NO127622B - - Google Patents

Description

Skumplate av poly(2,6-dimetylparafenylenoksyd) og

fremgangsmåte til dens fremstilling.

Oppfinnelsen vedrører en skumplate og en fremgangsmåte til dens fremstilling ved blanding av et drivmiddel med en polymer eller polymerblanding som deretter oppvarmes til en temperatur hvorved drivmidlet blir aktivt.

Det kjennes en rekke forskjellige skumformstoffer}og "det kjennes også fremgangsmåter til fremstilling av slike, f.eks. fremstilling av polystyrenskum.

Foruten polystyrenskumformstoffer kjennes det også

mange andre skumstoffer av polymerer, som kan fremstilles ved den foran angitte fremgangsmåte eller ved andre fremgangsmåter. Som eksempler på kjente skumformstoffer kan nevnes skum av naturlig eller syntetisk kautsjuk, av fenolformaldehydharpikser, av polyvinylklorid,

av celluloseestere og av polyuretaner.

Valget av et skumformstoff til et visst formål vil av-henge av dette formåls nærmere karakter.

Ved valget av et skumformstoff til et gitt formål er de egenskaper hos skumformstof f et som kan spille en rolle bl., a. skummets tetthet eller spesifikke vekt, graden av stivhet eller ettergivenhet, den maksimale temperatur hvorved skummet bevarer sine egenskaper, graden av antennbarhet eller brennbarhet, den termiske ledningsevne, de mekaniske egenskaper som sammenpresselighet og styrke, vannabsorb-sjonskapasitet, lydabsorbsjonskapasitet, permeabilitet for væsker og gasser, cellestrukturens ensartethet, motstandsevnen mot aldring og kjemiske angrep, de elektriske egenskaper samt prisen.

Med utgangspunkt i egenskapene hos kjente skumformstoffer vil det til et stort antall forskjellige anvendelser ikke være noen vanskeligheter med hensyn til å velge e.t skumformstof f, som i alle henseender er tilfredsstillende til det gitte formål.

Imidlertid er det formål hvortil skumformstoffet må til-fredsstille en slik kombinasjon av krav til dets egenskaper at de kun vanskelig eller overhode ikke alle kan tilfredsstilles av noe som helst kjent skumformstoff.

En stor ulempe ved kjente skumformstoffer av termoplastiske polymere som polystyren og polyvinylklorid er at de ikke er mot-standsdyktige mot temperaturer over ca. 70°C. Skjønt disse kjente skumformstoffer er meget utmerkede varmeisolerende materialer ved forholdsvis lave temperaturer, kan de ikke brukes til isolerings-formål ved temperaturer over 70°C.

En annen ulempe ved det meget anvendte polystyrenskum er dets lave styrke.

Oppfinnelsen har til formål å tilveiebringe en polymer-skumplate som har et antall ekstraordinære egenskaper som gjør at det til mange anvendelser har store fordeler fremfor, kjente skumformstof f er. I motsetning til andre skumformstoffer av termoplastiske polymerer har det foreliggende skumformstoff f.eks. den fordel å ha høy motstandsevne mot varme, hvilket gjør det særdeles velegnet til bruk som f.eks. varmeisolerende materiale ved høy temperatur.

Oppfinnelsen vedrører en skumplate. eller skive av poly-(2,6-dimetylparafenylenoksyd) for anvendelse som isoleringsmateriale, idet platen erkarakterisert vedat den er oppbygget av langstrakte celler hvis lengde er minst 5 ganger deres første bredde og som er rettet vinkelrett mot platens overflate. ;• ..'

Fremgangsmåten for fremstilling av skumplaten ifølge oppfinnelsen erkarakterisert vedat et drivmiddel inkorporeres i poly(2,6-dimetylparafenylenoksyd), som deretter' innføres mellom to parallelle plater,' hvoretter den oppvarmes til en temperatur, hvorved drivmidlet har et damptrykk som ved atmosfæretrykk, er tilstrekkelig høyt for å bringe den polymere-til å skumme, idet oppvarmningen ut-føres mens de parallelle plater ikke beveger seg i forhold til hverandre etter hvilke oppvarmning platene kari skyves fra hverandre parallelt med hverandre.

