NO127558B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og maskin til fremstilling av isstykker.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en

fremgangsmåte og maskin tii frysing av is i små stykker, særlig såkalte «terninger», hvormed er å forstå små ikompakte isstykker av hvilken som helst form eller fasong, og betegnelsen er derfor ikke på noen måte 'begrenset til spesielle fasonger.

Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte og maskin til fremstilling av isstykker av tilnærmelsesvis jevn størrelse uansett forandringer i ytre driftsforhold, hvor en kontinuerlig strøm av vann føres over en vertikal fryseflate som danner isstykkene.

Det vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse at de forskjellige trekk ved oppfinnelsen kan anvendes ved hvilken som helst type av automatiske isfrysema-skiner, enten de fremstiller «terninger» eller små uregelmessige isstykker. Maskinen kan f. eks. være av den i U.S. patent nr. 2 308 541 omhandlede type.

En vesentlig hensikt med oppfinnelsen

er å skaffe en kontroll separat fra hoved-maskinen i det øyemed å kunne variere størrelsen av den is som fryses. En annen hensikt er å oppnå at isstykker av en hvilken som helst forutbestemt tykkelse kan fremstilles.

Med dette formål for øye består fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen

vesentlig i at en del av det vann som til-føres fryseflaten for dannelse av isstykkene ledes til et separat anordnet kontroll-fryserør og føres gjennom dette, og at fryseperioden avsluttes og avtiningen påbegynnes på i og for seg kjent måte ved

hjelp av det oppdemmede vann i røret som skyldes den innsnevrede strømning på grunn av frysing av is 1 dette.

En maskin for fremstilling av isstykker i henhold til den ovenfor angitte fremgangsmåte, omfattende en fryseflate over hvilken en strøm av sirkulerende vann føres kontinuerlig fra en forrådstank som er flottørstyrt og forbundet med en til-førselsledning og en fordamper som er dannet av en rørkveil i kontakt med i av-stand beliggende deler av nevnte fryseflate for dannelse av separate isstykker er i henhold til oppfinnelsen karakterisert ved at kontroll-fryserøret som er anordnet adskilt fra nevnte fryseflate er omgitt av en mindre del av fordamperen, og at en tilførselsledning er avgrenet fra vanntil-førselsanoirdningen for fryseflaten som danner isstykkene, og hvilken ledning fø-rer vann til konitrollfryserøret, og at en kontrollanordning på i og for seg kjent måte reagerer på innsnevringen av vann-strømmen gj enniom kontrollirøret som følge av isdannelsen inne 1 feontirollrøret i det øyemed å avslutte fryseperioden og å innlede avtiningsperioden.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det følgende under henvisning til tegnin-gen som viser en automatisk frysemaskin for utførelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen. Fig. 1 er et perspektiv av en automatisk isfryseimaskin som inneholder de forskjellige trekk ved oppfinnelsen. Fig. 2 viser skj ematisk maskinens driv-og styringsmekanismer. Fig. 3 er et delperspekfciv av maskinen og viser kjølemidlets strømbaner. Fig. 4 er et frontoppriss som viser maskinens fordamper og kondensator. Fig. 5 er et sideoppriss sett i retning av pilene 5—5 i fig. 4. Fig. 6 er et frontoppriss av maskinens isformeaggregat sett i retning av pilene i fig. 7. Fig. 7 er et snitt eller linjen 7—7 i fig. 6. Fig. 8 er et smitt i likhet med fig. 7 av en annen utførelse av isformingBaggre-gatet. Fig. 9, 10 og 11 er henholdsvis grunn-riss, frontriss og sidemss av en isterning fremstillet i hvilket som helst av det i fig.

7 eller 8 viste isiformningtsaggregat.

Fig. 12 er et perspektiv av en vann-fordeler i maskinen. Fig. 13 er et snitt etter linjen 13—13 i fig. 4.

