NO129559B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved vasking og skylling av vasketøy,

samt vaskeanlegg til fremgangsmåtens utførelse.

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte ved vasking og skylling av vasketøy i et antall til en ring med hinannen forbundne vaskemaskiner, særlig dobbelt-trommel-vaskemaskiner, hvor vaskemaskinene stadig betjenes i den samme rekke-følge og hvor i det minste en del av vaskevæsken strømmer i stadig den samme retning gjennom størsteparten av vaskemaskinene.

Dessuten vedrører oppfinnelsen et vaskeanlegg til fremgangsmåtens utførelse.

Vaskeanlegg med flere dreibart eller stasjonært anordnede vaskemaskiner er tidligere kjent, hvor vaskevæsken føres gjennom alle vaskeinnretninger i motstrøm i forhold til vasketøyet, unntatt ifyllings-og tømmingsmaskinen. Ved dreibare vaskeanlegg skjer fylling og tømning av maskinen samt tilførsel av vann, damp og vaskemidler alltid på samme sted, mens de nevnte operasjoner ved stasjonære anlegg flyttes suksessivt én enhet fremover, idet man for hver gang holder en maskin uten-for væskekretsløpet.

Vaskemaskiner som er koblet etter hinannen i en ring, fortrinnsvis i et antall av åtte til tolv enheter, bidrar riktignok til en vesentlig besparelse av varme, vaskemidler og vann, men har hittil ikke vært fri for visse ulemper og vanskeligheter i forbindelse med betjeningen.

En av ulempene består i at den vaskevæske som også brukes til forvasking og fukting av vasketøyet, forurenses meget sterkt som følge av den lange gjennom-løpsvei. Det kan således forekomme at det

vasketøy som ikke er særlig smussig, vil

suge til seg vaskevæske som er blitt sterkt forurenset av tidligere vasket, mere mindre rent tøy, med den følge at der trenges en grundigere vasking og skylling for å få ut det ytterligere smuss som har trengt inn i vasketøyet. Også hygieniske grunner til-sier, særlig ved sykehus og lignende an-stalter, at smuss bortføres hurtigst mulig fra vasketøyet og ikke ledes til en ren vaskesone, og på den annen side at smus-sen som løses opp i den rene vaskesone, ikke kan komme inn i forvaske- eller blø-tesonen.

En annen ulempe ved de hittil kjente maskiner består i at den smussige vaskevæske som anvendes til fukting og forvasking, er fattig på vaskeaktive substanser, ,hvilket innvirker ugunstig på fuktingen og forvaskingen. Da vaskevæsken strømmer igjennom maskinene fra den siste skylle-maskin og helt til fuktemaskinen, er en inndeling i forvasking og renvasking samt anvendelsen av hertil særlig egnede vaskemidler ikke mulig.

Det har også vist seg i praksis at kob-leinnretningene for frakobling av den enhet som på et gitt tidspunkt fylles eller tømmes, lett kan utsettes for driftforstyr-relser. Smuss og vaskemiddelrester har lett for å samles opp i de delvis sterkt inn-snevrede gjennomganger for vaskevæske, hvilket resulterer i utilstrekkelig gjennom-løp, dårlig skylleeffekt, dårlig befestigelse ved støpsler, forstoppelser osv. Den perio-devise betjening av de nevnte kobleinn-retninger, som f. eks. støpsler, skyvespjell, ventiler og lignende, betinger enten en au-tomatisk kobleinnretning, der som følge av det store antall forskjellige funksjoner som må utføres, må være forholdsvis kom-plisert og derfor tilsvarende kostbar, eller krever tilstedeværelse av betjeningsperso-nale som etter hver arbeidsoperasjon for hånd betjener et antall av kobleinnret-ningene; dette er imidlertid uhensiktsmes-sig, omstendig og tidsrøvende, samtidig som det er nødvendig at betjeningen er opplært inntil en viss grad og først etter en bestemt læretid kan betjene vaskeanlegget. Dette er meget ufordelaktig, idet skifting av personale eller bruk av hjelpe-personale vil være forbundet med store ulemper.

