NO128454B - - Google Patents

Description

Anordning ved boringsanlegg innbefattende et

fartøy med boretårn.

Ved utførelse av borearbeider fra et fartøy eller en flytende plattform som er utsatt for vind- og bølgepåvirkninger, støter man på problemer ved skjøtingen av borerøret, dvs. den skjøting som fore-tas mellom en borerørlengde som henger i boretårnet og den øvre enden av borerørstrengen som henger i hovedhylsen. Dersom den øvre enden av borerørstrengen, som er opphengt i hovedhylsen, fastholdes mot bevegelser relativt fartøyet, slik at den altså positivt holdes i en stilling i hvilken gjengeskjøten på borerørstrengens øvre ende er i aksial innrettet tilstand relativt en borerørlengde som skal kobles inn i borerørstrengen, så vil den øvre enden av borerørstrengen som er fast i hovedhylsen, hele tiden være utsatt for påvirkninger som skyldes fartøyets bevegelser, såsom f.eks. stamping og rulling.

Det har vært foreslått tiltak' for å eliminere noen av de problemer som man støter på ved boringer fra fartøyer. Eksempelvis har man forsynt fartøyet med innretninger som tillater fartøyet å gå inn i bølgene og å bevege seg om en stasjonær midtseksjon av fartøyet, hvorved fartøyets rulling gjøres mindre. Slike fartøyer eliminerer imidlertid ikke stampingen som skyldes at fartøyet går inn i bølgene. En fastgjøring av borerørstrengens øvre ende i dreiebordmekanismen resulterer i en bøying av borerøret ikke bare under tilveiebringelsen av skjøtforbindelsen, men også ellers under boringene, og dette resulterer i et potensielt tretthetsbrudd i borerøret.

Når den øvre enden av borerørstrengen er opplagret i den vanlige slingrehovedhylse som tillater fartøyet å stampe eller rulle relativt borerøret, vil vinkelforskyvninger oppstå mellom den borerør-lengde som henger i boretårnet og den øvre ende av den borerørstreng som er opphengt i slingrehovedhylsen, med det resultat at det oppstår vanskeligheter ved innføring av borerørlengdens ende i muffeenden på borerørstrengen, og resultatet vil være at man lett' får skjæring i gjengene.

Foreliggende oppfinnelse tar-sikte på å tilveiebringe en anordning som virker slik at den påvirker og bøyer borerørstrengen under slingrehovedhylsen slik at borerørstrengen her temporært bøyes mens skjøtforbindelsen tilveiebringes, idet en bøying av borerør-strengen under slingrehovedhylsen resulterer i at slingrehovedhylsen innrettes relativt den borerørlengde som henger i boretårnet.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en sentreringsanordning som påvirker borerørstrengen under slingrehovedhylsen . og således innretter den del av borerørstrengen som ligger umiddel-bart under hovedhylsen, relativt aksen til alingreopplagringen, slik at den del av borerørstrengen som rager opp gjennom slingrehovedhylsen innrettes relativt den borerørlengde som henger i boretårnet, på samme måte som tilfellet ville være dersom hovedhylsen var av en kon-vensjonell ikke slingrebøyleopphengt type som ville holde .den øvre enden av borerørstrengen stivt fast og bibeholde den koaksiale innretting av hovedhylsen og borestrengen. Sentreringsanordningen. kan bestå av stempel- eller jekkorgan som bare arbeider når det er nød-vendig å skjøte borerøret med borerørstrengen opphengt i hovedhylsen, slik at borerørstrengen således ikke utsettes for bøyepåkjenninger av sentreringsanordningen ved normale borearbeider hvor fartøyet eventu-elt stamper og/eller ruller.

Ifølge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en anordning ved boringsanlegg innbefattende et fartøy, hvilket.fartøy har et boretårn, et dreiebord og en slingrehovedhyIse for opplagring av en vertikalt orientert borerørstreng som strekkar seg ned i vannet fra far-tøyet, samt innretninger for fastholding av en borerørlengde i boretårnet for tilsiktet forbindelse med den øvre ende av den nevnte bore-rørstreng, og det som kjennetegner anordningen ifølge oppfinnelsen er en sentreringsanordning som er anordnet i en avstand fra slingrehovedhylsen og kan bringes til samvirke med borerørstrengen for fastholding av dennes øvre ende i aksial innretting og relativt borerørlengden, med slingrehovedhylsen og dreieboret koaksialt anordnet relativt hverandre.

Fordelaktig kan sentreringsanordningen være anordnet under

dreiebordet.

Hensiktsmessig innbefatter sentreringsanordningen et antall horisontalt forskyvbare puter som mellom seg danner en åpning hvorigjennom en øvre ende av den nevnte borerørstreng strekker seg samt hydrauliske jekkinnretninger for synkronbevegelse av sentreringsputene mot og fra hverandre for samvirke med den øvre ende av bore-rørstrengen i den hensikt respektivt å hindre og å tillate vinkelbevegelse av fartøyet relativt.den øvre ende av borerørstrengen.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil gå frem av kravene.

Oppfinnelsen skal -beskrives nærmere under henvisning

. til tegningene, hvor figur 1 viser et sideriss av et borefartøy

med boretårn og borerørsentreringsanordning ifølge.oppfinnelsen.

Fig. 2a og 2b sammen representerer et forstørret oppriss av boretårnet og fartøyets dekksdel ved boretårnet, etter linjen 2-2

i fig. 1.

Fig. 3 mer' skjematisk viser en mulig vinkelstilling mellom en borerørlengde opphengt i boretårnet og en borerørstreng-som henger i en slingrehovedhylse ombord i fartøyet.

Fig. 4 viser et horisontalt snitt etter linjen 4-4

i figur 3-

Fig. 5 viser et oppriss som i fig. 3, men med sentreringsanordningen i virksomhet for fastholding av borerørstrengen i innrettet tilstand relativt den i boretårnet opphengte borerørlengde, fig. 6 viser et horisontalsnitt etter linjen 6 - 6 i fig. 5> fig* 7 viser et horisontalsnitt etter linjen 7 - 7 i fig* 2b, fig. 8 viser et vertikalsnitt etter linjen 8 - 8 i fig. 7> fig* 9 viser et snitt i storre målestokk, etter linjen 9 - 9 i fig* 8, gjennom en brytermeka-nisme for regulering av lukkebevegelsen til sentreringsanordningen,

fig. 10 viser et utsnitt i storre målestokk, etter linjen 10 - 10 i fig. 9» fig- 11 viser et vertikalsnitt, etter linjen 11 - 11 i fig.

9, fig. 12a og 12b sammen rent skjematisk viser en hydraulisk styre-krets for sentreringsanordningen, fig. 13a og 13b sammen viser et skjematisk koblingsdiagram for styrekretsen for sentreringsanordningen, og fig. 14 viser et grunnriss av en utvelgerbryter og aktuator for utvelging av den borerorstorrelse som sentreringsanordningen skal innstilles for..

