NO127583B - - Google Patents

Download PDF

Info

Publication number
NO127583B
NO127583B NO00071/69A NO7169A NO127583B NO 127583 B NO127583 B NO 127583B NO 00071/69 A NO00071/69 A NO 00071/69A NO 7169 A NO7169 A NO 7169A NO 127583 B NO127583 B NO 127583B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
dihydro
benzoxazine
lower alkyl
nitro
chloro
Prior art date
Application number
NO00071/69A
Other languages
English (en)
Inventor
G Pifferi
P Schiatti
Original Assignee
Lepetit Spa
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Lepetit Spa filed Critical Lepetit Spa
Publication of NO127583B publication Critical patent/NO127583B/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07DHETEROCYCLIC COMPOUNDS
    • C07D265/00Heterocyclic compounds containing six-membered rings having one nitrogen atom and one oxygen atom as the only ring hetero atoms
    • C07D265/021,2-Oxazines; Hydrogenated 1,2-oxazines

Landscapes

  • Chemical & Material Sciences (AREA)
  • Organic Chemistry (AREA)
  • Heterocyclic Carbon Compounds Containing A Hetero Ring Having Nitrogen And Oxygen As The Only Ring Hetero Atoms (AREA)
  • Pharmaceuticals Containing Other Organic And Inorganic Compounds (AREA)

Abstract

Analogifremgangsmåte til fremstilling. av terapeutisk virksomme benzoksaziner.Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk aktive benzoksaziner med formelen:. hvor R er hydrogen, laverealkyl, di-laverealkylaminolaverealkyl, fenyl-laverealkyl, karbamoyloksylaverealkyl, laverealkyl substituert med en pyridin eller piperidin, hydroksylaverealkyl, halogenlaverealkyl, lavere alifatisk acyl, 4-isobutylfenylacetyl, og hvor R1 er bundet til benzenringen i 6- eller 7-stillingen og er halogen, nitro. eller amino.

