NO129663B - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for en

massefremstilling av meget små polymerkapsler ved såkalt koaservering utført i en vandig oppløsning av et veggdannende polymert materiale, og hvor det i oppløsningen er dispergert det materiale, som skal innkapsles.

Meget små kapsler har lenge vært fremstilt ved hjelp av

koaservering. I norsk patent nr. 87.953 er det beskrevet en fremgangsmåte for innkapsling av meget små oljedråper i et hydrofilt filmdannende polymert materiale. Ifølge denne fremgangsmåte ble det fremstilt en vandig oppløsning av en eller flere hydrofile polymermaterialer i hvilken oppløsning det er dispergert små olje-

dråper'ved hjelp av omrøring. En koaservering blir så indusert i oppløsningen hvorved polymermaterialet skiller seg ut i form av en viskøs flytende fase som avsetter seg på og innkapsler olje-dråpene hvorved man får dannet kapsler med væskevegger. Man frembringer så en størkning av kapselveggene ved såkalt geldannelse, og hvis det er nødvendig, kjemisk herdner veggene til de blir vann-uløselige, hvoretter kapslene fjernes fra fremstillingsbæreren og tørkes. De kan imidlertid også beholdes i fremstillingsbæreren og der anvendes som en kapseloppslemming.

En koaservering i ovennevnte fremgangsmåte kan induseres

på forskjellige måter. I systemer hvor man anvender et enkelt hydrofilt polymermateriale, kan en enkel koaservering frembringes ved å tilsette en saltoppløsning som gjør at man frembringer en viskøs flytende fase av polymermaterialet. Andre systemer kan inneholde to eller flere hydrofile polymerer. I slike systemer kan en kompleks koaservering frembringes ved å tilveiebringe betingelser hvor de to polymerer har motsatte elektriske ladninger i oppløsningen. Den utskilte fase vil i dette tilfelle bestå av et kompleks av det polymere materiale.

Denne kjente koaserveringsprosess ble i de etterfølgende

år sterkt forbedret. En rekke vannuløselige materialer, både faste og flytende, ble med stort hell innkapslet ved en rekke forskjellige hydrofile filmdannende polymermaterialer. Et gjennomgående karaktertrekk ved alle disse fremgangsmåter, var at man bare anvendte organiske polymermaterialer som de veggdannende materialer.

De kapsler som ble fremstilt ved ovennevnte fremgangsmåter var vanligvis av tilfredsstillende kvalitet, men de organiske polymerer som ble anvendt, var relativt kostbare. I de fleste tilfeller anvendte man naturlige polymerer, såsom gelatin og gummiara-bikum, og man kunne i så henseende bare bruke materialer med meget høy renhetsgrad. Det oppsto ikke sjelden vanskeligheter fordi man hadde varierende kvalitet med hensyn til materialene fra porsjon til porsjon.

Man har nå funnet av ovennevnte vanskeligheter kan unngås ved å velge polymermateriale slik at minst ett er organisk mens minst ett annet er uorganisk.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveie-bragt en fremgangsmåte for massefremstilling av meget små kapsler som hver består av et i alt vesentlig vannuoppløselig kjernemateriale innkapslet ved hjelp av en polymer kapselvegg, hvor adskilte enheter av kjernematerialet dispergeres i en vandig opp-løsning av flere polymermaterialer hvorav minst et er et organisk hydrofilt polymermateriale, som utskilles fra oppløsningen ved koaservering og avsetter seg på og rundt hver enkelt kjerneenhet slik at det rundt disse dannes en flytende polymervegg som størknes ved avkjøling og hvor kapslene, om nødvendig gjernes fra dispersjonen, tørkes og herdes kjemisk, karakterisert ved at minst et kapseldannende uorganisk polymermateriale tilsettes til den vandige oppløsning før eller etter tilsetningen av det organiske, hydrofile polymermateriale hvorved den eller de uorganiske polymer(e) og den eller de organiske polymer(e) sammen danner kapselveggen.

