5d) i form av slisser er anordnet med en helning, slik at de danner en spiss vinkel med skyteretningen (6), og at lopenden, henhv. munningsstykket (2c,2d) er sammensatt av et antall skrå ringskiver (7) med mellomliggende flate avstandsskiver (8), hvor skivene ligger'tett sammen og idet den indre diameter for ringskiv ene (7) tilsvarer den indre diameter av det glatte lop.

2. Lopende som angitt i krav 1,karakterisert vedat avstandsskivene (8), sett i grunnriss, har dråpeformet kontur.

3. Lopende som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat avstandsskivene (8) er sikret i sine stillinger ved låsestenger (15) 5 og at de boringer i skivene (7,8) som tjener til gjennomfbring av forankringsbolter (11), er utfort med radialtragende utsparinger (16), i hvilke låsestengene (15) er innfort parallelt med forankringsboltene (11). h. Lopende som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat avstandsskivene (17) i 'sine ytre ender er forsynt med forlengelser (18), som er avboyd slik at de forloper omtrent parallelt med lengdeaksen for lopet.