Description

Fremgangsmåten til fremstilling av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, med den åpenbare unntagelse av de 3-usubstituerte-6(7)-nitro(eller klor)-benzoksazinene hvis.syntese er angitt senere, utgår fra en 3-usubstituert benzoksazinforbindelse med formelen:
hvor FL> er halogen og nit ro, hvori radikalet R innføres ved omsetning med et alkylerings- eller acyleringsmiddel.
3-alkylderivatene kan f.eks. fremstilles ved å omsette forbindelsen med formel II med et alkylhalogenid, eller en forbindelse inneholdende en dobbelt eller tredobbelt binding, eller en blanding av formaldehyd og maursyre. Et alkylenoksyd kan anvendes til,fremstilling av hydroksyalkylderivatene.
Acyleringen med karboksylsyreanhydrider og -halogenider gir de tilsvarende 3-acylbenzoksaziner med godt utbytte. Når en 6- eller 7-nitro-3-substituert benzoksazin oppnåes ifølge den ovenfor omtalte fremgangsmåte, kan denne forbindelse eventuelt omdannes til det tilsvarende aminoderivat ved hydrogenering i nærvær av et metall slik
som nikkel, palladium, og platina, som katalysator.
3-usubstituert-6(7)-amino-benzoksazin kan lett fremstilles fra de tilsvarende 3-substituerte forbindelser ved hjelp av konvensjonelle metoder. Det ble;f.eks. oppnådd godt utbytte ved hydrolyttisk spalting av 3-acyl-substi1juenten med saltsyre.
Utgangs forbindelsen II kan fremstilles ved å utgå fra 3-acetyl-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin (A), som nitreres ved lav tempera-tur med kaliumnitrat og svovelsyre. Reaksjonen gir en blanding av isomerene 6-nitro- og 7-nitro-3-acetyl-lH-3>4-dihydro-2,3-benzoksazin (B' og B"), som separeres ved fraksjonert krystallisering og desace-tyleres i surt medium henholdsvis til 6 (7)-nitro-lH-3,^-dihydro-2,3-benzoksazin (C og C"). Katalytisk reduksjon ved lavt trykk av forbindelsene B' med hydrogen i nærvær av f.eks. palladium som katalysator, leder til dannelsen av 3-acetyl-6(7)-amino-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin (D)", som omdannes ved Sandmeyer-reaksjonen til 3-acetyl-6(7)-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin (F)".
Ved hydrolyse med syre omdannes forbindelse F til 6(7)-klor--lH-3,1<-dihy dro-2,3-benzoksazin.
Den ovenfor beskrevne fremgangsmåte illustreres ved følgende re aks j ons s k j e rna.
En alternativ metode for fremstilling av forbindelse II re-presenteres under henvisning til skjema, hvor R og FL har den ovenfor angitte betydning. Prosessen utgår fra en 4-substituert a,a'-dibrom-o-xylen med formel M, som kokes under tilbakeløp med en ekvimolekylær mengde N-hydroksyuretan i nærvær av et overskudd av et alkalimetallhydroksyd. En vannfri lavere alkanol benyttes som oppløsningsmiddel. Karbetoksygruppen blir deretter avspaltet ved hydrolytisk spalting under anvendelse av et alkalimetallhydroksyd, hvorved en blanding av de to isomerene av formel 0 med FL i 6- eller 7-stillingen, oppnåes. Separeringen av isomerene foretaes ifølge velkjente teknikker som f. eks. fraksjonert krystallisering.
Forbindelsene ifølge oppfinnelsen har farmakologisk virkning, nemlig som anti-inflammatoriske midier. De har videre vist seg å virke på sentralnervesystemet.
Den førstnevnte aktivitet ble bestemt ved granuloma pellet-forsøket på rotter. Resultatene er angitt i tabell 1, hvor>LD^Q også er gitt for bedre å kunne bedømme sikkerheten med hensyn til den terapeutiske indeks. Dataene er sammenlignet med verdier for en kjent anti-inflammatorisk forbindelse, nemlig fenylbutazon.
Det fremgår av tabellen at den terapeutiske indeks i høy grad er til fordel for de nye forbindelsene når disse sammenlignes med fenylbutazon. Følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen.
Eksempel 1 og 2 Fremstilling av 7- klor- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3- benzoksazin A) En oppløsning av 0.45 g 3-acetyl-7-ni'tro-lH-3,4-dihydro-2, 3-benzoksazin, fremstilt som beskrevet i eksempel 14, i 110 ml etanol, hydrogeneres ved normalt trykk og ved romtemperatur med 0.1 g 5 % palladium på trekull. Katalysatoren frafiltreres, filtratet konsen-treres under forminsket trykk og resten krystalliseres fra etanol. Utbytte 0.26 g (79 %) av 3-acetyl-7-amino-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin; smeltepunkt 143° - l44°C.
