NO162528B - Roerh ndteringsanordning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en rørhåndteringsanording for håndtering av et flertall av rørformete gjenstander;

benyttet ved oljefelter. Rørene kan være borerør, produksjons-rør, foringsrør, eller stigerør. Mer spesielt angår foreliggende oppfinnelse en rørhåndteringsanordning for bruk ved boreoperasjoner til havs hvor rør gripes fra et rørstativ, plasseres i en renne, hvoretter rør og renne beveges til en posisjon på boredekket hvor røret kan flyttes fra rennen.

Fra den tidligere kjente teknikk kjennes metoder for håndtering av borerør, foringsrør, muffer og stigerør. Den mest vanlige metoden, som også er den eneste metode på oppjekkbare borerigger og plattform-borerigger, er også den mest primitive og farlige. En borearbeider må først feste en stropp rundt et knytte med rør (knyttet kan veie opp til nesten 10 000 kg eller 10 short tons) og deretter føre rørene når de løftes opp fra rørstativet. For å gjøre dette må arbeideren stå på et stativ som kan være så mye som tre meter høyt (eller rundt 10 fot), noe som i seg selv kan være meget farlig.

Når røret heves over rørstativet svinges det til en V-formet rampe eller slepebane hvor en annen arbeider må gripe røret og lede det ned og på plass på rampen eller slepebanen.

Det hender ofte at arbeideren slås overende og skades når

kranen svinger røret for langt ut. Etter at røret er plassert på slepebanen, festes en blokkline til enden av røret cg røret trekkes deretter opp rampen til boreriggens dekk ved hjelp av samvirke mellom blokklinen og en luftdrevet vinsj. Denne siste operasjon skader ofte røret.

Det finnes imidlertid forskjellige typer håndteringsanord-ninger benyttet ved offshore-installasjoner, men disse tidligere anordningene har blitt brukt med meget begrenset suksess. Som eksempel på slike offshore-systemer kan nevnes B C Manufacturing Co. Model 25, som hovedsakelig er konstruert for bruk på land, men som enkelte ganger har blitt brukt til havs.

Den nevnte Model 2 5 krever at det festes en føringskabel til arbeidsdekket på boreriggen. Den andre ende av kabelen festes til en vinsj som boltes fast til rørstativet. Det tilveiebringes dertil en renne for opptak av et rør. Etter at røret er rullet ned i rennen, trekkes denne langs føringskabelen bort på boredekket. Dette system tillater uheldigvis ikke håndtering av tyngre rør, slik som stigerør og lange foringsrør. På grunn av tyngden vil disse forårsake for stor nedtrekking av føringskabelen.

En annen rørhåndteringsanordning er den som kalles Mereco Model 44. Denne tillater overføring av borerør, foringer og stigerør fra boredekket. Mereco Model 44 er stasjonær og krever en kran for å legge borerør, foringsrør og stigerør i rennen fra rørstativet. Ved hjelp av en rekke hydrauliske jekker løftes deretter rennen og rør opp på boredekket. Denne Model 44 er også i stand til å håndtere både to og tre rør om gangen.

For bruk til havs omfatter den kjente teknikkens stand også en rørhåndteringsanordning produsert av Western Gear. Denne enhet kalles for Pipe Racker. Enheten er stasjonær og krever at det kuttes en spalte på omlag 1,5 x 3 m (4x8 fot) i boredekket for installasjon. Slike modifiseringer er kostbare, og de fleste bore-kontrahenter som vurderer å benytte slike maskiner har liten lyst til å kutte spalter av slik størrelse i boredekkene sine. Pipe Racker er svært kostbar og komplisert, idec den omfatter mange bevegelige deler. I tillegg kan den kun håndtere enkelte typer rør om gangen, slik som lette rør av typen borerør og foringsrør, eller tyngre rør som mufferør og stigerør. Det kreves en kran for å laste rørene over på en renne som igjen skyves opp på boredekket ved hjelp av et system av hydrauliske jekker.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en rørhåndteringsanordning som ikke er beheftet med de ovenfor omtalte ulemper, og dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en rørhåndteringsanordning som angitt i det etterfølgende patent-krav.

Bevegelse av de forskjellige løftearmene og rotasjon av løftearmene om bommen oppnås ved bruk av tannstang og tanndrev-løsninger. Forbundet med enden av rennemontasjen er det et løftestropparrangement for bruk til hjelp ved overføring av tunge stigerør fra rørstativet til dekket på boreriggen. Idet de tunge rørene løftes fra rennen av kranen på boredekket, ligger løftestroppen an mot den ene enden av røret og tillater denne montasjen kontrollerbart å lede den frie enden av: røret ved plassering på dekket av boreriggen.

I en spesiell utførelse av oppfinnelsen, inkluderer de avstandsplasserte løftearmene roterbare gaffelmontasjer ved én av deres ender mens de ytterligere løftearmene har rennemon-tasjer ved begge endenene. På denne måten kan løftearmene ta opp rør fra enten den ene eller andre siden av bommen, og rotasjonsanordningen kan bringe rør fra undersiden av en rennemontasje og til en posisjon hvor røret hviler i rennen på motsatt side av bommen.

