NO128661B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for katalytisk krakking av

et flertall ubehandlede gassoljer.

Foreliggende oppfinnelse angår en forbedret fremgangsmåte

for fluid-katalytisk krakking av hydrokarbonoljer. Mer spesielt angår oppfinnelsen en fluidisert katalytisk krakking av petroleums-utgangsmaterialer, hvorved det anvendes en fluid-katalytisk krakkings-enhet (FCCU) som har en rekke langstrakte reaksjonssoner, i det etterfølgende også betegnet stigesoner, for derved å oppnå høyere utbytte-av nafta med høyere oktantall enn det som hittil har vært mulig.

I fluid-katalytisk krakkings-prosesser blir hydrokarboner omdannet under slike betingelser at en vesentlig del av utgangsmaterialet blir omdannet til ønskede produkter, såsom bensin, flytende petroleumsgass, alkylerte forbindelser og middeldestil-later samtidig som man.får fremstilt en del biprodukter av uønsket natur, såsom gass og koks. Når man får dannet vesentlige mengder koks, resulterer dette i at man får redusert katalysatorens akti-vitet og selektivitet, noe som igjen fører til nedsatt hydrokarbon-omdannelse, redusert bensinfremstilling og samtidig økende produksjon av mindre ønskelige produkter. For å unngå en slik katalysator-deaktivering ved koksavsetning, blir slike katalysatorer vanligvis tatt ut fra reaksjonssonen og ført til en strippingssone hvor med-førte og adsorberte hydrokarboner først fjernes fra katalysatoren ved hjelp av et strippende medium, såsom damp. Dampen og hydro-karbonene blir fjernet, og den strippede katalysator ført til en regenereringssone, hvor den bringes i kontakt med en oksygenholdig gass for å frembringe en forbrenning i det minste av en del av den avsatte koks samtidig som man får regenerert katalysatoren. Den regenererte katalysator blir så ført inn i reaksjonssonen og der igjen bragt i kontakt med nye hydrokarboner.

I de senere år har man gjort betydelige forbedringer med hensyn til katalytiske krakkings-prosesser. Innføringen av zeolittiske krakkings-katalysatorer har resultert i et øket utbytte og en bedret produktkvalitet i forhold til tidligere kjente fremgangsmåter.

I tillegg til dette er det utviklet nye og bedre katalytiske krakkingsapparater hvor man kan anvende disse bedrede katalysatorer, noe som igjen har bedret den totale prosess. Således angår US-patentene 3.433.733 og 3.448.037 en fluid-katalytisk krakking av petroleumshydrokarboner med zeolittiske krakkings-katalysatorer,

og det er der beskrevet parametere og teknikk som nettopp angår disse nye katalysatorer, såvel som katalytiske krakkings-apparater, hvor man tar hensyn til de ønskelige karakteristika av nevnte zeolittiske katalysatorer. Mer spesielt kan det nevnes at apparatene inkorporerer såkalt "stigesone-krakking" hvor gassoljeut-gangsmaterialene og det sirkulerte material individuelt krakkes i separate langstrakte reaksjonssoner eller stigesoner, som ender i et konisk reaksjonskammer inneholdende en tett fase og en fortynnet fase av katalysator, hvor det finner sted en ytterligere krakking i den tette fluidiserte fase. Med stigesone-krakking er det mulig å velge driftsbetingelser alt etter det utgangsmateriale man har,

det være seg gassolje eller resirkulerte utgangsmaterialer som føres inn i. hver stigesone. I tillegg til dette omfatter krakkings-apparatet en strippingsseksjon etter det.tette fluidiserte sjikt