En oppløsning av 1.35 g 3-acetyl-7-amino-lH-3>4-dihydro-2,3-benzoksazin i 16 ml 15 % HC1, diazoteres ved 0°C i en oppløsning av 0.58 g natriumnitritt i 5 ml vann. Blandingen omrøres i 10 minutter ved 0°C, behandles med en liten mengde urea, hvoretter 28 ml av en 15 % oppløsning av Cug, Cl^ tilsettes. Etter omrøring i 10 minutter ved romtemperatur oppsamles bunnfallet soni vaskes med vann og krystalliseres fra etanol. Utbytte 1.04 g av 3-acetyl-7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin (70 %) ; smeltepunkt 134°C.
En blanding av 0.3 g 3-acetyl-7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin og 6 ml 18 % HC1, oppvarmes ved 100°C i 2 timer, og kon-sentreres deretter til tørrhet. Resten oppløses i vann og bringes i kontakt med.en vandig oppløsning av natriumbikarbonat. Dette gir et bunnfall bestående av 7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 0.27 g (90 SS), smeltepunkt 91° - 92°C.
Isomeren 6-klor-lH-3,4-dihydro-2,.3-benzoksazin, fremstilles på samme måte ved å utgå fra 3-acetyl-6-amino-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. B) De ovenfor 6- og 7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksaziner kan alternativt fremstilles ved benyttelse av følgende metode.
Til en omrørt oppløsning av 30 g 4-klor-a,ot<<->dibrom-o-xylen
i 120 ml etanol, tilsettes langsomt en oppløsning av 16 g uren N-hydroksyuretan (renhet 80 %) og 11.3 g kaliumhydroksyd i 240 ml etanol. Blandingen kokes under tilbakeløp i 3 timer, hvoretter den av-kjøles og filtreres fra det utfelte kaliumbromid. Filtratet konsen-treres og resten opptaes i dietyleter, vaskes med 5 % vandig natriumhydroksyd, deretter med. vann og tørkes sluttlig over natriumsulfat. Etter fjerning av oppløsningsmidlet under forminsket, trykk, oppnåes
23.5 g av en oljeaktig rest, som kromatograferes på en silikagel-kolonne ved anvendelse av benzen-aceton (97=3) som elueringsmiddel.
De midtre fraksjoner oppsamles og oppløsningsmidlet avdestilleres. Resten destilleres under forminsket trykk hvilket gir 11 g (45 %) av en blanding av 6- og 7-klor-3-karbetoksy-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin, kokepunkt 130°C70.2 mm Hg.
En oppløsning av 4.15 g kaliumhydroksyd i 13 ml vann tilsettes til 10 g av den ovenfor angitte blanding av isomerer oppløst i 82 ml etanol og det hele kokes under tilbakeløp i 90 minutter. Etter konsentrering under forminsket trykk, suspenderes resten i vann og ekstraheres med dietyleter. Ved tilsetning av en eteroppløsning av hydrogenklorid, utfelles en blanding av 6- og 7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin, som oppsamles og omkrystalliseres fra etanol. Utbytte 4.78 g (56 %).
Separeringen av de to isomerene oppnåes ved fraksjonert krystallisering fra, etanol. Fra 8 g av den ovenfor angitte blanding oppnåes 4.08 g (51 %) 6-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazinhydroklorid og 1.44 g (18 %) 7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazinhydroklorid, henholdsvis med{ smeltepunkt 64°C og 91° - 92°C.
Hydrokloridene kan omdannes til de tilsvarende baser ved
hjelp av konvensjonelle metoder.
Eksempel 3 Fremstilling av 3- metyl- 6- klor- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3- benzoksazin.
En oppløsning av 3.5 g 6-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin
i 10.43 ml maursyre og 2.9 ml 38 % formaldehyd, oppvarmes ved 90°C
i 6 timer. Overskudd maursyre fjernes deretter under forminsket trykk og resten opptaes i vann. Det oljeaktige bunnfall ekstraheres med etylenklorid, vaskes med vann og tørkes over,natriumsulfat. Etter fordampning av oppløsningsmidlet destilleres resten hvilket gir 2.8 g (73 %) 3-metyl-6-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Kokepunkt 80°C/0.15 mm Hg.
Eksempel 4 Fremstilling av 3- metyl- 7- klor- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3- benzoksazin"
Denne forbindelse fremstilles som beskrevet i eksempel 3 ved
å utgå fra 3.2 g 7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 56 %, smeltepunkt 66° - 67°C
Eksempel 5 Fremstilling a<y> 3-( 4- pyridinoetyl)- 6- klor- lH- 3, 4- dihydro-- 2 , ;3- benzoksaziru "
2.05 g 6-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzok8azinhydroklorid og