Den uavhengige bevegelsen av de forskjellige løftearmene tillater rennen å bli selektivt posisjonert ved en ønsket høyde og vinkel for å lette overføringen av røret fra rennen til dekket.

Bommen omfatter en fast støtteanordning ved den ene enden og en bevegbar støtteanordning ved den andre og motsatte ende. Den bevegbare støtteanordningen letter anvendelse av oppfinnelsen på forskjellige lengder av rørstativer, og tillater flytting vekk fra rørstativet ved spesielle installasjoner på boreriggen. Den bevegbare støtteanordningen er glidbart festet til bommen

og tilveiebringer således støtte hele tiden til tverrbommen på en brokran under justering av den justerbare støtteanordningen. Den bevegbare støtteanordningen omfatter også vrianordninger

for kjøring av bommen over rørstativet.

For ytterligere forståelse av tanken bak foreliggende oppfinnelse, skal det vises til følgende detaljerte beskrivelse av et foretrukket utførelseseksempel av oppfinnelsen sammen med de vedføyde tegninger hvor: Figur 1 er et sideriss av en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse hvor røret er vist i forskjellige posisjoner under overføring av et stigerør til boredekket, Figur 2 er et detaljert og noe forstørret sideriss av rørhåndteringskomponentene vist på figur 1, Figur 3 er et detaljert og noe forstørret enderiss av rørhåndteringskomponentene ifølge utførelsen vist på figur 2, Figur 4 er et forstørret delriss av støttemekanismen som roterer rørhåndteringskomponentene på figur 2 180° for å posisjonere røret før transport til boreriggens dekk, Figur 5 er et detaljert riss ovenfra av støttemekanismen på figur 4,

Figur 6 er et sideriss av rennens ramme,

Figur 7 er et oppriss sett ovenfra av rammen på figur 6, Figur 8 er et oppriss av de gjennombrutte platene vist på figur 7, Figur 9 er et enderiss av snittet AA vist på figur 7,

Figur 10 er et enderiss av rør-rennen,

Figur 11 er et riss sett ovenfra av rennen på figur 10, Figur 12 er et toppriss av en festeanordning anbrakt på rennen som vist på figur 10 for bruk ved overføring av rør med store diametre slik som stigerør eller foringsrør, Figur 13 er et sideriss av anordningen vist på figur 12, Figur 14A er en illustrasjon av løftearmen, renne (eller slepebane) og gaffelmontasjen på rørhåndteringsanordningen ifølge foreliggende oppfinnelse idet den nærmer seg et stigerør i et rørstativ, Figur 14B er en illustrasjon av gaffelen som skyves inn under røret, Figur 14C er en illustrasjon av slepebanen eller rennen som senkes ned på røret eller stigerøret,

Figur 14D er en illustrasjon av røret som heves,

Figur 14E er en illustrasjon av montasjen idet den er i ferd med å bli rotert 180°, Figur 14F viser røret etter at det er anbrakt i rennen, Figur 14G viser røret i stilling for overføring til boreriggdekket, Figur 15 er et sideriss av bommen med justerbar lengde som rørhåndteringsmekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse er anbrakt på, Figur 16 er et enderiss av de justerbare støtteanordningene som vist på figur 15, og Figur 17 er et enderiss av de faste støtteanordningene anbrakt på motsatt side av bommen i forhold til støtteanordnin-gene vist på figur 16.

Samme henvisningstall viser til tilsvarende deler gjennom alle figurene.

Den foretrukne utførelse av oppfinnelsen kan benyttes til flytting av borerør, foringsrør, stigerør og muffer fra hvor som helst i et rørstativ og til boredekket, og tilbake igjen, i én bevegelse uten å måtte håndtere røret mer enn én gang.

Denne egenskap oppnås ved hjelp av å gripe fatt i røret ved hjelp av en kombinasjon av gaffel og renne der rennen befinner seg over røret og gaffelen under, overføring av røret til en stilling hvor røret befinner seg inne i rennen ved å rotere hele montasjen 180°, rotasjon av gaffelen vekk fra de videre bevegelser, heving av rennen og deretter transport av røret sammen med rennen bort fra boredekket. Spesielt viktige fordeler ved oppfinnelsen består i at man hindrer skade av arbeidere på rørstativene, og at man hindrer eller reduserer skade oppstått på rør, foringer, stigerør og muffer i løpet av overføringene. Det vil også bli satt pris på at foreliggende oppfinnelse også kan benyttes til håndtering av rør på rørtil-virkningsstedet, og i visse tilfelle endog på bevegelig maskineri på og utenfor boredekket.

Foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse er konstruert til å bli brakt ombord og vekk fra borerigger til havs som en modul, eller anbrakt på en truck for bruk ved land-baserte rigger.

Under henvisning til tegningene og først til figur 1, vises der en foretrukket utførelse av rørhåndteringsanordningen ifølge oppfinnelsen. Anordningen 1 er montert på en passende brubom 2 som i sin tur er understøttet ved sine ender av støtteanordninger 38 (se figurene 16 og 17). Støtteanordningene 38 er fortrinnsvis festet til en glideanordning 5 som beveger seg på en glideskine 6. Glideskinnen 6 er montert på et dekk 4 eller andre understøttende konstruksjoner. Bjelkene 7 ved rørstativet er montert på dekket 4. Disse rørstativbjeikene 7 bærer stigerør 9, eller borerør eller foringsrør slik det er vist på figuren. Bommen 2 beveges langs glideskinnen 6 ved hjelp av en tannstang og tanndrev (ikke vist) som igjen drives av en hydraulisk eller elektrisk motor 8.