I fig. 1 er det vist et fartoy 21, og vannflaten er betegnet med 22. Fartoyet 21 har en plattform 23 omtrent midtskips, bg på plattformen er det reist et boretårn 24. Gjennom fartoyet er det under plattformen 23 utfort en åpning 25. En borerorstreng 26 som er sammensatt av flere borerorlengder, strekker seg ned gjennom hul-

let i fartoyet og ned til havbunnen. Ved boring fra fartoyer strek- - ker borerorstrengen 26 seg ned gjennom vanlig bunnutstyr som er montert på havbunnen, hvilket utstyr omfatter de vanlige preventere og lignende. Et ror 10 strekker seg opp fra havbunnen, og inn i åpningen i fartoyet og omgir således borerorstrengen 26, hvorved det dannes et ringformet rom 11 for returstromningen av boreslammet* Roret 10 har et utlop 12 som gir forbindelse mellom ringrommet 11 og de ikke viste slambeholdere. Som det best går frem av fig. 2a og 2b, er boretårnet 24 oppbygget med de vanlige hjornestolper 27 og 28, hvormed boretårnet hviler på plattformen 23, nærmere bestemt på fundåmentér 29 og 31*

I en plattform 32 i toppen av boretårnet er den vanlige kroneblokk

33 opphengt slik at den er innrettet etter boretårnets vertikale sen-terlinje. Fra kroneblokken er det ved hjelp av en wire 34 opphengt en los blokk 35* På vanlig måte er den ene enden av wiren 34 fast-gjort til plattformen eller et annet sted" på fartåyet, mens>den andre enden av wiren er fort til trommelen 36 i en vinsj 37» hvormed losblokken og den i losblokken opphengte last kan heves og senkes.

En krokinnretning 38 er svingbart opphengt i losblokken 35

ved hjelp av leddforbindelsen 39 og 41* Ledd 42, hvorav bare ett er vist i fig. 2a og 2b, er svingbart opphengt i orer 43 på krokkonstruksjonen, og disse leddene bærer ved hjelp av sine nedre orer 45 en 1ofteinnretning 44*

Henvisningstallet 46 viser, til en innretning for stillings-orientering. og foring av den her- beskrevne.opphengingskonstruksjon. En innretning for stabilisering av leddene i samsvar med oppfinnelsen er angitt med henvisningstallet 47- Henvisningstallet 48-viser til en innretning for tilforing av trykkluft til lofteinnretningen 44 > for betjening av denne.

En borrorlengde 49 er opphengt i et tilbringerutstyr som innbefatter stableinnretningene 51 °g 52.. Flere borrorlengder 53 °S en borkravelengde 54 er vist bortstablet i en rorstableinnretning som i det vesentlige innbefatter et fundament 56» et mellomliggende stable-element 57 °g en fingerplattform 55• Som vist rager den ovre ende av borerorstrengen 26 opp over klorne 58, holdeinnretningene 59 °g dreiebordet 6l. En svivel- og kellyinnretning 63 er anordnet i hullet 64.

Utover fra boretårnet og under stableinnretningen 51 er det en horisontal plattform for en betjening ved reguleringer eller repa-rasjoner av stableinnretningen. Stableinnretningen 52 innbefatter videre en wire 66 som drives av en arbeidssylinder 67 for heving og senking av en komponent i stableinnretningen 52. Forovrig er de her omtalte konstruksjoner vel kjent og skal derfor her ikke omhandles nærmere.

Krokkonstruksjonen 38 innbefatter et kroklegeme 38a og en krok 38b som har de forannevnte orer 43 f°r opphenging av leddene 42. Kroklegemet 38a er relativt stasjonært, dvs. ikke dreibart, mens kro-ken 38b er beregnet til å rotere fra en normal stilling, som vist i fig. 2a, og til vinkelmessig forskjovne stillinger under visse ror-håndteringsoperasjoner. Kroklegemet 38a er forsynt med en manifold-38c for trykkluft som tilfores gjennom en ledning (ikkevist), idet luften går gjennom manifolden 38c og gjennom en fleksibel ledning 38d til lofteinnretningen 44» -for å bevirke åpning av ISfteinnretningen 44 når det er onsket. En typisk luftdrevet lofteinnretning er eksempelvis kjent frå U.S. patent nr. 2.695.189.

Stableutstyret.51 og 52 er beregnet for bæring og bevegelse av borrorlengden 49 til en stilling sentralt i boretårnet 24 og over dreiebordet 6l hvor borerorstrengen 26 holdes av bæreinnretningen .59• Fartoyet 21 vil være underkastet bevegelser som folge av bolgepåvirk-ningene og vil således stampe og/eller rulle. Det betyr at boretårnet svinger fra.side til side og borerorlengden 49 folger denne bevegelsen, da.den er opphengt fast relativt boretårnet 24. Enden 49a på,borerorlengden^49 skal fores inn i muffeenden 26a, dvs. den ovre ende av borerorstrengen 26, og de to>elementer som skal forbindes må da være. aksialt innrettet for å muliggjdre tilveiebringelsen av gjengeforbindelsen. På-stabile plattformer byr tilveiebringelsen av slike forbindelser ikke på noen spesielle problemer hva angår innrettin-gen, men når det som her dreier seg om flytende plattformer, såsom plattformen 23 ombord i fartoyet, vil fartoyets bevegelser by på problemer med hensyn til borerorstrengen 26. Dersom bæreinnretningen 59 fastholder den ovre ende av borerorstrengen 26 relativt boretårnet 24, så vil borerorstrengen 26 boye seg hver gang fartoyet stamper eller ruller. En slik boying av boreroret er farlig, særlig under boringer hvor jo borerorstrengen 26 settes i rotasjon av dreiebordet 6l. For å unngå farlige påkjenninger på borerorstrengen benytter man derfor ofte slingrehovedhylser eller drivhylseinnretninger som innbefatter klem- eller bæreinnretningene 59»°g som er vist skjematisk i fig. 3- Slike slingrekonstruksjoner tillater borerorstrengen 26 å bibeholde en vertikal stilling mens boretårnet utforer vinkelsving-ninger relativt horisontalplanet. Bruk av slike slingrekonstruksjoner, vist med henvisningstallet G i fig. 3> avlaster borerorstrengen fra boyepåkjenninger under nedforing og avlaster også den såkalte kelly for boyepåkjenninger under boreoperasjoner. Slingrehovedhylsen G innbefatter en slingreopplagring eller skål 100 som danner et halv-sfærisk sete 101 for slingredelen 102 som på sin side bærer klemki-lene 59* Slingrelageret 100 er forbundet med dreiebordet 6l, som antydet med henvisningstallet 103, og kan altså dreie seg sammen med dreiebordet 6l.

En slik slingrekonstruksjon beskytter borerorstrengen, men tillater samtidig at enden 49a tii borerorlengden 49 vinkelforskyves relativt enden 26a av borestrengen 26, sammen med en sideveis forskyvning, og dette gjor det vanskelig å fore enden 49a inn i hylseenden 26a for tilveiebringelse av den nodvendige gjengeforbindelse. Dette problem stoter man på hver.gang skipet beveger seg som folge av bol-genes påvirkning.

Ifolge oppfinnelsen er det derfor tilveiebragt en anordning C. Denne anordning er anordnet under plattformen 23 og skal bidra-til å tilveiebringe en innretting mellom enden 49a °g enden 26a, uav-hengig av stampingen og rullingen til fartoyet 21.