1.15 g 4-vinylpyridin i 50 ml etanol, kokes under tilbakeløp i 3 timer. Oppløsningen blir deretter konsentrert til det halve volum og avkjølt natten over på is. Bunnfallet oppsamles og omkrystalliseres fra etanol, hvilket gir 2.65 g. (85.6 %) 3-(4-pyridinoetyl)-6-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazinhydroklorid, smeltepunkt 167° - 168°C.
Eksempel 6 Fremstilling av 3-( 2- hydroksyetyl)- 7- klor- lH- 3J4- dihydro- 2, 3- benzoksazin
Til 100 ml metanol, tilsettes 4 g etylenoksyd og 4.5 g 7-klor-1H-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Blandingen får stå ved romtemperatur i 2 timer hvoretter den kokes under tilbakeløp i 3 timer. Oppløs-ningsmidlet blir deretter fjernet under forminsket trykk og resten omkrystallisert fra 50 ml av en 1:1 blanding av heksan/isopropyleter, hvilket, gir 4.05 g (71.5 %) 3-(2-hydroksyetyl)-7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin, smeltepunkt. 91° - 93°C.
Eksempel 7 Fremstilling av 3-( 2- karbamoyloksyetyl)- 7- klor- lH- 3j4-dihydro- 2, 3- benzoksazin
Til 30 ml kloroform, tilsettes 1.85 g 3-(2-hydroksyetyl)-7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin og 1.5 g natriumcyanat.
En hydrogenkloridstrøm bobles deretter gjennom blandingen, som på forhånd er avkjølt til 0° - 5°C, i 30 minutter.. Blandingen får stå i 15 minutter hvoretter 30 ml 5 % natriumhydroksyd tilsettes og de dannede krystaller oppsamles. En ytterligere mengde krystaller kan oppnåes ved å vaske den organiske fasen med vann og avdestillere kloroformen. De kombinerte utbytter omkrystalliseres fra etanol hvilket gir 1.75 g (78 %) 3-(2-karbamoyloksyetyl)-7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin, smeltepunkt 158° - 159°C
Eksempel 8 Fremstilling av 3-( 2- kloretyl)- 7- klor- lH- 3, 4- dihydro-2, 3- benzoksazirn
En oppløsning av 0.95 g 3-(2-hydroksyetyl)-7-klor-lH-3j4-dihydro-2,3-benzpksazin mettes med hydrogenklorid, hvoretter 3-3 ml tionylklorid i 10 ml benzen tilsettes. Blandingen kokes under til-bakeløp i 1.5 timer, får anledning til å avkjøles, og oppløsnings-midlet blir deretter avdestillert under forminsket trykk. Resten oppløses i dietyleter, vaskes med vann og den organiske fasen separeres og tørkes over natriumsulfat. Etter fjerning av oppløsnings-midlet oppnåes en oljeaktig rest som består av 3-(2-kloretyl)-7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 1 g (96.8 %).
Produktet omdannes til det tilsvarende hydroklorid ved å opp-løse basen i dietyleter og foreta felling med hydrogenklorid. De opp-
"I
samlede krystaller dekomponerer ved ca. 140°C uten noe bestemt smeltepunkt.
Eksempel 9 Fremstilling av 3-( 2- piperidinoetyl)- 7- klor- IH- 3j4- dihydro- 2, 3- benzoksazin.
0.95 g 3-(2-kloretyl)-7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin oppløst i 8 ml piperidin, kokes under' tilbakeløp i 5 timer. Oppløs-ningsmidlet blir deretter fordampet under forminsket trykk og resten opptaes i fortynnet saltsyre. Etter vasking med dietyleter gjøres den vandige fasen alkalisk ved tilsetning av en 50 % oppløsning av natriumhydroksyd. Den frie basen ekstraheres tre ganger med dietyleter og de kombinerte organiske lag vaskes med vann og tørkes deretter over natriumsulfat. Etter avdestillering av eteren oppnåes en rest bestående!av 3-(2-piperidinoetyl)-7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 0.95 g (83.2-$).
Den frie basen kan omdannes til hydrokloridet ved behandling med en oppløsning av hydrogenklorid i dietyleter; og smeltepunktet for hydrokloridet er 198°C med dekomponering. Eksempel 10 Fremstilling av 3- propionyl^ 6- klor- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3-benzoksazin Til en oppløsning av 2.5 g 6-klor-lH-3,i*-dihydro-2,3-benzoksazin og 3.3 ml vannfri trietylamin i 60 ml metylenklorid, tilsettes dråpevis en oppløsning av 1.44 g propionylklorid i 13 ml metylenklorid ved romtemperatur og under omrøring. Reaksjonsblandingen holdes .i 1 time ved romtemperatur, kokes i ytterligere 1 time og får deretter avkjøles. Oppløsningen vaskes først med 5 %. saltsyre, deretter med natriumbikarbonat og tilslutt med vann til den er nøytral. Den organiske fasen tørkes deretter over natriumsulfat og oppløsningsmidlet avdestilleres. Resten, som består av 3-propionyl-6-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin omkrystalliseres fra 15 ml isopropyleter. Utbytte 2.3 g (69.2 smeltepunkt 61° - 