Anordningen 1 omfatter en løpevogn 12 som består av en f reindriftsenhet 10 og en ikke-f remdrif tsenhet 11 som begge er forbundet med et tanndrev. Løpevognenheten 12 inneholder de elementene som støtter og beveger de to lastearmenene 14 opp og ned og som også roterer lastearmene og tilhørende deler 180° om brubommen 2. Lastearmene 14 bærer rammen 15 og gaflene 16. Rammen 15 bærer rennen 28 som igjen bærer borerøret eller stigerøret 9. Ved enden av hver renne 28 befinner det seg en lasso 18 som festes om rør, foringer og stigerør idet de løftes ut av rennen 2 8 av en kran på boredekket.

Virkemåten til lassoen 18 kan sees på figur 1. I posisjon 22 er stigerøret 9 vist klart for overføring til dekket på boreriggen. I posxsjon 23 trekkes stigerøret 9 ut av rennen 28. I posisjon 24 er røret 9 fastholdt av lassoen 18 og dets horisontale bevegelse kontrolleres ved hjelp av denne. I posisjon 25 er røret 9 brakt i vertikal stilling og sentreres over boredekket 19. I denne posisjon åpnes lassoen 18 hvoretter rennen 28 kan trekkes tilbake til posisjon 22.

På figur 2 vises en detaljert og forstørret fremstilling

av håndteringsanordningen 1 vist på figur 1. Rammene 15 og rennene 28 er forbundet til lastearmer 14 ved hjelp av glide-bolter 37 med stopplater 47 (se figur 3),. Lastearmene 14

dannes av en plate 29, med et drev, en tverrplate 49 og frontplate 30. Lastearmene 14 beveges i vertikal retning ved hjelp av tannhjul 32 og 34 som drives av motorer 50, og som trer i inngrep med tannstengene 29. Dette gjør at lastearmene 14 kan bevege seg opp og ned. Når lastearmene 14 beveger seg opp eller ned, eller når rør trekkes ut av rennen 28, holdes lastearmene 14 på plass ved hjelp av en bevegelig glider 35. Glideren 35 føres inn i eller ut av føringsposisjon med en hydraulisk eller elektrisk motor 36.

Ved hver ende av lastearmene 14 finnes en spiss gaffel 16 som er festet til lastearmene 14 ved hjelp av en hengselanordning 31. Hengsel 31 tillater gaffelen 16 i å bli rotert ut av veien når den ikke brukes eller når lastearmen 14 senkes ned mellom støtter som adskiller de stablete rør i stativet 7. Gaflene 16 roteres ut av veien ved hjelp av en motor eller aktuator 43. Lastearmene 14 roteres av en rotasjonsmotor 13, og dersom nødvendig, ved hjelp av en utvekslingsboks 39. Når lastearmene 14 roteres, holdes de på plass av føringer 33.

Løpevognmontasjen 12 beveges forover og bakover med tannhjul 46 drevet av en motor 59. Tannhjulet samvirker med en tannstang 52 passende plassert på brubommen 3.

Det vises nå til figur 3 som fremviser et oppriss av én av lastearmene 14. Lastearmen 14 beveges opp og ned ved hjelp av tannhjul 32 mot tannstang 29. Tannhjul 32 dreies av motor 50 som er dreibart montert på løpevognen 10, 11. Hver lastearm 14 holdes på plass av føring 33 som fører armen og også holder motor 50 på plass mot tannstang 29. Ved begge ender av lastearm 14 er det en skråkant 46 slik at stablete rør kan spiddes fra hverandre og at gaflene 16 dermed kan plasseres nedenfor og dreies inn under rørene som skal løftes.

Rennen 28 vises innenfor rammen 15, som igjen er montert

på løftearmbjelken 48 ved hjelp av bolten 37 og platen 47. Rennen 28 er konstruert med en bunnplate 70 som ligger i glidespor 74 dannet på den innvendige overflate av sideflaten 61 i rammen 15. Innoverhellende sidevegger 69 er sveiset til bunnplaten 70 for å tilveiebringe sideveis støtte for ethvert rør inneholdt i rennen 28. Midt i rennen 28 er det på undersiden av platen 70 festet en stang 66. Stangen tilveiebringer midlene for å bevege rennen 28 i ramme 15.

Figur 3 illustrerer dobbeltarrangementet med rennemontasje 15, 28 anbrakt ved hver ende av tannstangen eller ytterligere løftearm 48. Stangen 48 er koplet til et sett med tannhjul 44 som drives av motorer 45. Gjennom dette arrangementet er ikke bare løftearmene 14 i stand til å bevege løftearmene opp og ned, men uavhengig av den bevegelse kan rennene 28 også beveges i vertikal retning. Som det fremgår av figur 1 og 2, understøt-tes rennene 2 8 ved hver ende av identiske mekanismer på løftearmene 14. Hver montasje på armene 14 omfatter en stang 48, tannhjul 44 og motor 45 som virker uavhengig av de identiske elementene på de andre løftearm-montasjene. På denne måten kan rennene heves på en slik måte som vist på figur 1 eller beveges til en horisontal posisjon som vist på figur 2.

