NO129655B - - Google Patents

Description

Høyttalerkasse.

Denne oppfinnelse angår en høyttalerkasse for én for-trinnsvis dynamisk høyttaler, og som takket være sin nye konstruk-sjon har vesentlige fordeler med hensyn til dimensjoner og lyd- " kvalitet, sammenlignet med tidligere kjente utførelser.

De idag mest solgte høyttalerkasser, som også er betegnet som kompaktkasser, er lukket på alle sider, fylt med vatt e.l. og oftest utstyrt med flere høyttalersystemer på hvilke frek-vensområdet er oppdelt ved hjelp av frekvensdelere i dyp, middels og høy klangfarge.

Slike kasser hår mange ulemper: Bare den ene side av mem- - branen virker? virkningsgraden er' dårlig; en rettlinjet firékvens-gang er i praksis neppe eller aldri oppnåelig ved seriefremstilling, fordi overlapning mellom frekvenskurvedelene adderer seg enten til kurvetopper eller til kurvedaler som har likhet med re-sonanspunkter; videre vil selv de beste frekvensskLllefiltere end-re frekvensbildet, og til tross for de beste hensikter er det ik-ke til å unngå at produksjonsspredning forekommer, og derfor er en seriefremstilling med jevn kvalitet ikke mulig. Disse forskjel-ler kan illustreres ved hjelp av lytteforsøk, når man sammenligner en rekke slike høyttalere ved hjelp av hurtig omkobling under en musikkoverføring.

Kompaktkasser har dessuten i det lave bassområdet en klirrfaktor som er inntil 30 ganger større enn i HiFi-utstyr. En-delig krever de store sluttforsterkereffekter for på noenlunde regelmessig måte å overføre frekvenskurven som er tilformet med store tap. Da slike forsterkere bare tillates utstyrt med omkring den halve merkeeffekt, betyr f.eks. en fordobling av musikkeffek-ten en firedobling av forsterkerens merkeeffekt.

Et stort antall feilkilder og ulemper ville kunne redu-seres eller elimineres når man i stedet for frekvensoppdelingen på dyp, middels og høy klangfarge bare kunne anordne en enkelt høyverdig høyttaler. Særlig nødvendig - fordi andre løsninger ikke er mulige - er dette ved de såkalte minikasser som e'r spesielt sterkt etterspurt, fordi det er lite plass i moderne boliger.

Desto mindre disse minikasser imidlertid blir laget, jo sterkere gjør uomgjengelige fysikalske forhold seg gjeldende, og desto dårligere blir den allerede lave virkningsgrad og desto svakere det oppnådde bassvolum. Dette henger sammen med at ved de minste kasser bestemmer alene stivheten av den innesluttede luft sammen med den svingende (membran-)masse den nedre frekvens-grense. Derfor gjør man - som "naturstridig" forholdsregel - membranen tyngre på kunstig måte, for derved å fremtvinge basstonene om enn med høy forsterkereffekt. En membran som utstråler ekte eller naturlige toner.av frekvens 30 Hz, ville måtte ha en diameter på mer enn en halv meter.

Til tross for ovenstående blir disse minikasser solgt i store antall fordi små dimensjoner teller mer enn lydkvalitet, i virkeligheten vil lytterne ganske snart vende seg til sin egen "boligklang" og vil først forskrekkes over den manglende lydkvalitet når de hører andre apparater og utstyr av god kvalitet.

Likeledes er de såkalte reflekskasser kjent, som har et vindu med bestemt overflate og dybde ett eller annet sted i kas-seveggen og hvis svingende vindus-luftmasse sammen med systemdata-ene og kasseluftmassen tillater en fasevending og dermed en utnyttelse av begge membransider i samarbeide. Denne virkemåte kan forklares ved hjelp av et elektrisk ekvivalentskjema med kapasi-teter, selvinduksjon og ohmske motstander: motstand, kondensator og selvinduksjon i serie står for masse, ettergivenhet og strålingsmotstand for anordningen, mens effektavgivelsen fra bak-

siden blir faseforskjøvet med 90+90°=180° ved hjelp av kapasitive og induktive impedanser (kasse- og vindusvolumer) og aktivert som strålingsmotstand med motstanden av det virksomme vindusvolum.