Hensikten med oppfinnelsen er å av-skaffe de nevnte ulemper, og fremgangs-måten i henhold til oppfinnelsen utmerker seg ved at den tilstrømmende væske føres gjennom vaskemaskinringen i to mot hinannen flytende delstrømmer. Ifølge et trekk ved oppfinnelsen foregår oppdelingen av den tilstrømmende væske kontinuerlig. Oppdelingen av den tilstrømmende væske kan i henhold til oppfinnelsen også foretas ved at væsken under korte tidsperioder avvekslende først ledes til den ene og deretter til den annen del av ringen.

Ifølge et trekk ved oppfinnelsen er den væskemengde som på et gitt tidspunkt ledes gjennom de skyllende vaskemaskiner større enn den væskemengde som ledes gjennom de vaskende vaskemaskiner og den sistnevnte væskemengde ledes gjennom mere enn én vaskemaskin.

Ifølge et annet trekk ved oppfinnelsen ledes en del væske bort før de to del-strømmer forenes og hovedvaskemidlet — sett i skyllevæskens strømningsretning — tilsettes tidligst i den annen maskin etter stedet for den delvise bortledning av væsken.

Et vaskeanlegg i henhold til oppfinnelsen utmerker seg ved at hver av vaskemaskinene som over overløp har stadig åpen forbindelse med hinannen, er forsynt med innretninger som deler den tilstrøm-mende væske i delstrømmer.

Ved en utførelse av oppfinnelsen er hver av de maskiner i ringen som er forsynt-med en i maskinens dreieretning omstyrbar trommel forsynt med to overløps-kanter som under samvirkning med trom-lens.-mantelf later bestemmer delstrømme-nes- retning henholdsvis mengde, hvorved den-denne maskin tilførte vaskevæske avhengig av trommelens dreieretning tilføres den ene eller den annen strøm i maskinringen.

Overløpene kan være utformet som mellom vaskemaskinenhetene anordnede skillevegger og tromlene i den maskin som er fylt med urent tøy og den maskin som skal tømmes, mellom hvilke maskiner væs-ketilstrømningen foregår, drives i forskjellige dreieretninger.

Hver vaskemaskinenhet kan være utstyrt med et stengbart overløpsrør hvis overløpskant er lavere enn overløpet mellom de enkelte vaskemaskinenheter.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere ved eksempler under henvisning til tegnin-gene, hvor fig. 1 er et skjematisk grunn-riss av et vaskeanlegg i henhold til oppfinnelsen, fig. 2 et frontriss av en del av et vaskeanlegg som avviker fra den på fig. I viste utførelse og fig. 3 et frontriss av en ytterligere utførelse; fig. 4 viser et snitt av en maskin etter linjen I—I på fig. 1 og fig.5 viser skjematisk væskeinnstrømnings-og utstrømningsforhold ved et vaskeanlegg ifølge fig. 1.

Vaskeanlegget ifølge fig. 1 omfatter åtte vaskemaskiner som er anordnet i ring og innbyrdes forbundet over en gjennom - strømningsledning. Der kan også anvendes et annet antall vaskemaskiner. De enkelte vaskemaskinenheter består av vanlige dob-belttrommelvaskemaskiner med en på en horisontal aksel anordnet innertrommel, hvor væsken tilføres på maskinens front eller toppside. Vaskemaskinenes nedre del er forsynt med ruller, slik at maskinene kan dreie seg om et midtpunkt 9.

Vaskemaskinene er fast forbundet med en tannkrans 12 som går i inngrep med et drivtannhjul 10 som drives av en motor II (se også fig. 4). Dreiebevegelsen foregår skrittvis i pilens A retning og slik at en ny maskin inntar stillingen ved fylle- og tøm-mestedet B for hvert bevegelsestrinn.

Vaskeanlegget omfatter to typer vaskemaskiner, nærmere bestemt maskiner (2) som er lagret på bare én side og på forsiden er forsynt med en fylle- og tøm-meåpning, og hvis dreieakser ligger radialt i forhold til omløpssirkelen (pilen A), og vaskemaskiner (6) som er lagret på begge sider og har sin dreieakse liggende tan-gentialt i forhold til omløpssirkelen (pilen A). En slik kombinasjon av forskjellige vaskemaskintyper har visse vasketekniske fordeler, men det er selvfølgelig også mulig å anvende maskiner av bare én type.

Gj ennomstrømningsf orbindelsen mellom de enkelte vaskemaskiner kan enten etableres over overløpsrørledninger 13 eller direkte overløp 14. Rørledningene (15' og 15" hhv. 15" og 15"') kan være anordnet slik at der fåes en diagonal væskegjennom-strømning til vaskemaskinene.

