NO129110B - - Google Patents

Description

Automatisk ildvåpen.

Oppfinnelsen vedrører et automatisk ildvåpen med en innretning for kobling av et glidestykke til et sluttstykke, hvorved glidestykket og sluttstykket er aksialt forskyvbare i våpenets hus, med et i glidestykket forskyvbart i et spor på sluttstykket innførbart koblingsledd, med en til forskyvningsretningen skråstilt styreflate i låsekassen på hvilken koblingsleddet avstøtter seg og ved en forskyvning av glidestykket bakover går til sporet i sluttstykket og blir holdt i denne stilling.

Et kjent ildvåpen av denne type har en dreielås. Låsingen, henholdsvis frigivningen av låsingen, skjer ved dreiing av sluttstykket i dets fremre stilling, hvorved den blir stilt bak en løpsfast Kfr. Tel. 72h-4/01 del, henholdsvis blir ført frem i denne stilling. Dreiingen av sluttstykket blir gjennomført ved hjelp av en relativbevegelse mellom dette og glidestykket, idet sluttstykket ved hjelp av en bolt griper bak en kulisse på glidestykket. Etter et skudd må det fra .frigivningen av låsen til låsingen for det neste: skudd bli unngått en relativbevegelse mellom sluttstykket og glidestykket og dermed med deres felles rekyl og fremføring en dreiing av sluttstykket, da ellers sluttstykket ved fremføringen ikke mer griper gjennom den løpsfaste del og således at låsingen for det neste skudd kan gjennomføres.

Til dette formål har det kjente ildvåpen et koblingsledd, som glir

på en føringsflate på en husfast skinne ved rekyl og fremføring. Føringsflaten til skinnen er skråstilt over en bestemt strekning, slik at koblingsleddet, når det glir langs denne skråstilte strekning, blir trykket i en stilling som kobler glidestykket med sluttstykket. Ved hjelp av en plan del av føringsflaten blir koblingsdelen ved videre rekyl og fremføring av glidestykket og sluttstykket holdt i sin koblede stilling. Det kjente ildvåpen har den ulempe at førings-flatens skråstilte del forløper meget steilt, slik at det blir ut-øvet store krefter av koblingsleddet på skinnen,'hvorved det oppstår plastiske deformeringer, henholdsvis beskadigelser på de med hverandre i inngrep stående deler, slik at disse etter kort tid må skiftes ut.

Den oppgave som ligger til grunn for oppfinnelsen er å unn-gå denne ulempe ved de kjente automatiske ildvåpen. Ifølge oppfinnelsen lykkes dette ved at det er anordnet en andre, over hele sin lengde plan styreflate i låsekassen, på hvilken koblingsleddet av-støtter seg ved en forskyvning av glidestykket fremover, for å holde koblingsleddet i den koblede stilling, og at det er anordnet midler for å forskyve koblingsleddet fra den første til den andre styreflate og fra denne til den, fyrste styreflate.

Oppfinnelsen er i det følgende nærmere forklart under hen-visning til et utførelseseksempel for oppfinnelsens gjenstand, som er fremstilt på tegningen, som viser: fig. 1 et automatisk ildvåpen, delvis i lengdesnitt og delvis i oppriss (sluttstykke i tennstilling),

fig. 2 og 3 utsnitt fra fig. 1 i forstørret målestokk,

fig. 4 et riss svarende til fig. 1 for en annen driftsstilling for sluttstykket,

fig. 5 et forstørret utsnitt fra fig. 4,

fig. 6 et snitt langs linjen VI - VI på fig. 5,

fig. 7 et snitt langs linjen VII - VII på fig. 5,

fig. 8 en videre driftsstilling for låsestykket,

fig. 9 et snitt langs linjen IX - IX på fig. 3j fig. 10 et snitt langs linjen X - X på fig. 9,

fig. 11 et snitt langs linjen XI - XI på fig. 3,

fig. 12 et snitt langs linjen XII - XII på fig. 8,

fig. 13 et perspektivisk riss av styreskinnene.