Slike reflekskasser har kassevolumer på fra 30 til 500 liter og vinduer på inntil 900 cm 2, og de overfører toner ned til 20 Hz. De minste utførelser ligger på omkring 20 liter, og disse kan enda gjengi toner så lave som 95 Hz.

Særlig bassreflekskasser har en tendens til å "rumle"

eller til å lyde som "brumlende basser". Dette dempes ved hjelp av lokale dempningstiltak - naturligvis til skade for den totale virkningsgrad - idet man f.eks. tetter til vinduene eller åpnin-gene i høyttalerkurven med tekstil og arrangerer løs vatt rundt kurven. Derved har man forbedret kassen ved i virkeligheten å gjøre denne dårligere, og således fjernet mulighetene til høy ytelse eller utfoldelse.

Refleksvinduer har på den annen side ubestritt visse fordeler: Den totale virkningsgrad blir betraktelig forhøyet;

en utligning av membranaksellerasjonen er gunstig for en jevn lydutstråling; dannelsen av basshevninger eller -topper i lydtrykk -kurven er til nytte for bassutstrålingen.

Oppfinnelsen går ut fra de ovenfor beskrevne tidligere kjente to grunnprinsipper (kompakt- og refleksmetoden) og følger - prinsippet om mest mulig massefrie elastisiteter og mest mulig elastisitetsfrie masser.

1. For det første blir bevisst bare et enkelt men høy-verdig høyttalersystem anvendt. Dette system skal ha lavest mulig egenresonnans (i dag ned til 5 Hz), og spesielt en ekstremt lav tilbakeføringskraft, bare begrenset av hvilestillingsstabili-teten og tyngdekraften, store membranutslag eller -amplituder i et homogent, sterkest mulig magnetfelt, høy pneumatisk og elektrisk/magnetisk dempning i en bred, dyp spalt, lavest mulig ohm-verdi ved høy impedans, slik at to sammenflytende basstopper be-virker en hevning av lydtrykk-kurven. Den nedre høyttalerfrekvens f er proporsjonal med systemets eller chassisets egenfrekvens, multiplisert med en rotverdi i hvilken den inverse verdi av kassevolumet inngår*;2 * I stedet for., et vindu blir det i lydåpningen anordnet

en smal, ringformet sliss omkring membrankurven. Denne ringsliss munner ut i.en form for blande/trykk-kammer dannet av for-

skjellig store lydåpningsdiametre i kassens frontvegg og i en mellomvegg (fig. 3) som bærer høyttalersystemet, hvilken tilveie-bringer slisshøyden ved hjelp av avstandsstykker mellom front-

vegg og mellomvegg. Denne blande/trykk-kammereffekt kan også suppleres ved en egnet utformning av lydåpningskledningen (stav-gitter, slisshull, metallgitter osv.) og forhøye hastighetstrans-,formasjonen (med samme prosentandel som åpningsreduksjonen).

Denne lydtrykkhevning umiddelbart ved det sted hvor tortene-trer inn i lytterommet, avstedkommer en forbløffende utfylling uten "hull- eller åpningskarakter" av lydbildet. Det blir en fri etablering av lyden i rommet.

Ved kassestørrelser på fra 50 til 18 liter kommer refleks-effekten også i tillegg ved det slissformede vindu i blande-kammeret, slik at det fra den ene lydåpning i frontveggen teore-

tisk trer ut det dobbelte av membranens slagvolum og dermed det dobbelte lydtrykk uten de ulineariteter som opptrer ved ekstreme membranamplituder.

