NO128032B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for, ved hjelp av avgasser fra

forbrenning av avlut fra sulfitt- eller sul-

fatcelluloseprosessen, fremstilling av varmt

vann samt anordning for utførelse av fremgangsmåten.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte til fremstilling av høyverdig varmt vann ved hjelp av avgasser fra forbrenning av avlut fra sulfitt- eller sulfatcelluloseprosessen, hvilket varmt vann direkte kan tilføres sulfatfabrikkens massevasking- og masseblekningsavdelinger samt en anordning for utførelse av fremgangsmåten.

Ved forbrenning i sodahusaggregat av inndampet avlut

som stammer fra oppslutning av tre ifølge sulfitt- eller sulfat-metoden frigjøres store varmemengder, som for en stor del kan til-varetas ved avkjøling av gassen i en damp-panne. Ved hjelp av en slik indirekte avkjøling kan man imidlertid ikke avkjøle avgassene til lavere temperatur enn 120°C, da ved sulfatprosessen svovelsyre-

kondensasjonen begynner å inntre ved denne temperatur med derav følgende korrosjonsrisiko. Man har forsøkt å kjøle til en"noe lavere temperatur ved direkte kjøling med svartlut5men dette forårsaker store luftforurensningsproblemer på grunn av at svovelhyåro-gen og organiske forbindelser da forflyktiges fra svartluten.

Et eksempel på et slikt system er omtalt i norsk patent nr. 80.58^1 ifølge hvilke de hete røkgassene først bringes i kontakt med inndampet svartlut, deretter føres til en støv- og luktutskiller og endelig avkjøles i et varmegjenvinningstårn.

Ifølge andre fremgangsmåter kan varmeinnholdet ivaretas ved at de avgasser som kommer fra damp-pannen og som er nedkjølt til ca. 120°C, ledes gjennom en særskilt røkgass-skrubber hvor avgassene avkjøles ytterligere direkte eller indirekte med vann av lavere temperatur. Anvendes direkte avkjøling - hvilket tilfelle vann av en temperatur på 1-25°C direkte innsprøytes i skrubberen i finfordelt form, oppsamles og føres til forbrukerstedet - fåes godtagbare temperaturer på varmtvannet, dvs. ca. 60°C. Imidlertid kommer hoved-mengden av forurensningene spesielt ved fremstilling av nøytralt skrubbervann i avgassene slik som sot og korroderende gasser (ved sulfatprosessen f.eks. 0,03 - 0,10% S02og 0,001-0,020% HCl, ved sulfittprosessen f.eks. 0,2-0,5% S02-og 0,001-0,01% HCl), til å opptas i vannet og gjøre dette uanvendelig for direkte anvendelse i fabrikkens massevasking og masseblekningsavdeling.' Med en vanntil-setning av 1 liter vann pr. m^ avgass fåes ved sulfatprosessen f.eks. 1-3 g/l S02, og 0,3-0,01 g/l HCl i varmtvannet og ved sulfittprosessen enda høyere verdier om skrubbervannet holdes i nærheten av nøytralpunktet ved uttagning av skrubberen, hvilket er nødvendig av korrosjonshensyn. Anvendes indirekte avkjøling i skrubberen på en slik måte at direkte innsprutet kjølevann oppsamles og føres gjennom primærledningen i en varmeutveksler, fra hvis sekundærside varmt vann tas ut, får det produserte varmtvann baee en temperatur på ca. 40-50°C, dvs. megét lavere temperatur enn ved direkte avkjøling, hvilket nødvendiggjør ettervarming med varme fra en annen varmekilde. Dessuten innebærer installasjonen av en varmeveksler en betydelig merinvestering som øker med minsket temperaturdifferanse mellom skrubbervann og renvann.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å eliminere oven-nevnte ulemper og muliggjøre fremstilling av et høyverdig varmtvann ved hjelp av avgasser fra forbrenning av avlut fra sulfitt- eller sulfatprosessen, hvilket varmtvann uten hinder på en økonomisk måte direkte kan tilføres fabrikkens massevasknings- og massebleknings-avåelinger.