Ifølge fig. 1, 2 og 3 er det i en låsekasse 1 på ikke nærmere vist måte forbundet en lavett med vuggen. Et løp 2 er forskyvbart lagret i en hylseformet del 3 til låsekassen 1. Løpet 2 er fjærende avstøttet i lavetten, slik som f. eks. vist i sveitsisk pa-tent nr. 497'678. I løpet 2 befinner det seg en patron 87 bestående av et prosjektil 86 og en patronhylse 85. En hylse 4 er skrudd sammen med den bakre ende av løpet 2. Hylsen 4 har en innadrettet flensring 5 som har en avstand fra den bakre endeflate 6 til løpet 2, og hvis endeflate 7, 8 er rettet loddrett til løpets 2 akse.

Ifølge fig. 11 er det fra den indre flate til flensringen

5 i denne ring innskåret spor 9 som er parallelle med løpets akse,

og som er anordnet i like vinkelavstander fra hverandre og er like brede. Mellom sporene 9 ligger kammene 10 som er smalere enn sporene 9. Et glidestykke 11 er forskyvbart lagret i huset 1. Glidestykket

11 står under trykk fra en fjær 12 som avstøtter seg mot bakveggen 13 til huset 1. Et hus 14 er. festet til veggen 13 og inneholder en buffer 15. Hodet 16 til glidestykket 11 har en fremover åpen og til løpet 2 koaksial boring 17, i hvilken et sylindrisk sluttstykke 18

er forskyvbart lagret. Sluttstykket 18 har en utadragende flensring 19j hvis ytre diameter er mindre enn avstanden fra sporenes 9 bunn i hylsen 4 og til løpets akse. Flensringen 19 har ifølge fig. 6 spor 20 og kammer 21 med samme antall og bredde som sporene 9 og kammene

10 til flensringen 5 på hylsen 4.

Sluttstykket 18 har en gjennomgående i diameter avsmalnen-de og til løpets akse koaksial boring 22. En tennstift 23 er festet i hodet 16 til glidestykket 11 og rager inn i boringen 22 på sluttstykket 18. Sluttstykket 18 har en boring 24 som er fullstendig gjennomgående, og hvis akse er rettet loddrett til sluttstykkets lengdeakse og skjærer denne. En bolt 25 er anordnet i boringen 24 for hvilken den gjennomgående tennstift 23 tjener som dreieakse og still-ingssikring. Ifølge fig. 7 rager de to -ende<r>1 på bolten 25 inn i to med hensyn til sluttstykkets akse diametralt overfor hverandre ligg-ende slisser -26, som er innskåret"i glidestykkéhodets 16 vegg. Den bakre del 27 på-slissene 26 er parallell' til sluttstykkets 18 akse, og den fremre del 28 er rettet skrått til denne akse. Midtpunktene til de to fremre sirkelrunde ender på slissene 26 ligger på en linje som skjærer sluttstykkets 18 akse, som inneslutter en vinkel med et horisontalt plan'.

Et spor 56 er ifølge fig. 3 og 5 innskåret i sluttstykket 18 og rettet på' tvers av dettes lengdeakse. Grunnflaten 57 til dette

spor 56 er parallell med lengdeaksen til sluttstykket 18 og inneslutter med sporflankene 58 stumpe vinkler. Symmetriplanet til sporet 56 omfatter boringens 24-akse som inneslutter en'spiss vinkel med grunnflaten 57 til sporet 56 (fig. 7).

Ifølge fig. 1 og 2 er det på løpet 2 festet en hylse 29.

Hylsen 29 har en utadragende flenskant 30', for hvilken husdelen 3 tjener som føring. Hylsen 29 har videre en nedadragende ansats 31. Ansatsen 31 har-en til løpets 2 akse parallell boring 32, i hvilken den fremre ende på en sylindrisk støtstang 33 er lagret og festet. Støtstangen 33 har eh boring 34, som er lukket i den fremre ende ved hjelp av en propp 35. En dyse 36 er innsatt i løpets 2 vegg. Den loddrette til løpets akse rettede og fra løpets indre utragende gass-utløpsboring 37 til dysen 36 fortsetter i dé to boringer 38 og 39 som trenger gjennom ansatsen 31 og veggen til støtstangén 33-