Denne smale, dype sliss tillater imidlertid også ved de minste minikasser med rominnhold 3,6 liter et fysiologisk behage-

lig transparent tonespektrum med klokkerene basstoner opp til de høyeste toner, hvorunder slissen automatisk virker riktig. 3. Oppfinnelsen løser videre problemet med konstruksjons-stivheten av kassene som hittil er blitt neglisjert i høyttaler-konstruksjonene, idet idealet har vært en kasse av marmorplatér. Bakveggen i større kasser har langs sin lengdemidtlinje en treribbe stående på høykant, som ved fastskruing av bakveggen spenner mot magnetbakdelen av høyttalersystemet og på denne måte spenner front-og bakvegg stivt mot hverandre, forankrer, systemet stivt og svingnings nøytralisert i kassen, fordi amplitudene av front- og bakveggen alltid er motsatt rettet, slik at systemet ikke utfører noen egenbevegelse, hverken ved egeninnvirkning eller ved medsvingning av understøttelsen eller med andre ord veggen - men så å si er "treghets"-opphengt.

Ved minikasser blir det enten anbragt en T-formet ribbe

på høykant på tvers av bakveggens lengdeakse eller enda bedre, et

T-stykke av lister spent mellom sideveggene, som likeledes ved befestigelse av bakveggen spennes, mot magnetens bakside. Dermed er de to store sidevegger likesom.front- og bakveggen innbyrdes og høyttalerchassiset eller skurven slik,som omtalt, forankret ved "treghets"-opphengning. 4. : De innsatsdeler som gjør kassen stivere, blir ut-nyttet og kombinert som ideelle bærere av mest virksomme demp-ningsmidler for stående bølger som følger: Ved de større kasser blir det over bakveggribben lagt en plate av et mykt eller hardt skumstoff, slik som kjent f.eks. under handelsbetegnelsen "Moltopren", hvilket materiale blir fast-limt ført på begge sider i bue mot bakveggen og der fastklebet med sine kanter og ved montasje av bakveggen uten å beskadiges i be-røringsområdet trykket bredt mot magneten. Mellom magneten og sideveggene kan det klebes ytterligere moltopren-plater.

Særlig betydning har den innvendige dempning mot stående bølger i minikasser som hittil er blitt fullstendig fylt med vatt etter vekt. T-armene i kasseforstivningen tjener ifølge oppfinnelsen som bærere av moltopren-plater som overdimensjonert blir trykket inn i armene på T-bæreren sammen med en limstrimmel (fig. 5) .

Véd denne anordning står det i enhver gangvei for stående bølger flere forholdsvis tynne moltopren-plater eller -vegger med forskjellige innbyrdes avstander og forskjellige avstander til ytterveggene, og dessuten flere kammere, slik at flest mulig stående bølgebuker blir selektivt innbefattet uten at den egentlige funksjon av kassens indre som klangbunn blir påvirket eller gjort selektiv. 5. De forskjellig store kasser forlanger ifølge oppfinnelsen i forbindelse med de forannevnte forholdsregler også res-pektive forskjellige optimale kasseformer: For 25 til 50 liter er overveiende flatere, firkantede kasser, for minikasser på fra 15 til 3,6 liter derimot smale,

dype kasser nødvendig av akustiske hensyn, begge typer med fir-kantet frontlydvegg, ved hvilke lengden er maksimalt tre membran-diametere, bredden maksimalt to diametere. Også for kasser på fra 25 til 1.5 liter skal dybdemassen dominere. Ved siden"åv forholdet 2:3 gjelder også det samme for forholdet 3:4, mens forholdet 1:1 ville være uriktig. Frekvensene av de stående bølger (kvadratroten