Ved fylle- og tømmestedet B er der anordnet en friskvannledning 16 som mun-ner ut i vaskemaskinens 1 trakt 17 som hensiktsmessig strekker seg over hele maskinens bredde, men der kan også brukes en trakt med form som vist ved vaskemaskinen 6. Vaskemaskinens trakt er inndelt slik at den ene del kan tilføres friskvann og den annen del kan tilføres vaskemidler. Friskvanntilførselen gjennom trakten 17 foregår hensiktsmessig kontinuerlig, men kan også foregå støtvis, hvilket også vil innvirke på den etterfølgende væske-gjennomstrømning gjennom maskinene.

Hver maskin er utstyrt med et stengbart overløpsutløp, hvis høyde bestemmer det laveste vaskevæskenivå. Utløpet kan også anbringes på yttertrommelens laveste sted og over et rørbend være ført opp til et ønsket vaskevæskenivå, som vist på fig. 2.

Vaskeanlegget ifølge fig. 7 viser på føl-gende måte: Ved operasjonsstedet B tømmes vaskemaskinens innertrommel av betjeningen, dvs. at ferdigvasket og skyllet tøy tas ut. Deretter fylles samme maskin på samme sted med forurenset væske og innertrommelen settes i dreiebevegelse i urviserens retning, sett fra ringens ytterside. Det friskvann som over ledningen 16 og trakten 17 strømmer inn i vaskemaskinen, ledes ved sentrifugalvirkning mot gjennom-strømningsåpningen 13 og strømmer gjennom vaskemaskinen 8 inn i vaskemaskinen 7. I denne vaskemaskin er overløpsutløpet 18 åpnet, slik at vaskevæskenivået til tross for innstrømmingen, vil holde seg i en bestemt høyde. Det smuss som løses opp i vaskemaskinene 1, 8 og 7, ledes straks bort gjennom utløpet 18. Etter en bestemt tid som er avhengig av vaskemaskinantal-let, tøyets forurensningsgrad og vasketøy-ets art (f. eks. 4—6 min.), kobles motoren 11 inn for så lang tid at vaskemaskinen 2 inntar stillingen ved operasjonsstedet B. Denne maskins innertrommel dreier seg i retning med urviseren inntil tømningen har funnet sted og bevirker at det friskvann som over ledningen 16 strømmer inn 1 maskinen, vil slynges mot vaskemaskinens 2 overløp 14. Innertrommelen stanses for tømning av vasketøy og umiddelbart der-på følgende fylling med nytt vasketøy, hvorpå den ovenfor beskrevne operasjons-rekkefølge gjentas. Vaskemaskinene beveges trinnvis i pilens A retning og det til-strømmende friskvann ledes avhengig av trommelens dreieretning, en gang i vaske- sonens retning og en annen gang i skylle-sonens retning (maskin 2, 3, 4...-..), idet vannet i det sistnevnte tilfelle strømmer gjennom maskinene 2—7 og ledes bort fra maskinen 7.

Hver maskin er utstyrt med en opp-varmingsinnretning som hver for seg kobles inn på et bestemt operasjonssted. Anlegget ifølge fig. 1 er utstyrt med damp-oppvarming. En dampinnstrømningsventil 19 åpnes for hver maskin ved operasjonsstedet F, slik at vaskevæsken oppvarmes på dette sted. Vaskemiddeltilsetninger kan også ifylles på dette sted. Det kan tenkes også at en lettere oppvarming kan finne sted i bløte- og forvaskesonen.

Det har vist seg å være fordelaktig ikke å lede hele skyllestrømmen gjennom renvaskesonen, men lede bort en delmeng-de ved operasjonsstedet G. Derved oppnåes at den væskemengde som skal oppvarmes samt vaskemiddelforbruket, blir mindre, mens skylleeffekten vil kunne økes ved den delvise bortledning av smuss.

På fig. 1 er skyllesonen betegnet med C, renvaskesonen med D og fukte- og for-vasksonen med E.

Den ovenfor forklarte utførelse kan varieres på forskjellige måter. Det kan særlig tenkes at lengden av sonene C, D og E kan varieres avhengig av vasketøyets art, tilsmusningsart og tilsmusningsgrad. Videre kan utløpet 18 flyttes til maskinen 8 eller i alle fall til 6 (fig. 1) og et annet varmemedium enn damp anvendes.