Uorganiske materialer er vanligvis billige. Det er syntetiske materiale med standardkvalitet, og i de fleste tilfeller kan organiske polymerer anvendes i kombinasjon med disse selv når nevnte organiske polymerer er av lav og billig kvalitet.

En anvendelse av uorganiske polymerer som veggdannende materialer åpner nye muligheter, øker anvendelsesområdet og kombi-nasjonsmulighetene med hensyn til materialer, og frembringer vegger med nye egenskaper: Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan generelt beskrives på følgende måte: a) Man fremstiller et vandig kapseldannende system som i oppløsning inneholder et organisk hydrofilt polymermateriale og et uorganisk polymert materiale, hvorved man får et to-fasesystem bestående av en kontinuerlig flytende fase relativt fattig på polymermateriale og hvori det er dispergert ved omrøring en diskontinuerlig flytende fase av en rekke små dråper av en fremtrengende koaservat fase som er relativt konsentrert med hensyn til polymermateriale; b) dispergerer i det kapselfremstillende system en rekke meget små kjernepartikler; c) opprettholder systemet i omrørt tilstand i tilstrekkelig lang tid til at den dispergerte koaservatfase fukter og innkapsler kjernepartiklene; d) får de flytende kapselvegger til å stivne enten med geldannelse og/eller kjemisk herdning.

Nevnte system kan fremstilles ved å blande en oppløsning av det organiske polymermateriale med en oppløsning av uorganiske polyermaterialet og man har funnet at det er mulig å påvirke kapselveggenes fysikalske egenskaper enten ved å tilsette den uorganiske polymeroppløsning til den organiske polymeroppløsning eller omvendt. Dette kan skyldes steriske betingelser og en for-skjellig metning av bindingene.

Komponentene i det kapselfrembringende system er innbe-fattet det påtenkte kjernemateriale, kan kombineres i ett enkelt kar. En vandig væske kan så tilsettes for å gi en oppløsning av de løselige komponenter. Under kontinuerlig omrøring blir således kapslene fremstilt i et kontinuerlig trinn. Et slikt system kan anses for å være en "forblanding" av et innkapslingssystem.

Egnede uorganiske polymerer er bl.a. polyfosfater, polysilikater, polymolybdater og polywolframater, dvs. uorganiske stoffer som er polymerer eller som er i stand til å danne polymer-kjeder i det minste i en overgangstilstand.

Spesifikke eksempler på polyfosfat og polysilikatmaterialer som er de foretrukne materialer, innbefatter alkalisaltpolyfosfater såsom natriumpolymetafosfater og kaliumpolymetafosfater, natrium-og kaliumpolymetasilikater og vannglasser av forskjellige typer. Sistnevnte kan oppnås kommersielt. Man kan anvende typer med et konsentrasjonsområdet mellom 28° Bauméog 60° Baumé. De kan ha et innhold av faste stoffer, dvs. ikke flyktige komponenter, på minst 2b vektprosent og opp til 55 vektprosent. Både natriumivannglass og kaliumvannglass er med godt hell anvendt i koaservering, av gelatin i vannglasskonsentrasjoner på ca. 28° Baumé, 35° Baumé,, 40° Baumé

og 54° Baumé. Selv ved faste vannglasser, f.eks. av dlen type som selges under varemerkene "Portil N" (natriumsilikat) o^g "Portil K"

(kaliumsilikat), kan brukes hvis de på forhånd er oppløst.

En anvendelse av ovennevnte polysilikater gir den ytterligere fordel at koaserveringen kan utføres i det alkaliske område.

Organiske, hydrofile polymere materialer som kan anvendes i foreliggende oppfinnelse, er de polymere materialer som vanligvis anvendes ved en mikroinnkapslingsprosess hvor man anvender vandige fremstillingsbærere såsom gelatin, poly(vinylalkohol) og poly (vinylpyrrolidon).

Uten å være bundet til en spesifikk teori, synes det som om man får en enkel eller kompleks koaservering alt etter den mengde, som man tilsetter systemet av elektrisk ladede uorganiske polymere materialer.