av en sum av kvadrater av lengdémultipla tii kassemassen) er en kompleks uendelig skare av forstyrrende bølger som står vinkelrett på veggene og som kan og må annulleres ved selektiv dempning. Den etter membranen avstemte masse bringer med forhøyet sikkerhet grupper av stående bølgebukér virkningsfullt inn i det sikre demp-ningsområdet for de ovenfor beskrevne, fritt i rommet stående mange moltopren-vegger. De hittil anvendte: vattfyllinger som uten for-skjell demper alt, blir her erstattet av en tilsiktet selektiv dempning "på rette plass og bare mot den riktige fiende", uten at den egentlige oppgave for kassens indre for frekvensgangsformning og -dannelse blir forstyrret. De øvre toneområder blir frie, klare og usvekket. Endog de frekvenser som ligger over den hørbare grense samt deres sum- og differenstoner - som kan merkes ved en klang-forandring når bare dette utenomhørbare område blir fjernet - utstråles fritt og går ikke lenger tapt i den hittil anvendte vattfylling eller -stopping.

Denne løsning med plate- eller mattedempning har sammen-fattende følgende betydning: a) Moltopren-platene står bare vinkelrett på veggene og virker derfor også bare på stående bølger hvis forstyrrende virkning også bare opptrer vinkelrett mellom veggene. b) Moltopren-veggene gjentar seg på hver forplantnings-vei for stående bølger og dette med forskjellige avstander fra

hverandre, slik at store skarer av bølgebukér blir dempet,

c) Moltopren-platene "svever" høyt i det indre rom bare på de potensielle steder hvor mulige bølgebukér opptrer, som således blir dempet selektivt med minst mulige omkostninger og størst mulig virkning. d) Totalbildet åv hele dette arrangement av dempevegger kan sammenlignes med slingreskott eller -vegger i et tankskip

eller en tankvogn som tillater enhver bevegelse og enhver ut-strøm-ning, men gjør farlige bølgebevegelser eller skvulping umulig. Denne skvulping skal her betraktes som sammenlignbart fenomen med de ovenfor omtalte stående bølger.

Nettopp summen av disse fremskritt oppnådd ved hjelp'av de beskrevne dempningstiltak, og den dermed tilveiebrakte hittil upåaktede etablering av frekvenssammenkjeding opp til over det hørbare området medfører en ny generasjon, av høyttalere som også har naturtro gjengivelse ved lav styrkeinnstilling av musikk.

På bakgrunn av ovenstående er det en oppgave for denne oppfinnelse å tilveiebringe en høyttalerkasse for en fortrinns-

vis dynamisk høyttaler ved- hvilken de uheldige effekter ved de kjente høyttalerkasser blir unngått, og som til tross for mindre dimensjoner ved utmerket naturtro klang gjengir et stort frekvens-område og har høy virkningsgrad.

Nærmere bestemt tar oppfinnelsen utgangspunkt i en høyt-talerkasse av den type som ér forsynt med en høyttaler som holdes bak lydåpningen i frontlydveggen ved hjelp av avstandsstykker slik at den befinner seg i avstand fra lydveggen. De nye og særegne , trekk som ifølge oppfinnelsen løser ovennevnte oppgave, består i første rekke i at høyttaleren er festet på en mellomvegg som har en lydåpning svarende til størrelsen av høyttalerens membran og mellom seg og lydveggen danner en sliss hvis aksielle bredde er bestemt av avstandsstykkene, at de vertikale, langsgående sider av mellomveggen befinner seg i lydtett berøring med de motstående sidevegger i høyttalerkassen, og de horisontale kortsider av mellomveggen ender i avstand fra de horisontale vegger i høyttalerkassen, hvilken høyttalerkasse inneholder et T-formet trykkelement hvis steg er innspent mellom høyttalerkassens bakvegg og høyttalerens magnet, og hvis tverrstykke er innspent mellom høyttalerkassens sidevegger, og at trykkelementet samtidig tjener som bærer av myke eller hårde skumplater som ender i avstand fra veggene for dempning av stående bølger.

Ytterligere enkeltheter ved denne oppfinnelse fremgår

av den følgende beskrivelse i tilknytning til tegningen, hvor det er gitt eksempler på en utførelsesform.