Oppfinnelsen vedrører altså en fremgangsmåte for, ved hjelp av avgasser fra forbrenning av avlut fra sulfitt- eller sulfatcelluloseprosessen, fremstilling av varmtvann av en slik temperatur og renhet at dette direkte kan tilføres fabrikkens massevaske- og masseblekningsavdelinger, idet avgassen etter avkjøling til en tempa?atur av 100-l40°C bringes i kontakt med en alkalisk vannoppløs-ning og avkjøles ved direkte kontakt med en varmeopptagende væske, idet fremgangsmåten erkarakterisert vedden kombinasjon at avkjøling-en til 100-l40°C skjer gjennom indirekte avkjøling og at gassen deretter etter å ha passert en elektrostatisk støvutskillingsanord-ning fuktes fullstendig med en alkalisk vannoppløsning, som er gjort alkalisk til en pH-verdi på 8-10 ved tilsetning av ren alkali, grønnlut, hvitlut eller sulfitt i et første trinn i en røkgass- • skrubber, at den i et annet vasketrinn i en eller flere etapper i samme røkgass-skrubber i det vesentlige fullstendig befris for svoveldioksyd og klorhydrogen ved vasking med en alkalisk vannoppløs-ning som er gjort alkalisk til en pH-verdi på 8-10 ved tilsetning av ren alkali, grønnlut, hvitlut eller alkalisulfitt'og at den deretter i et kjøletrinn i samme røkgass-skrubber i et eller flere trinn direkte avkjøles i det' vesentlige i motstrøm med separat til-ført finfordelt rent vann til en temperatur på 5-55°C og at det i kjøletrinnet oppvarmede vann uttas og anvendes som varmtvann, mens vaskevæsken fra vasketrinnet overføres til fabrikkens kjemikalie-gj envinningssystem.

Oppfinnelsen vedrører videre en anordning ved utførelse av fremgangsmåten, idet anordningen erkarakterisert veden røkgass-skrubber for innføring av den i særskilte anordninger indirekte av-kjølte og rensede gass, utstyrt med et gassinnløp og i serie en vaskesone i et eller flere trinn, i hvilke gassinnløp er anordnet organer for fukting av den inngående gass-med alkalisk væske og i beholderen anordnede organer for finfordeling av sirkulerende alkalisk vaskevæske, en mellomliggende dråpeutskiller og en kjølesone i et eller flere trinn, hvori anordnede organer for finfordeling og inn-sprøytning av kjølevæske i kjølesonen og organ "for uttak av det resulterende varme vann fra beholderen separat fra den avkjølte gass, idet samtlige organer er tilpasset for føring av gass-strømmen

i'motstrøm mot vaskevæsken og kjølevannet.

For å få en god kontakt mellom vaskevæske og gass an-vender man vanligvis dyser for finfordeling av' væsken, hensikts-' messig med trykk på 0,3-3 kp/cm 2, men denne finfordeling kan også skje ved hjelp av roterende ruller eller børster, hvorved det dog fåes en mere ujevn dråpestørrelsesfordeling. Praktiske forsøk har vist, at man ved større væskemengde kan nøye seg med et relativt lavere dysetrykk, således at'man ved 3,3 1 væske pr. m^ gass kan arbeide med 0,3-0,5 kp/cm 2 , men ved 0,67 1 væske ' pr. nr 3gass må gå

2

opp til 2-3 kp/cm .

For å unngå korrosjon i vaskeapparatenes metalliske deler har det vist seg nødvendig å vedta spesielle forholdsregler for hurtig og fullstendig å mette den innkomne varme gass med vann og kjøle denne ned til duggpunktet. Ved temporær eller lokal inn-tørkning. av vaskevæske oppstår ellers store korrosjonsangrep på metalliske deler slik som dyserør, dråpeutskillere og oppsamlingsbunner, selv om disse er utført av høylegerte syrefaste stål. En hurtig metning av gassene har vist seg å kunne oppnås ved at man plasserer et antall dyser, hensiktsmessig 10-30 med relativt høyt trykk, 2-5 kp/cm 2, i umiddelbar tilslutning til gassinnløpet i vaskedelen og gjennom dysene tilføre en vaskemengde som motsvarer 0,33-0,83 1 pr. nr<5>gass.