Sentreringsanordningen innbefatter et antall puter eller stenger som mellom seg danner en kvadratisk åpning 105 hvorigjennom borerorstrengen 26 strekker seg. Som vist i fig. 3- 6 begrenses kvadrat åpningen 105 av de avlange putene•.■10.7, 108, 109 og 110. I ut-forelsesekserapelet er putene 108 og 110 anordnet i et plan over putene 107 og 1Q9, slik at putene kan beveges mot hverandre som vist i fig. 6, og derved gripe borerorstrengen 26 mellom seg. For bevegelse av putene 107 - 110 er det anordnet respektive hydrauliske jekker' 107R, 108R, 109R og HOR som påvirker putene 107 - 110 ved hjelp av stengene 111, 112, 113 og 114. Egnede innretninger, som skal beskrives nærmere i det etterfolgende, er anordnet for tilforing av hydraulisk væske under trykk til de respektive jekker 107R - ilOR og for bortforing av hydraulikkvæske fra dem, for bevegelse av putene mot og fra hverandre. Når putene 107 - 110 beveges mot hverandre .for å gripe roret, befinner den kvadratiske åpning 105 seg under og i aksial innretting relativt senteret til slingreopplagringen 100 i hovedhylsen G. Den ovre enden til borerorstrengen 26 er således fastlagt relativt plattformen 23, som vist i fig. 5. Borerorléngden 49 er stillingsorientert i boreror-tårnet 24 og befinner seg således i koaksial innretting med senteret til hovedhylsen G. Det vil si at borerorenden 49a °g borerorenden 26a er koaksialt innrettet, slik at gjengeforbindelsen kan tilveiebringes ved at borerorenden 49a fores inn i borerorenden 26a, uten at stampingen eller rullingen.til fartoyet påvirker" den innbyrdes innretting. Under sentreringsinnretningen vil boreroret boye seg og kom-pensere for stampingen eller rullingen. Denne boyingen av borerorstrengen 26 skjer imidlertid bare når sentreringsanordningen er lukket rundt borerorstrengen og skjer således ikke under normal boring. •Detaljer ved sentreringsanordningen er vist i fig. 7 - H* Sentreringsanordningen C innbefatter en bæreramme 120 som er montert under plattformen 23 og som innbefatter rammedeler 121 og 122 som mellom seg danner en sentral åpning 123. Denne sentrale åpning er anordnet under dreiebordet 6l, og borerorstrengen 26 går gjennom denne sentrale åpning.

Jekken TO7R som påvirker sentreringsputen 107, innbefatter

et par dobbeltvirkende arbeidssylindre 124 som er montert på bæreplater 125. Disse bæreplater danner en del av rammen 120. Fra arbeidssylindrene rager det ut stempelstenger 111 som ved 127 er forbundet med sentreringsputen 107. Jekken 108r for betjening av sentreringsputen 108 består også av et par arbeidssylindre 128 med utragende stempelstenger 112 som ved 130 er forbundet med sentreringsputen 108. Disse arbeidssylindre 128 er, som best vist I fig. 7> opplagret på plater 131 som danner, en del av rammen 120 og strekker seg i rett vinkel relativt sylindrene 124. Som det går frem av fig. 8, er arbeidssylindrene 128 anordnet i et plan som ligger over planet gjennom

arbeidssylindrene 124, slik at sentreringsputen 108 gigså er lOftet over planet til sentreringsputen 107. Betjeningsinnretniflgen IO9R for sentreringsputen 109 innbefatter likeledes et par arbeidssylindre 132 hvis stempelstenger 113 ved 1.34 er forbundet med sentreringspu-■ ten 109. Arbeidssylindrene 132 er. festet til platen 135 som utgjor en del av rammen 120. Jekken HOR for sentreringsputen 110 innbefatter likeledes et par arbeidssylindre 136 som er.montert på platen 137> hvilken plate utgjor en del av rammen 120. Disse.arbeidssylindrene 136 har stempelstenger 114 s.om ved 139 er forbundet med sentreringsputen 11.0. Arbeidssylindrene 126 ligger i samme plan som arbeidssylindrene 128 slik at sentreringsputen 110 blir liggende i

samme plan som sentreringsputen 108, dvs. i et plan over sentrerings-putenel07 og 109. Sentreringsputene kan beveges mot og fra hverandre og danner således, mellom seg en kvadratisk åpning som kan tilpasses forskjellige rordiametre. Arbeidssylindrene kan være anordnet til enten å skyve eller trekke putene 107 - 110 mot. hverandre, alt av-hengig av plassforholdene. I det viste utforelseseksempel skyver samtlige arbeidssylindre 124, 132 og 136 sine respektive puter 107, 109, 110, mens arbeidssylindrene 128 er beregnet for trekking av pu-ten 108 til en lukket stilling. I de andre figurene er jekkene 107R - HOR vist beregnet for skyving av putene 107 - 110 til samvirke med roret.

Sentreringsputene 107 og 108 danner et par som kan beveges

i samsvar med.tiiforselen av et trykkfluidum til de respektive arbeidssylindre 124 og. 128, slik at putene kan fremskyve.s og tilbake-trekkes synkront. På samme måte betjenes sentreringsputene 109 og 110 synkront....

For begrensning av bevegelsen til de respektive putepar mot og fra hverandre, er det anordnet posisjonsstyreorgan. Det vil si at bevegelsen av putene mot hverandre er begrenset til en stilling hvor det mellom putene dannes en.åpning av en bestemt storrelse, mens bevegelsen av putene fra hverandre er begrenset, slik at putene vil trekke seg tilbake til en lik startstilling for etterfølgende utskyving til samvirke med borerorstrengen 26. Stillingsstyreorganene innbefatter med hensyn,til hvert par sentreringsputer, en stillingskontroll, og disse stillingskontrollene er betegnet med henholdsvis PCI og PC2. Stillingskontrollen PCI er beregnet for styring av utskyvingen og tilbaketrekkingen av sentreringsputene 107 og 108 ved hjelp av jekkene 107R og 108R,.og stillingskontrollen PC2 er beregnet for styring av utskyvingen og tilbaketrekkingen av sentreringsputene

109- og 110 ved hjelp av jekkene 109R og HOR.....

Et eksempel av en slik stillingskontroll er vist. i fig. 9 - 11. Denne stillingskontroll PCI innbefatter et hus 140 som er sammensatt' av husseksjonene 141 og 142 som er festet til ytterflensen . 143 i bæredelen 144- Flensen 143 bar boltåpninger 145 for fast mon-tering på rammen 120. Inne i huset 140 er det en aksel 146 som rager inn i husseksjonen 141 og .der bærer et hjul 147 hvorom det er viklet en wire 148. Wiren 148 strekker seg gjennom en pakkboks 149 (fig» 10) og er i sin ytterende forbundet med sentreringsputen 107 ved hjelp av et oye 150. Inne i husseksjonen 142 er det anordnet en spi-ralviklet fjær 151 som forsoker å dreie akselen 146 for oppvikling av wiren 148 på hjulet 147- Til akselen 146 er det videre festet en bryterbetjeningsarm 153 som således vil utfore vinkelbevegelser om aksen til akselen 146. Den vinkelbevegelse som utfores av bryterbetjeningsarmen 153 er proporsjonal med fremskyvingen av sentreringsputen 107. I en avstand fra lagerdelen 144 er det på egnede avstands-organ 154 montert en bryterbæreplate 155 hvorpå det er montert et antall grensebrytere LSI - 1S10, som best vist i fig. 11. Disse grensebrytere LSI - LS10 kan være konvensjonelle mikrobrytere som suksessivt betjenes av bryterbetjeningsarmen 153» dvs. av bryterbetjeningsorganene I56 som er anordnet med radiell avstand langs bryterbetjeningsarmen 153* Bryterbetjeningsorganene 156 beveges suksessivt til stillinger for betjening av grensebryterne LSI - LS9 i samsvar med en dreiing av akselen 146 mot urviseren, når man ser på fig. 11, mens ett av bryterbetjeningsorganene 156 er beregnet til å påvirke grensebryteren LS10 ved en dreiing av akselen 146 med urviseren.