Det henvises i fortsettelsen til figurene 4 og 5 hvor det vises til forstørrete riss av svingeanordningen hos foreliggende oppfinnelse som roterer løftearmen og rennemontasjen 180° slik at røret kan posisjoneres i rennen 28 som vist på figur 1. Løpevognenhet 12 er vist på brokranbommen 3. Pivotfundament 54 er passende festet til løpevognenheter 10 og 11. Pivotplaten 51 er festet til fundamentet 54 ved hjelp av akslinger 55 og 56. Platen 51 er festet til føringsanordningen 33. Lederføring

35 er passende festet til vognen 10 og 11.

Figur 5 illustrerer drivmekanismen for bevegelse av løpevognenhet 12 langs bommen 3 og for rotasjon av løftearm-montasjen i en bue på 180° omkring bommen 3. Vognenheten 12 drives opp og ned brukranbommen 3 av vognenhet 10. Denne enhet 10 beveges av tannstang 52 ved hjelp av tannhjul 4 6 som igjen drives av motor 59. Motor 59 er på passende måte festet til vogn 10. Eneste forskjellen på enhetene 10 og 11 er fremdrifts-systemene 59 og 46. Som anført tidligere, er fundamentet 54 passende festet til toppen av vognen 10 og 11 og er videre festet til plate 51 ved hjelp av en dreietapp 56. Føringsenheten 3 3 dreies ved hjelp av en motor 13 som passende er festet til vognen 10 og 11. Motor 13 drar tannhjul 53 som også drar tannhjul 39 eller annen passende overføring. Tannhjul 39

dreier pivotaksling 55. Platen 55 er på passende måte festet til drivplate 59 som understøtter og dreier føringsenhet 33. Motorene 50 som hever og senker løftearmene 14, er passende festet til føringsenhet 33 slik at når enhet 33 roterer, så roterer også motoren 50.

Ytre føringsenheter 40 er festet til løftearmene 14 for føring av de ytterligere løftearmer 48. Til disse føringene 40 er det igjen festet motorer 45 som driver tannhjul 44 og derigjennom hever og senker de ytterligere løftearmene 48.

På figur 3 vises et riss av gaffelen 16 på hengselet 31. Gaffel 16 er montert på lastearm 14 ved hengsel 31 og hengsel-stamme 57. Gaffelen 16 roteres av aktuator 43 eller annen passende anordning. Gaffel 16 roteres ut av veien for å kunne innføre lastearmene 14 mellom streberne i rørstativet som separerer de enkelte rør i rørstativet. Dersom rørene ikke er adskilt fra hverandre, vil skråkant 46 adskille rørene tilstrek-kelig fra hverandre til å tillate løftearmen å bringe gaffelen ned under røret hvor de kan bli rotert av aktuator 43 til løfteposisjon under røret.

Det vises nå til figur 9, hvor det fremgår detaljer hos ramme 15 ved rennen. Rammen holder rennen fast og tillater rennen 28 å gli frem og tilbake. Rammen 15 har en veggplate 61 på hver side med en flens 60 (fig. 6) i bunnen for å opprettholde stivhet. Veggplatene 61 har hver to uttakninger 62 (fig. 6) skåret i dem for å tillate gaflene 16 å lande på borerørene og holde dem på plass. Rammen 15 har også en motor 63 passende festet ved seg. Motor 63 har et tannhjul 65 i ene enden som roterer og forårsaker tannstang 66 og følgelig hele rennen 28 å bevege seg frem og tilbake i rammen 15.

Figur 7 viser et oppriss sett ovenfra av rammen 15.

Sidene 61 av rammen holdes passende sammen av bjelker 75. Motoren 63 og tannhjul 65 er festet til rammen 15. Platene 67 med uttakninger er festet til ramme 15, og brukes til å

forbinde glidebolt 37 som igjen forbindes med en stopplate 47

(se figur 3).

Figur 8 viser en detalj ved en av platene 67 inneholdende en uttakning 73. Plate 67 med uttakning 73 er nødvendige for å kompensere for forandringer i dimensjon fra en løftearm 14 til en annen når vinkelen rammen danner med horisontalplanet forandres. Figur 9 viser i et gjennomskåret snitt hvordan platene 67 er plassert i rammen 15. Figurene 10 og 11 illustrerer videre rennen 28. Rennen 28 har to sidevegger 69 med to uttakninger 68 i hver vegg for å tillate gaflene 16 å presse og holde fast borerørene. Rennen 28 inkluderer videre en bunnplate 71 som også kan være dekket av et trelag 70 (ikke vist). Under bunnplaten 71 ligger tannstangen 66 som forårsaker bevegelse frem og tilbake i rammen 15 av rennen 28 (se figur 3). Rennen har også en bakplate 72 for å forhindre at borerørene, foringer eller stigerør glir ut av rennen 28 når denne danner en vinkel med horisontalplanet.