Etter behandling av gassen med den alkaliske vaskevæske er det ønskelig å utskille større deler av medrevede væske-dråper, da et visst saltinnhold i varmtvannet forårsaker motsvarende kjemikalieforbruk hvis dette skal anvendes ved masseblekning. Denne dråpeutskilling kan foregå på flere måter, f.eks. ved anvendelse av trådnetts-utskillere, som arbeider best ved en gasshastighet på

ca. 3 m/sekund, eller konvensjonelle støtutskillere som arbeider med en gasshastighet på 8-12 m/sekund i spaltene. Ved installasjon av dråpeutskilleren er ået av betydning å bibeholde en god gassfordeling i røkgass-skrubberne ved å dele opp utskilleren i segmenter, hvert med en bredde på høyst 10% av det totale tverrsnitt.

Kjølingen av gassen for varmtvanns-tilberedning kan likeledes gjøres i et apparat med dyser eller med roterende dråpe-dannende elementer. Da man i alminnelighet ønsker å utvinne en stor del av røkgassens varmeinnhold 'og samtidig fremstille varmtvann med så høy temperatur som mulig, tvinges man til en flertrinns-kjøling, hvorved vannet føres i motstrøm mot røkgassen, slik at ået ferdige varmtvann tas ut i den seksjon der røkgassen ledes inn etter alkålivaskningen, og kaldtvannet innføres i den seksjon der røk-gassens behandling avsluttes.

Angående horisontale skrubberkonstruksjnner foreligger ingen større vanskeligheter med å skille de forskjellige seksjonene. Dette kan gjøres med vertikale vegger, som dekker 40-60?' av skrub-berens tverrsnitt, hvorved vannet oppsamles i tilsvarende flater på skrubberbunnen og kan pumpes over til dysene i'tilgrensende seksjon.

Ved vertikalskrubber-konstruksjoner tvinges man til å innføre oppsamlingsbunner som sluttes til tilsvarende pumper. Disse bunner bør være utformet slik at det bibeholdes en god gassfordeling i apparatene. Dette kan skaffes enten ved at det anordnes slisser over hele skrubberområdet med en deling på høyst 20% av arealet eller ved at ikke slissede bunner anordnes vekselvis på den ene bg andre siden av skrubbernes symmetrilinje, slik at 40-60% av arealet dekkes, samt disse bunner samordnes med dysebanker, slik at væsken fra hver dysebank dekker åpningen ved en bunn og oppsamles på den underliggende. Den væske som kommer fra vasken inneholder hovedsakelig natriumsulfitt med mindre mengder -tiosulfat og - klorid. Denne oppløsning kan hensiktsmessig resirkuleres til den tank hvori smeiten oppløses. Alkaliinnholdet kan varieres innen vide grenser, 100-5 g/l Na20, men legges av praktiske grunner hensiktsmessig innenfor intervallet 30-50 g/l Na20.

Det utgående skrubbervanns temperatur kan ved hensiktsmessige forhold mellom gass og væskebelastning økes til en verdi som ligger meget nær gassens duggpunkt, eller vanligvis noe over 60°C. Skrubbervannets innhold av oppløste salter oppgår i normalt tilfelle til 0,1-0,3 g/l S02og 0,030-0,005 g/l HCl, og vannet kan derfor uten videre anvendes f.eks. i blekeprosessen.

Tegningene viser to utførelsesformer for et apparat ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 viser et lengdesnitt av et apparat med vertikal gass-strømning. Fig. 2-4 viser detaljer av apparatet ifølge fig. 1 i større målestokk. Fig. 5 viser et apparat med horisontal gasstrømning.