Hensikten med grensebryteren LSI" er å begrense den utskjovne stilling av sentreringsputene 107 og 108 til en stilling hvor de to putene danner de to sidene i den kvadratiske åpning, beregnet for opptak av en borerorstreng med den maksimale diameter som anordningen er beregnet for. Grensebryteren LS9 er -beregnet for å begrense" den innoverrettede forskyvning av sentreringsputene 107 og 108 til stillinger hvor putene danner de to sider i den kvadratiske åpning for en borrorstreng som har den minste diameter hvorfor anordningen er beregnet .

Den andre stillingskontrollen PC2 er oppbygget på samme måte og er beregnet for det andre putepar 109 og 110. Stillingskontrollen PC2 har således ni grensebrytere som begrenser, utskyvingen av sentreringsputene til. forskjellige lengder, i avhengighet av rørdiamete-ren, og en tiende grensebryter som begrenser tilbaketrekkingen av

sentreringsputene 109 °g 110.

Det er.anordnet organ som sorger for en samtidig bevegelse av sentreringsputene 107. - HO ved hjelp av de respektive jekker, idet disse organ sorger for at like volumer av hydraulisk trykkvæske fores til de respektive arbeidssylindre 124, 128, 132 og 136.

I fig. 12a er vist det hydrauliske system for betjening av . sylindrene 124 og 128. Systemet innbefatter en pumpe Pl med et innlop som står i forbindelse med.et egnet reservoar av hydraulisk væske. Fra pumpen Pl forer det en ledning l60 til en solenoidbetjent ventil SV-1. Ventilen SV-1 har et returutlop l6l som forer tilbake til reservoaret. Fra ventilen SV-1 går det også en ledning 162 som er forbundet med en stromningsdeler 163 som kommuniserer med en andre stromningsdeler 165 gjennom en utlopsledning 164 og med en tredje stromningsdeler 167 gjennom en andre utlopsledning 166. Fra den andre stromningsdeler 165 er det fort ledninger l68 og 169 til arbeidssylindrene 128. Fra den tredje stromningsdeler 167 er det fort ledninger 170 og 171 til arbeidssylindrene 124. På denne måten tilfores hydraulisk væske til jekkene 107R og 108R for å muliggjore en synkron bevegelse av putene 107 og 108. Når ventilene SV-1 betjenes for tilbaketrekking av sentreringsputene 107 og 108, tilfores hydraulisk væske fra pumpen Pl til de andre endene av de respektive arbeidssylindre 124 og 128 gjennom en ledning. 172 som har grenforbindelser med hver arbeidssylinder. Under disse forhold virker stromningsdelerne 167, 165 og 163 som stromningsakkumulatorer, hvilket tillater en jevn utstromrning av væske fra de respektive arbeidssylindre gjennom ut-lopsledningen l6l til ventilen SV-1.

For å betjene sylindrene 132 og 136,. for derved å bevirke en bevegelse av putene 109 og 110, er det anordnet en andre pumpe P2 som med et innlop står i forbindelse, med reservoaret og har en utlopsledning 260 som forer. til solenoidventilen SV-2. På samme måte som for-klart ovenfor.i forbindelse, med solenoidventilen SV-1, har solenoidventilen SV-2 en returledning 26l som forer tilbake til reservoaret. Fra ventilen SV-2 går det også en ledning 262 som er forbundet med en forste stromningsdeler 263. Denne stromningsdeler står ved hjelp av en utlopsledning 264 i forbindelse med en andre stromningsdeler 265. og gjennom en annen ledning 266 står den i forbindelse med stromningsdeleren 267. Fra stromningsdeleren.265 forer det ledninger 268 og 269 til arbeidssylindrene 132. Fra.stromningsdeleren .267 går det ledninger 27O og 271 til arbeidssylindrene 136. På denne måten tilfores like mengder trykkvæske til de respektive jekker 109R og HOR, hvorved man oppnår synkron bevegelse av putene 109 og 110. Når s ^le-noidventilen SV-2 betjenes for tilbaketrekking av sentreringspuoene 109 og 110, tilføres trykkvæsken fra pumpen P2 til de andre endene av de respektive arbeidssylindre 132 og 136 gjennom en ledning 272 som har grenforbindelser med hver arbeidssylinder 132 og 136. Under tilbaketrekkingen av sentreringsputene 109 og 110 virker de respektive strømningsfordelere 263, 265 og 267 som strømningsakkumulatorer og tillater en jevn utstrømming av væske fra de respektive arbeidssy-

lindre gjennom ut løps ledningen 26l til ventilen SV-2.

Hver av solenoidventilene SV-1 og SV-2 er beregnet til å

bli bragt til de to nevnte stillinger i samsvar med strømtilførsel til for det første solenoidet A og for det andre solenoidet B, idet solenoidventilene SV-1 og SV-2 har en normalt strømløs tilstand, i hvilken væsken bare sirkulerer fra pumpene Pl og P2 gjennom ventil-innløpet og ut løps ledningene 160, l6l og 260 , 261. Hver solenoidven-

til SV-1 og SV-2 vil ha strømtilførsel til solenoidet A når lukking-

en av sentreringsputene 107 - HO om borrørstrengen skal begynne,

og hver av disse solenoidventiler vil ha strømtilførsel til solenoid-

et B når sentreringsputene 107 _ 110 har nådd stillinger som bestem-

mes av stillingskontrollene PCI og PC2.

Ved for kraftig stamping eller rulling av fartøyet 21 mens sentreringsputene 107 - 110 er lukket om borerørstrengen, eller når et hvilket som helst par av disse sentreringsputer samvirker med borerørstrengen 26 for å bøye denne, er det ønskelig å kunne avlaste det hydrauliske trykk som virker på sentreringsputene, for derved å

unngå skader på borerørstrengen. Derfor er det hydrauliske system,

som vist i fig. 12b, forsynt med et trykkavlastningsstyresystem som innbefatter en hovedavlastningsventil 300 som er av den type som normalt er lukket av et styretrykk. Denne trykkavlastningsventil har et innløp 301 som står i forbindelse med en ledning 302. Ledning-

en 302 fører til et antall tilbakeslagsventiler 30~3Y 304~"30JT'og 306. Tilbakeslagsventilen 303 står i forbindelse med ledningen 166

ved hjelp av en ledning 307, og ledningen 166 fører fra strømningsfor-deleren 163 til strømningsfordeleren 167 og tjener til tilføring av hydraulikkvæske til arbeidssylinderene 124. Tilbakeslagsventilen 304 står gjennom en ledning 308 i forbindelse med ledningen 164 som fører fra strømningsfordeleren 163 til strømningsfordeleren 165,

hvorfra hydraulisk væske tilføres arbeidssylindrene 128. Dersom så-

ledes en av sentreringsputene 107 eller 108 pådras sin kraft fra borerørstrengen 26, tilstrekkelig til å motstå bevegelsen av putene

107 og 108, eller dersom fastholdingen av putene i samvirke med bore-rørstrengen 26 er tilstrekkelig til å føre til overspenninger i bore-rørstrengen 26, så vil hovedavlastningsventilen åpnes og væsketrykket vil avlastes gjennom ventilen 303 eller gjennom ventilen 304 og til en utløpsledning 309 som fører fra hovedavlastningsventilen 300 og til reservoaret.