Poly(2,6-dimetylfenylenoksyd): er eri kjent polymer som bl.a. kan fremstilles ved oksydativ polymerisasjon av 2,6-xylenol, slik det er beskrevet i det britiske patent nr. 930.993. Molekyl-vekten av polymere som er egnet til foreliggende skumformstoff kan variere innen vide grenser.

De beste egenskaper finnes imidlertid ved skumplater hvori poly('2,6-dimetylfenylenoksyd) har en relativ viskositet på minst 1,30, målt i en oppløsning av lg polymer i 100 ml benzen,

og ifølge oppfinnelsen foretrekkes derfor en slik skumplate.

Skumplaten ifølge oppfinnelsen er motstandsdyktig mot langvarig oppvarmning til høye temperaturer og kan derfor bl.a. brukes som isoleringsmateriale på ledninger og beholdere. Avhengig av eventuelle forbindelser som måtte bli satt til skummet, kan et slikt formstoff brukes ved temperaturer opp til ca. 200°C.

Enskjønt skumplaten ifølge oppfinnelsen vanligvis kan fremstilles ved vanlige fremgangsmåter til fremstilling av skumformstoffer fra termoplastiske polymere, foretrekkes det ifølge oppfinnelsen å bruke en fremgangsmåte hvor det som drivmiddel anvendes et oppløsningsmiddel:eller et svellemiddel for den polymere. Blant egnede drivmidler av denne'type skal det f.eks. nevnes alkaner med 6-7 karbonatomer, cyklohéksan, halogenerte hydrokarboner•som trir klorflucrmetan, -1,1,2-triklor-l,2,2-trifluoretan, 1,2-dikloretan, alkoholer, etere, ketoner, 'aldehyder og tetrametylsilan. Også blandinger av disse forbindelser kan anvendes. ■ En blanding av et oppløs-ningsmiddel og et ikke-oppløsningsmiddel (svellemiddel) gir spesielt gunstige resultater.