En annen modifikasjon kan bestå i at vaskemaskinene anordnes stasjonært, mens tømme- og fyllestedet, til- og utstrøm-ningsstedet, oppvarmningsstedet og stedet for tilsetning av vaskemidler anordnes dreibart hhv. forskyvbart.

Det kan også tenkes at anlegget ikke utføres ringformet men rettlinjet med vaskemaskinene i rekke ved siden av hinannen, og hvor den første og den siste maskin i rekken er innbyrdes forbundet over rørledninger.

Det er heller ikke nødvendig at tøm-ming og fylling med tøy foregår ved den samme vaskemaskin. Disse operasjoner kan også eventuelt foretas ved to forskjellige maskiner som nødvendigvis må ligge ved siden av hinannen. Et slikt anlegg er vist på fig. 2. Ved denne utførelse er tromlene anordnet ved siden av hinannen. Figuren kan imidlertid også oppfattes som et opp-riss av en del av et ringformet anlegg. Ut-takning av vasket og skyllet tøy fra trommelen 20, som er forsynt med en skille-vegg 21 som er parallell med dreieaksen, foregår i maskinen 2'. Forurenset tøy leg-ges i maskinen 1'. Begge tromler dreier seg i innbyrdes motsatte retninger, som vist med pilene K hhv. L. Vanntilførselslednin-

gen 16 er delt i to grenseledninger som fører friskvann til maskinen V hhv. og ma-

skinen 2'. Som følge av tromlenes 20 sentrifugalvirkning vil væskenivåene 22, 23

ligge på skrå, slik at væsken ikke vil strøm-

me over skilleveggen 24. Dette er viktig for å sikre at væske fra urent tøy i trom-

melen 1' ikke kan komme i forbindelse med ferdigskyllet tøy i maskinen 2'. Ved denne utførelse ér yttertromlene ikke ført langs hele innertrommelomfanget, men bare til det forutsatte, maksimale vaskevæskenivå

og er der forbundet med hinannen. Over trommelen 20 er anordnet et lokk 25 som dekker alle tromler. En slik konstruksjon kan fremstilles billigere enn en hvor hver maskin må være utstyrt med en fullstendig yttertrommel. For kontinuerlig eller støt-

vis utløp av vaskevæske er der anordnet et utløpsrør 18 som løper i en bue (omvendt U) og bestemmer det maksimale væske-

nivå under drift, avhengig av ventilens 27

frie åpning. Til fullstendig tømning tjener ventilen 26.

Fig. 3 i viser et anlegg som er forenklet ytterligere. Anlegget er utstyrt med et kar som er inndelt ved hjelp av skillevegger 28, mellom hvilke tromlene 20 er anordnet. Skilleveggene 28 er forsynt med åpninger

29 for gjennomstrømning av vaskevæske.

Det maskimale væskenivå er angitt ved

Nmax og det minimale væskenivå ved

Nmin. Dette vaskeanlegg virker på samme

måte som forklart ovenfor.

Fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom en vaskemaskin, og er tatt langs linjen I—I

på fig. 1. Den perforerte trommel 20 er lagret på bare én side og dreier seg om sin aksel. Vaskemaskinens frontdør 31 er utstyrt med en inspeksjonsrute av glass.

Maskinen står på hjul 33 og beveges langs

en sirkeltoane av en motor, hvis drivhjul samvirker med tannkransen 12. Friskvann-

tilførsel foregår gjennom ledningen 16 over trakten 17.

Fig. 5 viser skjematisk tilstrømningen og utstrømningen av vaskevæske. Skjema-

et gjelder for et anlegg, hvor ifylling og uttaking av tøy foregår i to adskilte ma-

skiner. I den på figuren viste stilling fore-

går uttakingen ved maskinen 1 og ileggin-

gen ved maskinen 10. Den tilstrømmende vannmengde deles i to delstrømmer, hvor-

av ca. 4/5 går til maskinen 1 og ca. 1/5

til maskinen 10. Skyllestrømmen M strøm-

mer gjennom maskinene 1, 2, 3 og 4. Ved eller etter.1 maskinen 4 bortledes en del vaskevæske, f. eks. 1/4—1/2 av skyllestrøm-

mens M totale væskemengde. Resten av væsken strømmer som renvaskstrøm i sam-

me retning videre gjennom maskinene 5,

6, 7 og 8 og støter her mot en i den mot-

satte retning strømmende bløte-forvaske-

strøm N, slik at begge strømmer ledes bort ved stedet P. Vaskemaskinene beveger seg trinnvis langs en sirkelbane og i samme retning som delstrømmen N.