62°C. ;Eksempel 11 Fremstilling av 3- propionyl- 7- kIor- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3-benzoksazin ;Denne forbindelse fremstilles som beskrevet i eksempel 10 ved ;å utgå fra 4.2 g 7-klor-lH-3,'4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 4.95 g (88.3 %), smeltepunkt 105° - 106°C. ;Eksempel 12 Fremstilling av 3- acetyl- 6- klor- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3-benzoksazm ;Denne forbindelse fremstilles som beskrevet i eksempel 10 ved ;å utgå fra 5 g 6-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 5.6 g (90 smeltepunkt 112° - 114°C. ;Eksempel 13 Fremstilling av 3- acetyl- 7- klor- lH- 3, 4- d. ihydro- 2, 3-benzoksazm .Denne forbindelse fremstilles som beskrevet i eksempel 10 Ved å gå ut fra 4.5 g 7-klor-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 5.2 g (92 %). Eksempel 14 Fremstilling av 7- nitro- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3- benzoksazin. ;En oppløsning av 15-2 g kaliumnitrat i 90 ml konsentrert svovelsyre tilsettes dråpevis under omrøring ved 0°C til en oppløs-ning av 19.5 g 3-acetyl-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin i 90 ml konsentrert svovelsyre. Temperaturen holdes ved 0°C i 30 minutter og deretter ved 20°C i 30 minutter. Blandingen helles på knust is og det dannede bunnfall ekstraheres med metylenklorid. Ekstraktene vaskes med mettet vandig natriumbikarbonat, tørkes over natriumsulfat og inndampes til tørrhet. Resten kokes under tilbakeløp i 5 minutter i 175 ml etanol, hvoretter et like stort volum varmt vann tilsettes langsomt under omrøring og blandingen får avkjøles til romtemperatur. Dette bevirker separering av et fast stoff som oppsamles ved filtrering og oppløses i 105 ml varm etanol. Et like stort volum vann tilsettes og oppløsningen får avkjøles. Dette gir separering av lyse gule krystaller bestående av 3-acetyl-7-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 7.6 g (31 50, smeltepunkt 194° - 197°C. ;En suspensjon av 0.5 g 3-acetyl-7-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-..' benzoksazin i 10 ml 18 % HC1 kokes under tilbakeløp i 4 timer. Etter konsentrering blir resten opptatt i kaldt vann og suspensjonen stilles til pH 8 med mettet vandig natriumbikarbonat. Bunnfallet som består av 7-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin, oppsamles og krystalliseres fra etanol. Utbytte 0.48 g (97 50, smeltepunkt 168° - l69°C. Eksempel 15 Fremstilling av 6- nitro- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3- benzoksazin ;De kombinerte hydroalkoholiske modervæsker fra eksempel 14, fra hvilke 3-acetyl-7-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin ble krys-tallisert, settes tilside i 1 time ved 0°C og det dannede bunnfall oppsamles og dette gir 3.35 g (13.5 50 3-acetyl-6-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin, smeltepunkt 119° - 120°C. ;Den frie base; 6-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin oppnåes på samme måte som beskrevet for 7-nitro-derivatet. Utbytte 90 % y smeltepunkt 12 8°C. ;Eksempel 16 Fremstilling av 3-( 2- dietylaminoetyl)- 6- nitro- lH- 3, 4-dihydro- 2, 3- benzoksazin ;En suspensjon av 0.9 g 6-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin, 1.05 g vannfri kaliumkarbonat, 1.05 g l-dietylamino-2-kloretan i 5 ml dietylketon, kokes under tilbakeløp i 5 timer. Etter avkjøling blir oppløsningsmidlet fordampet og resten opptaes i vann og fortynnet saltsyre. Oppløsningen filtreres og filtratet gjøres alkalisk med 10 % natriumhydroksyd. Dette gir et bunnfall som ekstraheres med dietyleter. Den organiske fasen vaskes med vann, tørkes over natrium- ;sulf at og oppløsningsmidlet fordampes under forminsket trykk. Resten destilleres under forminsket trykk, hvilket gir 0.35 g (25.1 50 3-(2-dietylaminoety1)-6-nitro-1H-3,4-dihydro-2,3-bertzoks azin. ;Den frie basen kan omdannes til det tilsvarende hydroklorid ;ved oppløsning i dietyleter og utfelling med hydrogenklorid. ;3-(2-dietylaminoetyl)-6-nitro-1H-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin-hydroklorid, smeltepunkt 164° - 166°C. ;Eksempel 17 Fremstilling av 3- fenetyl- 7- nitro- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3-benzoksazin ;Denne forbindelse fremstilles i alt vesentlig på samme måte ;som beskrevet i eksempel 