Den mengde hvori-det fysiske drivmiddel skal•anvendes kan variere innen vide grenser. Vanligvis oppnås'de beste resultater ved åt det brukes en mengde på 15~*5 vektdeler pr. 100 vektdeler - ;polymer. ;Da det til spesielt mange anvendelser er særlig ønskelig å bruke et fincellet skum, foretrekkes det ifølge oppfinnelsen å inkorporere et kjernedannelsesmiddel i den polymere foruten drivmidlet. ;Hvis det som drivmiddel brukes et oppløsningsmiddel eller et svellemiddel, foretrekkes det ifølge oppfinnelsen som kjernedannelsesmiddel å bruke et kjemisk drivmiddel. I et slikt tilfelle brukes det kjemiske drivmiddel i små mengder, faks. 0,5 10 vektdeler pr. 100 vektdeler polymer, en mengde som i seg selv ville'være utilstrekkelig til å bevirke den polymeres oppskumning ved fravær av et fysisk drivmiddel. ;Som eksempler på kjemiske drivmidler som kan tjene som kjernedannelsesmidler kan nevnes N-nitroso-$-aminoketoner, azodikarbonamid, substituerte diazoeddiksyreestere, azodinitroisosmør-syre og blandinger av disse forbindelser. ;Hvis det er et mykningsmiddel tilstede, er det også mulig å fremstille skumformstoffer uten anvendelse av et fysisk drivmiddel, dvs. utelukkende ved hjelp av et' kjemisk drivmiddel. ;En annen gruppe kjernedannelsesmidler som kan gi meget gunstige resultater er ifølge oppfinnelsen findelte uorganiske forbindelser, hvoriblant silikater foretrekkes ifølge oppfinnelsen. Blant silikatere foretrekkes ifølge oppfinnelsen vermiculit, da dette er et spesielt effektivt og billig kjernedannelsesmiddel. ;Man kan også bruke blandinger av et kjemisk oppskumningsmiddel og en findelt uorganisk forbindelse som kjernedannelsesmiddel i kombinasjon med et fysisk oppskumningsmiddel. ;Det er videre mulig å anvende en fremgangsmåte som består i anvendelse som kjernedannelsesmiddel av findelt smeltet metall eller nyfremstilte metallpartikler eller kullstoffpartikler, idet det som drivmiddel brukes gasser under trykk. ;En spesiell hensiktsmessig utførelsesform for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i at blandingen av polymer og drivmiddel oppvarmes til en temperatur hvorved drivmidlet har et damptrykk som ved atmosfæretrykk er tilstrekkelig høyt til å bevirke den polymeres oppskumning, idet oppvarmingen utføres mens blandingen holdes under et trykk hvorved det ennu ikke foregår celledannelse, idet trykket plutselig lettes så.snart hele blandingen har nådd nevnte temperatur. ;På denne måte kan man frembringe en spesiell verdifull skumplate. ;Skumplaten fremstilt på den angitte måte adskiller seg fra de fleste kjente termoplastiske skumformstoffer ved å ha en i høy grad anisotrop struktur. ;Anisotrope skumplater ifølge oppfinnelsen, som foretrekkes på grunn av deres spesielle egenskaper, har celler hvis flertall er langstrakte således at deres lengde er minst 5 ganger så stor som deres største bredde. ;Fremstillingen av i høy grad anisotrope plater foregår ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis således at blandingen av den polymere og drivmidlet innføres mellom to parallelle plater som ikke kan bevege seg i forhold til hverandre eller under blandingens oppvarmning, men som er innrettet til å kunne bevege seg bort fra hverandre parallelt, med hverandre når blandingen har nådd den ønskede temperatur. ;På denne måte dannes det en plate eller skive hvori ;de langstrakte celler ligger i retning parallelt med skummets stig-ning eller utvidelse. En slik plate eller skive har meget stor motstandsevne mot sammentrykning i retning parallelt med skumstigningen. Vinkelrett på skumstigningen kan en slik plate eller skive derimot lett sammenpresses. ;Ved fremstillingen av slike skumskiver eller skumplater innføres blandingen av den polymere og drivmidlet ifølge oppfinnelsen fortrinnsvis mellom de parallelle plater i form av ark eller tynne plater, og dette kan ha den fordel at fyllingen av det apparat hvori skumskivene eller skumplatene dannes kan skje meget hurtig og at mengder av blanding pr. overflatearealenhet er den samme i alle punkter mellom de to plater. ;Blandingen av den polymere og drivmidlet kan på enkel måte formes til et ark