NO128749B - - Google Patents

Description

Lysømfintlig materiale.

Man kjenner allerede lysømfintlig materiale for fremstilling av eventuelt som trykkeplater anvendbare bilder, som er kjennetegnet ved et lysømfintlig lag, i hvilket det inneholdes i vann tungt opp-løselige eller uoppløselige, i organiske opp-løsningsmidler oppløselige kinon-(l,4)-diazider, med fordel slike kinon-(l,4)-diazider av benzol- eller naftalinrekken, som i molekylet inneholder minst en forestret eller amidert sulfosyre- eller karboksyl-gruppe som substituent. Det er videre kjent, at i de foran angitte lysømfintlige lag kan det være til stede krystallisasjons-hindrende stoffer, og at det som sådanne fortrinsvis anvendes alkalioppløselige harpikser, som letter dannelse av homogene lag og hvis tilstedeværelse også virker fordelaktig når materiale, som er blitt belyst under en original som skal mangfoldig-gjøres, skal etses.

Det ble nå funnet, at lysømfintlig materiale, som skal anvendes til fremstilling av trykkeplater ad fotomekanisk vei, og som har et lysømfintlig lag i hvilket det inneholdes i vann tungt oppløselige eller uoppløselige, men i organiske oppløsnings-midler oppløselige kinon-(l,4)-diazider, med fordel slike kinon-(l,4)-diazider av bensolrekken eller naftalinrekken, som i sitt molekyl inneholder minst en forestret eller amidert sulfosyre- eller karbok-sylgruppe som substituenter, oppviser spe-sielle fordeler når det lysømfintlige lag inneholder foruten de i vann tungt opp-løselige eller uoppløselige kinon-(l,4)-diazider også blandingspolymerisatharpik-ser av maleinsyreanhydrid og vinylforbindelser, eller omsetningsprodukter av fenolaldehydharpikser med kloreddiksyre.

Som eksempler på de i henhold til oppfinnelsen anvendbare blandingspolymeri-sasjonsharpikser av maleinsyreanhydrid og vinylforbindelser kan nevnes blandingspolymerisater av styrol med maleinsyreanhydrid, f. eks. de produkter som firmaet Farbwerke Hoechst A.G. selger under den varemerkerettslig beskyttede betegnelse «Povimal» og det amerikanske firma Monsanto Chemical Company i St Louis/ Mo. selger under den varemerkerettslig beskyttede betegnelse «Lustrex», samt de blandingspolymerisater av vinylklorid-vi-nylacetat med maleinsyreanhydrid, som f. eks. leveres av Farbwerke Hoechst A.G. under den varemerkerettslig beskyttede betegnelse «Hostalit».

Blant omsetningsproduktene mellom fenolaldehydharpikser og kloreddiksyre har de vist seg særlig fordelaktig anvendbare som er fått av oppløselige fenolaldehydharpikser, spesielt slike av novolakk-typen, med kloreddiksyre ved alkalisk reaksjon. I disse harpikser forekommer det karboksy-metyletere av fenolaldehydhar-piksene, ved hvis dannelse kloreddiksyren har innvirket foretrende på hydroksylgrup-pene i fenol-aldehyd-kondensasjonspro-duktene. Ved variering av mengdeforhol-det mellom utgangsharpikser og kloreddiksyre og ved passende valg av reaksjonsbe-tingelsene kan foretringsgraden innstilles etter ønske. Dette er for såvidt av betydelig praktisk betydning for den foreliggende oppfinnelse, fordi harpiksenes oppløselig-het i alkaliske oppløsninger avhenger av foretringsgraden. Da det ved foretringen er gått karboksylgrupper inn i molekylet er omsetningsproduktene oppløselige i desto svakere alkalisk oppløsninger jo flere karboksylgrupper det er som er trådt inn. Man kan altså innstille harpiksomset-ningsproduktene på de til enhver tid an-vendte fremkallingsoppløsninger og også på de lysømfintlige kinon-(l,4)-diazider i laget. Herved sikres det en største ytelse ved trykkingen. Den optimale foretringsgrad kan lett finnes ved enkle forsøk.