3 ved å utgå fra 3.6 g 7-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin og 4.07 g 2-brometyIbenzen. Utbytte 1.35 g (23.7 50, smeltepunkt 120° - 121°C. ;Eksempel 18 Fremstilling av 3-( 4- pyridinoetyl)- 7- nitro- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3- benzoksazin^ ;Denne forbindelse fremstilles som beskrevet i eksempel 5 fra ;1.8 g 7-nit,ro-lH-3,4-dihydro-2 ,3-benzoksazin og 1.16 g 4-vinylpyridin. Hydrokloridet oppnåes. Utbytte 2.9 g 3-(4-pyridinoetyl)-7-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazinhydroklorid (90.5 50, smeltepunkt 210°C ;med dekomponering. ;Eksempel 19 Fremstilling av 3- metyl- 6- nitro- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3- benz-oksazinT ;Denne forbindelse fremstilles som beskrevet i eksempel 3 fra ;10.5 g 6-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 7.9 g (70 50, smeltepunkt 112° - ll4°C. ;Eksempel 20 Fremstilling av 3- metyl- 7- nitro- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3-benzoksazm. ;Denne forbindelse fremstilles som beskrevet i eksempel 3 fra ;10 g 7-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin, Utbytte 4.7 g (43.7 50, smeltepunkt 163° - 165°C. ;Eksempel 21. Fremstilling av 3-( 2- hydroksyetyl)- 7- nitro- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3- benzoksazin ;Denne forbindelse fremstilles som beskrevet i eksempel 6 fra ;9 g 7-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 8.2 g (7 3 50 , smeltepunkt 109° - 110°C. ;Eksempel 22 Fremstilling av 3-( 2- karbamoyloksyetyl)- 7- nitro- lH- 3J4-dihydro- 2, 3- benzoksazin. ;Denne forbindelse fremstilles som beskrevet i eksempel 7 fra 1 g 3-(2-hydroksyetyl)-7-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 0.55 g (46.6 %), smeltepunkt 139° - l40°C. ;Eksempel 2 3 Fremstilling av 3-( 2- kloretyl)- 7- nitro- lH- 3, 4- dihydro-2, 3- benzoksazin Denne forbindelse fremstilles som beskrevet i eksempel 8 fra 7.7 g 3-(2-hydroksyetyl)-7-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin. Utbytte 8.2 g (98 %) 3 smeltepunkt 97° - 98°C. ;Eksempel 24 Fremstilling av 3~( 2- dietylaminoetyl)- 7- nitro- lH- 3, 4-dihydro- 2, 3- benzoksazin ;Denne forbindelse fremstilles som beskrevet i eksempel 9 fra 1 g 3-(2-kloretyl)-7-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin og 8 ml di-etylamin. Utbytte 0.30 g (26.0 .%). ;Hydrokloridet fremstilles ved behandling av basen oppløst i dietyleter med hydrogenklorid, smeltepunkt 110°C med dekomponering. ;Eksempel 25 - 2 8 ;Følgende forbindelser fremstilles under anvendelse av vesentlig samme fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 10. ;Eksempel 29 Fremstilling av 3- metyl- 6- amino- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3-benzoksazin 2 g 3-metyl-6-nitro-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin oppløst i 70 ml etanol, hydrogeneres ved romtemperatur i nærvær av 0.8 g 5 % ;palladium på trekull som katalysator. Suspensjonen blir deretter filtrert, konsentrert til 10 ml under forminsket trykk og avkjølt på is. Dette gir krystaller av 3-metyl-6-amino-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin, som oppsamles og omkrystalliseres fra etanol. Utbytte 1.15 g (68 Jt), smeltepunkt 117° - 118°C. ;Eksempel 30 - 33 ;Følgende forbindelser fremstilles under anvendelse av i det vesentlige samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 29. ;Eksempel 34 Fremstilling av 7- amino'- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3- benzoksazin ;2 g 3-acetyl-7-amino-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin kokes ;under tilbakeløp i 30 ml 18 % saltsyre. Etter avkjøling oppsamles de dannede krystaller av 7-amino-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazindihydro- ;klorid ved filtrering og krystalliseres fra 80 % etanol. ;Den frie basen isoleres ved å bringe en vandig oppløsning av ;det ovenfor oppnådde dihydroklorid i kontakt med en mettet vandig ;natriumkarbonatoppløsning. Utbytte 1.25 g (80 %), smeltepunkt 151° - ;152°C. ;Eksempel 35 Fremstilling av 6- amino- lH- 3, 4- dihydro- 2, 3- benzoksazin ;Denne forbindelse fremstilles under anvendelse av fremgangs- ;måten som er beskrevet i eksempel 31* med 3-acetyl-6-amino-lH-3,4-dihydro-2,3-benzoksazin som utgangs forbindeIse. Utbytte 86 %, smelte-
punkt 155° - 156°C.