eller en plate ved at den polymere i findelt tilstand, f.eks. i form av et pulver eller et granulat, valses på et kaldt valsepar sammen med et oppløsningsmiddel eller svellemiddel for den polymere. For å sikre at den polymere er homogent blandet med oppskumningsmidlet, kan det således dannede ark elLer plate henstå ;i noen tid før det viderebehandles. ;Under dannelsen av skummet, adherer den polymere kraftig til mange forskjellige slags overflater, såleées at det er tilråde-lig mellom blandingen og de parallelle plater å innskyte et lag av et stoff som hindrer den polymere i å adhere til de nevnte plater. ;Til dette formål kan det f.eks..brukes aluminiumfolie som eventuelt senere kan fjernes fra den ferdige skumformstoffplate eller -skive. ;De skive- eller plateformede anisotrope skumformstoffer har betydelige fordeler ved anvendelse i laminater eller sandwichstrukturer. I så fall kan skumformstoffplaten anbringes mellom to lag eller hudlag av mer eller mindre stivt materiale. Ytterlagene i sandwichstrukturen eller laminatet kan f.eks. bestå av kryssfinér, aluminium eller et eller annet formstoff med eller uten fiberarmering. ;Som nevnt ovenfor kleber den polymere kraftig til mange forskjellige slags overflater mens skummet dannes. Ved fremstillingen av laminater eller sandwichstrukturen kan man utnytte denne egenskap. Mellom de parallelle plater og den blanding som skal oppskummes kan det plasseres et lag av stivt materiale hvortil den polymere kleber, hvorved det er mulig i en enkelt prosess å oppnå en sandwichstruktur eller et laminat hvori det midterste lag utgjøres av det anisotrope skumformstoff ifølge oppfinnelsen. ;En sådan sandwichstruktur har stor motstandsevne mot sammentrykning og bøyning og har store fordeler som konstruksjonsmateriale. ;Når ytterlagene består av aluminiumfolie eller tynn aluminiumplate, kan materialet anvendes i f.eks. flyvemaskinindu-strien til å erstatte de vanlige sandwichstrukturer av balsatre, ;som har den ulempe at det kun i liten grad er homogent og er meget dyrt. ;Når det som ytterlag anvendes lag eller plater av et laminat av en melamin-formaldehydharpiks, som eventuelt ytterligere kan være forsynt med et dekorativt overflatelag, oppnås det et lett, men meget sterkt og dimensjonsstabilt konstruksjonsmateriale som kan finne anvendelse til bl.a. fremstilling av skap og i byggeindustrien. ;Enskjønt motstandsevnen mot sammentrykning hos de foran beskrevne sandwichstrukturer er høy, kan den økes ytterligere hvis det anbringes mer enn et ark av blandingen av polymer og oppskumningsmiddel mellom de parallelle plater. På denne måte oppnås det et antall lag av langstrakte celler, adskilt av et lukket lag som bidrar til strukturens styrke mot sammenpresning fordi den reduserer lengden og dermed risikoen for kastning eller krumning av de langstrakte celler. ;Sandwichstrukturene kan.forsterkes ytterligere ved anvendelse av et antall lag av stivt materiale hvortil den polymere adherer under oppskumning. Til dette formål foretrekkes det spesi elt å bruke aluminiumsplater eller -ark. ;De foran beskrevne skumformstoffplater eller -skiver med langstrakte celler kan ikke'bare brukes til sandwichstrukturer, og andre laminater, men også til forskjellige andre "anvendelser. ;Avhengig av de betingelser som velges for fremstillingen, f.eks. arten av drivmiddel, tilstedeværelse eller fravær av kjernedannelsesmiddel , oppskumningstemperaturer, tilstedeværelse eller fravær av ikke-flyktige mykningsmidler, kan det fåes i høy grad varierende skumtyper. ;Hvis det ikke brukes noe kjernedannelsesmiddel, har ;det fremstilte skum som regel langstrakte celler med en bredde av størrelsesorden 1 eller noen få millimeter. En slik skumformstoffplate eller -skive kan brukes som dékorasjbhsmateriale, i hvilket ;tilfelle man også kan utnytte dens gunstige lydabsorbsjonsegenskaper. Dessuten kan den brukés som dekorativt, transparent materiale i lys-paneler og lampeskjermer. Dessuten kan den, liksom kjente skumformstoffer, anvendes til emballeringsformål. Til dette formål kan man også bruke skumformstof f er med en fin eller meget fin cellestruktur'. ;De