hvor medførte og adsorberte hydrokarboner fjernes fra katalysatoren ved hjelp av damp før nevnte katalysator føres til et regenererings-kar. Som ved vanlig katalytisk krakking blir katalysatoren kontaktet med en oksygenholdig gass i nevnte regenerator for å frembringe en forbrenning i det minste av en del av den avsatte koks. Den re-, genererte katalysator føres så inn i bunnen av de langstrakte reaksjonssoner eller stigesoner ved samme sted som utgangsmaterialene tilføres. Ved å anvende en rekke stigesoner er det mulig å operere de individuelle stigesonene under slike betingelser at man får maksimal utvinning av ønskede produkter samtidig som man får en mini-mal dannelse av uønskede forbindelser. Vanligvis vil de mer mot-standsdyktige materialer, såsom sirkulerte gassoljer, føres gjennom en stigesone som har høyere temperatur enn den stigesone, hvor man bearbeider den ferske gassoljen. Den totale effekt blir selvsagt at man får optimal drift av både den fluid-katalytisk krakkings-enhet og den zeolitiske krakkingskatalysator.

Skjønt man i tidligere patenter har beskrevet apparater og fremgangsmåter hvor det tas hensyn til de enestående egenskaper ved de zeolitiske krakkings-katalysatorer, så er det meget ønskelig å kunne frembringe forbedringer med hensyn til driftsbetingelsene og apparatene som vil resultere i en bedret kvalitet og/eller kvantitet av de ønskede produkter.

Foreliggende oppfinnelse angår generelt en forbedret fremgangsmåte for drift av en fluid-katalytisk krakkings-enhet, hvor meste-parten av krakkingen finner sted i et flertall langstrakte reaksjonssoner eller stigesoner. Man oppnår høyere utbytte av nafta med høyere oktantall ved at man i minst én stigesone fører inn en lavtkokende gassolje, mens man i minst én annen stigesone fører inn en høyerekokende gassolje. Driftsbetingelsene i nevnte stigesoner, velges slik at man oppnår en omdannelse av den høyerekokende gassolje som er fra 0-30 volumprosent lavere enn for den laverekokende gassolje. I en foretrukket utførelse anvender man en fluid-katalytisk krakkings-enhet med to stigesoner.

Foreliggende fremgangsmåte vil nå bli forklart med henvisning til den medfølgende tegning som viser et apparat i hvilket man kan gjennomføre fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse bygger på den oppdagelse at man kan oppnå betydelige forbedringer ved en drift av en fluid-katalytisk

krakkings-enhet når man anvender en rekke langstrakte reaksjonssoner når man fører inn en lavtkokende gassolje i minst én av de nevnte langstrakte reaksjonssoner og fører inn en høyerekokende gassolje i minst én annen langstrakt reaksjonssone. Av hensikts-messighetsgrunner vil disse gassoljer i det etterfølgende bli betegnet som henholdsvis lett gassolje og tung gassolje, eller laverekokende gassolje og høyerekokende gassolje. Man anvender slike driftsbetingelser innenfor nevnte langstrakte reaksjonssoner at man oppnår fra 0 til 30 volumprosent lavere omdannelse av den tunge gassolje enn for den lette gassolje. Det er på denne måte mulig å oppnå høyere utbytte av høyoktanbensin enn det som hittil har vært mulig ved hjelp av vanlige fremgangsmåter i tilsvarende utstyr.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte til katalytisk krakking av et flertall ubehandlede gassoljer med en fluidisert zeolitt-krakkingskatalysator i en krakkingsenhet som omfatter en reaktor, en regenerator og et flertall langstrakte reaksjonssoner, hvor reaktoren inneholder en tett fase og en fortynnet fase av katalysatoren, hvor.de langstrakte reaksjonssoner ender i reaktoren og hvor blandinger av gassoljene og katalysatoren under katalytiske krakkingsbetingelser føres gjennom de langstrakte reaksjonssoner til reaktoren, kjennetegnet ved at man

a) fører en ubehandlet gassolje med et kokeområde mellom 260° og 566°C gjennom minst en langstrakt reaksjonssone, b) fører en ubehandlet gassolje med et kokeområde mellom 221° og 399°C gjennom minst en annen langstrakt reaksjonssone, idet gassoljen i trinn a) har et høyere kokeområde enn gassoljen i trinn b), og c) fører avløpet fra de langstrakte reaksjonssoner inn i en katalysatorfase i reaktoren, hvilket avløp omfatter dampformet

reaksjonsblanding og katalysator, idet omdannelsen av den høyere-kokende gassoljen i trinn a) er 0 - 30 volumprosent lavere enn for den laverekokende gassoljen i trinnb)■