De fenolaldehydharpikser, spesielt av novolakktype, som anvendes som utgangs-materiale for de i henhold til oppfinnelsen brukbare omsetningsprodukter med kloreddiksyre, behøver for å løses opp i vandig alkalisk medium en temmelig kraftig alkalisk reaksjon. De er eksempelvis ikke oppløselige i vandige oppløsninger av trinatriumfosfat. For å fremkalle lag som ved siden av kinon-(l,4)-diazidene inneholder fenolharpikser som ikke er omsatt med kloreddiksyre, må man derfor anvende temmelig sterkt alkaliske fremkallings-oppløsninger. Men derved blir også lys-omdannelsesproduktene av p-kinon-diazi-dene straks mere eller mindre løst opp, slik at man får dårligere bilder eller mindre opplag. I de lysømfintlige lag, som inneholder omsetningsprodukter av fenolaldehydharpikser og kloreddiksyre i henhold til oppfinnelsen, som kan brin-ges i vandig oppløsning allerede ved svak alkalisk reaksjon, unngår man en beska-digelse av p-kinondiazidenes omdannelses-produkter.

Det lysømfintlige materiale som fås i henhold til den foreliggende oppfinnelse utmerker seg ved at det lysømfintlige lag hefter særdeles godt til lagbæreren. Denne gode vedhengning er også særdeles fordelaktig trykketeknisk, fordi man ved hjelp av lysømfintlig materiale som er blitt fremstilt i henhold til oppfinnelsen kan trykke meget store opplag.

De i henhold til den foreliggende oppfinnelse fremstilte høypolymere stoffer anbringes sammen med kinon-(l,4)-diazi-dene fra oppløsninger i organiske oppløs-ningsmidler på lagbæreren og etter belysning under en original fremkalles bildene ved behandling med fortynnede alkaliske oppløsninger, fortrinnsvis vandige oppløs-ninger av sekundære eller tertiære alkali-fosfater. Det har vist seg fordelaktig å anvende blandingspolymerisasjonsharpik-ser eller omsetningsprodukter av fenolaldehydharpikser og kloreddiksyre, i meng-der på 10—50 pst., beregnet på diazofor-bindelsen.

Det kan være fordelaktig å anvende kinon-(l,4)-diazidene i blanding med iminokinondiazider, spesielt slike av bensolrekken eller naftalinrekken, som svarer til den alminnelige formel

I denne alminnelige formel betyr R en av en aromatisk ring dannet kinoid ring, R' aryl eller acyl, og R' kan med R danne en kondensert ring. Ved medanvendelse av slike iminokinondiazider hvis brukbar-het for kopieringslag allerede er kjent blir kinon-(l,4)-diazidenes lysømfintlighet for-høyet.

Eksempel 1:

Den ene side av en aluminiumfolie, som var blitt børstet på begge sider, ble ved hjelp av et slyngeapparat belagt med en oppløsning som inneholdt 1,5 vekts-deler benzokinon- (1,4) -diazid- (4) -2-sulfo-surt (3-naftylamid, med formelen

og 0,75 vektdeler av et blandingspolymerisat av styrol og maleinsyreanhydrid, f. eks. det produkt som under den beskyttede varemerkebetegnelse «Lustrex» X 820 selges av det amerikanske selskap Monsanto Chemical Company, løst opp i 100 volumdeler glykolmonometyleter. Den belagte folie ble tørket en kort tid ved hjelp av en varm luftstrøm, og ble deretter opphetet ytterligere 2 minutter ved 100° C. Deretter ble det lysømfintlige lag belyst bak et negativt forelegg, f. eks. 1—2 minutter med en 18 amperes buelampe, hvoretter det belyste lag ble fremkalt med en 0,25—1 pst.'s trinatriumfosfatoppløsning. Det fremkalte lag bestrykes med en 1 pst.'s fosforsyre og innsettes deretter med fet farge. Av det negative trykkforelegg får man en positiv trykkeform, som kan anvendes i kjente trykkeapparater til mang-foldiggjøring. Det kan med denne trykkeform oppnås omtrent dobbelt så mange avtrykk som med en trykkeform som var fremstillet uten tilsetning av harpiks.

Eksempel 2:

Ved den i eksempel 1 beskrevne arbeidsmåte belegges en aluminiumfolie med en oppløsning som inneholder 1,5 vektdeler av den i eksempel 1 nevnte benzokinon-(l,4)-diazidforbindelse og 0,15 vektdeler av et blandingspolymerisat av vinylkloridvinylacetat og maleinsyreanhydrid, f. eks. det under den varemerkerettslige beskyt-telse solgte produkt «Hostalit» CAM fra firmaet Farbwerke Hoechst A.G. i 100 volumdeler glykolmonometyleter, som deretter tørkes og behandles under et negativt, transparent bilde. Fremkallingen av det belyste lag skjer ved hjelp av en opp-løsning av 4 vektdeler dinatriumfosfat og 2 vektdeler trinatriumfosfat i 100 volumdeler vann. Når den ferdig fremkalte folie etter en kortvarig overstrykning med 0,5 pst.'s fosforsyre innfarges med fet farge får man av det negative produkt en positiv trykkeform.