omhandlede skumformstoffplater kan også brukes til filtreringsformål.'I sa tilfelle brukes skumformstoffplater hvis celler har en lengde som er like så stor som platenes eller skivenes tykkelse. Disse celler åpnes ved at man, f.eks. ved saging eller skjæring åpner overflatelaget' på skiven eller platens begge sider. På denne måte fåes<;>en skive eller en plate med et meget stort antall kanaler som forløper vinkelrett på platens eller skivens overflate. Disse kanaler muliggjør passering av væsker eller gasser, mens faste partikler tilbakeholdes. Denne anvendelse er betydningsfull for den kjemiske industri og til rensning av luft'i luftbehandlingsanlegg. Skummet kan også brukes til fremstilling av sigarettfiltre. ;Spesielt verdifullt kan det være- å modifisere materialet i et slikt plateformet skumformstoff kjemisk på en slik måte at det får ionebyttende egenskaper. Det oppnås derved en ionebytter i en form som er spesielt velegnet til behandling av væsker. Omdannelse av skummet til et skum med ioneutbyttende egenskaper kan utføres på en hvilken som helst hensiktsmessig måte, f.eks. ved at det behandles med klorsulfonsyré, ved nitrerihg med salpetersyre etterfulgt av reduksjon av de innførte nitrogrupper til aminogrupper, eller på annen kjent måte. ;Man kan også innen oppskumningen blande den polymere med en ionebytter i form av et pulver, hvorved det også dannes et skum med ionebyttende egenskaper. Tynne plater av skumformstoffer ifølge oppfinnelsen kan brukes i bekledningsindustrien, hvor for noen anvendelser (polstrings-materiale) anisotropien kan være betydningsfull. ;Skumformstoffet ifølge oppfinnelsen har gunstige elektriske egenskaper, lav termisk ledningsevne, er motstandsdyktig mot temperaturer inntil 200°C, er motstandsdyktig mot aldring og kan, i avhengighet av fremstillingsmåten, ha en meget varierende tetthet og spesifikk vekt. Det har. i alminnelighet tilfredsstillende mekanisk styrke og er motstandsdyktig mot fuktighet. ;Sammenlignet med skumformstoffer av termoherdende formstoffer. er skumformstoffet ifølge oppfinnelsen mer ettergivelig og har derfor høyere slagstyrke. ;Det er mulig å variere egenskapene ved skumformstoffet ifølge oppfinnelsen ved til den blanding som skal oppskummes og sette stoffer som påvirker skummets egenskaper, f.eks. fyllstoffer, pigmenter, stabilisatorer, flammehemmere som antimonoksyd, farve-stoff er, fibre og mykningsmidler. ;Da skumformstoffer er voluminøse, således at transport herav i store mengder er kostbar, er det undertiden hensiktsmessig å utføre oppskumningen på det sted hv6r skummet faktisk skal anvendes. Hvis skummet skal anvendes i form av plater, kan det i så fall brukes et ekspanderbart ark eller plate av en blanding av poly (2,6-dimetylfenylenoksyd) og et drivmiddel, hvilket lag anbringes mellom to lag av f.eks., aluminiumf olie. Et slikt materiale kan lett transporteres og kan behandles så det dannes en skumplate eller skumskive in situ, hvor det må være en presse til rådighet hvori materialet kan oppskummes. Dette kan være en presse med to oppvarmede parallelle plater, eller det kan brukes et par oppvarmede valser hvorigjennom arket eller den tynne platen av den polymere og drivmidlet føres. ;Fremstillingen av blandinger av den polymere og drivmidlet kan utføres på mange måter, f.eks. ved at den polymere eltes sammen med drivmidlet på et valsepar. ;Det er også mulig å oppslemme den polymere i findelt tilstand i vann og til oppslemningen å sette et oppløsningsmiddel eller svellemiddel for den polymere. Den polymere absorberer så det tilsatte stoff, og etter at fast stoff er fraskilt fra det vandige medium, fåes et oppskumningsdyktig produkt. ;.. • ;En annen mulighet består i at et ark eller en tynn plate av den polymere henstår i kontakt med et fysisk drivmiddel som eventuelt kan være blandet med en annen væske. ;Da poly(2,6-dimetylfenylenoksyd) vanligvis fremstilles således at det fåes i form av en oppløsning i f.eks. toluen, er det mulig å fremstille det oppskumningsdyktige produkt umiddelbart etter at den polymere er dannet. Fra reaksjonsblandingen fjernes først uønskede