Fig.. 1 viser et typisk kurveforløp for et høyttalersystem med høy ytelse. Fig. 2 viser skjematisk en fremtvunget frekvenskurve-utjevning ved å forstørre membranmassen. Fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom en kasse med sliss.

Fig. 4 viser kassen med avtatt bakvegg.

Fig. 5 viser en perspektivskisse av anordningen av moltopren^ plater v«d hjelp av kammerveggforstivningen.

Fig. 1 viser kurveforløpet for et høyttal«rsystera med

høy ytelse, ultrålett membran, lav egenfrekvens og høy egendernp-ning i en luftstivhets-avlastet. kasse. Den fullt opptrukne kurve J viser den typiske impedansstigning (proporsjonalt med lydtrykk)

for en ultrålatt, sterkt dempet membran og - streket - den til-hørende ak^iléras jonskurve b i bassområdet:. Jevn akse-lleras jon viser jevn utstråling.. Egenresonnansen ved omkring 70-80 Hz er fullstendig forsvunnet under basstoppene.

Fig. 2 viser skjematisk en tvungen frekvenskurvekorr«k-sjon ved hjelp av kunstig forstørrelse av membranmassen. Kurve a beskriver «t høyttalersystem med lav dempning, kurve b et sys-

tem méd sterkere dempning, mens kurve c gjelder for. en membran som er gjort tung på kunstig måte. Den skraverte flate viser således effekttapet som følge av disse teknisk ugunstige eller motvirkende forholdsregler,- som forøvrig ikke medfører noen forlengelse av kurven mot bass-siden, men bare en viss utjevning og resonnansreduksjon.

Fig. 3 viser at tverrsnitt gjennom en høyttalerka««« ifølge oppfinnelsen. Mellom høyttalersystsmet 1 og lydveggen 2 på kas-

sen 3 med lydåpning 4 er det innvendig på avstandsstykker 5 montert en mellomvegg 6 med en ikke nærmere angitt lydåpning. Ved hjelp av skruer 8 er høyttalersystemet 1, mellomveggen 6 og avstandsstykkene 5 festet til lydveggen 2, slik at det fremkommer en smal sliss 7. Ved hjelp av justeringsskruer 9 kan mellomveggen 6 bøyes slik at slissens tverrsnitt og slissens volum er innstillbare og derved en jevn eller konstant akustisk virkning oppnåelig ved seriefremstilling.

Lydåpningen 4 i frontveggen 3 er noe mindre (feeks. 10%) enn åpningen i mellomveggen 6, slik at det fremkommer, et blande/ trykk-utgangskammer 10 som påvirkes såvel av membranens forside som - over ringslissen 7 - membranens bakside og som med forster-ket strålingsmotstand - fordi det drives med tilnærmet fordoblet membranslagvolum - gir beste nærhetsvirkning og kontakt med lytterommet (som oftest har form av trykk-kammer). Ved hjelp av denne nye kombinasjon trer høyttalerens toner fritt ut i rommet med hittil ukjent brillans og gjør det mulig å frembringe en akustisk illusjon av en større sal...

Fig. 4 'viser kassen bakfra ved avtatt bakvegg. Mellomveggen er her igjen betegnet med henvisningst.allet 6, og denne mellomvegg ligger med sine vertikale lengdesider an. mot innsiden av kassen på akustisk tettsluttende måte, mens.de horis<p>ntalé kortsider er kortere enn' lysvidden av front- eller lydveggen 2. Derved opp-står 'det én akustisk forbindelse mellom baksiden av, membranen og den med en pil antydede ringspalt eller -sliss 7 som dannes av mellomveggen 6. Høyttalersystemet 1 er festé't til mellomveggen ved hjelp av skruene. 8. De to vertikale sidevegger i kassen er inn-^X^ byrdes spent fast ved hjeip av tverrstykket av ét T-formet trykkelement 12. Det fra tverrstykket i rett voåafcéi utgaendé steg p<;>å trykkelecaentet er festet mellom baWvegg'é>n i kaksen ®g høy t-fcaléa: - systemet 1 og trykker dette system mot mellomveggen 6, slik elet fremgår av fig. 3.