I den enkleste utførelsen av foreliggende oppfinnelse anvender man en fluid-katalytisk krakkingsenhet med to stigesoner hvor man i nevnte stigesoner anvender temperaturer fra 427° til 621°C, opp-i når en omdannelse på fra 30 til 80 volumprosent og anvender rom-hastigheter i den lette gåssdljestigesone og den tunge gassolje-stigesone på fra henholdsvis 10 til 100 vekt/time/vekt og 50-200 vekt/time/vekt.

Både stigesonekrakking bg fluid, tettfaset krakking av flere gassoljer kan anvendes i foreliggende fremgangsmåte, noe som fører til en rekke variasjoner og modifikasjoner. Disse variasjoner og modifikasjoner vil være helt innlysende, og av hensiktsmessighets-grunner vil foreliggende fremgangsmåte bli beskrevet med henvisning til et apparat hvor man anvender to stigesoner.

I en utførelse vil krakkingen av den lette og den tunge gassolje være begrenset til stigesonene, og reaksjonsblandingene fra begge stigesoner vil så gå over i en fortynnet katalysatorfase i reaktorkaret. Reaktorkaret vil i dette tilfelle kun bli anvendt som et mottakerrom uten at det skjer noen vesentlig krakking i dette.

I en annen utførelse blir den lette gassolje underkastet krakking både i en stigesone og i en tettfaset katalysator, mens krakkingen av den tunge gassolje er begrenset til dennes stigesone. Blandingen fra stigesonen fra den tunge gassolje føres inn i en fortynnet katalysatorfase, mens reaksjonsblandingen fra stigesonen for den lette gassolje føres inn i en tett fase av katalysator hvor de dampformede reaksjonsprodukter fra stigesonen krakkes under katalytiske betingelser, hvorved man får en ytterligere omdannelse av størrelsesordene på fra 5 til 30 volumprosent, dog slik at den totale omdannelse av lett gassolje pr. gjennomgang ikke overstiger 80 volumprosent. Ved å justere driftsbetingelsene kan omdannelsen av den lette gassolje i dennes stigesone være lavere, lik eller høyere enn den man finner i stigesonen for den tunge gassolje.

I en annen utførelse blir den lette gassolje underkastet krakking utelukkende i stigesonen, mens den tunge gassolje blir krakket både i stigesonen og i den tette fase av katalysator. Reaksjonsblandingen fra stigesonen for den lette gassolje føres direkte inn i en fortynnet fase av katalysator i reaksjonskaret, mens blandingen fra stigesonen for den tunge gassolje føres inn i en tett fase av katalysator og føres gjennom denne under slike katalytisk krakkende betingelser at man får en ytterligere omdannelse på fra 5 til 30 volumprosent. Den totale omdannelse pr. gjennomløp av den tunge gassolje vil ikke overstige 80 volumprosent.

I en annen utførelse blir både den lette gassolje og den tunge gassolje underkastet krakking både i de respektive stigesoner og i et tettfaset katalysatorsjikt og man anvender slike katalytisk krakkende betingelser at man får en ytterligere omdannelse på fra 5 til 30 prosent. I denne utførelse vil den totale omdannelse av alle gassoljer ikke overstige 80 volumprosent.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse kan fersk til-førsel utgjøres av forskjellige typer gassolje. De som kan anvendes i foreliggende fremgangsmåte omfatter petroleumsfraksjoner som kokes fra ca. 221° til 566°C, og de omfatter tunge, atmosfæriske gassoljer, lette og tunge vakuumgassoljer, delvis nedbrutte gassoljer, deas-falterte gassoljer, dekarboniserte gassoljer, hydrogenbehandlede gassoljer og oppløsningsmiddelekstraherte gassoljer. Alle disse utgangsmaterialer er petroleumsfraksjoner som tidligere ikke har vært bearbeidet ved fluid-katalytisk krakking, og de blir ofte betegnet som ubehandlede gassoljer.