Oppløsningsmidler som kan anvendes i foreliggende oppfinnelse, er polare væsker med relativt høye dielektriske kon-stanter. Det foretrukne oppløsningsmiddel er vann, men kan også anvende blandinger av vann og en annen væske, f.eks. vann og alkohol, vann og aceton, eller generelt blandinger av vann og andre organiske oppløsningsmidler som helt eller delvis er blandbare med vann. Den mengde av nevnte organiske oppløsningsmiddel som kan anvendes sammen med vannet i foreliggende fremgangsmåte, må

være av en slik mengde at blandingen stadig har tilstrekkelig oppløsende evne med hensyn til de polymere materialer. En grunn for å anvende organiske oppløsningsmidler i foreliggende oppfinnelse, er. at slike oppløsningsmidler gjør det mulig å endre viskositeten på den fremtrengende fase av de organiske polymere materialer.

En endring av viskositeten på den fremtrengende flytende fase på denne måte, gjør at man kan anvende en langt større mengde koaser-vate filmmaterialer, og gjør det dessuten mulig å få en ytterligere regulering med hensyn til de kapselstørrelser som fremstilles ved fremgangsmåten.

De materialer som kan innkapsles ved foreliggende fremgangsmåte, kan være av en rekke forskjellige typer. Et par eksempler kan f.eks. være vannuløselig eller i .alt vesentlig vannuløselige væsker såsom olivenolje, fiskeolje, vegetabilske oljer, spermoljer, mineralske oljer, xylen, toluen, benzen, parafin, klorinert bifenyl og metylsalicylat, i alt vesentlig vannuløselige metalliske oksyder og salter, fibrøse materialer såsom cellulose eller asbest, i alt vesentlig vannuløselige syntetiske polymere materialer, mineraler, pigmenter, glass, elementer det være seg i fast form, som væsker eller som gasser, smaksstoffer, kryddere, reaktanter, bioside preparater, fysiologiske preparater og gjødselsstoffer. De materialer som skal innkapsles med foreliggende fremgangsmåte kan skille seg fra hverandre ikke bare på grunn av sin fysiske tilstand, idet de kan være faste, flytende eller i form av gasser eller i form av kombinasjoner, men kan også skille seg fra hverandre med hensyn til kjemiske sammensetninger og anvendelsesområder. Kapselveggene beskytter det indre materiale mot omgivende betingelser, mot

oksydasjon og fordampning.

Det dannede kapselveggmateriale kan herdnes ved geldannelser ved å senke temperaturen, eller veggmaterialet kan herdnes ved en kjemisk reaksjon. Kjemisk herdning kan frembringes på kjent måte, ved f.eks. anvendelse av kjente herdningsmidler for organiske hydrofile polymerer. Slike herdningsmidler innbefatter formaldehyd, akrolein, glyoksal, kanelsyrealdehyd, garvesyre, og flere andre som har lignende effekt på organiske polymerer, det være seg i oppløsning eller i form av vandig kontakt. Selvsagt kan kapsel-veggmaterialene brukes uten kjemisk herdning, noe som kan skje ganske enkelt ved å senke temperaturen, hvorved det polymere materiale vil undergå en geldannelse.

Kapsler fremstilt ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte, er i alt vesentlig runde og kuleformede og har sømløse vegger. Deres vanlige størrelse varierer fra 1 til 2 ^u til ca. 5.000 ^u med hensyn til middeldiameter. Kapslene kan inneholde opptil 99 vektprosent av det indre kjernemateriale.. Det mest brukte og foretrukne område med hensyn til den mengde materialer som skal innkapsles i kapslene, er fra 50 til 97 vektprosent.