Det vises nå til figurene 12 og 13 hvor det fremgår detaljer ved lasso 18 som benyttes ved stigerør og foringer. Lassoen 18 brukes til å hindre at de tunge foringene og stigerørene skal svinge fritt ut når rørene løftes opp.

Lassoen 18 har en lassoring 77 med et passende hengsel 76 ved den ene enden og en passende lås 64 ved den andre enden. I midten av lassoen 18 er det en åpning 78 slik at foringer og stigerør kan gli gjennom denne. Lassoen 18 er ikke bestandig nødvendig for bruk ved lette borerør.

Det vises nå til figurene 14A - 14G. Det illustreres her hvorledes man ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan gripe tak i et stigerør fra rørstativet og posisjonere røret for overføring til boredekket. Figur 14A viser stigerøret 9 med en tralle eller pute 79 passende festet til røret i en omvendt posisjon. Trallen 79 kan også utgjøre en del av rennen 28 slik at den ikke behøver å bli tilført eller fjernet når rørene 9 brukes. I de fleste tilfeller er trallen 79 heller ikke påkrevet. Selv om det vises et stigerør, skal det også bemerkes at foringsrør og borerør også løftes på samme måte, med unntak nettopp for trallen 79. Stigerøret 9 er vist på rørstativet 7. Bommen 2 beveges i retning av stigerøret ved hjelp av motorer 8 montert på støttedelen 38. Gaffelen 16 strekkes frem og beveges mot røret 9 slik at den kommer under røret 9 som vist på figur 14B.

Idet gaffelen 16 er under stigerøret 9, stopper bommen 2 å bevege seg og rennen 28 og ramme 15 senkes ned på toppen av røret 9 og trallen 79. Når rennen senkes ned på røret, er røret 9 fastlåst mellom de to gaflene 16 og rennen 28. Når stigerøret 9 (eller foringsrør eller borerør) holdes fast på plass mellom gaflene 16 og rennen 28, heves hele montasjen ved hjelp av motorer 50 og tannhjul 32 i samvirke med tannstang 29 til en posisjon hvor stigerøret 9 er nær omdreiningspunkt 51 som vist på figur 14D. Ved posisjonering av røret 9 nær omdreiningsplate 51, reduseres momentarmen når stigerøret og løftearm-montasje roteres gjennom buen på 180°.

Med røret 9 i passende høyde, roteres hele enheten 180° som vist på figur 14E. Rotasjonen utføres ved hjelp av motor 18 og tannhjul 53 og 39. Når rotasjonen er fullført, slik det vises på figur 14F, ligger stigerøret i rennen 28 klart til å bli skjøvet opp mot boredekket. Gaflene 16 snus vekk og blir liggende langs med lengderetningen av rørene 9. Etter at gaflene 16 er snudd vekk, heves rennen 28 og stigerøret 9 videre ved hjelp av motorer 45, tannhjul 44 og ytterligere løftearmer 48 til passende høyde og vinkel.

Det skal påpekes at i noen tilfelle vil stigerør, borerør, eller foringer bli stablet tett sammen med avstandsklosser mellom rørene. For å få plassert gaflene 16 under røret 9, må gaflene 16 snus parallelt med rørene, og deretter senkes til en posisjon under rørene. I denne posisjon dreies gaflene 16 90° til en stilling under rørene 9 slik det vises på figur 14B. På tilsvarende måte kan også borerør, muffer og foringsrør også håndteres av løftearmene. Enkelte ganger vil det ikke finnes avstandsklosser mellom rørene og skråkanten ved enden av løftearmen vil være påkrevet for separasjon av rørene under nedsenking av løftearmene.

Utførelsen vist på figur 1 er i hovedsak ment for halvt nedsenkbare borerigger, boreskip og borelektere hvor det kreves stigerør og hvor rørhåndteringsanordningen er en permanent del av riggen.

Foreliggende oppfinnelse kan også brukes på andre borerigger som krever tilleggstrekk ved utførelsen vist på figur 1. Det tenkes først og fremst på oppjekkbare borerigger og plattform-borerigger.

En oppjekkbar borerigg og en plattform-borerigg har to vesentlige forskjeller fra halvt nedsenkbare borerigger, boreskip eller borelektere. På halvt nedsenkbare borerigger, på boreskip eller på borelektere, vil boredekket være stasjonært relativt til rørstativet, og det vil kreves stigerør. På en oppjekkbar borerigg og på boreplattformer vil relativ posisjon mellom boredekk og rørstativene endres både på tvers og i retning for- og akter-over. Det er ikke påkrevet med stigerør på oppjekkbare plattformer eller boreplattformer. En tredje forskjell er at oppjekkbare borerigger og boreplattformer satt ned på sjøbunnen eller en stabil plattform plassert på sjøbunnen alle er stabile og derfor ikke beveger seg. Halvt nedsenkbare rigger, boreskip, eller borelektere flyter og beveger seg derfor i bølgene. For oppjekkbare rigger eller boreplattformer er lassoen 18 ikke nødvendig, heller ikke er det nødvendig med tannstang- og tannhjul-løsninger for å bevege bommen i tverret-ning. Ved oppjekkbare rigger eller boreplattformer er det ikke nødvendig at anordningen vist ved henvisningstallet 1 på figur 1 følger boredekket 86 når dette beveger seg på tvers eller for- og akter-over.