Fig. 5 viser på sin venstre -del at det T-formede trykk-.element 12 samtidig virker som bærer av-myke ©g/élier hå-relé sfcum-plater 14 som er limt til trykkel^e#te£s feve-trstykke, ©r^kk-elementets steg er i henhold til 'elen 'hø.y-re deil a-v -5 like-

ledes forsynt med slike plater 14. Det ser vitefei-g at atøie pi-aféér

ender i avstand fra kassens vegger, slik d€t l&rémgiår a-v fig. 3.

É>rved blir stående bølger mellom ;moefs'tfåérvÉe -vegger t-ått n%nd om på et mest mulig virksomt sted, dvs. i det frie luftrom.

Et utført regneeksempel for en slisset kasse på 40 liter oppstilt i et rom på 4 x 4 meter (egenfrekvens 44 Hz) gav i hen-

hold til Poisson ut fra-beregningsdiagr-am en f på 45 Hz ved et vindusareal på 75 cm<2> og dybde 5 cm. Ved hjelp av den innstill-

bare sliss-"strømningsmotstand" blir de ved videre forminskelse av kassedimensjonene fremkommende vanskeligheter eliminert med minst mulig eller slett ingen tap. Den kapasitiv/induktive virk-

ning av kasse- og slissluftmasser blir kompensert ved hjelp av en ohmsk motstand, ved betraktning i form av det elektriske ekvivalentskjema. Derved kan imidlertid de allerede beskrevne høyttaler-systemer med høy ytelse innbygges i minikasser med særdeles godt resultat.

For å fastlegge en minikasse på f.eks. 3,6 liter, går man ut fra dimensjoneringen av en konvensjonell kasse med nor-

mal størrelse og herunder membranslagvolumet som er proporsjonalt med membranoverflaten og er målet for lydtrykket. Når den store kasse med en membran på 19 cm diameter avgir 40 watt, blir ved et krav om 8 watt en membrandiameter på omkring 7,5 cm nødvendig. Minikassens frontvegg (maksimum 3D x maksimum 2D) blir i henhold

til dette omkring 21 x 12-15 cm. Den ønskelig største dybde av kassen fremkommer av kassevolumet på 3,6 liter med omkring 19 cm

(ved 11-12 cm frontbredde).

Slissoverflaten i minikassen fremkommer av forholdet mel-

lom membranoverflate og slissoverflate, og likeledes slissdybden av forholdet mellom slagvolumet og slissvolumet. Denne grov-

bestemmelse av massen blir finavstemt til maksimal evne til bass-toppdannelse for det anvendte høyttalersystem og best mulig f^. . ved en forminskelse av huset til minikasse overtar den regulerbare slissbredde 7 som "ohmsk" bremse eller forhindring innstillingen av luftstivheten. Små, lukkede bokser gjør med "s'in5'h#ye luftstivhet en konstant membranakselleras jon umulig. Ved- hjelp av den justerte eller innstilte slissåpning blir den indre luftmasse i kassen forstivet på basskonform måte og slissvolumet variert. Derved kan det i disse kasser anvendes optimale høyt-talersystemer for høy ytelse med ultralette membraner eller i Nawiform eller av titan e.l., som også ved disse små kasser fremde- les realiserer sin evne til å la sine to basstopper utnyttes til en tilsiktet basshevning og til senkning av f^.