Vanligvis har de gassoljerfraksjoner som kan anvendes i foreliggende fremgangsmåte, et kokeområde fra 221° til 566°C. Vanligvis vil man foretrekke å anvende som den lettere gassolje en gassolje med et kokeområde fra 221° til 400°C, mens den tyngre gassolje kan ha et område fra ca. 316° til ca. 566°C. De to gassoljefraksjoner kan oppnås ved å fraksjonere en større gassoljefraksjon eller en råolje, eller de kan oppnås fra separate kilder. I det sistnevnte tilfelle kan selvsagt kokeområdene for de to fraksjoner eventuelt overlappe hverandre. Det er imidlertid foretrukket å fraksjonere en hel gassoljefraksjon, hvorved man oppnår maksimalt utbytte ved hjelp av foreliggende fremgangsmåte. I slike tilfelle foretrekker man at den lettere gassolje har et kokeområde fra ca. 221° til 399°C, mens den tyngre gassolje bør ha et område fra ca. 371° til 566°C. Disse kokeområder betyr at mellom 20 og 80 volumprosent, fortrinnsvis fra 40 til 60 volumprosent av gassoljen utgjøres av den lettere gassolje.

Skjønt det i det ovenstående er underforstått at gassoljetil-førselen til en katalytisk krakkingsenhet først er fraksjonert i en lett og en tyngre fraksjon, så kan foreliggende fremgangsmåte også anvendes i forbindelse med en lett gassolje og en tyngre gassolje, hvor det eventuelt kan være en overlapping mellom sluttkoke-punktet for den lettere gassolje og det begynnende kokepunkt for den tyngre gassolje. Når hele utgangsmaterialet til den fluidiserte, katalytiske krakkingsenhet skal fraksjoneres for fremstilling av to utgangsmeterialér, så kan forskjellige typer fraksjonerlngs-teknikk anvendes. Når gassoljen tilføres direkte fra en første råoljefraksjoneringskolonne, så er det mulig å drive denne slik at man får fremstilt en lett gassolje og en tyngre gassolje, som kan føres direkte til den fluid-katalytiske krakkingsenhet. Når man anvender mer sammensatte utgangsmaterialer kari det være fordelaktig å fraksjonere dette materiale i en lavtkokende og en høyerekokende bestanddel, som så kan tilsettes de respektive stigesoner. I mange tilfelle kan man fordelaktig utføre fraksjoneringskolonnen på en slik måte åt den ikke bare kan behandle de dampformede reaksjonsprodukter fra den fluid-katalytiske krakkingsenhet, men også fraksjonere utgangsmaterialet til en katalytisk krakkings-. enhet i en lett gassolje og en tung gassolje. På denne måte kan

de gassformede produkter fra reaktoren kombineres med ferskt utgangsmateriale, og det hele kan føres inn i fraksjoneringskolonnen hvor man så i øvre del kan ta ut lette produkter, bensin og middel-destillater, mens man i nedre del kan ta ut separate strømmer av en laverekokende gassoljefraksjon og en høyerekokende gassoljefraksjon som så kan føres inn i de respektive stigesoner i den fluid-katalytiske krakkingsenhet.

Den katalysator som anvendes i foreliggende fremgangsmåte omfatter et storporet krystallinsk aluminiumoksydsilikat, vanligvis betegnet en zeolitt, og et aktivt metalloksyd, f.eks. en silisiumdioksyd-aluminiumoksydgel eller leire. De zeolitter som anvendes som krakkingskatalysatorer i foreliggende fremgangsmåte har en stiv, tredimensjonal struktur med jevn porediameter varierende fra 5 til 15 Å. De krystallinske, zeolittiske katalysatorer inneholder fra 1 til 25 vekt-l zeolitt, fra 10 til 50 vekt-% aluminiumoksyd, mens resten er silisiumdioksyd. Blandt de foretrukne zeolitter er de som betegnes zeolitt X og zeolitt Y, hvor en vesentlig del av de opprinnelige alkalimetallioner er erstattet med kationer såsom hydrogen og/eller metaller, eller kombinasjoner av metaller, såsom barium, kalsium, magnesium, mangan eller sjeldne jordmetaller, f.eks. cerium, lantan, neodymium, presodynium, samarium og yttrium.