Eksempel 3.

På en børstet aluminiumfolie slynger man en oppløsning som inneholder 1,5 vektdeler benzokinon- (1,4) -diazid- (4) -6-brom-2-sulfosyreanilid, med formelen

og 0,75 vektdeler av et blandingspolymerisat av styrol og maleinsyreanhydrid, f. eks. det produkt som av det amerikanske firma Monsanto Chemical Company selges under den rettslige beskyttede betegnelse «Lustrex» X 820, i 100 volumdeler glykolmonometyleter. Etter tørking blir foliens lys-ømfintlige side belyst bak en negativ film og fremkalt ved hjelp av en 0,5 pst.'s tri-natriumfosfatoppløsning. Den fremkalte folie overstrykes kortvarig med 0,5's fosforsyre og innfarges deretter med fet farge. Man har da en positiv trykkeform, med hvilken det kan trykkes meget store opplag.

Eksempel 4:

Ved anvendelse av den i eksempel 1 beskrevne arbeidsmåte belegges en aluminiumfolie med en oppløsning som inne holder 1,5 vektdeler benzokinon-(1,4)-diazid-(4)-2-sulfosyre -a-naftylamid, svarende til formelen

og 0,15 vektdeler av et blandingspolymerisat av vinylkloridvinylacetat og maleinsyreanhydrid, eksempelvis det produkt som selges av firmaet Farbwerke Hoechst A.G. under den varerettslig beskyttede betegnelse «Hostalit» CAM, i 100 volumdeler glykolmonometyleter, hvoretter pro-duktet tørkes og deretter belyses under en original. Den belyste folie fremkalles med en 0,5—1 pst.'s oppløsning av trinatriumfosfat. Det fås da en positiv trykkeform hvis originalen var negativ.

Eksempel 5:

En børstet aluminiumfolie belegges med en oppløsning som i 100 volumdeler glykolmonometyleter inneholder 1,5 vektdeler benzoekinon- (1,4) -diazid- (4) -2-sulfosyre -(3-naftylamid, svarende til formelen

og 0,5 vektdeler av et av de i det etter-følgende beskrevne fenolaldehydharpiks-kloreddiksyrereaksjonsprodukter A, B, C eller D. Folien blir tørket og belyst under en negativ original. Etter belysning fremkalles den med en oppløsning av

18,5 g krystallisert trinatriumfosfat,

40 g krystallisert dinatriumfosfat, og 0,5 g alkylnaftalinsulfosurt natrium

i 1 liter vann, spyles med vann og bestrykes med 0,5 pst.'s fosforsyre. olien innfarges med fet farge og anvendes som trykke-plate. Man oppnår betydelig større opplag enn med et lag som er blitt fremstilt uten tilsetning av fenolharpiks-kloreddiksyre-produktet.

Hvis man i stedet for reaksjonspro-duktene A, B, C eller D anvender en novo-lakk som ikke ble omsatt med kloreddiksurt natrium kan trykkplatene ikke fremkalles ved hjelp av den ovennevnte frem-kaller etter belysningen under en original. Man må for fremkallingen anvende ster-kere alkaliske oppløsninger, men da blir trykkbildet skadd ved alkalisk innvirkning, hvilket virker uheldig på trykkets kvali-tet og nedsetter størrelsen av det oppnåe-lige opplag.

Fenolaldehydharpiks-kloreddiksyre-omsetningsproduktene A, B, C og D frem-stilles på følgende måte:

Harpiks A.

I en oppløsning av 36 g teknisk etsnatron i 500 ml vann strøs det ved 50° C langsomt inn 100 g finpulverisert novo-lakk, f. eks. det varemerkebeskyttede produkt som av firmaet Chemische Werke Albert selges under varemerkebetegnelsen «Alnovol» 429k. Etter at novolakken har løst seg opp blir oppløsningen opphetet til kokning, og i løpet av ca. 20 min. tilsettes 125 g pulverisert kloreddikksurt natrium, hvoretter man koker videre i 1 y2 time. En mulig opptredende uklarhet i oppløs-ningen fjernes igjen ved tilsetning av minst mulig etsnatron. Deretter fortynnes reaksjonsblandingen med den dobbelte mengde vann av 40° C, og gjøres tilslutt svakt kongosur med saltsyre (1:2). Den utskilte harpiks filtreres fra, vaskes grun-dig med vann og tørkes ved 110° C. Man får 110 g av en harpiks som inneholder 10—11 pst. karboksylgrupper, svarende til en foretringsgrad på 30—34 pst.