Claims (1)

  1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk virksomme benzoksaziner med formelen:
    hvor R er hydrogen, laverealkyl, di-laverealky.laminolaverealky 1, fenyl-laverealkyl, karbamoyloksylaverealkyl, laverealkyl substituert med en pyridin eller piperidin, hydroksylaverealkyl, halogenlaverealkyl, lavere alifatisk acyl, 4-isobutylfenylacetyl, og hvor R^ er bundet til benzenringen i 6- eller 7-stillingen og er halogen, nitro eller amino, karakterisert ved at en forbindelse med formelen: hvor R2 er halogen eller nitro, omsettes med et alkylerings- eller acyleringsmiddel som kan innføre R-radikalet i 3-stillingen, og eventuelt at, når er en nitrogruppe, omdannes 6- eller 7-nitrobenz-oksazinforbindelsen til tilsvarende aminoderivat ved katalytisk hydrogenering i nærvær av et metall, slik som nikkel, palladium og platina, som katalysator, og eventuelt at, når R er en acylgruppe, utsettes 3-acyl-6(7)-aminobenzoksazinforbindelsen for hydrolytisk spalting i nærvær av saltsyre.
NO00071/69A 1968-02-02 1969-01-08 NO127583B (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
GB5502/68A GB1198931A (en) 1968-02-02 1968-02-02 Benzoxazine Derivatives, the preparation thereof and Compositions containing the same