Tilbakeslagsventilene 305 og 306 er innskutt mellom hovedavlastningsventilen 300 og strømningsfordelerne som distribuerer væsken til sylindrene 132 og 136. Tilbakeslagsventilen 305 står gjennom ledningen 310 i forbindelse med ledningen 264 som fører fra strøm-ningsf ordeleren 263 og til strømningsfordeleren 260, hvorfra væske tilføres hver av sylindrene 132. Tilbakeslagsventilen 306 står gjennom ledningen 311 i forbindelse med ledningen 266 som fører fra strømningsfordeleren 263 til strømningsfordeleren 267, hvorfra væske tilføres til arbeidssylindrene 136. Dersom en av sentreringsputene 109 eller 110 motvirkes av en tilstrekkelig sterk kraft slik at hovedavlastningsventilen"^ åpner seg, vil væske strømme fra strøm-ningsfordeleren 263 eller fra strømningsfordeleren 267 og gjennom tilbakeslagsventilene 305 eller 306, alt etter som, og ut gjennom trykkavlastningsutløpsledningén 309•

Da den maksimale holdekraft som kan utøves av sentreringsputene 107 - HO mot borerørstrengen 26, varierer med borerørstrengens størrelse, er det anordnet styreorgan som innstiller hovedtrykkav-lastningsventilen 300 på et passende styretrykk. I utførelseseksempel-et er det vist et par solenoidventiler SV-5 og SV-6 som kan tilveiebringe en endring i styretrykket til avlastningsventilen 300 gjennom en styreledning 315> idet det selektivt kan etableres en forbindelse mellom hovedavlastningsventilen 300 og en av et antall styreavlastningsventiler 316 og 317 som styres av solenoidventilen SV-5 eller en av et antall styreavlastningsventiler 318 og 319 som.styres av solenoidventilen SV-6. Hver av disse styreavlastningsventiler 316, 317 og 3l8, 319 er beregnet til å bli åpnet ved et bestemt trykk som pådras fra hovedavlastningsventilen 300 gjennom ledningen 315. Styreavlastningsventilen 316 vil forbindes med hovedavlastningsventilledningen 315 når solenoidet A i solenoidventilen SV-5 får strømtilfør-sel, og styreavlastningsventilen 317 vil forbindes med hovedavlastningsventilledningen 315 når solenoidet B i solenoidventilen SV-5 får strømtilførsel. Tilsvarende vil strømtilførsel til solenoid-

et A i solenoidventilen SV-6 etablere en forbindelse mellom styreavlastningsventilen 318 og hovedavlastningsventilledningen 315, og en strømtilførsel til solenoidet B i solenoidventilen SV-6

vil etablere en forbindelse mellom styreavlastningsventilen 319 og ledningen 315 til hovedavlastningsventilen 300. En avlastningsstyre-ledning 3--0 forer fra samtlige styreavlastningsventiler 3l6 - 319 °S' til reservoaret.

Solenoidene A og B i de to solenoidventiler SV-5 og SV-6 får selektiv stromtilforsel ftår systemet aktiveres for å effektuere en sentrering av et boreror eller en hylse ved hjelp av sentreringsanordningen.

Da det vil være en viss variasjon i distribueringen av hy-, draulisk væske gjennom de forskjellige stromningsfordelere fra tid til annen, slik at sentreringsputene 107 - HO ikke beveges helt synkront , er det anordnet innstillingsorgan som bevirker en tilbaketrekking av sentreringsputene 107 - HO ved hjelp av de respektive jekker 107R - HOR, og denne tilbaketrekking skjer forbi den normalt tilbaketrukne stilling og til hva som her er kalt en lagringsstilling, hvor man har den maksimalt mulige tilbaketrekking, og nu kan samtlige jekker 107R - HOR rekondisjoneres for oppnåelse av en etterfølgende synkron fremskyving av sentreringsputene 107 - HO mot hverandre.

Innstillingsinnretningene er vist i fig. 12b og innbefatter en solenoidventil SV-3 og en solenoidventil SV-4 som er respektivt forbundne med ledningene 321 og 322 som forer til utlopsledningene 172 og 272, hvilke utlopsledning-er kommer fra de respektive arbeidssylindre 124, 128 og 132, 136 og forer til reservoaret gjennom solenoidventilen SV-1 og SV-2. Innstillingssystemet inkluderer også shuntledningene 323 °g 324» Ledningen 323 er forbundet med ledningene l68 og 169, hvorigjennom væske stotes ut fra arbeidssylindrene 128 under tilbaketrekkingen av sentreringsputen 108, og til ledningen 324 som er forbundet med le"dningene 170 og 171 i hvorigjennom væske utstotes fra arbeidssylindrene 124 under tilbaketrekkingen av sentreringsputen 107. I ledningen 323 er det- anordnet en sfcyretrykk-styrt, normalt lukket ventil 325» og i ledningen 324 er det anordnet en styretrykkstyrt, normalt lukket ventil 326. Innstillingssystemet innbefatter en ledning 327 som er forbundet med utlopsledningene 27O og 27I, hvorigjennom væske strommer fra arbeidssylindrene 136 ved tilbaketrekking av sentreringsputen 110. En annen ledning er anordnet ved 328 og er forbundet med ledningene 268 og 269, hvorigjennom væsken strommer fra arbeidssylindrene 132 når sentreringsputen 109 trekkes tilbake. I ledningen 327 er det anordnet en normalt lukket, styretrykkstyrt ventil 329> og i ledningen 328 er det anordnet en normalt lukket, styretrykkstyrt ventil 330* Gjennom en ledning 331 og egnede forgreninger settes de respektive ventiler 325» 326 og 329» 330 i forbindelse med reservoaret. Styretrykket tilfores de styretrykkstyrte ventiler 325» 326 og 329» 330 gjennom en styretrykkledning 332 som tilfores væske fra en ledning 333 når solenoidventilene SV-3 og SV-4 er åpnet og når solenoidet B i solenoidventilene SV-1 og SV-2 har stromtilfSrsel for dermed å starte tilbaketrekkingen av sentreringsputene. Når den fo.rste av putene 107 - HO er trukket helt tilbake og således er hindret fra en videre bevegelse i tilbaketrekkings-retningen, vil trykket i arbeidssylindrene for denne spesielle sentreringspute oke og derved tilveiebringes det en oking i trykket i en av ledningene 321, 322. Dette okede trykk virker på de respektive styretrykkstyrte ventiler 325> 326 og 329»>330 og en av disse åpnes da og tillater væske å stromme fra alle de gjenblivende arbeidssylindre og således stromme forbi stromningsfordelerne 165, 167 og 265, 267 og returnere til reservoaret gjennom de åpne ventilene 325» 326 og 329» 330- Når alle arbeidssylindrene har nådd full tilbaketrukket stilling, vil trykket i ledningene 321, 322 oke og påvirke en trykkbryter 334- Denne trykkbryter tjener til å kutte stromtilforselen til solenoidventilene SV-3 °g SV-4, hvorved innstillingssystemet de-aktiveres. Putene 107 - HO er nu, etter driften av innstillingssystemet, reinnstilt slik at de alle har et felles startpunkt, dvs.

at de alle befinner seg ved slutten av tilbaketrekkingsslaget, slik at ved den neste utskyving ved hjelp av arbeidssylindrene vil sentreringsputene beveges synkront.

