NO129990B

NO129990B -

Info

Publication number: NO129990B
Application number: NO00169506A
Authority: NO
Inventors: A Brooks; Moyn C Le; J Thomas; K Richmond
Original assignee: Dayco Corp
Priority date: 1966-08-26
Filing date: 1967-08-25
Publication date: 1974-06-24
Also published as: DE1729627A1; DK139790B; DK139790C; GB1144519A; US3464875A; NL6711738A

Description

bevegelse når de boyer seg om remskivene, kombinerer disse remmer storre elastisitet med minskede indre påkjenninger og resulterende lengre levetid for remmen. Det er derfor meget viktig å fremstille slike remmer som besitter en hoy grad av. elastisitet, under samtidig bibehold av de nodvendige slitasje-

og levetidsegenskaper.

Remmer av den generelle type har vært kjent i en år-rekke. Den

mest hyppig anvendte fremgangsmåte er en hvor knastene eller tennene forformes på en eller annen måte og plasseres rundt en trommel hvoretter den ovrige del av remhylser. vikles om disse tenner under dannelse av en komplett remhylse.

Foreliggende oppfinnelse soker å tilveibringe en forbedring og forenkling- overfor denne fremgangsmåte ved å eliminere for-formingstrinnet.

Oppfinnelsen går således ut på en fremgangsmåte ved fremstilling

av endelose transmisjonskileremmer med tv.err-fortannet indre flate, hvor et indre lag av gummi anbringes over de periferale topp-partier på en utvendig korrugert forme sylinder, og en sammenhengende forsterkningskord, som skal innleires permanent i remmen, vikles stramt på det indre gummilag og stort sett i rett vinkel til korrugeringen på formesylinderen hvoretter et ytre lag anbringes rundt kordviklingen og hele sammenstillingen deretter vulkaniseres og endelig skjæres opp til flere ferdige remmer, og det særegne ved denne fremgangsmåte består i at den sammenhengende forsterkningskord vikles på det indre gummilag under et så sterkt strekk at gummimaterialet trenger inn i korrugeringen på formesylindéren.

Oppfinnelsen illustreres ved hjelp av eksempler i de medfolgende tegninger. Fig. 1 er et perspektivriss, delvis i snitt, og viser et forste trinn i fremstillingen av remmen i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 2-6 er endeoppriss, delvis i snitt, og viser rekkefolgen av trinnene i oppbygningen av den hovedsakelige form for oppfinnelsen.

Fig. 7 er et perspektivriss av den fullforte remhylse.

Fig. 8 er et perspektivriss, delvis i snitt, og viser den ferdige form for remmen i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 9 er et riss i likhet med fig. 1 og viser en modifisert form for oppfinnelsen. Fig. 10-12 er endeoppriss, delvis i snitt, og viser ytterligere trinn i fremstillingen av en modifisert form for oppfinnelsen. Fig. 13 er et perspektivriss, delvis i snitt, og viser den endelige form for den modifiserte rem.

Idet det vises til fig. 1, ses at remmen bygges opp på en vanlig, sylinderisk dor eller trommel 11, fortrinnsvis utformet av stål eller lignende material og med en utvendig korrugert overflate med utoverragende forhøyninger 12 alternerende med spor 13. Denne dor kan enten være utformet av en enkelt maskinert del som har den viste form, eller den kan være en sylinderisk trommel på hvilken er plassert en ytre del som har rillene og sporene som vist. Den eksakte metode for fremstilling av en slik trommel er vel kjent fra for og danner ingen del av foreliggende oppfinnelse.

Som det forste trinn i fremstilllingen av en utforelsesform for foreliggende oppfinnelse vikles en plate av gummimaterial ' ih rundt trommelen som vist i fig. 1, inntil den fullstendig omhyller den utvendige flate av trommelen med endene dannende en skrå skjot, slik som betegnet med henvinsningstallet 1^-a i fig. 2. Denne gummiplate legges på trommelens overflate slik at platens innvendige flate kontakter den ytre flate av rillene 12, men ikke har tendens til å dykke ned i sporene 13 i noen nevnverdig utstrekning. Platen 1<*>+ kan være fremstilt av mykt, ikke vulkanisert, syntetisk eller naturlig gummimaterial som er vel kjent til fremstilling av remmer, men som i tillegg inneholder et antall adskilte fibre 15(se.fig. 0) som er orientert i trommelens lengderetning (på'tvers av gummiplatens bredde). Disse fibre kan være gjort av hvilket som helst egnet material som bomull, rayon, nylon eller polyester.