I fig. 1 betegner 11 en lager- eller be-holderavdellng for is, og 12 et parti for fremstilling av isen. Beholderen 11 er forsynt med en dør 13 som med hengsler 14 er forbundet med beholderen, så isternin-gene i denne blir lett å komme til. Maskinpartiet 12 hviler på toeholderpartiet 11 og er forsynt med en frontplate 15, som ved hjelp av skruer 16 er løsbar for lett til-komst 'till det indre.

Maskinpartiet 11 omfatter tre hoved-deler: firysekretsen, vanmkretsen og styre-kretsen.

Frysekretsen, fig. 2, omfatter en kom-pressor 17, som drives av en elektrisk motor 18. Som vist er disse to hermetisk innesluttet i et lufttøtt hus 19. En ledning 20 for varm frysemiddelgass fører fra utta-ket på kompressoren 17 til en luftkjølt kondensator 21, fig. 3. Denne omfatter i det vesentlige en sirkelbueformet rørkveiil 22 på omtrent 270°, som strekker seg gjennom tett i tett antøagte finner eller rib-ber 23 for å øke kveilens varmeutvekslings-evne. En vifte 24, av hvilken som helst passende type som drives av en elektro-motor 25, tjener til å sirkulere kjøleluft over kondensatoren. En ledning 26 for varm frysemiddelvæske fører fra kondensatoren til en beholder 27 for varm firyse-middelvæske. Denne beholder står gjennom en væskeledning 29 i forbindelse med en trykkreduksjonsventil 28, som kan være av hvilken som helst passende type, men som fortrinnsvis omfatter en termisk ek-spanisj onsventil, styrt av en kolbe 30 som er forbundet med ventilen ved hjelp av et kapillarrør 31, alt på i og for seg velkjent måte. En lavtrykks væskeledning 32 fører fra ventilen 28 til en sekundær fordamper 33. I direkte kontakt med denne er anbragt et rør 34 for kontrollfremstilling av isterninger. Fra sekundærfordamperen 33 fører en kjølemiddelledning 35 til en pri-mær fordamper 36.

Primærfordamperen 36 dannes av et flertall parallelle rekker av kobberrør 37, som er forbundet med et flertall vertikale isformnlngselementer 38. Det skal bemerkes at det for hver rørrekke blir dannet en tilsvarende irekke isterninger inne i isformningselementene 38. Det vil derfor være likeså mange rørirekker som antallet av isterninger frems-tiit inne 1 isformningselementene 38. Utløpet fra fordamperen 36 er forbundet med innløpet til kompressoren 17 gjennom en koldgass sugeledning 39. Denne har et nedstikkende «U»-for-met bend eller væskelas 40. Kolben 30 er festet i varmeutvekslende', "forhold med væskelåsets' 40 nedstrømsparti,' for at den ikke skal påvirkes av frysemiddelvæske som passerer gjennom sugeledningen 39 når væsken engang har passert kolben. Som det tydelig fremgår av fig. 3 står videre et parti av koldgassledninjgen 39 i varmeutvekslende forhold med et parti av ledningen 26 for varm kj ølemiddelvæske for å fjerne varme fra denne væske. En forbiledning 41 for varmgass forbinder ledningene 20 og 32 og styres av en varmgass-avrimningsventil 42 som manøvreres av et solenoid 43.

Hvert enkelt av isformningselementene 38, fig. 6 og 7, omfatter et vertikalt

kanalorgan med en isf oirmeflate 44 og inn-bøyede endepartier 45. Vinkelen «A» mellom flaten 44 og det tilstøtende endeparti 45 må være større enn 90°. I realiteten er

tverrsnittet av elementene en halv seks-kant. Med vinkelen «A» større enn 90° vil is frosset fast på flaten 44 og innesluttet

mellom de tilstøtende endepartier 45 være istand til' å falle fritt ned mellom endepartiene 45 straks forbindelsen som holder isen fast på fryse-elementet 38 blir brutt. Dette vil selvsagt ikke være tilfellet hvis vinkelen «A» var 90° eller mindre.