Anordningen ifølge fig. 1 består av en beholder 1 forsynt med fuktningsanordning 2 i gassinnløpet og med en vaskesone 3,

i hvilken er anordnet organ 4 for finfordeling av vaskevæske, en mellomliggende dråpeutskilleranordning 5, hvorav en detalj vises

forstørret i fig. 4, samt en kjølesone 6 i ett eller flere trinn.

Røkgassene kommer inn gjennom ledningen 7 og passerer deretter fuktningsanordningen 2, i hvilken gassene besprøytes med alkalisk vaskevæske som .innsprøytes gjennom dyser i et dyserør. Deretter 'passerer gassene gjennom vaskesonen 3, hvori de besprøytes med alkalisk vaskevæske, som sprøytes inn gjennom dyser i en dyse-bjelke 4. Fersk alkalisk vaskevæske tilføres gjennom ledningen 8, mens den på bunnen av vaskesonen oppsamlede alkaliske væske resirkuleres dels via pumpen 9 gjennom ledningen 10, dels via pumpen 11 gjennom ledningen 12. Alkalisk vaskevæske tas ut fra sirkulasjonen via en nivåstyrt ventil 13 som er tilsluttet pumpens 9 trykkside. Etter vaskesonen passerer gassene dråpeutskilleren 5. Denne kan hensiktsmessig utgjøres av en bunn forsynt med trådnettselementer plassert mellom gasstette plater ifølge det som er vist på fig. 4. Andre hensiktsmessige slike anordninger som ikke er vist på figuren er eksempelvis støtplater anordnet slik at gassen meddeles en sik-sakformet bevegelse. Dog er vanlige sykloner uhensiktsmessige for dette på grunn av at de gir en dårligere gassfordeling. Deretter passerer gassene gjennom kjølesonen 6, hvilken i den på fig. 1 viste anordningen er oppdelt i tre trinn hver forsynt med en bunn 14, ovenfor hvilken kjølevannet sprøytes inn gjennom dyser i dysebanken 15. Bunnen 14 kan hensiktsmessig være utført som en ristbunn, klokkebunn eller såkalt vinkeljernsbunn, men med hensyn til den høyere gassbelastning er det hensiktsmessig å anvende en modifika-sjon av denne bunntype med et flertall parallelle opphøyde rader av gassgjennomslipp 16 utstyrt med vertikale slisser, gjennom hvilken gassen passerer. En slik anordning vises i detalj skissene fig. 2 (vertikalprojeksjon, snitt) og fig. 3 (sideprojeksjon). Den plate-del. som står mot gassgjennomslippet kan med fordel bøyes opp for dannelse av en renne 17 for å hindre at væsken renner ned direkte i gassgjennomslippet.

Ved ekstremt store gassmengder har det ved vertikale skrubbeanlegg vist seg fordelaktig å forlegge hele gasspassasjen til den ene side av hver bunn, mens oppsamlingsanordriingene er anbragt på den annen side slik at gassene gis en slingrende bevegelse gjennom beholderen. I dette tilfelle må dysebankene plasseres rett ovenfor eller i gasskanalen før neste bunn.

Kaldt vann ledes inn i kjølesonen gjennom ledningen 18 og bringes til å passere gassen i motstrøm ved at oppsamlingsvannet fra en bunn via pumpene 19 innføres i nærmest underliggende dysebank. Ved lav væskebelastning er det fordelaktig at dessuten la en del av oppsamlingsvannet resirkuleres innenfor hver bunn. Varmtvannet tas ut fra den nederste bunn i kjølesonen via en nivåregu-lert beholder 20 gjennom ledningen 21. Finfordeling av væske i kjølesonen 6 kan selvfølgelig også fremkalles på annen måte enn gjennom dyser, f.eks. ved anvendelse av roterende skovlforsynte ruller (skvettruller) eller børster.