Det er avgjørende - i stedet for den hittil vanlige virkningsgrad-forringende masseforøkelse av de bevegelige masser (membran, svingespole, opphengningsdel) - å anvende den ekte bassegenskap ved høyttalersystemer for høy ytelse med ultralett membran.,

Den spesielt gode forsterkning av utstrålingen blir bevir-ket av følgende kombinasjoner: Membran med konsentrisk anordnet vindussliss 7, som munner ut i et blandet trykk-kammer 10 hvis trykkåpning direkte er lytterommet, ved selektiv dempning av stående bølger uten nevneverdig dempningstap når det gjelder den gjengitte informasjon og full pneumatisk utnyttelse av de svingende luftmas-ser ved hjelp av vibrasjonsfM oppstivning av kassen i. retning mot marmoraktig hardhet, og høyttaleropphengning av "treghets"'-lignende karaktear.

Claims (12)

1. Høyttalerkasse med en høyttaler som holdes bak lydåpningen i front lydveggen ved hjelp av avstands stykker slik at den befinner seg i avstand fra lydve.ggen, karakterisert ved at høyttaleren er festet på en mellomvegg (6) som har en lydåpning svarende til størrelsen av høyttalerens membran og mellom seg og lydveggen (2) danner en s-li&s (7) hvis aksielle bredde er bestemt av avstandsstykkene (5), at de vertikale, langsgående sider av mellomveggen (6) befinner seg i lydtett berøring med ■■ de motstående sidevegger i høyttalerkassen, og de. horisontale kortsider av mello"mveggen (6) ender i avstand f-ra de horisontale vegger i høyttalerkassen, hvilken høyttalerkas-se inneholder et T-f ormet trykkelement (12) hvis steg er innspent mellom høyttalerkassens bakvegg (3).og høyttalerens magnet, og hvis tverrstykke er innspent mellom høyttalerkassens sidevegger, og at trykkelementet (12) samtidig tjener som bærer av myke eller hårde skumplater (14) som ender i avstand fra veggene for dempning av stående bølger.

2. Høyttalerkasse ifølge krav 1, karakterisert ved at den øvre og nedre frie ende av mellomveggen (6) er bøy-bar i forhold til lydveggen ved hjelp av spennorganer (9) som er tilgjengelige fra lydveggen (2) .

3. Høyttalerkasse ifølge krav 1, karakterisert ved at lydåpningen (4) i lydveggen (2) er slik konisk utvidet i retning mot lydåpningen i mellomveggen (6) at den minste diameter av lydåpningen (4) er mindre enn og dennes største diameter omtrent lik diameteren av lydåpningen i mellomveggen (6).

4. Høyttalerkasse ifølge krav 1, karakterisert ved at tverrstykket på trykkelementet (12) er forsynt med en skumplate (14) som forløper parallelt med lydveggen (2).

5. Høyttalerkasse ifølge krav 1, karakterisert ved at trykkelementets steg er forsynt med en skumplate (14) som forløper parallelt med høyttalerkassens sidevegger.

6. Høyttalerkasse ifølge krav 1, karakterisert ved at trykkelementets tverrstykke er forsynt med en skumplate (14) som forløper parallelt med lydveggen og steget er forsynt med en skumplate (14) som forløper parallelt med den øvre vegg, henholdsvis bunnen i høyttalerkassen.

7. Høyttalerkasse ifølge krav 5, karakterisert ved at tverrstykket og steget hver er forsynt med to eller flere skumplater (14) som forløper parallelt med avstand fra hverandre.

8. Høyttalerkasse ifølge krav 1, karakterisert ved at dennes dybde ved et rominnhold på mer enn 26 liter er mindre enn høyden eller bredden.

9. . Høyttalerkasse ifølge krav 1, karakterisert ved at dennes dybde ved rominnhold mindre enn 26 liter er større enn. bredden,

10. Høyttalerkasse ifølge krav 1 ved hvilken høyttaleren har en sirkelrund membran, karakterisert ved at den har en maksimal indre høyde-på tre ganger membrandiameteren og en maksimal indre bredde på to ganger membrandiameteren.

11. Høyttalerkasse ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet mellom høyde og bredde er lik 4 : 3.

12. Høyttalerkasse ifølge krav 1 og 9, karakterisert ved at dennes indre bredde er lik diameteren av membran-kurvrammen.