Som det tydelig fremgår av fig. 6 er rekkene av rør 37 i fordamperen 36 på hensiktsmessig måte forbundet med de til-støtende flater 44 på elementene 38 for frysing av is på disse. Isfryseelementene 38 er fremstillet av materiale med dårlig varmeledningsevne, f. eks. rustfritt stål. Is vil derfor bare danne seg på steder beliggende tett ved de områder hvor rørene 37 er intimt forbundet med elementene 38, hvorved det fremkommer adskilte isterninger.

Fig. 7 viser en foretrukket utførelse av isformningseltementene 38. Ved fremstilling av elementene 38 foldes en metall-plate slik at det fremkommer en rekke sammenhengende elementer 38. Når to slike metallplater forbindes ved kantene, fremkommer det en konstruksjon med et flertall sekskantformede kanaler 46 i hvil-ke isterninger kan fryses overfor hver-andre på motstående flater 44. Herved får man et maksimum av terninger for et mi-nimum av rom. Det skal bemerkes at ved en slik kontruksjon vil fordamperen 36 få parallelle rekker med rør 37 som på passende måte er forbundet med begge sider av kanalene 46, slik at man får et fryse-aggregat 47. Det er selvsagt påkrevet at de forskjelllige styringer og styrefunksjo-ner er anordnet på sådan måte at ister-ningene fjernes før de blir så store at de forenes og fryser sammen. Herfor sørger et riktig og nøyaktig konstruert kontrollrør 34.

Rørene 37 er slik konstruert og anordnet på fryseelemenitene 38 at de for-løper fra tounnen til toppen av disse. Grun-nen hertil er at under høsiteperioden vil varm kjølemiddelgass, som strømmer gjennom fordamperen, progressivt frigjøre de nærmest bunnen liggende isterninger fra fryseeleme>niteme slik at hver rekke terninger kan falle fritt ned gjennom dem. Hvis derimot den varme gass tole ført inn over toppen på fryseelementeme 38, så ville den øverste rekke terninger bli frigitt først og disse terninger ville bli hindret i å falle ned av de underliggende, ennu ikke fri-gitte terninger. Som det fremgår av fig. 6 forløper rørene i slangeform fra bunnen til toppen på iden ene side av fryseaggre-gatet 47 og går derfra ved hjelp av ned-fallsrøret 48 og tverrledningen 49 over til bunnen av aggregatets annen side, hvorfra de også i slangeform fortsetter til aggregatets topp. Røret anbringes først på aggregatets bakside og derpå på dets forside, men det omvendte kan selvsagt også være tilfellet.

Under de isformede elementer 38 er det anbragt en skråttsitillet hylle 50, flg. 3, for å føre de nedfallende isterninger til beholderen 11. Hyllen må være åpen, f. eks. et trådgitter, så vannet kan renne gjennom mens isteirningene hindres i å passere.

Vann sirkuleres inne i aggregatet 47 og over flatene 44 og 45 for å fryses og danne is. Under aggregatet 47 er det anordnet en brønn 51 for vann disponibelt i dette øyemed. En av en elektrisk motor 53 drevet pumpe 52 har sitt inntak beliggende under vannivået i brønnen, og dens utløp er forbundet med en ledning 54 som fører til en vannfordelingskasse 55. Denne er utstyrt med et flertall strålemunnsitykker 56, en for hver av kanalene 46. En vann-fordeler 57 er anbragt ved toppen av hver kanal 46. Som vist i fig. 12 omfatter fordeleren 57 et flatt deflektoirparti 58, som mottar vann fra munnstykkene 56 og for-deler det jevnt over flatene 44 og 45. Par-tiet 58 har i sidene en rekke hakk 59 for å sikre at vannstrømmen ikke skal stoppe selv om kanten på deflektoren 58 blir liggende kloss an mot en av flatene 44, for i så fall vil vannet strømme gjennom hak-kene 59. Fordeleren 57 har videre to arm-lignende partier 60, som hviler mot toppen på kanalene 46 og holder fordeleren på plass. Fordellngsikasisen 55 har også en ut-løpslednimg 61, som fører til kontrollrøret 34, og som slutter i et munnstykke 62. Dette er utstyrt med en flens 63, som hviler på toppen, av (kontrollrøret 34. En sett-skrue 64 går gjennom en åpning i kontroll-rørets 34 vegg og inn i et spor 65 i munnstykket 62 for å holde munnstvkket i stilling. En aksial boring 66 strekker seg gjennom munnstykket 62 på hvis underside der eir anbragt en vanndeflektor 67, omfattende et rundt, sklveformet parti 68 og armer 69, som griper inn i et spor 70 1 munnstykket 62 for å holde deflektoren på plass under munnstykket.