Fig. 5 viser en horisontal beholder ifølge oppfinnelsen. Gassen kommer inn i beholderen '31 gjennom innløpet 32 og passerer fuktningssonen hvori den fuktes med alkalisk væske som sprøytes inn gjennom dysebanken 33, samt passerer deretter inn i vaskesonen, hvori den i to kammer A og B møter alkalisk vaskevæske som sprøytes inn gjennom dysebankene 34. : Mellom kamrene er det anordnet en vertikal skillevegg '35 som går ut fra beholderens hunn og gir fr'i: passasje for gassen i beholderens øvre del. • Ved gassens utløp fra det siste kammeret er det anordnet en vertikal -skillevegg 36 som går ut fra beholderens øvre del og gir fri passasje for gassen i beholderéns nedre'del. ■ Gassen får på denne' måte■en slingrende bevegelse gjennom beholderen. Deretter kommer gassen inn i :en dråpeutskiller 37 bestående av et kammer forsynt med en skillevegg 38 som går ut fra beholderens nedre'del og gir fri passasje for gassen gjennom beholderens øvre dei. I dråpeutskilleren får gassen en i det vesentlige oppovergående bevegelse, mens utskilte dråper av alkalisk vaskevæske samles oppå dråpeutskiilerens bunn og via et overløpsrør 39 føres inn i -nærmest liggende del av vaskesonen, dvs. kammeret B. Væsken i denne vaskesones bunn resirkuleres- for en del gjennom ledningen 40 samt fortsetter for en del via ledningen '41"til nærmest liggende vaskekammer A, hvor den innsprøytes gjennom dysebanken. Mellom kamrene A og B finnes et overløpsrør 42. Den i kammeret A oppsamlede vaskevæske resirkuleres delvis til- dysebanken i samme kammer gjennom ledningen 43, delvis til fuktningssonen gjennom ledningen 44. Første vaskevæske innføres i kammeret B via ledningen 45, som er tilsluttet sirkulasjonsledningen 40, mens for-brukt vaskevæske tas .ut fra et overløpsrør i kammeret A via ledningen 46.

Fra dråpeutskilleren kommer gassen inn i kjølesonen, hvilken er oppdelt i tre kamre C, D og E, hver forsynt med en'dysebank 47 gjennom hvilken vann innledes. Mellom kamrene'er anbragt' skillevegger .som går vekselvis, ut fra-beholderens øvre og nedre del, men dog etterlater fri.væskekommunikasjon mellom kamrene. Kaldt-vann ledes inn gj ennom ledningen 48, til ..dysebanken i kammeret E fra hvis bunn det oppsamlede vann overføres til kammeret D av pumpen 49 vist via ledningen 50, der det sprøytes -inn gjennom kammerets dysebank. Det vann som.er oppsamlet i kammeret D føres av pumpen 41 via ledningen 42 til.kammerets C dysebank. Varmtvann tas ut fra kammeret C via et overløpsrør gjennom .ledningen 53. Den fri væskekommunikasjon som.kamrene C, D og E betinges av vanskeligheten av å avstemme pumpekapasitet av tilstrekkelig væskemengde ved de høye væskebelastninger og små .vannkapasiteter som det her er tale om. Ved lave væskebelastninger i forhold .til den behandlede gassmengde kan man innføre resirkulasjon .av vannet i hvert og et av kamrene C, I og E. Det er selvfølgelig også mulig at i stedet for dysebanker i beholderen å innføre roterende skovlforsynte ruller (skvettruller) eller børster enten bare i .kjølesonen eller også gjennomgående i hele beholderen.

Både de i fig. 1 og 5 viste beholdere kan i sine utløp være forsynt med ytterligere.en dråpeutskiller (ikke vist på fig.) for å utskille medrevne vanndråper.

Eksempel 1.