Eksempel 1

Et kar med et volum på ca. 1 liter og utstyrt med rører

og oppvarmningsanordninger, ble tilsatt 150 ml av en 11 vektprosents vandig'gelatinoppløsning med en temperatur på 80°C. Gelatinen var en syreektrahert svinehudsgelatin med en Bloom-styrke på ca. 285 til 305 gram og med et isoelektrisk punkt på ca. pH 8-9. Karet ble videre tilsatt 100 ml vann (romtemperatur) og 160 ml av en 25 vektprosents vandig polyfosfatoppløsning (også romtemperatur). Polyfosfatmaterialet i dette eksempel var natriumheksafosfat. Blandingens pH ble så justert til 6,8. Omrøringen ble startet, og det omrørte system hensatt til avkjøling, dvs. at varmekilden ble slått av.

Det ønskede kjernemateriale var toluen. 100 ml av denne væske ble tilsatt det omrørte system, da temperaturen i systemet var 40°C. Da toluenen ble tilsatt, var utskillelsen av en væske-væskefase allerede startet, og den emergente flytende fase var på grunn av røringen dispergert i form av meget små partikler i hele oppløsningens kontinuerlige fase. Den emergente fase fukter og innkapsler de meget små toluenpartiklene, hvorved man får dannet såkalte embryoniske kapsler, og disse kapsler fortsetter å danne seg og utvikle seg etterhvert som systemet avkjøles til 25°C. Systemet ble så avkjølt med is til 10°C, hvoretter 5 ml av en 25 vektprosents vandig glutaraldehydoppløsning ble tilsatt det omrørte systen,for derved kjemisk å tverrbinde og herdne kapselveggene. Etter ytterligere omrøring i noen timer, ble det kapselfremstillende system filtrert for å utskille kapslene fra fremstillingsbæreren. De utskilte kapslene ble vasket med vann, og ble så tørket på vanlig måte ved hjelp av en lufttørker.

Man fant at de harde veggene i de resulterende meget små kapsler så og si var helt ugjennomtrengelige.

Eksempel 2

Et kar utstyrt med rører og oppvarmningsanordning ble tilsatt 250 gra,m av 10 vektprosents vandig oppløsning av samme gelatin som angitt i eksempel 1, 210 gram vann og 320 gram av en 25 vektprosents vandig oppløsning av polyfosfatmaterialet fra eksempel 1. Systemets pH ble justert til 6,8, hvoretter temperaturen ble hevet til ca. 60°C. Det ønskede kjernemateriale i dette eksempel var perkloretylen. 250 gram av dette materiale ble tilsatt gelatinpolyfosfatsystemet. Omrøringshastigheten ble justert slik at man fikk dispergerte partikler av perkloretylenet med en størrelse på 100 til 600^u i diameter. Systemet ble avkjølt til ca. 25°C samtidig som man opprettholdte omrøringen, hvorved man fikk embryoniske kapsler med væskevegger.

Ved 25°C ble systemet ved hjelp av is avkjølt til 5°C.

På dette tidspunkt ble 10 gram av en 25 vektprosents vandig glutar-aldehydoppløsning og 100 gram av en vandig oppløsninge inneholdende 10 gram KCrCSO^. 12H20- (krom-(III)-alum) og 3 gram Na^O^. lOI^O (soda) tilsatt det kapselholdige system for derved å frembringe en kjemisk herdning av kapselveggmaterialet.

Systemet ble hensatt i ca. 12 timer, hvoretter kapslene ble skilt fra den fremstillende væske ved filtrering, og så vasket med en 20 vektprosents vandig natriumsulfatoppløsning. Pilter-kaken ble tørket i en lufttørrer. De resulterende i alt vesentlig kuleformede, harde kapsler hadde en meget høy grad av impermea-bilitet.

Eksempel 3-

De følgende oppløsninger ble blandet sammen i den angitte orden og oppvarmet til 60°C

250 gram av en 10 vektprosent vandig gelatinoppløsning

(samme gelatin som angitt ovenfor)

210 gram vann

3^0 gram av en 25 vektprosents vandig polyfosfatoppløsning

(samme polyfosfat som ovenfor)

30 gram etylalkohol.