I fig. 13a og 13b er det vist et styrekretsdiagram hvormed det foran beskrevne hydrauliske system kan betjenes for bevegelse av sentreringsorganene i den foran beskrevne sentreringsanordning. Styrekretsen innbefatter en stromkilde som kan innsjåltes med enhoved-bryter 400 (fig. 13a). I kretsen er det også innskutt en motor Ml og en motor M2 for drift av de respektive pumper Pl og P2. For inn-sjalting av motorene er det anordnet en på-avbryter 401. I motorkretsen er en normalt åpen relékontakt 403a beregnet til å bli lukket ved stromtilforsel til en relévikling 403 som er koblet i serie med en "lukking"-bryter 404« I motorkretsen er det også en indikatorlampe 405 som kan være hvit for å indikere at pumpemotorkretsen er lukket, hvilket er en stilling for lukkingen av sentreringsanordningen ved lukking av "lukking"-bryteren 404» Reléviklingen 403 vil etter lukkingen av bryteren 404 være i en holdekrets 405' som innbefatter en annen normalt åpen relékontakt 403b. Ved lukking av bryteren 404 vil solenoidet A i hver av solenoidventilene SV-1. og Sv-2 få stromtilforsel og det vil derved tilveiebringes en forbindelse mellom pumpene Pl og P2 og de respektive arbeidssylindre. Om onskelig kan kretsen som bevirker lukking av sentreringsanordningen også innbefatte en nod-lukkebryter 404' som er koblet parallelt med holdereléet 403* En indikatorlampe 408 kan være innskrudd i lukkekretsen og er beregnet for å lyse når jekkene 107R - HOR har lukket sentreringsputene 107 - HO om roret 26. I serier med lampen 408 er det innkoblet normalt åpne relékontakter 4Ha og 412a som vil lukke og tilfore strom til lampen 408 når reléviklingene 4H og 412 får stromtilforsel under kontroll av stillinsskontrollene PCI og PC2, og er i en stillingsstyrekrets som innbefatter .ledningene 413 °g 414 som forer til reléviklingene 411 og 412 fra en av de to hovedledningene. Reléviklingen 4H er vist koblet i den ene siden av hver av grensebryterne LSI - LS°, i stillingskontrollen PCI, mens reléviklingen 412 er vist koblet i den ene siden av h<y>er av grensebryterne LSI - LS9 i stillingskontrollen PC2. Hver av grensebryterne LSI - LS9 i de to stillingskontroller PCI og PC2 er en normalt åpen bryter, og en av dem er beregnet til selektivt å plaseres i krets med reléviklingene 4H °g 412 ved hjelp av en egnet selektorbryter SS.

I utforelseseksempelet har selektorbryteren SS ti selektive stillinger Sl - S10, og det er anordnet en roterende selektor 415 for selektiv parallellkobling av en utvalgt grensebryter LSI - LS9

i de to stillingskontroller PCI og PC2. Hvis roret 26 som befinner seg mellom sentreringsputene 107 - 110, har den storste diameter som anordningen er beregnet for, så vil den roterende selektor 415 bli plasert i kontakt med selektorbryterkontakten Sl slik at hver av grensebryterne LSI i stillingskontrollene PCI og PC2 vil være innskutt i samme krets som de respektive reléviklinger 4H °g 412, hvilke reléer innbefatter respektive normalt lukkede kontaktsett 4Hc og 412c som er seriekoblet med solenoidene A i solenoidventilene SV-1

og SV-2. En rotasjon av bryterbet jeningsarmen 153 (fig- H) i stillingskontrollene i retning mot urviseren vil påvirke mikrogrensebry-.teren LSI, idet denne grensebryter påvirkes av et av bryterbetjeningsorganene 156. Grensebryteren LSI i de -respektive stillingskontroller PCI eller PC2 er således lukket når putene 107, 108 og putene 109, 110 har nådd sine respektive rorsentreringsstillinger og har be-virket en rotasjon av bryterbetjeningsarmen 153 ved hjelp av den fleksible wire 148. En slik lukking av grensebryteren LSI i stillingskontrollen PCI. vil bevirke stromtilf orsel til reléviklingen 4H» hvorved en normalt lukket relékontakt 4Hb åpnes. Denne kontakt er

seriekoblet med holdeviklingen 4-03 i lukkekretsen og, samtidig, vil en andre normalt lukket relékontakt 4-Hc åpnes og kutte stromtilforselen til solenoidet A i solenoidventilen SV-1. Denne ventil vil derfor noytraliseres og lukkebevegelsen til sentreringsputene 107 og 108 vil stoppes.

Når grensebryteren LSI i stillingskontrollen PC2 lukkes i samsvar med bevegelsen til sentreringsputene 109 og 110, idet disse når den stilling i hvilken deres lukkebevegelse skal stoppes, vil viklingen 412 tilfores strom og derved bevirke åpning av en forste normalt lukket relékontakt 412b som er parallellkoblet med kontakten 411b og er serieforbundet med holdereléviklingen 403* Videre vil en andre normalt lukket relékontakt 412c åpnes. Denne relékontakt er parallellkoblet med kontakten 4Hc og er seriekoblet med solenoidet A i solenoidventilen SV-2. Når begge de normalt lukkede kontakter 411b og 412b" er åpnet i samsvar med stromtilforselen til de to reléviklingene 411 og 412, vil kretsen til holdereléviklingen 403 åpnes. Begge solenoidventiler SV-1 og SV-2 vil bli noytrale, og sentreringsputene 107 - 110 vil holdes fast i den onskede rorsamvirkende still-' ing helt til enten en "åpning"-bryter 416 (fig« 13b) lukkes, eller roret 26, som folge av fartcyets bevegelser, utsettes for en så stor boyekraft at det ovenfor beskrevne avlastningssystem tillater en av sentreringsputene 107 - 110 å bevege seg i en retning for avlastning av boyekraften som virker på roret 26.