Når foreliggende oppfinnelse benyttes i forbindelse med oppjekkbare rigger eller boreplattformer er det ikke behov for to renner 28 på hver løftearm 14. Bruk av to renner tillater rørhåndteringsanordningen vist på figur 1 i å funksjonere fra begge sidene av bommen 3. Denne funksjonsmåte er ikke nødvendig for boreoperasjoner på plattformer, og følgelig kan én av rennene 2 8 fjernes. Virkemåten til løftearmen 14 og rennen 2 8 er imidlertid den jamme som illustrert på figurene 14A - 14G. Det vil si at løftearmen 14 senkes slik at gaflene 16 kan bli posisjonert under rørene. Rennen 28 senkes deretter ned for å sikre fastholdelse av røret mellom gaflene og rennen 28. Hele enheten roteres deretter gjennom en vinkel på 18 0° slik at røret nå ligger nede i rennen. Gaflene 16 trekkes så tilbake og rennen forskyves til riggens boredekk. I avhengighet av hvor røret blir plukket opp, vil bommen 3 og løftemekanismene komme til å måtte bli forskjøvet relativt med boredekket frem til et punkt hvor rennen kan overføre røret til boredekket hvor røret er ønsket.

Figurene 15, 16 og 17 viser brokranen 3 og bæreanordningen 38 i samsvar med foreliggende oppfinnelse for bruk på plattformer

eller oppjekkbare borerigger. På grunn av at boredekkets posisjon i forhold til rørstativet kan bevege seg for- og akter-over, må broen 3 justeres for å tillate løpevognenheten 12 i å løpe langs broen 3 som et resultat av forandringen i

posisjon av boredekket, i den hensikt å unngå å måtte ta fra hverandre hele enheten og flytte den og hele rørstativet over på boredekket. For å unngå problemet ved å måtte ta fra hverandre hele enheten, når dekket på boreriggen beveger seg vekk fra anordningen og rørstativet, er brokrankonstruksjonen konstruert med den ene bæreanordning 38a justerbar i forhold til den andre bæreanordning 38, mens de begge til enhver tid besørger støtte for bommen 92 på brokranen. Figur 15 viser virkemåten for en bom til bruk ved boreoperasjoner på en plattform.

Brokranbommen 92 understøttes av broben 90 og 118 for dannelse av brokranen 3. Broen 3 beveger seg på tvers av rørstativet 87 på skinner 85. Broen 3 følger transversale bevegelser til boredekket 19 som også beveger seg på passende skinner (ikke vist). Løpevognenheten 12, dannet av enhetene 10 og 11 (ikke vist) beveger seg for- og akter-over på bommen 92 ved hjelp av tannstang og tanndrev eller andre passende drivverk. Løpevognenheten 12 følger frem- og tilbake-bevegelsen hos boredekket 19 som likeledes beveger seg på skinner.

Borerørene eller foringene skal helst settes rett ned i senter av brønnen som samtidig er midt på rotasjonsbordct og midt på derrisken hvis slike blir benyttet, eller er midt i boremassen hvis slik blir benyttet.

Anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse, innbefattende løpevognenheten 12 (ikke vist på figur 15) og brokranen 3 beveger seg inn over rørstativet 87. Rørene kan være stablet i høyder på mer enn 3 meter, men bommen er konstruert slik at den likevel rager opp over rørene.

Når boredekket beveger seg på tvers, vil også bommen 3 bevege seg i samme retning ved hjelp av motor 98 som driver hjul 141. Dreining av hjul 141 forflytter bommen 3 langs

skinner 85 og på denne måten kan løftemekanismen lokalisere rør i stativet og plassere det i sentrum av brønnen. Når boredekket beveger seg for- og akter-over, vil den justerbare støtteanord-ning 38a og dens føringsskinne 85 kunne forflytte seg til en

annen posisjon slik det vises på figur 15, for å forlenge eller redusere lengden av nødvendig forflytning av løpevognenheten 12 langs brokranens bom 92 i takt med de krav som stilles ved ny posisjon av boredekket. Vanligvis er kanten av boredekket 19 mer enn 5 meter vekk fra rørstativet 87. Rennen 28 må strekkes ut slik at den ene enden av den når kanten av boredekket.

Rørene eller foringene tas fortrinnsvis opp av gaflene 16. De roteres opp i rennen 28 som vist på figurene 14A - 14G til en stilling hvor rørene befinner seg inne i rennen 28. Hele løpevognenheten 12 forflyttes deretter langs bommene 92 i retning av boredekket. I rett posisjon stopper løpevognen 12, og rammen 15 og renne 28 beveges opp eller ned til passende høyde og vinkel. Rennen 28 forlenges til den når boredekket slik at rør, foringer eller muffer kan være tilgjengelig for arbeiderne på boreriggen. De fester deretter heisekraner eller andre løfteanordninger på rør, foringer eller muffer for fjerning. Rennen 28 kan også ha hjelpemidler inne i rennen som hjelper til med å skyve røret videre ut om nødvendig. Disse midlene er ikke vist, men kunne være i form av tannstang og tannhjul inne i rennen, eller i form av et hydraulisk stempel-arrangement.