Harpiks B.

115 g 2-metylfenol, 110 g formalin (30 pst.'s), 150 ml 25 pst.'s koksaltoppløs-ning, 2,5 g gummi arabicum, 50 ml 2n-natronlut og 25 ml 2n-ammoniumhydrok-syd opphetes 1 y2 time til koking i en med tilbakeløpskjøler forsynt kolbe. Deretter blir reaksjonsblandingen fortynnet med vann, den utskilte faste harpiks blir pulverisert, yasket godt med vann, og tørket ved 130° C. Man får 129 g 2-metyl-fenol-formaldehydharpiks.

I en oppløsning av 36 g etsnatron i 500 ml vann blir det ved 50° C og under omrø-ring innført 100 g 2-metyl-fenol-formalde-hydharpiks. Blandingen blir opphetet til 100° C. Deretter tilsetter man i løpet av 15 minutter 125 g kloreddiksurt natrium, som til å begynne med løser seg opp. Se-nere skiller det seg ut en seig harpiks. Det settes da til reaksjonsblandingen av 100 ml 2n natronlut, hvorved harpiksen går bare delvis i oppløsning, og blandingen opphetes videre i 2 timer ved 100° C under omrøring. Den til 60° C avkjølte reaksjons-blanding syres med saltsyre (1:2) og den utskilte harpiks filtreres fra, vaskes grun-dig med vann og tørkes ved 130° C. Man får 115 g av en brun harpiks, som har et karboksylgruppeinnhold på 13 g COOH/ 100 g.

Harpiks C.

54 g metyl-fenol, 60 g furfurol, 12 g etsnatron og 5 ml vann opphetes 2 y2 time med tilbakeløpskjøling. Deretter blir vannet dampet bort ved 100 mm trykk og en ytre temperatur på 150—160° C. Reaksjonsproduktet dekanteres flere ganger. Etter tørking får man 62 g 2-metyl-fenol-furfurolharpiks. 39 g av denne harpiks oppvarmes ved 60° C med 9 g etsnatron i 125 ml vann. Til blandingen setter man under omrøring ved 100° C 32 g kloreddiksurt natrium og oppheter deretter blandingen i 1 y2 time til kokning, avkjøler blandingen til 60° C og syrer den med saltsyre (1:2). Den utskilte harpiks dekanteres flere ganger med varmt vann og tørkes ved 130° C. Utbyttet av foretringsprodukt er 40 g harpiks.

Harpiks D.

134,2 g 2,5-dimetylfenol, 100 ml formalin (40 pst.'s), 150 ml 25 pst.'s koksalt-oppløsning, 2,5 g gummi arabicum, 50 ml 2n natronlut og 25 ml 2n ammoniumhy-droksyl opphetes 1 y2 time under tilbake-løpskjøling. Reaksjonsproduktet helles i 2 liter vann, den utskilte faste harpiks blir pulverisert, vasket godt med vann og tør-ket ved 130° C. Man fikk 144,5 g 2,5-dim-etyl-fenol-formaldehyd-harpiks.

113 g av denne harpiks blir løst opp i en oppløsning av 36 g etsnatron i 500 ml vann ved 60° C. Til oppløsningen settes det i løpet av 15 minutter 125 g kloreddiksurt natrium ved 110° C. Det utfelles da en harpiks. Til reaksjonsblandingen settes etterhvert 80 ml 50 pst.'s natronlut og 1000 ml vann, hvoretter blandingen opphetes y2 time ved 100° C, og deretter avkjøles til 60° C og syres med saltsyre (1:2). Den utskilte faste harpiks filtreres fra, vaskes godt med vann og tørkes ved 130° C. Man får 114 g gul harpiks, som har et karboksylgruppeinnhold på 5,5 g COOH/100 g.

Eksempel 6:

På en børstet aluminiumfolie blir det ved hjelp av et slyngeapparat påført en oppløsning som i 100 volumdeler glykolmonometyleter inneholder 0,75 g vektdeler benzoekinon- (1,4) -diazid- (4) -2-sulf osyre-(5-naftylamid (se eksempel 1) 0,75 vektdeler N-(4'-metylbensolsulfonyl)-imino-2,5-dietoksy-benzokinon- (1,4) -diazid-4, svarende til formelen

samt 0,5 vektdeler av harpiksen A (se eksempel 5). Den belagte folie blir tørket og deretter belyst bak en negativ filmoriginal. Til fremkalling av bildet på den belyste folie anvendes det en oppløsning av 2 vektdeler trinatriumfosfat og 4 vektdeler dinatriumfosfat i 100 volumdeler vann. Etter foregått fremkalling blir folien fylt med vann, og deretter på sin bildeside bestrøket med 1 pst.'s fosforsyre, og deretter innfarget med fet farge. Av en negativ original får man en positiv trykkeform.