En hylse 40 er festet i en vegg på huset 1 og skrudd sammen med en hylse 41 med bunn 42, hvilken hylse blir holdt ved hjelp av en med huset 1 forbundet bærer 43. Begge hylser 40 og 41 er anordnet koaksialt til støtstangen 33• Et stempel'44 er forbundet med en stang 45 og lagret forskyvbart i hylsen 41. Stempelstangen 45 er lagret i en boring til bunnen -46 i hylsen 4b og rager gjennom denne bakover. En ringfjærpakke 47 er anordnet i hylsens 40 ringrom som omgir stempelstangen 45 og avstøtter seg på hylsens bunn 46.' Stempel-stangen 45 har en sentral boring 48 som er lukket ved hjelp av en propp 49. En stift 50 er festet i proppen 49 og rager gjennom to i stempelstangens 45 vegg innskårne slisser 51 inn i hylsebunnen 46,

- i hvilken den er forankret. Stempelet 44 er belastet ved hjelp av det forovervirkende trykk til en fjær 52 som er anordnet-i boringen 48 og avstøtter seg mot proppen 49. Bunnen 42 har en til hylsens- 4l

akse koaksial boring 53» i hvilken, den bakre ende til støtstangen 33 .er forskyvbart lagret. For avtetning av den ved hjelp av hylsen 4l dannede sylinder er det benyttet ringpakninger 91 i tilsvarende ring-spor i.boringen 53- En boring 54 som trenger gjennom veggen til hylsen 4l munner i et av ringfjærpakken 47 og hylsebunnen avgrenset sylinderrom 55.

Ifølge fig. 3 og 9 er det på innsiden av sideveggene i huset 1 festet styreskinner 59» 60 som er illustrert ved hjelp av fig. 13. Styreskinnen 59 har to til■hverandre loddrett stående flater 61, 62. Flaten 61 er loddrett til våpenets lengdesymmetriplan og flatene 62 inneslutter en spiss vinkel med dette symmetriplan. Styreskinnen 60 har en flate 63 som ligger i det samme plan som flaten 6l til styreskinnen 59. En videre flate 6k til skinnen 60 ligger parallelt til flaten 63 og lavere enn denne. De to flater 63, 64 er forbundet med hverandre ved hjelp av en skråflate 65. En til flaten 63 loddrett stående flate 66 ligger bak flaten 62 til skinnen 59 og inneslutter en spiss vinkel med våpenets symmetriplan. Skinnen 60 har en ansats 67 med en flate 68, som er parallell med flaten 64 og ligger over denne. Ansatsen 67 har videre to flater 69» 89 som inneslutter stumpe vinkler med flaten 68. Den fremre ende til flaten 61 ligger, sett i våpenets lengderetning, mellom snittlinjen til skrå flaten 65 med flaten 63 og ansatsen 67 og har bare en liten avstand fra denne.

Glidestykket 11 har, slik det er vist på fig. 3 og 9» en i boringen 17 i hodet 16 munnende blindboring 70, hvis akse er holdt i våpenets lengdesymmetriplan. Glidestykket 11 har videre to slisser 71, hvis midtplan faller sammen med et plan som er rettet loddrett til våpenets symmetriplan og som inneholder boringens 70 akse.

En sperrebolt 72 er forskyvbar i boringen 70 og har et over hele diameteren seg utstrekkende bjelkeformet hode 73. Hodets 73 bredde er mindre enn diameteren til sperrebolten 72, og flankene 74

inneslutter med denne endeflate 75 den samme stumpe vinkel. Sperrebolten 72 har en sliss 76, hvis symmetriplan faller sammen med symmetriplanet til slissen 71 til glidestykket 11. Slissene 76 er lavere enn slissene 71» hvorved høydeforskjellen er like stor som avstandene mellom"planene, i hvilke flatene 63 og 64 til styreskinnen 60 ligger. En styrebolt 77 har samme tverrsnitt som slissen 76 til sperrebolten 72 og er lagret forskyvbart i denne i aksiell retning. Styrebolten

77 har ved den ene ende en flate 78 som er parallell til styreskin-nens 59 flate 61. Styrebolten 77 har en ansats 79 med åttekantet tverrsnitt. Høyden til denne ansats 79 svarer til avstanden mellom flaten 64 til styreskinnen 60 og flaten 68 til dennes ansats 67. Styrebolten 77 har videre to spor 80, 8l som er rettet loddrett til dens lengdeakse og har' et halvsirkelformet tverrsnitt. En bolt 82

er anordnet i en boring i sperrebolten 72 og står under trykket til en fjær 83 som avstøtter seg på bunnen til boringen 70 i glidestykket 11. Bolten 82 har en aksielt anordnet ansats 84 med avrundet hode, som rager gjennom en boring 88 til sperrebolten 72.