•100.000 Nm^/h røkgasser fra brenning av avlut fra sulfatcelluloseprosessen inneholdende 0,4 g/m faste partikler, hovedsakelig Na2SOi| og.sot, .samt 0,05% ,S02 og 0,005% HCl føres etter indirekte kjøling til en temperatur på 130 C og et duggpunkt på 64°C til en.vertikal vaskeanordning hvori gassen først fuktes med 500 l/min. alkalisk vaskevæske som innsprøytes gjennom 16 dyser anbragt i to vertikale rader på hver side.av gassinnløpet og deretter kontaktes med alkalisk vaskevæske ved en pH 8-10. Ovenfor denne vaskesone er vaskeanordningen forsynt med en dråpeutskiller hvoretter følger en kjølesone.

Vaskeanordningen består av et sylindrisk tårn ifølge fig.- 1-4 med diameter.på 5, 5 m, hvori gassen stiger oppover og den alkaliske vaskevæske med pH 8-10 sprutes ned gjennom 80 dyser anbragt på samme nivå ca. 3 m over gassinntaket<q>g hver med en kapasitet på 25 l/min. Vaskevæsken samles opp på bunnen av tårnet og resirkuleres. I drift tilføres vaskevæsken kontinuerlig 100 l/min. fortynnet grønnlut eller hvitlut med et totalt alkali-innhold som svarer til 20 g/l NaOH, mens samtidig tilsvarende alkalimengde som hovedsakelig omsettes til sulfitt, sulfat og klorid føres bort gjennom overløpsrør. En analyse av den vaskevæske som er ført bort gjennom overløpsrøret ga følgende sammensetning:

Gassen passerer etter vaskingen gjennom en dråpeutskiller anordnet umiddelbart over vaskesonen og bestående av seks 300 mm brede og 150 mm tykke trådnettselementer anbragt med 460 mm avstand mellom gasstette plater, hvorved dråpeinnhidet bringes ned til ca. 2 mg NaOH pr. m^ røkgass.

Over dråpeutskilleren i den nedre del av kjølesonen finnes en oppsamlingsbunn av syrefaste plater forsynt med 10 rekker opphøyede gassgjennomløp med 250'mm høyde og 150 mm bredde,- hvilke på hver side er forsynt med 90 mm høye og 300 mm lange slisser anbragt med 450 mm deling og gjennom hvilke gassene passerer. Varmtvannet avledes fra oppsamlingsbunnen via 11 rør, forenet til en stamledning som igjen er tilsluttet en pumpebeholder med nivåregu-lering.

I vaskeanordningens kjølesone kjøles gassen i tre trinn. I hvert trinn finnes en oppsamlingsbunn og en serie dyser igjennom hvilke kjølevæsken sprøytes inn anbragt i en avstand på 4 m derover.Antall dyser er 80 i hvert trinn og hver dyse gir 75 l/min. Med denne dysestørrelse har det vist seg at gassabsorpsjonen blir meget liten og noen nøytralisering av skrubbervannet behøves derfor ikke. Gjennom det øverste trinns dyser innførtes 2500 1 vann pr. minutt av 5°C, og det erholdte varmtvann resirkulertes gjennom dysen i nærmeste underliggende trinn. Det varmtvann som går ut fra det, nederste trinn hadde en temperatur på 62°C og en pH-verdi på 3,5. Sammensetningen av dette var forøvrig:

Eksempel 2.

50.000 Nm 3'/time røkgasser fra brenning av avlut fra sulfatcelluloseprosessen inneholdende 0,4 g/m^ faste partikler hovedsakelig Na2SOijog sot, samt 0,05% S02og 0,005% HCl førtes etter indirekte avkjøling til en temperatur på 130°C og et duggpunkt på 64°C til en horisontal vaskeanordning i hvis vaskedel gassen bringes i kontakt i motstrøm med alkalisk vaskevæske. Vaskeanordningen består av en liggende sylinder ifølge fig. 5 med en indre diameter på 4,8 m, hvori gassen tas gjennom et parallell-epipedisk rør i den ene gavl med 3 m bredde og 0,5 m høyde. Gassen fuktes ved fuktningsanordningen med 300 l/min. alkalisk vaskevæske som sprøytes- inn gjennom 22 dyser anbragt umiddelbart ovenfor gassinntaket.