En, koldtvanmslednling 71 står 1 forbindelse med ikontrollrøret 34 for å motta opp-demmet vann fra kontrolilrørets 34 indre, hvilket vil bli beskrevet senere. Ledningen 71 leverer vannet til en forbindelse 72 som fører det tilbake til brønnen 51. En ven-til 73 styrer tilførselen av matevanm gjennom en ledning 74 forbundet med en eller annen kilde for vannet. Ventilen 73 er en flottørventil, hvis flottør 75 tjener til å holde en omtrent konstant vannstand i brønnen 51.

Der er anordnet midler for konstant avledning av en liten vannmengde fra brønnen 51 for å hindre ansamling av in-nesluttede faste stoffer 1 denne, ikjent som

«avtapping». Disse midler omfatter en

stang 76 anbragt kloss opp til kontrollrøret 34 for ved kapillarkraft å lede bort en del

av det vann som fra røret 34 faller ned i brønnen, 51. Stangen 76 er festet til røret 34 ved hjelp av en stropp 77. Et rør 78

tj ener til å oppta dryppene fra stangen 76. Den vannmengde som avledes ved hjelp

av matestangen 76 til brønnen 51 kan varieres på følgende to måter: 1) økning av vinkelen «B» mellom stangen og vertikalplanet vil bevirke mere «avtapping», ellar 2) endring av stangens omkrets idet 'mengden av avledet vann øker med økning av stangens omkrets.

Hensiktsmessige styre- og kontrollinn-retninger er anordnet for å gjøre driften av maskinen heit automatisk. Disse omfatter en styring for igangsetting av fry-sepirosessen, hvorunder det sirkulerende vann fryses til is, en styring for avslut-ning av fryseprosessen og igangsetning av en høsteoperasjon, hvor forbindelsen mel-,lom terningene og det isf ormede element brytes så 'terningene kan falle ned i beholderen 11, samt en styreinnretning som automatisk stopper driften av maskinen når isen i beholderen 11 har nådd en bestemt høyde.

Under videre henvisning til fig. 2 omfatter styringen for frysingens igangsetting for det første en belg 79, som påvirker en bryter 80, og som er forbundet med en kontrollkoltae 81 ved hjelp av et kapillarrør 82. Belgen 79, kolben 81 og røret 82 er fylt med et varmeultveksllngsfluidum som tjener til utvidelse og sammentrekning av belgen 79, for å åpne og lukke bryteren 80, når de bestemte temperaturforhold blir oppnådd. Bryterens innfcoblingistempera-tur kan f. eks. være 15° C og utkobMngs-temperaturen — 1,5° C. Som det fremgår av fig. 3 er toeigen 79 beliggende ved kon-densatorens 21 nedløpsslide så den blir liggende i toanen for den gjennom denne strømmende opphetede luft. Herved sikres at belgen 79 alltid vil ha. en høyere temperatur enn kolben 81. Denne er beliggende kloss opp til et parti av sugerøret 39 for å påvirkes av temperaturen på den deri-gjennom strømmende gass.'

Styringen for igangsetting av høstin-gen omfatter en belg 83, som påvirker en bryter 84, og som er forbundet med en kontrollkolbe 85 ved hjelp av et kapillar-rør 86. Kolben 85 er anbragt i rørledningen 72 i banen for det vann som gjennom ledningen 71 avledes fra kontrollrøret 34 ved dannelsen av Is i dette. Belgen 83, kolben 85 og kapillarrøret 86 er også fylt med et varmeutvéksilingsfluidum for å påvirke belgen 83 til å åpne og lukke bryteren 84 når bestemte temperatuirer oppstår i kolben 85. Bryteren 84 skal f. eks, lukkes ved 6° C og åpnes ved 3° C.