Publications (1)

Publication Number Publication Date
NO127583B true NO127583B (no) 1973-07-16

Family

ID=9797428

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO00071/69A NO127583B (no) 1968-02-02 1969-01-08

Country Status (15)

Country Link
US (1) US3660387A (no)
JP (3) JPS4842878B1 (no)
AT (3) AT288416B (no)
BE (1) BE727119A (no)
BR (1) BR6906017D0 (no)
CH (1) CH491128A (no)
DE (1) DE1904081A1 (no)
DK (3) DK124952B (no)
ES (1) ES363199A1 (no)
FR (1) FR2001180A1 (no)
GB (1) GB1198931A (no)
IL (1) IL31313A (no)
NL (3) NL138934B (no)
NO (1) NO127583B (no)
SE (1) SE355814B (no)

Families Citing this family (5)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4041048A (en) * 1971-03-18 1977-08-09 Gruppo Lepetit S.P.A. 3,2-Benzoxazepine derivatives
JPS51119977U (no) * 1975-03-24 1976-09-29
JPS5793268U (no) * 1980-11-29 1982-06-08
JPS57118779U (no) * 1981-01-16 1982-07-23
JPS59188860U (ja) * 1983-06-01 1984-12-14 東京パ−ツ株式会社 取出し具付き容器

Also Published As

Publication number Publication date
NL138934B (nl) 1973-05-15
IL31313A0 (en) 1969-02-27
DK125474B (da) 1973-02-26
GB1198931A (en) 1970-07-15
US3660387A (en) 1972-05-02
AT288416B (de) 1971-03-10
BR6906017D0 (pt) 1973-01-16
NL7215063A (no) 1973-02-26
DE1904081A1 (de) 1970-10-15
IL31313A (en) 1972-10-29
SE355814B (no) 1973-05-07
JPS506477B1 (no) 1975-03-14
FR2001180A1 (no) 1969-09-26
BE727119A (no) 1969-07-01
AT288415B (de) 1971-03-10
AT288411B (de) 1971-03-10
ES363199A1 (es) 1970-12-01
DK125475B (da) 1973-02-26
JPS4842878B1 (no) 1973-12-14
DK124952B (da) 1972-12-11
JPS501273B1 (no) 1975-01-16
NL7202395A (no) 1972-05-25
CH491128A (fr) 1970-05-31
NL6901092A (no) 1969-08-05

Similar Documents

Publication Publication Date Title
SU1402258A3 (ru) Способ получени производных 5Н-2,3-бензодиазепина или их солей присоединени кислот
JPS60231681A (ja) クロマン誘導体の製法
US5665733A (en) 3-phenylisoquinol-1(2H)-one derivatives their preparation and their therapeutic application
NO125911B (no)
NO138979B (no) Engangsbleie.
US4203895A (en) Process for the preparation of cis-(±)-3,4-dihydro-N,N,2-trimethyl-2H-1-benzopyran-3-amine and intermediates produced thereby
NO127583B (no)
NO147716B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av antibakterielle erytromycylaminderivater
JPH0772181B2 (ja) ベンズイミダゾール誘導体
EP0070531B1 (en) Tetrahydronaphthoxazoles
Kiang et al. 268. The action of acyl cyanides on 2-and 1: 2-substituted indoles. Part II. Derivatives of 2-o-aminophenylindole
US4634769A (en) Process for the preparation of 8-halo-5,6-dialkoxyquinazoline-2,4-diones and their salts
US4894457A (en) 7-bromo-beta-carboline compound and method for producing same
US3288848A (en) Alpha-amino dibasic acid hydrazides
US2958692A (en) S-carboxymethylmercapto-g-
NO130727B (no)
US4506078A (en) 7-Nitroindoles
US3733338A (en) 1-oxo-isochromenes
SU523635A3 (ru) Способ получени 4-фениловых эфиров 3-амино-5 сульфамоилбензойных кислот
US2748117A (en) Quinoxalinium salts
NO771771L (no) Fremgangsm}te for fremstilling av nye derivater av dibenzo(de, h)kinolin
US4791199A (en) Process for antiarrhythmic 1,3-diazabicyclo[4.4.0]dec-2-en-4-ones
JPS59212448A (ja) 2−フルオロ−5−ニトロアニリンの製造法
US2695297A (en) N-pyridoxyl-amines
US3436393A (en) 4&#39;-methoxy-2,2,4-trialkyl-delta**3-isoflavan compounds