Det indre fasemateriale i dette eksempel var perklor-

etylen. 250 gram av dette ble tilsatt den ovenfor beskrevne opp-løsning, og omrøringen ble justert slik at man fikk dispergerte partikler av nevnte kjernemateriale med en størrelse fra 10 til 200 /U i diameter. Systemet ble avkjølt til 25°C og så ved hjelp av is til 5°C. På dette tidspunkt ble 300 ml av en 20 vektprosents vandig oppløsning av natriumsulfat tilsatt for å krympe veggene. Deretter ble 20 ml av en 25 vektprosents vandig glutaraldehydopp-løsning tilsatt for å frembringe en tverrbinding av kapselveggmaterialet.

Systemet ble hensatt i 12 timer, hvoretter kapslene ble vasket to ganger idet man anvendte 200 ml porsjoner av en 20 vektprosents vandig natriumsulfatoppløsning. Kapslene ble så filtrert hvoretter filterkaken ble tørket i en lufttørrer.

De resulterende kapsler hadde samme kvaliteter som kapslene fra eksemplene 1 og 2 ovenfor.

Eksempel 4.

Et kar med et volum på ca. 2 liter og utstyrt med en rører

og en oppvarmningsanordning, ble tilsatt 200 ml av en 11 vektprosents vandig gelatinoppløsning med en temperatur på 55°C. Den anvendte gelatin var av samme type som angitt i eksemplene ovenfor. Videre ble det tilsatt 200 ml .vann med romtemperatur og 160 ml av

en vandig natriumsilikatoppløsning (vannglass) med en konsentrasjon på 28-30°. Baumé. Temperaturen i systemet etter ovennevnte tilsetning, var ca. 40°C og pH var 11,32.

Kjernematerialet i dette eksempel var toluen, og man anvendte 150 ml av dette. Omrøringshastigheten ble justert slik at man fikk meget små dråper av toluen av den ønskede størrelse.

Nevnte koaservat fukter og innkapsler de dispergerte toluendråper, hvorved man får embryoniske kapsler. Systemet ble omrørt og avkjølt til 29°C. Derpå ble 800 ml av en mettet, vandig oppløsning av natriumsulfat langsomt tilsatt. Kjemisk herdning av kapselveggmaterialet ble frembragt ved å tilsette 10 ml av en 37 vektprosents vandig formaldehydoppløsning, hvoretter systemet ble omrørt i mer enn 5 minutter.

Kapslene ble skilt fra den kapselfremstillende væske ved filtrering, og filterkaken dispergert i 400 ml av en mettet, vandig natriumsulfatoppløsning. En mindre mengde fast, partikkelformet vannfritt natriumsulfat kan tilsettes for å lette tørkingen. Kapslene ble igjen filtrert, og den resulterende filterkake tørket ved hjelp av en lufttørrer.

Eksempel 5.

Et kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning

ble tilsatt 900 ml av en 2 vektprosents vandig gelatinoppløsning (gelatinen var av samme kvalitet som angitt ovenfor) og 100 ml av en 2 vektprosents vandig oppløsning av natriumheksametafosfat ("Calgon") og med et minimumsinnhold på 67 vektprosent ^2^5 °^

med en empirisk formel på Na]_5P24°43 * Man fi- kk utfelt fra opp-løsningen som dispergerte små dråper av komplekst koaservat. Det indre kjernemateriale i dette eksempel, var maisolje, og 160 ml av denne olje ble tilsatt det omrørte system og dispergert til en mindre dråpestørrelse på 100-500^u i diameter. Systemet som hadde en temperatur på 50°C ble avkjølt til 25°C og så på et isbad til 10°C for å frembringe en geldannelse av kapselveggmaterialet og for å fullstendiggjøre dannelsen av kapslene. Kapselveggene ble så kjemisk herdnet ved å tilsette 10 ml av en 25 vektprosents vandig glutaraldehydoppløsning.

Eksempel 6.

Man anvendte samme teknikk og materialer som i eksempel 5, bortsett fra at polyfosfatmaterialet fra eksempel 5 ble erstattet med et materiale ("Hy Phos"). Dette materialet har en empirisk formel på ^ ai2^ 10^ 31 °^ et minimuminnhold ?2®5 pa ca- ^5 vektprosent.