En-tredje belg 87 påvirker en bryter 88 og styres ved hjelp av en kolbe 89, som ' er forbundet med toeigen 87 ved hjelp av et kapillarrør 90, og tjener til å stoppe driften av maskinen når isstykkene i beholderen 11 har nådd opp til et bestemt nivå. Kolben 89 er festet til toeholderveggen i nærheten av denne topp. Når isen i beholderen 11 er steget så høyt at den kommer i berøring med kolben 89, så avkjøles flui-det i .denne 'hvorved toeigen 87 trekker seg sammen og åpner derved 'bryteren 88, hvorved maskinen stoppar.

Den elektriske strømkrets for maskinen er vist i fig. 2. Hovedledninger 91 og 92, som kontrolleres av en bryter 93, tjener til å føre elektrisk kraft til de forskjellige elektriske apparaturer. Bryteren 88 er anbragt i ledningen 92 hvorved driften av hele maskinen stopper når isnivået i beholderen har nådd den nevnte bestemte høyde. Motoren 18, som driver kompressoren 17, er direkte forbundet med ledningene 91 og 92 ved hjelp av ledninger 94 og 95. En dobbeltvirkende magneitbryter 96 omfatter en bryterarm 97, og en vikling

98 med kontakter 99 og 100. Kontakten 99

er forbundet med ledningen 91 over en ledning 101 med bryteren 84, en ledning 102 og en ledning 103 med bryteren 80. Viklingens 98 annen kontakt 100 er direkte forbundet med ledningen 92 og gjør strøm-kretsen fullstendig. Elektromotoren 53 for pumpen 52 er forbundet med ledningene 91 og 92 over ledningene 104, 105 og bryterarmen 97. Motoren 25 for viften 24 er forbundet med ledningene 91 og 92 over ledningene 106, 107 og bryterarmen 97. Spolen 43 for varmgass-avirimningsventilen er forbundet med ledningene 91 og 92 over ledningene 108, 109 og bryterarmen 97. En ledning 110 forbinder ledningene 102 og 104 i en senere beskrevet hensikt.

Foran er beskrevet en fullstendig ut-førelse av isfrysemaskinen omfattende en foretrukket konstruksjon av fordamper-aggregatet. Imidlertid kan den i fig. 8 viste endrede utførelse av aggregatet 47A brukes i stedet for aggregatet 47. Aggregatet 47A omfatter et flertall enkeltrør 111 med sekskantet tverrsnitt. Disse rør består fortrinnsvisavsamme slags platemate-riale som elementene 38, og de fremstilles selvsagt enkeltvis uten noen annen inn-byrdes forbindelse enn den hvorved de er festet til fordamperen 36 som også her er utført på den i fig. 7 viste måte.

For å lette oversikten er utførelsen så-vel etter fig. 7 som etter fig. 8 angitt å omfatte sekskantede «rør» selv om kanalene i fig. 7 ikke er rør i bokstavelig 'be-tydning.

I det følgende vil driften av maskinen bli nærmere beskrevet under henvisning i det vesentlige til fig. 2. Hovedbryteren 93 lukkes for å forbinde kraftkilden med maskinen så denne kan, settes i 'drift. Under igangsettingen er alle de tre brytere 80, 84 og 88 lukket, og en strømkrets blir sluttet for å energisere solenoidvlklingen 98, som styrer bryterarmen 97. Fira ledningen 91 forløper strømkretsen over ledningen 103, bryteren 80, ledningen 102, bryteren 84, ledningen 101 og viklingen 98 tilbake til ledningen 92 for å føre mag-netbryterens arm 97 til den med hele linjer viste stilling, fig. 2. Med bryterarmen 97 i den øvre påvirkede stilling settes motorene 53 og 25 for pumpen 52 resp. viften 24 igang på følgende måte: Strømmen går fra ledningen 91 over toryterarmen 97 og ledningen 104 til motorens 53 ene side. Fra motorens annen side går strømmen over ledningen 105 til' ledningen 109 og videre til ledningen 92 for å slutte kretsen til motoren 53. Motoren 25 for viften 24 er over ledningene 106 og 107 direkte forbundet med ledningene 104 og 105, slik at de to motorer 25 og 53 betjenes samtidig. Strømmen til kompressormotoren 18 går fra ledningen 91 over ledningen 94 og tilbake til ledningen 92 over ledningen 95. Så lenge bryterne 93 og 88 er lukket vil således motoren stadig være i drift.