Som et neste trinn i oppfinnelsen vikles en annen gummiplate 16,

som omfatter den indre del av noytralakseseksjonen, rundt platen 1^ som vist i fig. 3. Denne plate 16 er også gjort av et material i likhet med det i platen 1^ med unntakelse av at det er sammensatt for å være mer egnet for sin funksjon.

Det neste trinn i oppfinnelsen, illustrert i fig. h, er

plasseringen av en forsterkningskord 17 rundt platen 16, hvilket utfores ved fremgangsmåter som er vel kjent fra fremstillingen av remmer, slik som f.eks. vist i U.S. patentskrift nr. 3-188.25*+, hvorved korden vikles rundt omkretsen av sammensetningen i en skrueliknende form. Denne kord påfores i henhold til oppfinnelsen under et så kraftig strekk at gummimaterialet trenger inn mellom tennene på sylinderen, d.v.s. omtrent fem ganger sterkere strekk enn det som normalt anvendes på remkorder brukt under fremstillingen av remmer. Denne kord kan være fremstilt av slike materialer som nylon, rayon, polyester eller glassfibre, og strekket ved viklingen av denne kord bevirker at materialet i platen 1*+ trenger, inn i sporene 13. Som vist i fig. h, vil ikke dette material fullstendig fylle sporene, men vil etterlate et visst spillerom. Materialet som har trengt inn i sporene, vil bevirke en viss minskning av platens totale tykkelse og kan endog foranledige en svak dannelse av fordypninger. Det er dette trinn som utgjor den prinsippielle avvikelse fra den tidligere fremgangsmåte, siden det eliminerer behovet for anbringelse av særskilte tenner i sporene.

Etter fullførelse av dette omviklingstrinn plasseres et ytterligere lag 18 noytralaksematerial i plateform over korden som vist i fig.

5. Dette trinn etterfølges av trinnet illustrert i fig. 6 i hvilket den ytre strekk-seksjon 19 vikles rundt hele sammenstillingen.-Materialet i denne plate 19 er noe forskjellig fra de andre ved

at strekk-seksjonen har forskjellige egenskaper enn de andre seksjoner.

Den ferdige sammensatte remhylse 20 er vist i fig. 7 og denne

hylse utsettes så for en vanlig vulkaniseringsprosess som er vel kjent på området. Hylsen kan for eksempel plasseres i en differensialform og utsettes for dampbehandling for tilveiebringelse av nodvendig trykk ;og temperatur for gjennomføring av vulkaniseringsprosessen. Under denne prosess vil det bli en ytterligere flyting av gummimaterial gjennom hele sammensetningen under tilveiebringelse av en integrerende remhylse, og materialet i trykk-seksjonen 1<1>* vil fullfore sin stromning for å anta tann-

og sporformen i trommelen. Hylsen fjernes deretter fra vulkaniseringsformen og skjæres opp i individuelle remmer slik som vist i fig. 8. Oppskjæringsprosessen ér den vanlig kjente og utfores langs linjer, slike som 21 og 22.

Den ferdige rem 26 omfatter nå den indre trykk-seksjon 1 h forsynt med tversgående fibre 15, noytralaskeseksjonene 16-18 hvori er innkorporert forsterkningskordene 17, og den ytre strekk-seksjon 19-

En modifisert form for oppfinnelsen er illustrert i fig. 9, i hvilken det forste trinn ved fremstillingen av remmen omfatter påforingen av ett eller flere lag tekstil 22. Dette tekstil mates fra en kontinuerlig rull og vikles rundt trommelen 11 som roteres i den viste retning. Samtidig roteres en "hefte"-rull 23, som er montert tett inntil doren, i motsatt retning og tvinger tekstilet delvis inn i sporene som vist i fig. 10. Hefterullen 23 har et flertall riller 2h som er sammenfallende med sporene 13 på trommelen, adskilt av spor 25 som faller sammen med rillene 12 på trommelen, av illustrerende grunner er tekstilet 22 i fig. 10

vist bestående av to lag 22a og 22b, skjont det normalt kan forventes at det anvendes hva som helst mellom ett og seks lag.