Eksempel 7-

Et kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning

ble tilsatt 100 ml av en 10 vektprosents vandig gelatinoppløsning med en temperatur på 80°C, og den anvendte gelatin hadde en Bloom-styrke på 285-305, 100 ml vann, 120 ml av en 25 vektprosents vandig polyfosfatoppløsning (lavmolekylært materiale, "Hexatren N") pH ble justert til ca. 7,28, og temperaturen til 4l°C. Omrøringen ble startet, hvoretter 100 ml toluen (kjernematerialet), ble tilsatt ovennevnte kapselfremstillende system. Toluenet ble dispergert

til den ønskede dråpestørrelse. Systemet ble avkjølt til ca. 25°C og så til 10°C. Man fikk en kjemisk herdning av kapselveggene ved å tilsette 5 ml av en 37 vektprosents vandig formaldehydopp-løsning. Kapslene ble utskilt fra systemet og tørket på den måte som er angitt ovenfor.

Eksempel 8.

Et kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning

ble tilsatt 100 ml av en 10 vektprosents vandig gelatinoppløsning med ca. 80°C, og gelatinen var av samme type som angitt i eksempel 7, 100 ml vann og 210 ml av en 25 vektprosents vandig oppløsning av et polyfosfatpolymert materiale (middels molekylvekt,

"Hexatren R"). Systemets pH ble justert til 6,2 og temperaturen til 34°C, hvoretter 100 ml toluen ble dispergert i systemet som det anvendte kjernemateriale. Systemet ble avkjølt først til 25°C

under omrøring og så til 10°C. For kjemisk å herdne og tverrbinde kapselveggmaterialet tilsatte man 5 ml av 37 vektprosents vandig formaldehydoppløsning og 5 ml av en 25 vektprosents vandig glutar-aldehydoppløsning.

Eksempel 9.

Et kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning

ble tilsatt 100 ml av en 10 vektprosents vandig gelatinoppløsning på 80°C (gelatinen var av samme type som angitt i eksempel 7),

100 ml vann og 240 ml av en 25 vektprosents vandig oppløsning av et polyfosfatpolymert materiale (høy molekylvekt, "Hexatren C-60"). Systemets pH ble justert til 5»8 og temperaturen til 37°C. 100 ml toluen, det påtenkte kjernemateriale, ble dispergert i systemet,

og systemet ble langsomt avkjølt til i0°C, hvoretter kapselveggmaterialet ble kjemisk herdnet ved å tilsette 5 ml av en 25 vektprosents vandig glutaraldehydoppløsning.

Eksempel 10.

Et kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning

ble tilsatt 100 ml av en 10 vektprosents vandig gelatinoppløsning på 80°C (gelatinen var av samme type som angitt i eksempel 7)»

100 ml vann og 50 ml hver av 25 vektprosents oppløsninger av ovennevnte polyfosfatprodukter "Hexatren N", "Hexatren R" og "Hexatren C-60". Systemets pH ble justert til 6,8 og temperaturen til 35°C. 100 ml toluen, det påtenkte kjernemateriale, ble dispergert i kapselsystemet som så ble avkjølt til 25°C under omrøring. Systemet ble så langsomt avkjølt til 10°C, og kapselveggmaterialet ble

kjemisk herdnet ved å tilsette 5 ml av en 37 vektprosents vandig oppløsning av formaldehyd og 5 ml av en 25 vektprosents vandig glutaraldehydoppløsning.

Eksempel 11.

Et kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning ble tilsatt 100 ml av en 10 vektprosents vandig gelatinoppløsning på 80°C (gelatinen hadde en Bloom-styrke på 240), 100 ml vann og 2 ml av en 25 vektprosents vandig oppløsning av et polyfosfatpolymert materiale (høy molekylvekt, "Hexatren C-60"). Systemets pH ble justert til 5,05 og temperaturen til 63°C. 50 ml tetranitrometan (kjernematerialet) ble dispergert i systemet, og systemet langsomt avkjølt til romtemperatur under om-røring. Kapselveggmaterialet ble kjemisk herdnet ved å tilsette 5 ml av en 25 vektprosents vandig glutaraldehydoppløsning.