Pumpen 52 suger vann fra brønnen 51 og leverer det gjennom rørledningen 54 til fordelingskassen 55. Fra denne strømmer vannet gjennom munnstykkene 56 ned på fordelerne 57, og ut fra denne til og ned-over langs fryseelementenes 38 flater 44 og 45. Kryssingssitedet mellom et isfor-mingselement 38 og et rør 37 danner en fryseflate hvor vannet progressivt fryses til is etter hvert som vannet fortsetter å renne ned over flatene 44 og 45.

Terningen får den i fig. 9, 10 og 11 viste form. Den begrenses av en plan rek-tangulær hakflate 113, to tilstøtende utad-skrånende sideflater 114 av halvelliptisk form og en buet frontflate 115 hvis endekanter støtter sammen med bakflatens 113 endekanter 116, og hvis sidekanter støter sammen med sideflatenes 114 forkanter 117. Bakflatan 113 dannes på elementets 38 flate 44 og sideflatene 114 på endepartiene 45. Terningen er tykkest på det sted som ligger like overfor fryseområdet på flaten 44.

I tillegg til vannstrømmen gjennom munnstykkene 56 strømmer det vann også gjennom rørledningen 61, munnstykket 62 og ned på deflektoren 68, hvorfra det for-deles på innersiden av kontrollrøret 34. En konitrollterning 118 danner seg inne i røret 34 ved det sted hvor fordamperen 33 ligger an mot dette rør. Terningen bygger seg gradvis opp fra den kontinuerlige vannstrøm inne i røret Inntil den er blitt så stor at vannets strømning gjennom kon-trollrøret .reduseres eller hindres av den trange åpning 119 gjennom terningen 118. Det vann som ikke fryses til is, strømmer gjennom røret 34 og ned i brønnen 51.

Hele tiden mens vannet ved hjelp av pumpen 52 sirkuleres gjennom kontroll-røret 34 Vil en bestemt liten mengde av det vann som er underveis fra kontrollrøret og ned i brønnen, kontinuerlig føres ned langs matestangen 76 og til avløpsrøret 78, hvorved det sikres hurtig og riktig «avtapping».

Fordamperen 33 og 36 holdes under frysetemperaturen ved at kold kjølemiddelvæske føres gjennom dem. Det i korte trekk foran beskrevne fryseanlegg sørger for denne kolde kjølemiddel væske.

Kjølemlddelgass med høyt trykk forlater kompressoren 17 og leveres til kondensatoren 21, hvor den ved hjelp av viften 24 kjøles og kondenseres til væske. Denne strømmer derpå gjennom ventilen 28 i hvilken dens trykk og tilsvarerende temperatur blir redusert. Den kolde væske strømmer derpå gjennom den sekundære fordamper 33 og siden gjennom den primære fordamper 36. Når den kolde kjøle-middel væske strømmer gjennom fordam-perens 36 rørviklinger 37 vil den ta opp varme fra vannet som strømmer over flatene 44 og 45 og gå over i gassform, hvorpå den gjennorn væskelåset 40 og sugeledningen 39 føres tilbake til: kompressorens 17 inntak.