Virkemåten fremgår av oppbyggingen:

Ifølge fig. 1, 2 og 3 inntar glidestykket 11 i tenningsøye-blikket for en i løpet 2 værende patron 87 sin fremste stilling, i hvilken det med den fremre endeflate til sitt hode 16 avstøtter seg på endeflaten 8 til hylsen 4. Videre ligger den fremre endeflate til glidestykket 11 mot den bakre endeflate til stangen 45 til stempelet 44, hvilket stempel 44 på sin side under trykk fra fjæren 52 ligger an mot bunnen 42 i hylsen 41. Den bakre ende til støtstangen 33 ligger an mot stempelet 44. Ifølge fig. 11 faller de radielle symmetriplan til kammene 10 og 21 til hylsen 4 og sluttstykket 1.8 sammen. Sluttstykket 18, mot hvilket patronens 87 bunn ligger an, avstøtter seg således bakover mot løpet 2. Endene på bolten 25 befinner seg i de bakre deler 27 til slissene 26 til glidestykket 11.

Fjærens 83 trykk blir over det i sporene 80' til styrebolten 77 inngripende bolthode 84 overført til sperrebolten 72, slik at dennes hode 73 avstøtter seg mot sluttstykket 18. Ansatsen 79 til styrebolten 77 ligger foran ansatsen 67 til styreskinnen 60, over dens flate 64-(fig. 3, 9). De to endeflater til styrebolten 77 ligger mellom den indre sideflate til den fremre del av styreskinnen 59 og den sideflate som utad begrenser styreflaten 64 på skinnen 60.

Gasstrykket som utvikler seg etter tenning av den i patro-nen 87 anordnede prosjektil-drivladning, virker over patronhylsen 85 og sluttstykket 18 på løpet 2, som dermed blir akselerert bakover og forskyver seg i den stillestående husdel 3. Derved blir ved hjelp av støtstangen 33 til stempelet 44 og ved hjelp av dette over stempelstangen 45 glidestykket 11 drevet bakover. Ansatsen 79 til styrebolten 77 glir over flaten 64 til styreskinnen 60 og under flaten 68 til ansatsen 67. Når prosjektilet 86 har passert gassutførings-stedet i løpet 2, strømmer gassen gjennom boringene 37, 38, 39 til dysen 36, til ansatsen 30 og til støtstangen 33 frem foran stempelet 44 og deretter i det nye sylinderrommet 55- Derved blir stempelet 44 og glidestykket 11, som til dette tidspunkt beveget seg med løpets 2 hastighet, akselerert ekstra. Stempelet 44 beveger seg derfor bort fra støtstangen 33 og hodet 16 på glidestykket 11 utfører en relativbevegelse til sluttstykket 18. Derved glir endene på bolten 25 først i den bakre del 27 av slissen 26.

Etter at prosjektilet" 86 har forlatt løpet 2 og bare rest-gasstrykket virker over den i løpet tilbakeblivende, tomme patronhylse 85 på sluttstykket 18, treffer de skrå flanker til den fremre del 28

til slissen 26 mot endene til bolten 25. Bolten 25 får derved en

dreining, slik at sluttstykket 18 blir dreiet om sin akse, og dets kammer 21 beveger seg langs kammene 10 til hylsen 4. Stempelet 44 støter ved slutten av sitt slag mot ringfjærpakken 47 og blir derved