Det forklarte vaskeanlegg har forskjel-

lige fordeler. Det oppnåes en høy varme-virkningsgrad og et lite forbruk av vaske-

midler og vann. Fukting av tøyet i de nett-

opp fylte maskiner foregår ved bruk av friskvann, og det i vaskemaskinene 10 og 9 under tilsetning av vaskemidler oppløste

smuss ledes bort uten at vasketøyet kan suge til seg den forurensede vaskevæske som allerede har passert flere vaskemaskin-

enheter. Derved fåes en bedre vaskevirk-

ning (hvitvask blir hvitere) og vaske- og skylletiden kan forkortes. På den annen side kan der ved anlegget foretas vesentlig konstruksjonsmessige forenklinger, idet al-

le ventiler mellom de enkelte maskiners gjennomstrømningsforbindelser faller bort,

og dermed også de med slike ventiler for-

bundne driftforstyrrelsesmuligheter. Der-

ved bortfaller også automatikken for hhv. håndbetj eningen av ventiler, skyver, støp-

sler eller lignende. Bare én koblebryter for dreieretnings-reverseringsinnretningen er nødvendig. De beskrevne utførelser er og-

så fordelaktige ved at tromlene bare del-

vis er forsynt med kapper (fig. 3 og 4)

hvilket gjør at forbruket av kostbart rust-

fritt materiale blir mindre og at fremstil-

lingen blir tilsvarende billigere.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte ved vasking og skyl-

ling av tøy i et antall til en ring innbyrdes forbundne vaskemaskiner, særlig dobbelt-trommel-vaskemaskiner, hvor vaskemaskinene stadig betjenes i den samme rekke-følge og hvor i det minste en del av vaskevæsken strømmer i stadig den samme retning gjennom størsteparten av vaskemaskinene, karakterisert ved at den tilstrøm-mende væske ledes i to mot hinannen flytende delstrømmer gjennom vaskemaskinringen, så den vaskemengde som på et gitt tidspunkt ledes gjennom de skyllende vaskemaskiner, er større enn den vaskemengde som1 ledes gjennom de vaskende vaskemaskiner og at den sistnevnte vaskemengde ledes gjennom mere enn én vaskemaskin.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at delingen av den tilstrøm-.mende væske foregår kontinuerlig.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at delingen av den tilstrøm-mende væske foretas ved at væsken i korte tidsperioder avvekslende først ledes inn i ringens ene del og deretter inn i ringens annen del.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, 2 eller 3, karakterisert ved at en del væske ledes bort før de to delstrømmer forenes og at hovedvaskemidlet — sett i skyllevæskens strømningsretning — tilsettes tidligst i den annen maskin etter stedet for den delvise bortledning av væsken.

5. Vaskeanlegg til utførelse av frem-gangsmåten ifølge påstand 1, 3 og 4, karakterisert ved at hver av de maskiner i ringen, som er forsynt med en i maskinens dreieretning omstyrbar trommel, er forsynt med to overløpskanter som under samvirkning med tromlenes mantelflater bestemmer delstrømmenes retning henholdsvis mengde, hvorved den denne maskin til- førte vaskevæske avhengig av trommelens dreieretning tilføres den ene eller den annen strøm i maskinringen.

6. Vaskeanlegg ifølge påstand 5, karakterisert ved at overløpene er stadig åpnet, idet de er utformet som mellom vaskemaskinenhetene anordnede skillevegger, og at tromlene i den maskin som er fylt med urent tøy og den maskin som skal tømmes, mellom hvilke maskiner væsketilstrømnin-gen foregår, drives i forskjellige dreieretninger.

7. Vaskeanlegg ifølge påstand 5 eller 6, karakterisert ved at hver vaskemaskinenhet er utstyrt med et stengbart overløps-rør hvis overløpskant er lavere enn over-løpet mellom de enkelte vaskemaskinenheter.