Kort etter at anlegget er satt igang vil temperaturen av den gjennom væskelåset 40 strømmende gass være sunket slik at væsken i styrekolben 81 kjøles ned til

-r- 1,5° C hvorved belgen 79 trekker seg sammen tilstrekkelig til at bryteren 80 åpnes. Da åpningen av bryteren 80 normalt ville bryte kretsen til solenoidet 98 må det sørges for en særskilt holdekrets for å holde solenoidet 98 energlsert. Denne holdekrets muliggjør følgende stirømgang: Strømmen fra ledningen 91 går over bry-terammen 97, ledningene 104 og 110, del-vis over ledningen 102, bryteren 84, ledningen 101, solenoidviklingene 98 og til ledningen 92 for å slutte kretsen. Bryterarmen 97 bibeholder derfor sin øvre, påvirkede stilling.

Straks isen i kontrollrøret 34 har vok-set til en sådan tykkelse at vannets gjen-nomstrømning reduseres eller hindres, så demmes vannet opp og strømmer gjennom rørledningen 71 og over den i ledningen 72 beliggende konitrollkolbe 85 som derved avkjøles. Når væsketemperaturen i kolben

85 blir 3° C, vil belgen 83 trekke seg sam-

men tilstrekkelig til å åpne bryteren 84.

Herved brytes holdefcretsen til solenold-

viklingen 98, hvorved bryterarmen 97 fal-

ler ut og inntar den med strekede linjer i fig. 2 viste stilling. Kretsene til motorene 25 og 53 for viften 24, resp. pumpen 52 blir derved brutt så begge disse stopper. Straks pumpen 52 har stanset, strømmer ikke kjølet vann lengere over kolben 85, og den gjenværende varme i motoren 53, som er beliggende tett ved kolben 85, varmer hur-

tig kolben opp til dens innkofalingstempera-

tur på 6° C for å utvide belgen 83 og lukke bryteren 84. Imidlertid forblir bryteren 80

åpen og koid gass fortsetter å strømme gjennom væskelåset 40.

Med bryterarmen 97 i ikke påvirket

stilling sluttes en elektrisk strømfcrets for å energisere solenoidet 43 så varmgass-avrimingsventilen 42 åpnes. Strømmen fra ledningen 91 går da over bryterarmen 97

og ledningen 108 til solenoidet 43 som på-

virker ventilen 42 og derfra over ledningen 109 til ledningen 92, hvorved kretsen er sluttet. Den åpne avrimingsventil 42 til-

later varm gass fra kompressoren 17 å

passere forbi kondensatoren 21, beholderen 27 og tryfckreduksjonsventilen 28. I stedet strømmer gassen gjennom forbirørlednin-

gen 41, kointrollfordamperen 33 og til den primære fordamper 36, hvor den avgir varme så den i kontrollrøret 34 og på de primære fryseflater 44 og 45 dannede is kan høstes. Derpå forlater gassen fordam-

peren 36 og strømmer gjennom væskelåset 40 og sugeledningen tilbake til kompres-

sorens 17 Inntak. Under sin gang gjennom fordamperen 36 blir gassen tilstrekkelig kjølet til at kolben 81 holdes på en (tempe-

ratur under 15° C, hvorved 'bryteren 80

bibeholder sin åpne stilling. Etterhvert som forbindelsen mellom terningene og fryse-

flatene opphører, faller terningene fritt ned mellom endeflatene 45 og føres av hyllen 50 inn i 'beholderen 11. Den is som dannes i kontrollrøret. 34, og som løses fra dette, faller ned i brønnen, hvor den smel-

ter.

Når de siste terninger har falt ned fra fryseelementene 38 blir den varme som inneholdes i den gjennom-f oirdamperr ør ene 37 strømmende gass overført til og varmer opp sugeledningen 39. Ved den forutbe-

stemte temperatur på 15° C vil belgen 79

under påvirkning av kolben 81 utvide seg

tilstrekkelig til å lukke bryteren 80. Med bryteren 84 allerede lukket, blir solenoid-

viklingen 98 energiserit på ny for atter å

sette fryseperioden igang. Bryterarmen vil da innta sin, øvre eller påvirkede stilling,

hvorved kretsen gjenom solenoidet 43 er brutt.