avbremset (fig. 2), mens glidestykket 11 beveger seg videre bakover. Da stempelet 44 nå ligger bak boringen 54, strømmer den enda i sylinderrommet 55 værende gass ut i det fri, hvorpå stempelet 44 på grunn av fjæren 52 igjen blir drevet tilbake til sin utgangsstilling. Når glidestykket 11 ved sin tilbakebevegelse blir adskilt fra stempelstangen 45 (fig. 4, 5)j befinner sperrebolten 72 seg bak ansatsen 67 til styreskinnen 60, og dens lengdeakse ligger i symmetriplanet til sporene 56 til sluttstykket 18 (fig. 7). Når endene til bolten 25 slår an mot den fremre enden til slissen 26 i glidestykket 11, er sluttstykket 18 blitt dreiet så langt at symmetriplanet til dets kammer 21 og hylsesporene 9 faller sammen (fig. 6), hvorpå låsingen til løpet 2 frigis. Grunnflaten 57 til sporet 56 er nu rettet loddrett til våpenets symmetriplan. Videre ligger flaten 90 til styreboltan-satsen 79 ved snittlinjen mellom flaten 64 og det skrå plan 65 til styreskinnen 60. Under virkningen til det ved hjelp av sluttstykket 18 overførte restgasstrykk, blir endene til bolten 25 trykket mot

flankene til den fremre skrå del 28 til slissen 26, hvorved glidestykket 11 blir drevet ekstra. De av disse flanker overførte reaksjons-krefter, virker i dreiende forstand på bolten 25. En dreining av bolten 25 med sluttstykket 18 og dermed en lengdeforskyvning av dette

i forhold til glidestykket 11 er imidlertid ikke mulig, da flankene til kammen 21 til sluttstykket 18 under den videre felles bevegelse av sluttstykket 18 og glidestykket 11 er stilt bak flankéne til kammene 10 på hylsen

Under denne bevegelse av glidestykket blir den med ansatsen 79 på det skrå plan 65 til styreskinnen 60 glidende styrebolt 77 og med denne også sperrebolten 72 hevet. Før kammene 21 på sluttstykket 18 trer fullstendig ut av sporene 9> når styréboltansatsen

79 sin høyeste stilling ved snittlinjen til det skrå plan 65 med flaten 63. Hodet 73 på sperrebolten 72 griper nu inn i sporet 56 til sluttstykket 18, slik at dette blir koblet til sluttstykket 18. Ved den videre tilbakebevegelse løper styréboltansatsen 79 mot flaten 66 til styreskinnen 60, hvorved styrebolten 77 blir beveget mot styreskinnen 59. Derved går hodet 84 til bolten 82 mot trykket til fjæren 83 ut av sporet 80 til styrebolten 79 og trer så inn i sporet 81 i den samme. Flaten 78 på styrebolten 77 ligger nu på flaten 6l på styreskinnen 59-

Glidestykket 11 blir etter støtet mot bufferen 15 igjen beveget fremover med sluttstykket 18,' hvorved dette innfører ny patron 87 i løpet 2, som etter utførelsen av tilbakeløpsbevegelsen allerede igjen befinner seg i hvilestilling. Når under fremføringen den fremre endeflate til sluttstykket 18 befinner seg i planet til den bakre endeflate 8 til hylsen 4 (fig. 8), begynner enden til styrebolten 77 å gli langs flaten 62 til styreskinnen 59- Derved blir styrebolten 77 igjen forskjøvet mot styreskinnen 60, hvorved hodet 84 til bolten 82 går ut av sporet 8l til styrebolten 77. Mens "kammene 21 til sluttstykket 18 beveger seg gjennom sporene 9 til hylsen 4 og derved sluttstykket er sikret mot dreining og mot en lengdeforskyvning med hensyn til glidestykket 11, løper flaten 78 til styrebolten 77 bort fra den fremre ende på flaten 61 på styreskinnen 59 og hodet

84 til bolten 82 går inn i sporet 80 til styrebolten 77. Samtidig

løper ansatsen 79 på styrebolten 77 mot skråflaten 69 på ansatsen 67 til styreskinnen 60, hvorved styrebolten 77 blir trykket nedover. Derved blir sperrebolten 72 beveget med," hvis hode 73 blir trukket ut av sporet 56 og dermed kobles glidestykket 11 fra sluttstykket 18.