Vaskeanordningen er inndelt i en fuktningssone og

seks kammer med 3 m høye skillevegger som vekselvis går ut fra sylinderens øverste og underste del. Kamrene er disponert på følgende måte:

Tverrseksjon A, 45 dyser .å" 20 l/min..

T-verrseksjon B, 45 dyser a" 20 l/min.

Sedimentasjonsseksjpn, ingen dyser.. ■ -

Kjøleseksjon C, 45 dyser å" 120 l/min..

Kjøleseksjpn D,- 4.5 dyser å 120 l/min.

Kjøleseksjon E, 45 dyser å. 120 l/min.

Vaskevæsken, 10 l/min. natronlut inneholdende 200 g/l. NaOH tilførtes samme 100 l/min. vann i kammeret B.. En del resirkuleres mens en annen del tas ut fra bunnen og pumpes■ over i kammeret A.. Også her skjer en' resirkulasjon delvis via den første dysebanken i fuktningssonen for metning av innkomne gasser, delvis via kammerets egen dysebank. Den oppsamlede vaskevæske tas ut via en nivåkontroll, og overføres til sulfatfabrikkens kaustiseringsav-deling og har da.følgende sammensetning:

Gassen passerer etter vasking gjennom sedimentasjons-sonen, hvor størstedelen av væskedråpene avsetter seg og via et overløpsrør føres over til kammeret B. Her minskes saltinnholdet i det erholdte varmtvann betydelig.

I kjøleseksjonen C-E kontaktes gassen i motstrøm med vann som først innføres gjennom en dysebank i kammeret E i en mengde på 2000 l/min. og derved har en temperatur på 5°C. Vannet føres bort fra bunnen av seksjonen C via en nivåkontroll for direkte anvendelse av sulfatfabrikkens. blekeri. Vannet hadde' en temperatur på 60°C og en pH-verdi på 4,0 og hadde forøvrig følgende-sammensetning:

Eksempel 3-

90.000 Nm^/time røkgasser fra brenning av avlut fra sulfittcelluloseprosessen inneholdende 0,5 g/nr5' faste partikler, hovedsakelig Na2S01|og sot, samt 0,32% S02og 0,010% HCl førtes etter indirekte avkjøling til eri temperatur på 120°C og et duggpunkt på 65°C til en vertikal vaskeanordning med en diameter på 5,5 m, hvor gassen først fuktes med 300 l/min. rent vann av 20°C, hvorved samtidig størstedelen av gassens innhold av Na2S0^, sot og HCl vaskes ut, mens dets S02~innhold minskes bare ubetydelig. Det tilførte vann sprutes inn gjennom 16 dyser anbragt i to vertikale rekker på hver side av gassinnløpet. Det ikke inndampede vann får fritt gå ut gjennom et avløp i vaskeanordningens. bunn.

Gassen passerer etter metningen gjennom en dråpeutskiller anordnet umiddelbart ovenfor gassinntaket og bestående av 15 mm brede slisser med ovenfor liggende støtplater mot hvilke gassen føres med en hastighet på 10 m/sekund.

Gassen føres deretter til en vaskesone bestående av to oppsamlingsbunner og to dysebanker av den type som er beskrevet i eksempel 1 samt fig. 1-4. I vaskesonen passerer gassen først en bunn med gassgjennomløp og oppsamlingsrenner.og deretter.en dysebank med 80 dyser anbragt 3 m over oppsamlingsbunnen og hver med en kapasitet på 25 l/min. , og deretter ytterligere en oppsamlingsbunn og en dysebank med samme dyseutrustning.