stoffer, f.eks. katalysatorrester, og deretter settes det et utfelningsmiddel til den polymere oppløsning. Den derved utfelte polymere fraskilles. Den inneholder stadig betydelige mengder oppløsningsmiddel. Oppløsningsmidlet fjernes i en slik grad at det er tilstrekkelig meget tilbake i den polymere til å tjene som drivmiddel. Hvis det ønskes kan det til blandingen settes et annet fysisk eller.et•kjemisk drivmiddel eller et kjernedannelsesmiddel. ;Hvis det brukes fysiske drivmiiler, kan disse settes til den polymere i et ekstruksjonsapparat, eller drivmidlet kan bringes i kontakt med den polymere hvis ønsket ved forhøyet' temperatur eller trykk eller begge deler, hvorved den polymere absorberer drivmidlet. ;Skumformstoff ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ;fra poly(2,6-dimetylfenylenoksyd) alene eller hvis ønsket ut fra den nevnte polymer i kombinasjon med en annen polymer, f.eks. polystyren, polykarbonat, polyvinylklorid, polyolefiner som polyetylen, polyamider som nylon 6 eller umettede forbindelser som etter oppskumning kan utstrekkes. Den mengde hvori den annen polymer kan tilsettes avhenger av arten herav og kan f.eks. ligge i området fra 0,1-vekts? til over 50 vekt5?. ;Oppfinnelsen skal i det følgende belyses mer utførlig ved hjelp av noen utførelseseksempler. Den relative viskositet ble i samtlige eksempler målt på en oppløsning av 1 g av den polymere i 100 ml benzen ved-20°C. ;Eksempel 1. ;Et antall porsjoner pulverisert poiy(2,6-dimetylfenylenoksyd) med en relativ viskositet på 1,85 holdes i noen tid i kontakt med et svellemiddel med en gitt temperatur og et-gitt trykk. Det viser seg at den polymere etter-noen tids forløp har absorbert en del av svéln-ingsmidletPolymerkornene utsettes deretter for luft,'hvorved en del av det absorberte svellemiddel fordamper inntil det har nådd en likevekts tilstand, hvoretter det så og si ikke avgis mer svellemiddel. I samtlige prøver er denne likevektstilstand nådd etter 100 timer. ;Kornene oppvarmes deretter ved å dyppes i varm glyceroljhvorved det skjer oppskumning. Resultatene fremgår av følg-ende tabell. ; Eksempel 2. ;Et antall porsjoner av poly(2,6-dimetylfenylenoksyd) med en relativ viskositet på 1,85 blandes hver for seg på et par kalde valser med oppløsningsmiddél i en mengde som er omtrent den samme som mengden av polymer, inntil det pr. 100 g polymer er ho g oppløsningsmiddél tilbake. Deretter valses massen til ca. 1 mm tykke ark som utsettes for luft i 100 timer ved værelsestemperatur, hvoretter det kun avgis meget lite oppløsningsmiddél. Derpå oppskummes arkene ved å bli oppvarmet i glycerol eller luft. De opp-nådde resultater fremgår av følgende tabell. ; Eksempel 3» ;På et par kalde valser eltes 100 vektdeler pulverisert poly(2,6-dimetylfenylenoksyd) med 80 vektdeler 1,2-dikloretan ved værelsestemperatur inntil det er oppnådd en homogen blanding som pr. 100 vektdeler polymer inneholder 40 vektdeler 1,2-dikloretan. ;På valsene formes blandingen til et 1,5 mm tykt ark. Arket innføres mellom to aluminiumsplater med en tykkelse på 1 mm. Disse plater med det mellomliggende ark anbringes i en presse mellom dennes til l80°C oppvarmede presseplater, idet det i 20 sekunder opprettholdes et trykk på 7 kg/cm 2. Heretter heves pressens topplate hurtig og arket stiger til et ca. 25 mm tykt skum. På denne måte fåes en sandwichstruktur hvori skummet er intimt forbundet med platene. Tegningen viser en gjengivelse av det dannede materiale. Den gjennomsnittlige diameter av de langstrakte celler i dette skum er ;ca. 1 mm.' ;Ved et annet forsøk tillater man etter oppvarmningen ;kun topplaten å stige 20 mm, hvilket .resulterer i dannelsen av en ca. 20 mm tykk struktur, hvis skum har en tetthet som er ca. 20% større enn tettheten av den sandwichstruktur som fremkom ved det for-søk som er beskrevet ovenfor i dette eksempel. ;Eksempel 4. ;På samme måte som beskrevet i eksempel 3, bare med den forskjell at det ble satt 3 vektdeler azodikarbonamid til den blanding som skulle oppskummes, fremstilles det en sandwichstruktur med en tykkelse på ca. 25 mm. I dette tilfelle var den gjennomsnittlige diameter av de