Eksempel 7.

0,75 vektdeler N-(4'-metylbensolsulfo-nyl) -imino-2,5-dietoksy-benzokinon- (1,4) - diazid-4 (se eksempel 6) og 0,75 vektdeler benzokinon- (1,4) -diazid- (4) -2-sulfosyre-(3-etoksy-a-naftylamid, som svarer til formelen

samt 0,75 vektdeler av et blandingspolymerisat av styrol og maleinsyreanhydrid, f. eks. det av det amerikanske firma Monsanto Chemical Company i handelen brakte, varemerkerettslig beskyttede stoff «Lustrex» X 820, ble løst opp i 100 volumdeler glykolmonometyleter og en oppruet aluminiumfolie ble ved påbørstning belagt med denne oppløsning. Etter belysning av den lysømfintlige folie under en negativ

original ble det belyste lag fremkalt ved hjelp av en oppløsning av 2 vektdeler trinatriumfosfat og 4 vektdeler dinatriumfosfat i 100 volumdeler vann. Den fremkalte folie spyles kortvarig med vann og bestrykes på bildesiden med en 1 pst.'s fosforsyre. Etter innfarging med fet trykke-farge får man en positiv trykkeform.

Eksempel 8:

På en aluminiumfolie påbørstes det, og tørkes, en oppløsning som i 100 volumdeler glykolmonometyleter inneholder 0,75 vektdeler benzokinon- (1,4) -diazid- (4) -2-sulfosyre-p-naftylamid (se eks. 1), 0,75 vektdeler N-(bensolsulfonyl)-imino-2,5-di-etoksybenzokinon-(1,4)-diazid-4, svarende til formelen

samt 0,5 vektdeler harpiks B (se eksempel 5). Den lysømfintlige folie blir deretter

belyst under en negativ original. Fremkallingen av det belyste lag skjer ved hjelp av en oppløsning som inneholder 2 vektdeler trinatriumfosfat og 4 vektdeler dinatriumfosfat i 100 volumdeler vann. Den fremkalte folie bestrykes kortvarig med 1 pst.'s fosforsyre og innfarges deretter

med fet farge. Man får en positiv trykkeform.

Eksempel 9:

En børstet aluminiumfolie belegges med en oppløsning som i 100 volumdeler glykolmonometyleter inneholder 0,75 vektdeler av det av benzokinon-(1,4)-diazid-(4)-2-sulfosyre og 2-aminodifenyleter dan-nede sulfosyreamid som har formelen 0,75 vektdeler N-(4'-etylbensolsulfonyl)-imino-2,5-dietoksybensokinon- (1,4) -diazid-4 som har formelen samt 0,5 vektdeler harpiks A (se eks. 5). Etter tørking belyses den lysømfintlige folie under en negativ original og fremkalles derpå ved hjelp av en oppløsning av 2 vektdeler trinatriumfosfat og 4 vektdeler dinatriumfosfat i 100 volumdeler vann.

Den fremkalte folie blir deretter kortvarig behandlet med 1 pst.'s fosforsyre og

derved omdannet til en trykkeform, som

etter innfargning med fet trykkfarge er

trykkeferdig som positiv trykkeform.

Claims (1)

1. Lysømfintlig materiale for fremstilling

   av trykkeplater på fotomekanisk vei, hvis lysømfintlige lag inneholder i vann tungt oppløselig eller uoppløselige, i organiske oppløsningsmidler oppløselige kinon-(l,4)-diazider, med fordel sådanne kinon-(l,4)-diazider av benzol- eller naftalinrekken, som i molekylet har minst en forestret eller amidert sulfosyre- eller karboksyl-gruppe som substituent eller inneholder blandinger av de forannevnte kinon-(l,4)-diazider med imino-kjinon-diazider som har den alminnelige formel: i hvilken formel R betyr en av en aromatisk ring oppstått kinoid ring, R' betyr aryl eller acyl og R' med R kan danne en kondensert ring, karakterisert ved at det i det lysømfintlige lag forefinnes blandings-polymerisasjonsharpikser av maleinsyreanhydrid og vinylforbindelser eller omsetningsprodukter av fenolaldehydharpikser og kloreddiksyre.