Systemet ble omrørt i flere timer, fremstillingsbæreren ble fradekantert og kapslene igjen dispergert og omrørt i flere timer i en mettet natriumsulfatoppløsning. Kapslene ble så filtrert og tørket i luft.

Eksempel 12.

Et kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning ble tilsatt 100 ml vann, 90 ml av en 10 vektprosents vandig oppløsning av gelatin (Bloom-styrke på 170-175) og 2,7 ml av en 25 vektprosents vandig oppløsning av et polyfosfatpolymert materiale (høy molekylvekt, "Hexatren C-60"). Systemets pH ble justert til 4,55 og

temperaturen til 30°C.

50 ml tetranitrometan (kjernematerialet) ble dispergert i systemet, som så ble avkjølt til romtemperatur under røring. Det ble deretter avkjølt til 5°C, og kapselveggmaterialet ble kjemis herdnet ved å tilsette 5 ml av en 25 vektprosents vandig glutar-aldehydoppløsning.

Kapselsystemet ble omrørt over natten, hvoretter kapslene ble filtrert og tørket i luft.

Eksempel 13.

Et'kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning ble tilsatt lOOml vann ved 50°C, 100 ml av en 10 vektprosents vandig oppløsning av gelatin med en Bloom-styrke på 140 og en temperatur på 50°C, 200 ml av en 25 vektprosents vandig-oppløsning av et polyfosfat (som angitt i eksempel 12). Systemets pH ble

o

justert til 5,5 og temperaturen til 49 C.

50 ml toluen (kjernematerialet) ble dispergert i systemet, som så langsomt ble avkjølt til romtemperatur under omrøring. Systemet ble så avkjølt til 10°C, og kapselveggmaterialet ble kjemisk herdnet ved å tilsette 5 ml av en 25 vektprosents opp-løsning av glutaraldehyd.

Kapselsystemet ble omrørt over natten, hvoretter kapslene ble filtrert og tørket i en lufttørrer.

Eksempel 14.

Et kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning ble tilsatt 100 ml vann ved 50°C, 100 ml av en 10 vektprosents vandig oppløsning av gelatin med en Bloom-styrke på 120 og em temperatur på 50°C, 3 ml av en 25 vektprosents oppløsning.av et polyfosfat (samme som i eksempel 13). Systemets pH ble justert til 4,35 og temperaturen til 50°C. 50 ml toluen (kjernematerialet) ble dispergert i systemet ved omrøring, og deretter ble det hele avkjølt til romtemperatur. Systemet ble så avkjølt til 10°C, og kapselveggmaterialet kjemisk herdnet ved å tilsette 5 ml av en 25 vektprosents glutaraldehyd-oppløsning.

Kapselsystemet ble omrørt over natten, hvoretter kapslene ble filtrert og tørket i en lufttørrer.

Eksempel 15.

Et kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning ble tilsatt 100 ml vann av romtemperatur, 100 ml av en 5 vektprosents vandig oppløsning av polyvinylalkohol (PVA 71/30). Under omrøring ble blandingen oppvarmet til 48°C, hvoretter 30 ml toluen (kjernematerialet) ble dispergert i systemet, hvorpå 26 ml av en 25 vektprosents vandig oppløsning av et polyfosfat (samme som i eksempel 13) ble tilsatt for å frembringe en faseseparasjon. Under omrøring ble systemet avkjølt til 31°C. For stabilisering av kapselveggene tilsatte man 30 ml av en 5 vektprosents vandig resorsinoloppløsning. Etter omrøring i ytterligere 30 minutter ble det tilsatt 5 ml av en 10 volumprosents svovelsyreoppløsning og 10 ml av en 37 vektprosents vandig formaldehydoppløsning. På dette tidspunkt var pH 2. For ytterligere å stabiliseres kapselveggene, ble omrøringen fortsatt i flere timer.