Alkalisk vaskevæske bestående av en sulfittoppløsning

med pH 7,2 tilføres den øverste dysebank i en mengde på 500 l/min.,

resirkuleres over denne dysebank, overføres til den underste dyse-

banken samt resirkuleres også der. Tilsvarende væskemengde uttas gjennom overløpsrør fra den nedre dysebanken. Ved SC^-absorpsjon fra røkgassen er derved den utgående vaskevæskes pH sunket til 6,3.

Gassen passerer etter vaskingen gjennom en dråpeut-

skiller anordnet umiddelbart over vaskesonen og bestående av 6 stk.

300 mm brede og 100 mm tykke trådnettselementer anbragt med 460 mm avstand mellom gasstette plater hvorved dråpeinnholdet bringes ned til ca. 3 mg NaOH pr. m^ røkgass.

Gassen kjøles deretter i tre trinn i vaskeanordningens

kjølesone. I hvert trinn finnes en oppsamlingsbunn og en dysebank av den type som er beskrevet i eksempel 1 og fig. 1-4. Antall dyser er 80 i hvert trinn- og hver dyse har en kapasitet på 75 l/min.

Til det øverste trinns dyser tilføres 3000 l/min. vann av 10°C,

resirkuleres og føres til underliggende dysebank, hvoretter det igjen resirkuleres etc. Fra den nederste oppsamlingsbunnen uttas varmtvann med en temperatur på 64°C og en pH-verdi på 3,5.

Sammensetningen er forøvrig:

Claims (2)

1. Fremgangsmåte for,, ved hjelp av avgasser fra forbrenning av avlut, fra sulfitt- eller sulfatcelluloseprosessen, fremstilling av varmt vann av en slik temperatur og renhet at dette direkte kan tilføres fabrikkens massevaske- og masseblekningsavdelinger, idet avgassen etter' avkjøling til en temperatur av 100-l40°C bringes i kontakt med en alkalisk vannoppløsning og avkjøles ved direkte kon-

takt med en varmeopptagende væske,karakterisert vedden kombinasjon at avkjølningen til 100-l40°C skjer gjennom indi- rekte avkjøling og at gassen deretter, etter å hå passert en elektro- statisk støvutskillingsanordning," fuktes fullstendig méd én'alkalisk vannoppløsning som \er gjort'alkalisk til en pH-verdi på 8-10 ved tilsetning av ren alkali, grønnlut, hvitlut eller sulfitt i et første trinn i en røkgass-skrubber, at den i et annet vasketrinn i en eller flere etapper i samme røkgass-skrubber i det vesentlige fullstendig befris for svoveldioksyd og klorhydrogen ved vasking med en alkalisk vannoppløsning som er gjort alkalisk til en pH-verdi på 8-10 ved tilsetning av ren alkali, grønnlut, hvitlut eller alkalisulfitt og at den deretter i et kjøletrinn i samme røkgass-skrubber i et eller flere trinn direkte avkjøles i det vesentlige i motstrøm med separat tilført finfordelt rent vann til en temperatur på 5-55°C og at det i kjøletrinnet oppvarmede vann uttas og anvendes som varmt vann, mens vaskevæsken fra vasketrinnet overføres til fabrikkens kjemikaliegjenvinningssystem.

2. Anordning ved utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1,karakterisert veden røkgass-skrubber (3 eller A, B) for innføring av den i særskilte anordninger indirekte av-kjølte og rensede gass utstyrt med et gassinnløp (17, 37) og i serie en vaskesone i ett eller flere trinn, i hvilke gassinnløp er anordnet organer for fuktning av den inngående gass med alkalisk væske (2, 33) og i beholderen anordnede organer for finfordeling av sirkulerende alkalisk vaskevæske (4, 34), en mellomliggende dråpeutskiller (5 eller 37, 38) og en kjølesone (6, 47) i ett eller flere trinn hvori anordnede organer for finfordeling og innsprøytning av kjølevæske i kjølesonen og organ for uttak av det resulterende varme vann (21, 53) fra beholderen separat fra den avkjølte gass, idet samtlige organer er tilpasset for føring av gasstrømmen i motstrøm mot vaskevæsken og kjølevannet.