Ifølge foreliggende fremgangsmåte blir den lette gassolje og den tunge gassolje ført inn i langstrakte reaksjonssoner, som drives slik at man får en lavere omdannelse av deri tyngre gassolje. I den enkleste formen, anvender man en fluid-kata.lytisk krakkingsenhet méd to stigesoner. Driftsbetingelsene i begge stigesoner inkluderer en driftstemperatur fra 427° til 621°C, fortrinnsvis fra 449° til 538°C, og en omdannelse pr. gjennomgang på fra 30 til 80 %, fortrinnsvis fra 40 til 75 %. Andre driftsbetingelser i stigesonen inkluderer en oppholdstid fra 2 til 20 sekunder, fortrinnsvis fra 3 til 10 sekunder, og en damphastighet fra 3 til 17 m/sekund, fortrinnsvis fra 6,5 til 13 m/sek. Romhastigheten i stigesonen for den lette gassolje er fra 10 til 100 vekt/time/vekt, fortrinnsvis 40-90 vekt/time/vekt, mens romhastigheten i stigesonen for den tunge gassolje er fra 50 til 200 vekt/time/vekt, fortrinnsvis 75-150 vekt/time/vekt. Omdannelsen pr. gjennomløp for den tunge gassolje er fra 0 til 30 % lavere enn tilsvarende omdannelse for den lette gassolje, og den totale omdannelse for denne lette gassolje overstiger ikke 80 volumprosent.

I de utførelser hvor man anvender en ytterligere krakking i

en tettfaset katalysator i reaktoren, vil driftsbetingelsene her innbefatte en temperatur fra 427° til 621°C, en damphastighet fra. 0,15 til 1,3 m/sek., fortrinnsvis 0,45 til 0,7 m/sek., og en romhastighet på fra 1 til 40 vekt/time/vekt, fortrinnsvis 3-25 vekt/ time/vekt. Idet de dampformede reaksjonsprodukter fra stigesonen passerer gjennom den tettfasede katalysator, oppnår man en ytterligere omdannelse på 5-30 volumprosent.

Ved å anvende foreliggende fremgangsmåte, er det mulig å oppnå et høyere utbytte av nafta ined høyere oktantall enn det som hittil har vært inuli^ ved tidligere kjent teknikk-.

Det kan i visse tilfelle ikke være mulig å anvende foreliggende fremgangsmåte i katalytiske krakkings-enheter med flere stigesoner. Man må undersøke enhetens konfigurasjon i detalj for å bestemme om man må utføre modifikasjoner eller variasjoner for å anvende foreliggende fremgangsmåte. Ved foreliggende fremgangsmåte vil omdannelsen av den lette gassolje være høyere enn for den tyngre gassolje, og for å oppnå dette, bør den lettere gassolje føres gjennom en lengre stigesone enn den tyngre gassolje. Videre bør den lineære hastighet for den lette gassolje holdes så lavt som mulig for å oppnå større kontakttid inne i stigesonen og følgelig større omdannelse. Hvis man ønsker å anvende foreliggende fremgangsmåte i eksisterende utstyr, vil dette vanligvis kreve nøyaktige undersøkelser og-juster-inger av driftsbetingelsene, og i visse tilfelle endog visse.modifikasjoner a<y> utstyret.

Det er foretrukket at den katalytiske krakkings-enhet er spesielt utformet for drift under de spesielle betingelser som her er angitt.

Oppfinnelsen vil nå bli forklart med henvisning til den ved-lagte figur som viser et apparat som kan brukes for gjennomføring av foreliggende fremgangsmåte.