Eksempel 16.

Et kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning ble tilsatt 200 ml av en 10 vektprosents vandig gelatinoppløsning med en temperatur på 60°C (gelatinen var av samme type som angitt i eksempel 7)5 200 ml vann av romtemperatur og 24 ml av en 10 vektprosents vandig ammoniumheptamolybdatoppløsning. Systemets pH forble ujustert (naturlig), og temperaturen ble justert til 49°C

150 ml toluen (kjernematerialet) ble dispergert i systemet ved omrøring hvoretter det hele ble avkjølt til romtemperatur. Ved 28°C var dannelsen av kapselveggene nesten fullstendig. 250 ml av en mettet natriumsulfatoppløsning ble så tilsatt. Systemet ble avkjølt til 10°C, hvoretter 10 ml av en 25 vektprosents glutaraldehydoppløsning ble tilsatt for kjemisk å herdne vegg-matérialet. Systemet ble omrørt i ytterligere 1 time og så hensatt over natten i et kjøleskap.

Kapslene ble filtrert og filterkaken dispergert og omrørt i en vandig mettet natriumsulfatoppløsning. Kapslene ble så filtrert og tørket i lufttørrer.

Eksempel 17.

Et kar utstyrt med en rører og en oppvarmningsanordning ble tilsatt 100 ml av en 10 vektprosents vandig gelatinoppløsning ved ca. 70°C (gelatinen var av samme type som angitt i eksempel 7), og 200 ml vann ved 70°C. Deretter ble 100 ml toluen, (kjernematerialet) dispergert i oppløsningen under omrøring. 15 ml av en 10 vektprosents (i forhold til wolframsyre) vandig oppløsning av natriumwolframat tilsatt systemet, hvoretter pH ble justert til 4,71 og systemet avkjølt til romtemperatur under omrøring. Ved 36°C var kapselveggene nesten fullstendig dannet, men stadig flytende. Da systemet nådde 24°C, ble 250 ml av en mettet, vandig natriumsulfatoppløsning langsomt tilsatt fulgt av en tilsetning av finpulverisert vannfri natriumsulfat inntil man nådde en metning. For kjemisk å herdne veggmaterialet, ble tilsatt 5 ml av en 25 vektprosents vandig glutaraldehydoppløsning. 10 ml av en 10 vektprosents vandig oppløsning av gallussyre ble så tilsatt systemet, som så ble omrørt i en time. Oppløsningen ble filtrert, og kapslene vasket med vann og filtrert i en Buchner trakt. Filterkaken ble tørket i en lufttørrer i ca. 10 minutter.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for massefremstilling av meget små kapsler som hver består av et i alt vesentlig vannuoppløselig kjerne-

materiale innkapslet ved hjelp av en polymer kapselvegg, hvor adskilte enheter av kjernematerialet dispergeres i en vandig oppløsning av flere polymermaterialer hvorav minst et er et organisk hydrofilt polymermateriale, som utskilles fra opp-løsningen ved koaservering og avsetter seg på og rundt hver enkelt kjerneenhet slik at det rundt disse dannes en flytende polymervegg som størknes ved avkjøling og hvor kapslene, om nødvendig fjernes fra dispersjonen, tørkes og herdes kjemisk, karakterisert ved at minst et kapseldannende uorganisk polymermateriale tilsettes til den vandige oppløsning før eller etter tilsetningen av det organiske hydrofile polymermateriale hvorved den eller de uorganiske polymer(e) og den eller de organiske polymer(e) sammen danner kapselveggen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det uorganiske polymermateriale velges fra polyfosfater, polysilikater, polymolybdater og polywolframater.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det uorganiske polymermateriale er kalium- eller natriumpolymetafosfat.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at det uorganiske polymermateriale er kalium- eller natrium-polymetasilikat.