Tekstilet 22 er fortrinnsvis et middels eller kraftig strukket diagonalvevet tekstil som lett tvinges inn i sporene ved hjelp av hefterullen. En type slik tekstil som har funnet spesiell anvendelse, er ett hvori spenningene er frigjort og som vanligvis benevnes "spenningsavlastet" tekstil. I denne tekstiltype er varp- og vefttrådene anordnet i en vinkel i forhold til hverandre som ikke er 90° slik som i vanlig tekstil, men istendenfor i en stump vinkel i forhold til hverandre, slik at vinkelen mellom varp- og vefttrådene er mellom 95 og 155 grader i forhold til den langsgående akse i den ferdige rem.

Som en ytterligere variasjon av dette trinn er det også mulig bare å vikle tekstilet 22 rundt trommelen 11 uten bruk av hefterullen på en måte som vist i fig. 11. I dette tilfelle ligger bare tekstilet tvers over rillene 12 i trommelen uten å dykke ned i sporene, nærmest på den måte som den indre seksjon 1^ i fig. 2. Når denne fremgangsmåte brukes, kreves det en tekstiltype forskjellig fra den som ble anvendt ved utformningen i henhold til fig. 10. Tekstilet kan være et kraftig strukket, diagonalvevet tekstil, eller et lignende tekstil med langsgående strekk, og hver av disse kan anvendes i vanlig form eller forsynt med et tynt gummibelegg på overflaten. I begge tilfeller tilveiebringer tekstilmaterialet en ytterligere forbedring av remmen, hvilket vil bli beskrevet i det folgende.

Uansett hvilket av de ovennevnte tekstiler som brukes, og enten hefterullen anvendes eller ei, vil tekstillagene da befinne seg under en gummiplate som utgjor den samme trykkseksjon som i den forste modifikasjon av oppfinnelsen og som beskrevet ovenfor. Denne vil så bli fulgt av den indre noytralakse-seksjon 16, korden 17, den ytre noytralakseseksjon 18 og strekkseksjonen 19, noyaktig som i den forste modifikasjon. Dette utgjor forholdet som vist i fig. 12, hvilket er likt med det som vist i fig. 6 med unntakelse av tillegget av tekstillagene 22a og 22b. Nok engang har strekket i korden 17 bevirket at materialet i seksjonen 1*+ delvis har strommet ned i sporene i doren. Den ferdige sammensetning vulkaniseres som beskrevet ovenfor, hvoretter den skjæres opp i særskilte rémmer 27 som vist i fig. 13. Det endelige produkt er likt med remmen 26 unntagen hva angår tillegget av tekstillagene 22a og 22b som utgjor den indre del av remmen, som vist i fig. 13. Denne konstruksjon tilveiebringer for forste gang en fortannet eller med knaster forsynt rem som har et flertall tekstillag på sin innvendige flate og hvilket er funnet å forbedre slitasje-

og levetidsegenskapene til remmen. Det vil bemerkes at disse tekstillag folger den generelle fasong av tennene og sporene på en måte som hittil ikke har vært mulig.

Claims

Fremgangsmåte ved fremstilling av endelose transmisjonskileremmer med tverr-fortannet indre flate, hvor et indre lag ( lh, 16) av gummi anbringes over de periferale topp-partier på en utvendig korrugert formesylinder (11), og en sammenhengende forsterkningskord (17), som skal.innleires permanent i remmen (26), vikles stramt på det indre gummilag og stort sett i rett vinkel til korrugeringen (12, 13) på formesylinderen (11) hvoretter et ytre lag (18, 19) anbringes rundt kordviklingen og hele sammenstillingen deretter vulkaniseres og endelig skjæres opp til flere ferdige remmer, karakterisert ved at den sammenhengende forsterkningskord (17) vikles på det indre gummilag O^f, 16) under et så sterkt strekk at gummimaterialet trenger inn i korrugeringen på formesylinderen (11).