Når sentreringsanordningen skal åpnes, tilfores åpningskretsen strom ved at bryteren 4l6 lukkes. Derved skjer det en stromtilforsel til holdeviklingen i et relé 417* Stromtilforsel til viklingen 417 lukker den normalt åpne relékontakt 417a °g holder således åpningskretsen under stromtilforsel. Derved tilfores det strom til solenoidene B i hver av solenoidventilene SV-1 og SV-2 slik at disse ventiler forskyves til stillinger som reverserer den hydrauliske væskestrom, hvorved sentreringsputene 107 - 110 trekkes tilbake. I samme krets som holdereléviklingen 417 er det anordnet normalt lukkede kontakter 419a°g420a til et par reléer 419 °g 420 som normalt er uten stromtilforsel, men som ligger i samme krets som grensebryterne LS10 i de respektive-stillingskontroller PCI og PC2. I kretsen til solenoidene B til hver av solenoidventilene SV-1 og SV-2 er det dess-uten normalt lukkede kontakter 419b og 420b som også er beregnet til å bli åpnet ved stromtilforsel til reléviklingene 419 og 420 ved lukking av de respektive grensebrytere LS10. Når grensebryteren LS10 i en av stillingskontrollene PCI og PC2 lukkes i samsvar med en bevegelse av bryterbetjeningsarmen 153 (fig. H) med urviseren under tilbaketrekkingen av sentreringsputene 107, 108 og 109, 110, vil en av reléviklingene 419 eller 420 tilfores strom og bevirke åpning av en av kontaktene 419a eller 420a, samt åpning av en av kontaktene 419b eller 420b. Når den andre grensebryter LS10 er lukket, tilfores den andre av reléene 419- 420 strom og den andre av kontaktene 419a > 420a og 419b, 420b vil åpnes, hvorved kretsen til holdereléviklingen 417 åpnes og kretsen til solenoidene B i solenoidventilene SV-1 og SV-2 åpnes. Solenoidventilene SV-1 og SV-2 nøytraliseres således og begrenser tilbaketrekkingen av sentreringsputene 107 - HO til stillinger bestemt av grensebryterne LS10, istedenfor at man får full tilbaketrekking av sentreringsputene. En indikasjon på at putene er trukket tilbake kan man få ved hjelp av et indikatorlys 422a' som er seriekoblet med normalt åpne kontakter 419c °g 420c, hvilke kontakter lukkes ved stromtilforsel til de grensebryterstyrte reléer 419 °g 420.

Dersom, for lukking av åpningsbryteren 416> en av sentreringsputene 107 - HO påvirkes av roret 26 og således må bevege seg for å unngå en mulig beskadigelse av roret, idet trykkavlastningssy-stemet da kommer til virkning, så vil trykkavlastningen bestemmes av stillingen til selektorbryteren SS (fig. 13a), idet denne selektorbryter er innstilt for de ulike aktuelle rorstorrelser. Selektorbryteren SS har et andre sett bryterkontakter Sil - S20, og for selektiv påvirkning av en av disse kontakter Sil - S20 er det anordnet en roterende kontaktor 415a« Det finnes flere mulige kombinasjoner, og i utforelseseksempelet er noen av kontaktene Sil - S20 forbundet med solenoidet A i solenoidventilen SV-5 > mens andre kontakter er forbundet med solenoidet B i solenoidventilen SV-5. Noen av disse kontakter er forbundet med solenoidet A i solenoidventilen SV-6, og atter andre av disse kontakter er forbundet med solenoidet B i solenoidventilen SV-6. I avhengighet av den utvalgte innstilling av selektorbryteren SS vil et, av solenoidene A eller B i en av solenoidventilene SV-5 °g SV-6 tilfores strom, hvorved det tilveiebringes en forbindelse mellom en av styreavlastningsventilene 316" - 319 °g hovedavlast-ningsventilstyreledningen 315> som foran beskrevet. Åpningstrykket i hovedavlastningsventilen mot reservoaret bestemmes således ved å innstille selektorbryteren SS.

Etter avlastning av en eller flere av jekkene, eller når det er nodvendig å synkronisere stillingene til sentreringsputene 107 - 110, settes det foran beskrevne innstillingssystem i drift,, hvorved putene 107 - HO trekkes forbi den bakre normale bevegelsesgrense som bestemt av grensebryterne LS10. For dette formål inneholder styrekretsen en "lagringsbryter" 421 (fig. 13b) som er beregnet til, ved lukking, å bevirke stromtilforsel til en holderelévikling 422 gjennom de normalt lukkede kontaktsett 334a, hvorved de normalt åpne kontakter 422a lukkes .og solenoidene i solenoidventilene SV-3 °g SV-4 tilfores strom. Reléviklingen 422 lukker også normalt åpne kontakter 422b for derved å tilfore strom til solenoidene B i solenoidventilene SV-1 og SV-2 gjennom en krets parallelt med åpningskretsen. Stromtilforselen til reléviklingen 422 bevirker også åpning av normalt lukkede kontakter 422c (fig. 13a) > hvorved selektorbryterkontaktene Sil - S20 sammenkobles med solenoidene A og B i solenoidventilene

.SV-5 og SV-6.

Med begge solenoidventiler SV-3 °g SV-4 (fig. 13b) åpne, tilfores styretrykket til styretrykkledningen 332, slik at når en av sentreringsputene 107 - HO er fullt tilbaketrukket, vil en av de styretrykkstyrte ventiler 325» 326 og 329> 33° åpnes og tillate væske-utstromning fra de andre arbeidssylindrene, helt til alle sentreringsputer 107 - 110 er fullt tilbaketrukne. Når så er skjedd, vil trykket i styreledningen 333 oke °g bevirke en betjening av trykkbryteren

334 (fig« 12b), hvorved normalt lukkede kontakter 334a vil åpne kretsen til holdereléviklingen 422 slik at denne mister strommen og den normalt åpne relékontakt 422a åpnes igjen., slik at solenoidene i soleventilens SV-3 °g SV-4 mister strommen og styretrykkledningen 332 stenges. De styretrykkstyrte ventiler 325, 326 og 3.29» 33° settes således ut av drift.

Stromtilforsel til holdereléviklingen 422 når lagringsbryteren 421 til å begynne med er lukket, bevirker åpning av et sett relékontakter 422d, og stromtilforsel til reléviklingen 417 ved lukking av bryteren 416 åpner et sett normalt lukkede kontakter 417b, hvorved en avlastningsvarse.lkrets åpnes.. Denne avlastningsvarselkrets innbefatter et relé 428 som lukker et sett normalt åpne kontakter 428a når trykkbryteren 334 bevirker lukking av et annet sett av kontakter 334b sorn er koblet sammen med reléviklingen 428. Dermed betjenes et av-lastningsvarsellys 430 som kan være rodt for å indikere at en av sentreringsputene 107 - HO beveges i samsvar med den kraft som roret 26 utover, for derved å avlaste boyekraften fra roret. For å hindre stromtilforsel til solenoidventilene SV-1 og S^-2 (fig. 13a) for lukking av putene 107 - HO enten ved lukking av bryteren 404 eller nod-bryteren 404'» er normalt lukkede kontakter 428b innskutt mellom kraftkilden og solenoid A i hver solenoidventil SV-1 og SV-2. Disse normalt lukkede kontakter 428b åpnes i samsvar med stromtilforselen til avlastningsvarselreléviklingen 428 som tilfores strom ved betjening av trykkbryteren 334 for lukking av kontaktsettet 334b under av-lastingen av væske fra det hydrauliske system.

Om onskelig kan det anordnes en nodlagringskrets som innbefatter en nodlagringsbryter 421a. Denne bryter shunter de normalt åpne kontakter 422b som styres av det lagringsbryterstyrte relé 422.

I fig. 14 er det antydet en selektorbryter SS som har ti selektive stillinger for den dreibare selektor 415* Stillingene er forsynt med tekst som angir de ulike diametre,, i dette tilfelle for borror, borkraver og hylser. Alle disse elementer er forovrig i be-skrivelsen omtalt som ror, idet uttrykket ror eller boreror her er ment å omfatte rorformede ledninger som kan lagres i stableinnretningene 51 °g 52 og holdes i en stilling over den ovre enden av en ror-streng som er opplagret i slingrehovedhylsen G. Det er vist ti selektive stillinger for ti ulike rorstorrelser, men man legger merke til at to av stillingene har korresponderende rorstorrelser, nemlig 5" hylse og 5" boreror. Kontaktene S5 og S9 i selektorbryteren SS er, som vist i fig. 13a» begge forbundet med samme grensebryter LS«7 i det skjematiske diagram, da denne ene grensebryter vil virke i begge tilfeller for begrensing av lukkingen av sentreringsputene, hva enten det dreier seg om et boreror eller en hylse.