langstrakte celler ca. 0,1 mm. ;Eksempel 5. ;På samme måte som beskrevet i eksempel 4 ble det fremstilt en sandwichstruktur, imidlertid med den forskjell at det mellom aluminiumsplatene legges to ark av polymer-oppskumningsmiddel-blanding oppå hverandre, hvert ark med en tykkelse på 0,75 mm. I dette tilfelle ble materialet oppvarmet i 30 sekunder. ;Den resulterende sandwichstruktur avviker fra den ifølge eksempel 4 dannede ved at skummet består av to lag parallelle celler adskilt av et tynt polymerlag som befinner seg midt mellom de to aluminiumsplater. ;Eksempel 6. ;Skum dannet på den i eksempel 1, forsøk A angitte måte eltes med 1,2-dikloretan på et par valser på den i eksempel 3 beskrevne måte, inntil det er dannet en homogen masse, som valses til ark med en tykkelse på 1,5 mm. ;Arket legges mellom to lag aluminiumfolie, og sammen ;med disse innføres det mellom to pressplater som er oppvarmet til 180°C og holdes på et trykk på 7 kg/cm<2>. Etter 20 sekunder frigis trykket, hvoretter materialet stiger til en skumplate med en tykkelse på 25 mm. Aluminiumfolien fcrekkes fra skumstoffplaten. Skumstoff-platener sammentrykkelig i retning vinkelrett på skumstigningen, ;men er i høy grad motstandsdyktig mot deformering i retning parallelt med skumstigningen. Dette forsøk viser at på forhånd oppskummet materiale igjen kan brukes som utgangsmateriale. ;Det dannede skum oppvarmes i luft i 72 timer ved l80°C. Etter denne behandling er det nesten ingen tegn på krymping eller endring i skummets mekaniske egenskaper. ;Eksempel 7- ;100 vektdeler poly(2,6-dimetylfenylenoksyd) med en relativ viskositet på 1,85 valses med 60 vektdeler 1,2-dikloretan-på et par kalde valser inntil det stadig er en gitt prosent 1,2-dikloretan tilstede i den' polymere. Blandingen valses til 1,5 mm tykke ark. De fremstilte ark henstår i 10 minutter, hvoretter de anbringes mellom to oppvarmede parallelle plater hvor de' holdes i ;2 15 sekunder under et trykk på 70 kg/m . Deretter avlastes trykket og oppskumningen finner sted. ;I nedenstående tabell vises egenskapene av de skumstoffer som dannes på denne måte. ; De således dannede skumformstoffer har langstrakte celler hvis lengde er omkring lik med skumlagets tykkelse.'Cellene danner en bikakelignende struktur. ;På tross av den meget lave tetthet yter skummet be-tydelig motstand mot sammentrykning i cellenes lengderetning. Eksempel 8. ;100 vektdeler pulverisert poly(2,6-dimetylfenylenoksyd) eltes med 60 vektdeler 1,2-diklbretan og 5 vektdeler vermiculit på et par valser inntil det er oppnådd en homogen masse som ennå inneholder HO vektdeler 1,2-dikloretan. Denne masse formes til 1 mm tykke ark. Arkene kappes opp i stykker med dimensjoner på ca. 1 mm. Stykkene spres ut på en flat plate i lag med en tykkelse på ca. 3 mm. En annen plate med en temperatur på 190°C holdes på stykkene i 30 sekunder ved et trykk på 9 kg/cm 2. Etterat denne plate hurtig er hevet øker materialet til et 30 mm tykt skum med langstrakte celler hvis lengderetning forløper parallelt med skumstigningsretningen. Cellenes gjennomsnittlige bredde er 0,1 mm. ;Eksempel 9. ;100 vektdeler poly(2,6-dimetylfenylenoksyd) med en ;relativ ,viskositet på 1,3 blandes homogent med 40 vektdeler 1,2-dikloretan og"formes til et 1,5 mm tykt ark. På den i eksempel 3 beskrevne måte oppskummes arket til en skumplate med en tykkelse på 15 mm. Cellene i dette skum er langstrakte. Eksempel 10. ;100 vektdeler poly(2,6-dimetylfenylenoksyd) med en relativ viskositet på 2,40 blandes grundig med 4 vektdeler dikloretan og 10 vektdeler azodikarbonamid og formes til et 1,5 mm tykt ark. Etter oppskumming på den i eksempel 3 beskrevne måte fåes det en plate eller en skive av fincellet skum som er mer elastisk enn det skum som fåes på den i eksempel 3 beskrevne måte, og cellene er .mindre langstrakte enn.cellene i det skum som er fremstilt ifølge eksempel 3. ;Eksempel 11. ;En skumformstoffplate- eller -skive fremstilles på samme måte som beskrevet i eksempel 35dog med den forskjell at det mellom det ark som skal oppskummes og pressenes parallelle plater anbringes aluminiumfolie. Rommet mellom pressens to "parallelle plater er av-' grenset på sidene ved at platene har form av en form med et sirku-lert tverrsnitt. Etterat arket er blitt oppskummet på den i eksempel 3 beskrevne måte, dannes det en rund skumformstoffplate med en tykkelse på ca. 25 mm og med en fin struktur av langstrakte celler, hvorav flertallet har en lengde som er minst 5 ganger så stor som deres største bredde. Cellene forløper parallelt med skummets stig-ningsretning og er fordelt meget ensartet på platen. ;Eksempel 12. ;På et par kalde valser eltes 50 vektdeler poly(2,6-di-metylf enylenoksyd) og 50 vektdeler polystyren med 80 vektdeler 1,2-dikloretan og 5 vektdeler vermiculit ved værelsestemperatur inntil det er dannet en homogen masse som ennå inneholder 40 vektdeler 1,2-dikloretan. Massen formes til et 1 mm tykt ark. Dette ark legges mellom to ark av aluminiumfolie, sammen med disse innføres det mel-o lom to parallelle plater som er oppvarmet til 150 C og holdes der i 12 sekunder ved et trykk på 6 kg/cm , hvoretter platene hurtig beveges bort fra hverandre. ;På denne måte dannes det en skumstoffplate eller -skive med en tykkelse på 25 mm. Skummets celler har' langstrakt form. Skummet er noe mindre sterkt og mer skjørt enn skum fremstilt på samme måte fra poly(2,6-dimetylfenylenoksyd), men ikke blandet med ;polystyren. ;Eksempel 13. ;50 vektdeler polyvinylklorid og 50 vektdeler poly(2,6> dimetylfenylenoksyd) oppskummes på den i eksempel 12 beskrevne måte, med den forskjell at platenes temperatur er 180°C og oppvarmnings-tiden 10 sekunder. På denne måte fåes det et skum av høy kvalitet som imidlertid adherer mindre tilfredsstillende til aluminium enn skum fremstilt ut fra rent 2,6-dimetylfenylenoksyd. Det avviker fra skum fremstilt fra ren polyvinylklorid spesielt ved å værekarakterisert veden struktur av langstrakte celler. ;Eksempel Ih . ;50 vektdeler poly(2,6-dimetylfenylenoksyd) og 50 vektdeler polykarbonat (fremstilt fra bisfenoi A og fosgen) opparbeides til et skum på den i eksempel 13 beskrevne måte. Det dannede skum har langstrakte celler som er fordelt noe uensartet. Det avviker fra skum fremstilt fra ren polykarbonat ved hovedsakelig å værekarakterisert veden struktur av langstrakte celler. ;Eksempel 15. ;100 vektdeler pulverisert poly(2,6-dimetylfenylenoksyd) dispergeres i 1500 vektdeler vann hvortil det er satt 65 vektdeler dikloretan som hurtig absorberes av polymere. Den polymere filtreres fra og inneholder oppløsningsmidlet. Den således dannede blanding av polymer og oppløsningsmiddél kan oppskummes på normal måte. Ved at man går ut fra polymerkorn istedenfor polymerpulver oppnås de samme resultater. ;Eksempel 16. ;100 vektdeler poly(2,6-dimetylfenylenoksyd) med en relativ viskositet på 1,80 blandes grundig med 50 vektdeler dioktyl-ftalat og 10 vektdeler azodikarbonamid. ;Denne blanding som kun inneholder kjemiske og ingen fysiske drivmidler, kan i en oppvarmet form på fremragende måte opparbeides til et skumformstoff hvis celler har langstrakt struktur. *

Claims (4)

1. Skum-plate eller -skive av poly(2,6-dimetylparafenylenok-syd) for anvendelse som isoleringsmaterial,karakterisert vedat den er oppbygget av langstrakte celler, hvis lengde er minst 5 ganger deres største bredde og som er rettet vinkelrett mot skivens overflate.

2. ". -Fremgangsmåte for fremstilling av skumplaten ifølge krav 1,karakterisert vedat et drivmiddel innfor-lives i poly(2,6-dimetylparafenylenoksyd) som deretter innføres mellom to parallelle plater, hvorved den oppvarmes til en temperatur hvorved drivmidlet har et damptrykk som ved atmosfærestrykk er tilstrekkelig høyt til å bringe den polymere til å skumme, idet oppvarmningen utføres mens de parallelle plater ikke beveger seg i forhold til hverandre, etter hvilken oppvarmning platene kan skyves fra hverandre parallelt med hverandre.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisertved at blandingen av polymer' og drivmiddel innføres i arkform mellom de to plater.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisertved at mellom blandingen og platene innføres et sjikt av et stoff som hindrer den polymere å klebe ved platene.