På fig. 1 blir fersk tung gassolje ført inn via ledning 10

til stigesone 14, mens fersk lett gassolje føres inn via ledning 22 til stigesone 24. Denne ferske tilførsel kan oppnås fra en rekke forskjellige kilder, som ikke er vist. Således kan f.eks.

den lette gassolje og den tunge gassolje oppnås ved fraksjonering av et sammensatt utgangsmateriale eller en råolje. I tillegg til dette, kan de to utgangsmaterialer oppnås fra fullstendig separate kilder så lenge den ene olje er lettere enn den andre. Den tunge gassolje i ledning 10, som har et kokeområde mellom 288° og 566°C, bringes i kontakt med en varm, regenerert og ekvilibrert zeolittkatalysator av den molekylære siltypen i fallrøret 12, og katalysatoren hår, en temperatur på ca.621°C. Den resulterende suspensjon av katalysator-i-olje-damp, ved en temperatur på ca. 493°C, føres opp stigesonen 14 med en damphastighet på ca. 10 m/sek., med en midlere oppholdstid på ca. 8 sek., og føres så over i en fortynnet fase av katalysator i reaktor 16. Stigesonen 14, som her betegnes stigesonen for den tyngre gassolje, ender i et nedadrettet utløp med en tannet kant 18, hvis formål er å tilveiebringe en jevn strøm av hydrokarbondamper fra stigesone 14 og over i den fortynnede fase i reaktor 16, spesielt når nivået for den tette fase 20 under kanten 18 flukturerer nær utløpet av stigesone 14, slik denne defineres av nevnte tannete kant 18. Ved de betingelser som hersker i stigesonen for den tyngre gassolje, oppnår man en omdannelse som er 5 - 30 % lavere enn i nevnte stigesone for den lettere gassolje.

Denne lette gassolje som har et kokeområde mellom 221° og 399°C, føres gjennom ledning 22 til stigesone 24, hvor den kontaktes med samme varme zeolittkatalysator som beskrevet ovenfor, fra fallrør 26. Den resulterende blanding av katalysator og damp, ved en temperatur på ca. 493°C føres oppover gjennom stigesone 24 med en midlere hastighet på ca. 10 m/sek., og en midlere oppholdstid på

ca. 6 sekunder. Betingelsene forøvrig i denne stigesone er justert slik at man får en omdannelse som er mellom 5 og 30 % høyere enn i stigesone 14.

Blandingen fra stigesonen 24 kommer inn i den nedre del av

den tettfasede katalysator i reaktor .16 og føres oppover gjennom denne ved slike betingelser at man får en ytterligere omdannelse på ca. 10 % av gassoljen. Andre betingelser i reaktor 16 inkluderer en temperatur på ca. 493°C og en romhastighet på 6 vekt/ time/vekt. Den samlede krakking gir en total omdannelse på 57 volumprosent, hvor nevnte omdannelse er definert som 100 minus den volumprosent av produkt som koker over 221°C. Damphastig-hetene i reaktoren er ca. 0,5 m/sekund ved det punkt hvor stigesonen for den lette gassolje kommer inn i den tettfasede katalysator, 0,4 m/sekund ved det punkt hvor dampen frigjøres fra den tette fase ved toppen av nivået 20, 0,8 m/sekund på det punkt hvor den tunge gassoljeblanding kommer inn i den fortynnede katalysatorfase, og 0,65 m/sekund i den øvre del av syklonen.

Krakkede produkter frigjøres fra katalysatoren i den fortynnede fase over nivået 20. Dampene eventuelt sammen med med-førte katalysatorpartikler føres gjennom syklonen 28, hvor katalysatoren utskilles og returneres til sjiktet gjennom fallrør 30. Gassene fra syklonen 28 føres gjennom ledning 32 til et kammer 34, hvor man samler gasser fra andre sykloner (ikke vist) hvoretter det hele føres ut fra reaktoren gjennom ledning 36. Produktene i ledning 36 føres til utvinningsenheter (ikke vist), hvor produktene innvinnes og skilles i ønskede produkter ved kompresjon, adsorbsjon og/eller destillasjon.