Sperrebolten 72 blir under videre fremløp for glidestykket 11 og sluttstykket 18 holdt i virksom stilling ved hjelp av den flate

68 til skinneansatsen 67 som står over ansatsen 79 til styrebolten

77. Ved enden av fremløpet støter sluttstykket 18 med sin fremre ' endeflate mot den bakre endeflate 6 i løpet 2 og blir stående stille, mens glidestykket 11 beveger seg videre. 'Derved løper styréboltansatsen 79 bort fra flaten 68, hvorved hodet 73 på sperrebolten 72 under virkning av fjæren 83 blir trykket mot sluttstykket 18. Videre blir boltene 25 med sluttstykket 18 igjen dreid om dettes lengdeakse, slik at ved slutten av dreiningen faller symmetriplanet til kammene 21 og 10 til sluttstykket 18 og hylsen 4 sammen (fig. 11),

og således er sluttstykket 18 igjen låst til løpet 2. Ved enden av fremløpet for glidestykket 11, i hvilket bolten 25 griper i delene 27 til slissen 26, slår spissen til tannstiften 23 mot patronens

tannkapsel (fig. 3) når den fremre endeflaten til hodet 16-til glidestykket 11 støter mot hylsen 4. Således inntar nu alle under skudd-intervallet bevegede deler igjen den på fig. 1 viste stilling.

Claims (8)

1. Automatisk ildvåpen med en innretning for kobling av et glidestykke til et sluttstykke, hvorved glidestykket og sluttstykket er aksialt forskyvbare i en låsekasse med et i glidestykket forskyvbart i et spor på sluttstykket innførbart koblingsledd, med en til forskyvningsretningen skråstilt styreflate i låsekassen, på hvilken koblingsleddet avstøtter seg og ved en forskyvning av glidestykket bakover går inn i sporet på sluttstykket og blir holdt i denne stilling, karakterisert ved at en andre, over hele sin lengde, plan styreflate (61) er anordnet i låsekassen (1), på hvilken koblingsleddet (72, 77) ved en forskyvning av glidestykket (11) for- over avstøtter seg for å holde koblingsleddet (72, 77) i den koblede stilling, og at det er anordnet midler (66, 62) til å forskyve koblingsleddet (72, 77). fra den første til den andre styreflate (6l) og fra denne til den fyrste styreflate (64, 65, 63).

2. Automatisk ildvåpen ifølge krav 1,karakterisert ved at midlene til forskyvning av koblingsleddet (72, 77) fra en styreflate til den andre består av loddrett til styreflatene (61, 63) anordnede ombøyningsflater (62, 66) som danner en spiss vinkel med koblingsleddets (72, 77) bevegelsesretning.

3. Automatisk ildvåpen ifølge krav 1,karakterisert ved at den første styreflate har en fremre plan flate (64) og en bakre høyereliggende plan flate (63), hvilke to flater (63, 64) står i forbindelse med hverandre over en svakt skråstilt flate (65), og at den andre styreflate består av en med den bakre flate (63) til den første styreflate nivålik flate (61),'som utstrek-ker seg lenger fremover enn den bakre flate (63) til den første styreflate.

4. Automatisk ildvåpen ifølge krav 1 og 3,karakterisert ved at styreflatene (61, 63 - 65) befinner seg på to skinner (59s 60), som er anordnet i den faststående låsekasse (1).

5. Automatisk ildvåpen ifølge krav 4, karakterisert ved at det på den ene skinne (60)''er anordnet en ansats (67) som har en mot den fremre flate (64) vendt og i avstand over denne parallelt forløpende føringsflate (68) med fremre og bakre av-skråninger (69, 89).

6. Automatisk ildvåpen ifølge krav 1, ved hvilket koblingsleddet har en koblingsbolt og en gjennom denne på tvers gjennomstukket og på skinnene seg avstøttende styrebolt, karakterisert ved at styrebolten (77) er anordnet forskyvbar på tvers og kan innta to stillinger, i hvilke den avstøtter seg på den ene eller den andre skinne (59, 60).

7. Automatisk ildvåpen ifølge krav 6, med en blindboring i koblingsbolten•og en fjær i blindboringen som avstøtter seg på glidestykket, karakterisert ved at det i blindboringen (70) er anordnet en bolt (82) som står under trykket til fjæren (83) og har et hode (84), med hvilket den gjennom en boring (88) i bunnen til blindboringen (70) kryper inn i tilsvarende spor (80, 8l) på styrebolten (77) ved dennes tverrforskyvning.

8. Automatisk ildvåpen ifølge krav 6,karakterisert ved at den med skinnen (60) i inngrep kommende del av styrebolten (77) består av en ansats (79) med oktogonformet .tverrsnitt .