Rør, foringer og muffer kan også fjernes fra boredekket. Rørene senkes ned mot rennen 28 og skyves, eller rulles hvis en tralle er tilgjengelig, inn i rennen 28 inntil rørene når rørstopperen 72 (st figur 11). Rennen 28 trekkes deretter tilbake vekk fra boredekket og opp på rammen 15. Hele montasjen forflyttes så til den posisjon hvor lastearmene 14 og gaflene 16 hviler mot oversiden av rørene.

Rennen 28 og lastearmene 14 roteres deretter 180° slik at rørene nå hviler på gaflene 16. Bommen 3 forflyttes til slik posisjon på rørstativet 85 at rørene kan legges ned ved å heve rennen 28 og trekke gaflene 16 tilbake ved å rotere dem ut av veien, eller ved å trekke vekk bommen 3.

Det vises fortsatt til figur 15 som viser et oppriss av bommen 3. Bommen 3 fremviser et sett legger 90 og 118 som én ved hver ende understøtter brokranens bom 92, og som i sin tur bærer løpevognmontasjen 12 (ikke vist). Brokranens bom 92 vil ha en ikke vist tannstang forløpende langs sin hele lengde.

Ved bunnen av hver brolegg finnes et hjul 141 som tillater

broen å bevege seg på tvers av rørstativet 87 på skinner 85. Hjulet 141 holdes på skinnen 85 av låseenheten 142. Hjulene

141 drives dessuten av elektriske eller hydrauliske motorer 96 og 98. I enkelte tilfeller vil broen 3 bli forflyttet med stang- og hjuldrift. Det tenkes da spesielt på halvt nedsenkbare rigger eller boreskip hvor det trengs kontroll med broen 3 på grunn av bevegelse av fartøyet i høye bølger.

Det vises nå til figurene 16 og 17. Bommen 3 er her selvforsynt med motor 95 og hydrauliske pumper eller generatorer 14 0. Disse enhetene 14 0 forbindes med løpevognenheten 12 via fleksible slanger eller kabler som holdes på plass av en passende spole. Motoren 95, generatoren eller de hydrauliske pumpene 14 0 kan være anbrakt sammen med slangespolen på en passende underlagsenhet. Drivkraften kan også komme fra boreriggens kraftforsyning.

Det vil av og til være nødvendig å flytte foreliggende rørhåndteringsanordning 1 fra én borerigg til en annen. Ofte vil rørstativene på én rigg til en annen variere i lengde og bredde. Disse forskjeller kan imidlertid overkommes av foreliggende oppfinnelse på grunn av den justerbare støtteanord-ning 35a og ved å gjøre skinnene 85 lengre eller kortere.

Sidekanten på brobommen 92 er passende festet til støtte-leggene 90. Dette er fortrinnsvis den side som ligger nærmest boredekket 86. Forbundet med støttelegg 118 finnes en glideskjøt 91 som tillater bommen 92 å gli gjennom denne. Når glideskjøten 91 glir langs bommen 92, vil effekten av dette være å forlenge eller forkorte brobommen 92 slik at lengden av denne passer lengden av rørstativ og til å tillate større eller mindre bevegelse av løpeenheten 12. Glideskjøten 91 kan forbindes med leggene 118 ved hjelp av braketter 139 eller andre passende hjelpemidler.

Forflytting av den justerbare broen 38a utover lengden av brubommen 92 hindres ved hjelp av en stopper 138 i form av et stålstykke passende anbrakt på oversiden eller undersiden av bommen 92. Glideskjøten 91 kan beveges over bommen 92 ved hjelp av en (ikke vist) motor, et tannstang- og tanndrevsystem (ikke vist) eller ved hjelp av et hydraulisk system (ikke vist).

På borerigger til havs kan ofte høyden på en del av rørstativet være mer enn 10 meter høyere enn en annen del av stativet. På noen av de nyere boreriggene av Arctic-typen, er det et tak over rørstativet slik at det er umulig å nå rørsta-tivet med bomkraner. Med taket ovenfor er det meget vanskelig å plassere en hengekran innunder, siden en hengekran krever for stor plass mellom tak og dekk nedenunder. En hengekran trenger en høyde lik lengden av bommen pluss motorene under bommen, blokken under motoren og kroken under blokken igjen. Dette opptar fra 2 til 3 meters høyde. Dersom taket ble hevet tilsvarende, ville vindpresset igjen øke. Økt vindpress øker sannsynligheten for at boreriggen skal kantre. Dette leder igjen til krav om økte stålstrukturer. Foreliggende oppfinnelse kan funksjonere under et lavere tak og virker også under varierende høyder på dekk og rør.

I noen tilfeller vil det på halvt nedsenkbare borerigger være to rørstativ-nivåer. Det ene nivå vil være på hoveddekket og det andre på maskindekket. Ofte er det rørstativer på begge nivåene. For å frakte borerør, stigerør, foringsrør eller muffer fra rørstativet på hoveddekket til rørstativet på maskindekket kreves det et helt sett med faste heiser. Det samme gjelder for å frakte rør fra et lavere nivå eller maskindekk til et høyere beliggende beredskapsdekk som i enkelte tilfelle kan ha samme høyde som hoveddekket.