Damp føres gjennom ledning 38 til dampring 40 og frigjøres i den nedre del av reaktor 16 ved et punkt som ligger under utløpet av stigesone 24. Tettfaset katalysator i den nedre del av reaktor 16 strippes av dampen fra ring 40 og føres ned gjennom fallrørene 42 og 44 og ventilene 46 og 48 og inn i strippingssone 50. Denne sonen er tilveiebragt med avbøyningsplater 52 festet til stigesone 24 og avbøyningsplater 54 festet til veggen av strippingssone 50. Damp blir frigjort via ledningene 56 og dampring 58 i den nedre

del av strippingssone 50 under avbøyningsplatene 52 og via ledning 60 og dampring 62 under platene 54. Dampen frigjør og fjerner absorberte og medførte hydrokarbondamper som fra sone 50 føres via ledning 63 og over i den fortynnede fase i reaktor 16, hvor de innvinnes sammen med de krakkede produkter, slik dette er beskrevet ovenfor.

Strippet katalysator tas ut fra bunnen av strippingssone 50 via fallrør 64 med en hastighet som reguleres av ventilen 66 og frigjøres fra fallrør 68 i regeneratoren 70.. Den brukte katalysator blir i denne regenerator 70 bragt i kontakt med luft som tilføres via ledning 72 og luftring 74. Under regenereringen danner katalysatoren en tett fase med et toppnivå 76. Karbon på overflaten av katalysatoren brennes av, og de resulterende forbrenningsgasser føres opp gjennom regenerator 70 og inn i syklon 78 hvor medførte katalysatorpartikler utskilles og returneres til regeneratoren via fallrør 80. Utstrømmende forbrenningsgasser fra syklonen 78 føres gjennom ledningen 82 til kammer 84 og ut via ledning 86 til andre enheter (ikke vist), men som kan innbefatte anordninger for innvinning av damp og energi. Regenerert katalysator tas ut fra bunnen av regenerator 70 gjennom ledningene 88 og 90 med hastigheter som reguleres av ventilene 92 og 94 for til-førsel av varm, regenerert katalysator til fallrørene 12 og 26, slik dette er beskrevet ovenfor.

Det er i det etterfølgende gitt en del eksempler på foreliggende fremgangsmåte, idet denne ble anvendt i en kontinuerlig katalytisk krakkingsenhet med fluidiserte sjikt, og for å forenkle det hele er det ikke i noen av forsøkene anvendt resirkulering av produktene. Krakkingen er begrenset til stigesonene, og det anvendes ingen tettfaset krakking.

I begge tilfelle anvendte man en fluid-katalytisk krakkings-enhet med to stigerør, og denne ble sammenlignet med en vanlig fluidisert katalytisk krakkingsenhet med én stigesone, idet man bearbeidet en hel gassolje. I tilfelle A ble både enheten med en enkelt stigesone og enheten med to stigesoner kjørt med samme totale omdannelse mens den tyngre gassolje i den ene stigesonen ble krakket med lavere prosentvis omdannelse enn den lettere gassolje.

I tilfelle B ble begge enheter operert med samme omdannelse, og i tillegg til dette, ble betingelsene justert slik at omdannelsen av både den lette gassolje og den tunge gassolje var den samme.

I tabell I nedenfor er det angitt egenskaper for den hele gassolje som ble anvendt i enheten med en enekelt stigesone, og for den lette gassolje og den tunge gassolje som ble anvendt i for-søkene med to stigesoner, og som var blitt oppnådd ved å fraksjonere nevnte hele gassolje.

Anvendte driftsbetingelser, omdannelse og utbytter sammen med oktantall for den fremstilte nafta er angitt i tabell II nedenfor. Med dobbelte stigerør forstås utførelser ifølge foreliggende oppfinnelse .