Ved bruk av den foran beskrevne anordning, f. eks. ved ned-fbring av en borerSrstreng i et borehull, henger borerorstrengen 26

i slingrehovedhylsen G, som vist i fig. 3» og sentreringsputene 107 - 110 er trukket tilbake slik at boretårnet 24 kan utfore vinkelbevegelse relativt borerorstrengen 26 ved stamping og rulling av fartoyet. Den borerorlengde 49 som skal tilkobles henger i innretningene 51 °& 52, som våst i fig. 2a og 2b, i en stilling hvor borerorlengden ideelt sett skal være aksialt innrettet relativt slingrehovedhylsen G, slik at rorenden1 49a kan fores inn i roret 26a. Når fartoyet beveger seg, får man imidlertid vinkelforskyvninger, slik det går frem av fig. 3, og sentreringsanordningen settes da i drift ved at man lukker hovedbryteren 400 og setter pumpemotorene Ml og M2 igang ved å lukke pumpebryteren 401. Nu vil sentreringsputene 107 - HO lukke seg om borerorstrengen 26 såsnart man har lukket lukkingsbryteren 404. Stillingskontrollene PCI og PC2 vil begrense bevegelsen av sentreringsputene mot hverandre, slik at den kvadratiske åpning som dannes mellom putene vil slutte om borerorstrengen 26, som vist i fig. 6.

En slik lukking av putene rundt boreroret bevirker at den ovre ende av boreroret 26 og slingrehovedhylsen G innrettes koaksialt relativt borerorlengden 49 som henger i boretårnet.. Fartoyets bevegelse ut-lignes da av borerorstrengen 26 under sentreringsanordningen C.

Dersom fartoyets bevegelser er. så store at boreroret 26 kan odelegges som folge av boyepåkjenningene, så vil den foran beskrevne trykkavlastningsinnretning komme til virkning og tillate at den over-belastede sentreringspute vil kunne trekkes tilbake for derved å avlaste boyepåkjenningen på boreroret 26. F,n slik avlasting som fore-tas ved at væske tommes fra vedkommende jekk, vil odelegge synkroni-seringen av sentreringsputene, og den beskrevne innstillingsinnret-ning vil derfor bli innkoblet ved lukking av lagringsbryteren 421, hvorved alle sentreringsputer trekkes tilbake så langt som mulig, dvs. lenger tilbake enn normal tilbaketrekking som folge av stromtilf orsel ved lukking av åpningsbryteren 416"- Når lukkingsbryteren 404 igjen lukkes for å bringe sentreringsputene tilbake til samvirke med boreroret 26, vil putene ha et felles startpunkt og de vil bevege seg synkront til sentreringssamvirke med boreroret 26, under kontroll av styringskontrollene PCI og PC2. Innstillingsinnretningen kan også innkobles periodisk for å eliminere en mulig feilstilling av putene 107 - 110, hvilken feilstilling kan skyldes ujevn fordeling av hydraulisk væske til arbeidssylindrene.

Når boreroret 26 er sentrert ved hjelp av sentreringsanordningen C under hovedhylsen G, kan borerorlengden 49a kobles til borerorstrengen 26, og krafttengene.58 kan innkobles for rotering av borerorlengden 49» for tilveiebringelse av gjengeforbindelsen med borerorstrengen 26. Deretter lukkes åpningsbryteren 416 for å tilveiebringe tilbaketrekking av sentreringsputene mens den forlengede borerorstrene: 26 senkes ned i borehullet ved hjelp av boretårnutsty-ret 35» 38. -Den her- beskrevne operasjon kan gjentas helt til borerorstrengen, og mer særskilt selve borehodet når bunnen av borehullet. Deretter kan svivelen 63 og. kellyen 64 kobles inn og senkes ned i slingrehovedhylsen G for drift ved en rotasjon av dreiebordet 6l. Slingrehovedhylsen vil tillate en vinkelforskyvning av kellyen relativt dreiebordets akse, slik at borerorstrengen avlastes for boyepåkjenninger under boringen.

Claims (7)

1. Anordning ved boringsanlegg innbefattende et fartøy (21), hvilket fartøy (21) har et boretårn, et dreiebord (61) og en slingrehovedhylse (G) for opplagring av en vertikalt orientert borerørstreng (26) som strekker seg ned i vannet fra fartøyet (21), samt innretninger (51, 52) for fastholding av en borerørlengde (49) i boretårnet (24) for tilsiktet forbindelse med den øvre ende av den nevnte borerør-streng (26), karakterisert ved en sentreringsanordning (C) som er anordnet i en avstand fra slingrehovedhylsen og kan bringes til samvirke med borerørstrengen (26) for fastholding av dennes øvre ende i aksial innretting relativt borerørlengden (49), med slingrehovedhylsen og dreiebordet koaksialt anordnet relativt hverandre.

2. Anordning ifølge krav 1,karakterisert ved at sentreringsanordningen (C) er anordnet under dreiebordet '(61).

3. Anordning ifølge krav 1,karakterisert ved at sentreringsanordningen (C) innbefatter et antall horisontalt forskyvbare puter (107 - 110) som mellom seg danner en åpning (105) hvorigjennom den øvre ende av den nevnte borerørstreng (26) strekker seg, samt hydrauliske jekkinnretninger (107R - HOR) for synkron bevegelse av sentreringsputene (107-110) mot og fra hverandre for samvirke med den øvre ende av borerørstrengen (26) i den hensikt respektivt å hindre og å tillate vinkelbevegelser av fartøyet (21) relativt den øvre ende av borerørstrengen (26).

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved avlastningsventilinnretninger (300) som tillater tilbakeføring av en av putene (107-110) relativt de andre putene (107-110) når den øvre ende av borerørstrengen (26) utøver en forutbestemt kraft mot den nevnte ene pute (107-110).

5. Anordning ifølge krav 4,karakterisert ved ventilinnretninger (SV3, SV4) for innstilling av den nevnte ene pute (107-110) i en synkron stilling relativt de andre av putene (107-110) etter tilbakeføring av den nevnte ene pute (107-110).

6. Anordning ifølge krav 3,karakterisert ved en stillingskontrollanordning (PC1,PC2) for regulerbar begrensning av fremskyvning av putene for derved å muliggjøre opptak og samvirke med borerørstrenger med ulike diametre.

7. '' Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at sentreringsputene (107 - 110) mellom seg danner en kvadratisk åpning (105), og ved at hver av jekkanordningene (107R - HOR) som beveger sentreringsputene (107-110) innbefatter et par jekker (124, 124; 128, 128; 132, 132} 136, 136;) som er forbundet med hver sin ende av-en pute (107-110), og ved strømningsdelere (167, 165, 265, 267) for tilføring av like volumer av den hydrauliske væske under trykk til de nevnte jekkpar for derved å muliggjøre en synkronisert forskyvning.