Bommen 3 ruller eller beveger seg langs skinnen 85 med stigerør fastholdt i rennen 28 og gafler 16. Kranbommen 3 må deretter over på skinnene til de faste heisene. Med hele kranbommen 3 på to faste heiseskinner, vil motorer drive tannhjul rundt for å senke hele enheten med kranbom 164, rørhåndteringsanordning og stigerør ned på maskindekknivå. Der legges stigerøret ned på maskindekkets rørstativ. Stigerør kan likeledes plukkes opp fra maskindekket og plasseres i hoveddekkets rørstativ på samme måte.

Når det behøves et stigerør på boredekket, vil rørhåndte-ringsanordningen plukke opp et rør på maskindekkets rørstativ på den måte som nettopp beskrevet. De faste heisene hever kranbommen 3 og rørhåndteringsanordningen til passende nivå som kan kalles lastenivå, hvor rørhåndteringsanordningen vil bli posisjonert for å plassere stigerøret på boredekket som tidligere beskrevet. Stigerør, borerør, foringsrør og muffer kan fjernes fra boredekket og plasseres på hoveddekkets rørstativ eller maskindekkets rørstativ på samme men motsatt måte som tidligere beskrevet.

Selv om den ovenfor beskrevne utførelse av foreliggende oppfinnelse er funnet å være tilfredsstillende, vil mange variasjoner i konstruksjon, maskineri, og virkemåte være mulige. For eksempel kan motorene som driver tannhjulene på tannstengene ha bremser eller sperrer som låser tannhjulene på plass hvor krafttilførsel oppstår. Alle hydrauliske systemer benyttet ved rørhåndtering har hydrauliske sylindere som kan miste trykket under en kraftsvikt, og forårsake at rørene faller ut av maskinen. Noen av rørene veier i underkant av 3 0 tonn.

Det kan benyttes én eller flere maskiner på hver enkelt borerigg til enhver tid. Maskinen kan styres av én person på rørstativet og en annen persom på boredekket. Operatøren ved rørstativet har kontroll over maskinen under plassering av rør på rørstativet eller ved henting av rør samme sted. Etter at røret er hentet, vil operatøren ved rørstativet overgi kontrollen til operatøren på boredekket. Det kan også bygges inn et automatisk system i maskineriet hvor alle rørene er forhånds-plassert og deres plassering lagret i en regnemaskin. Røret vil da automatisk bli brakt til boredekket eller bli fjernet fra boredekket og plassert på rett plass i stativet under kontroll av regnemaskinen med kun én eller to menneskelige kommandoer. Anordningen i samsvar med foreliggende oppfinnelse kan også ha innebygde anordninger ved seg som tester rørene med hensyn til rett lengde, for mulige sprekker i røret, eller for generell tilstand hos røret. Det kan også konstrueres for, eller utstyres med spesielle detaljer for å håndtere sjeldne rørtyper. Selv om anordningen er vist for bruk til havs, kan den også tillempes bruk på land. Anordningen kan likeledes bli benyttet til å forflytte tunge gjenstander på eller vekk fra boredekk eller rørstativer, til å hente last eller andre gjenstander fra forsyningsbåter, og kan videre bli benyttet ved rørproduksj on.

Fagmenn på området som er kjent med denne beskrivelse, vil kunne oppfatte tilleggstrekk, utelatelser, erstatninger eller modifikasjoner som alle vil falle innenfor rammen av oppfinnelsen slik denne defineres i det følgende krav.

Claims (1)

1. Rørhåndteringsanordning (1) for overføring av rør fra et rørstativ til et boredekk omfattende en brokran (2) som er plassert over rørstativet og innrettet til å beveges i lengde-og tverretningen i forhold til rørstativet, hvilken brokran (2) innbefatter en kranbom (3) som strekker seg langs brokranen (2) og en løpevogn (12) som er montert på og bevegelig langs kranbommen (3), karakterisert ved(a) et par hoved-løftearmer (14) som er anordnet med innbyrdes avstand langs brokranen (2) og dreibart montert på løpevognen (12), hvor hver hoved-løftearm (14) kan utføre uavhengig translasjonsbevegelse langs sin lengde og er dreibar i et vertikalt forløpende plan, (b) separate hjelpe-løftearmer (48) som hver er montert langs hver hoved-løftearm (14) i bevegelig forhold til hovedarmen (14), hvor hver hjelpe-løftearm (48) har en første korresponderende ende, (c) en separat første gaffel (16) som er dreibart montert på en første korresponderende ende av hver hoved-løftearm (14) og dreibar i et horisontalt forløpende plan, og (d) en første renne (28) som er montert på de første korresponderende ender av begge hjelpe-løftearmer (48), idet de første korresponderende ender av hjelpe-løftearmene (48) er anordnet nær de første korresponderende ender av hoved-løftearmene (14) og rennen (28) er slik beliggende at den vender ut mot gaflene (16).