Det fremgår av tabell II at man oppnår høyere utbytte av

nafta med høyere oktantall i hvert av de tilfelle hvor man an-

vender to stigesoner, noe som viser at det er meget ønskelig å

anvende to fraksjoner av gassoljer i de to stigesoner. I tillegg til dette får man i vesentlig grad redusert fremstillingen av koks og tørr gass, noe som er uønskede produkter ved katalytisk krakking. Dette viser også fordelene ved foreliggende oppfinnelse.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for katalytisk krakking av et flertall ube-

handlede gassoljer med en fluidisert zeolitt-krakkingskatalysator i en krakkingsenhet som omfatter en reaktor, en regenerator og et flertall langstrakte reaksjonssoner, hvor reaktoren inneholder en tett fase og en fortynnet fase av katalysatoren, hvor de langstrakte reaksjonssoner ender i reaktoren og hvor blandinger av gassoljene og katalysatoren under katalytiske krakkingsbetingelser føres gjennom de langstrakte reaksjonssoner til reaktoren, karakterisert ved at man (a) fører en ubehandlet gassolje med et kokeområde mellom 260° og 566°C gjennom minst en langstrakt reaksjonssone, (b) fører en ubehandlet gassolje med et kokeområde mellom 221° og 399°C gjennom minst en annen langstrakt reaksjonssone, idet gassoljen i trinn (a) har et høyere kokeområde enn gassoljen i trinn (b), og (c) fører avløpet fra de langstrakte reaksjonssoner inn i -en katalysatorfase i reaktoren, hvilket avløp omfatter dampformet reaksjonsblanding og katalysator, idet omdannelsen av den høyere-kokende gassoljen i trinn (a) er 0 - 30 volumprosent lavere enn for den laverekokende gassoljen i trinn (b).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den høyerekokende gassoljen føres gjennom en første langstrakt reaksjonssone og den laverekokende gassoljen føres gjennom en annen langstrakt reaksjonssone, karakterisert ved at driftsbetingelsene i den første langstrakte reaksjonssone omfatter en temperatur på 426° - 621°C, en vekt/romhastighet per time på 50 - 200 vekt/time/vekt og en omdannelse på 30 - 80 volumprosent, mens driftsbetingelsene i den andre langstrakte reaksjonssone omfatter en temperatur på 426° - 621°C, en vekt/romhastighet per time på 10 - 100 vekt/time/vekt og en omdannelse på 30 - 80 volumprosent.

3., Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at omdannelsen per gjennomløp av den høyerekokende gassoljen er 10 - 20 volumprosent lavere enn for den laverekokende gassolje.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at avløpene fra første og andre langstrakte reaksjonssone føres inn i en fortynnet fase av katalysator.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at avløpet fra den første langstrakte reaksjonssone føres inn i en fortynnet fase av katalysator, avløpet fra den andre langstrakte reaksjonssone føres inn i en tett fase av katalysator, og at den dampformede reaksjonsblanding fra den andre langstrakte reaksjonssone føres gjennom den tette fasen av katalysator under katalytiske krakkingsbetingelser som frembringer en ytterligere omdannelse per gjennomløp på 5 - 30 volumprosent, idet omdannelsen per gjennomløp av den laverekokende gassoljen ikke overstiger 80 volumprosent.

6. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at avløpet fra den andre langstrakte reaksjonssone føres inn i en fortynnet fase av katalysator, avløpet fra den første langstrakte reaksjonssone føres inn i en tett fase av katalysator og den dampformede reaksjonsblanding fra den første langstrakte reaksjonssone føres gjennom den tette fase under katalytiske krakkingsbetingelser som frembringer en ytterligere omdannelse på 5 - 30 volumprosent, idet omdannelsen per gjennomløp av den høyerekokende gassoljen ikke overstiger 80 volumprosent.

7. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av kravene 2 eller 3, karakterisert ved at avløpene fra første og andre langstrakte reaksjonssoner føres inn i en tett fase av katalysator, og de dampformede reaksjonsblandinger fra første og andre langstrakte reaksjonssoner føres gjennom den tette fasen under katalytiske krakkingsbetingelser hvilket frembringer en ytterligere omdannelse på 5 - 30 volumprosent, idet den totale omdannelse per gjennomløp av den laverekokende og den høyerekokende gassoljen ikke overstiger 80 volumprosent .

8. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det anvendes en zeolitt-krakkingskatalysator omfattende krystallinsk aluminiumoksydsilikat og silisiumdioksyd-aluminiumoksyd.