Det fremgår med tydelighet at det

her er toragt tilveie en liten isfTysemaskin som er velegnet for de foran omhandlede formål og hensikter. Enkelitterninger av is med i det vesentlige ensartet størrelse blir frosset fast til fryseflater og høstes fra disse i samsvar med en oppstuing av vann fra kontrollrøret 34 når det i dette har dannet seg is 'tilstrekkelig til å hindre eller redusere vannets strømning gjennom dette rør. Størrelsen av terningene som dannes på fryseflatene kan varieres ved ganske enkelt å forandre størrelsen av kontrollrøret.

På grunn av isformingselementenes konstruksjon vil de terninger som dannes i dem falle fritt ned straks forbindelsen mellom terningen og elementet blir brutt.

Den nye konstruksjon av «avtappin-

gen» virker hurtig og pålitelig og er dess-

uten ganske billig og enkel.

Den nye isterning har et tiltalende ut-

seende og en hensiktsmessig fasong, den smelter langsomt, og en drink vil derfor holdes kold forholdsvis lenge, og ternin-

gene pakker seg godt sammen 1 et glass og gir derfor stor kjøleflate, samt et pent utseende.

Maskinen som helhet utmerker seg

ved et minimalt antall av 'bevegelige deler,

hvilket gir en mest mulig uforstyrret drift.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av isstykker av tilnærmelsesvis jevn størrelse uansett forandringer i ytre driftsforhold, hvor en kontinuerlig strøm av vann føres over en vertikal fryseflate som danner isstykkene, karakterisert ved at en del av det vann som tilføres fryseflaten (44) for dannelse av isstykkene ledes til et separat anordnet kontroll-fryserør (34) og føres gjennom dette, og at fryseperioden avsluttes og avtiningen påbegynnes på i og for seg kjent måte ved hjelp av det oppdemme de vann i røret (34) som skyldes den innsnevrede strømning på grunn av frysing av is i dette.

2. Maskin for fremstilling av isstykker i henhold til den i påstand 1 angitte fremgangsmåte, omfattende en fryseflate over hvilken en strøm av sirkulerende vann føres 'kontinuerlig fra en forrådstank som er flottørstyrt og forbundet med en til-førselsledning og en fordamper som er dannet av en, rørkveil i kontakt med i av-stand beliggende deler av nevnte fryseflate for dannelse av separate isstykker, karakterisert ved at kontroll-fryserøret (34) som er anordnet adskilt fra nevnte fryseflate (44) er omgitt av en mindre del (33) av fordamperen (37), og at en tilførselsledning (61) er avgrenet fra vanntilførselsanoTdningen (52—57) for fryseflaten (44) som danner isstykkene, og hvilken ledning (61) føres vann til kontrollfryserøret (34), og at en kontr oll-anordning (71, 72, 83 — 86, 97) på i og for seg kjent måte reagerer på innsnevringen av vannstrømmen gjennom kontroll-røret (34) som følge av isdannelsen inne i kontrollrøret i det øyemed å avslutte fryseperioden og å innlede avtiningsperioden.

3. Maskin for frems tilling av isterninger som angitt i påstand 3, karakterisert ved at kontrollrøret (34) kan erstattes med 'kontrollrør av andre dimen-sjoner for å variere isterningenes stør-relse.

4. Maskin som angitt 1 påstand 2 og 3, karakterisert ved at fryseflatene (44) er anordnet i par for å danne isterninger på motstående overflatedeler, idet kontrollfryserøret (34) er således di-mensjonert at der vil oppstå en begrens-ning av vannstrømning gjennom røret for å igangsette avtiningsperioden før terningene på nevnte fryseflater (44) når en slik størrelse at de vil forene seg i fryseelementene (38).

5. Maskin som angitt i en hvilken som helst av påstandene 2—4, hvor der under isfryseflatene er anordnet en vannfor-rådstank som er utstyrt med et mateorgan som permanent avleder en del av det vann som flyter tilbake til forrådstanken mot et avløpsrør, karakterisert ved at mateorganet består av en stang (76) som er skråttstillet i forhold til vertikalplanet og hvis skråstilling er regulerbar for regu-lering av mengden av avledet vann.