NO127498B - - Google Patents

Description

Anordning ved koordinatvelgere.

Hovedpatentet går ut på en koordinat- er å betrakte som et eksempel når der på velger for fjernmeldings-, særlig telefon- fig. 1 er vist akkurat fire krysningssteder. anlegg, som den der er vist i prinsippet på Selvsagt kan antallet av krysningssteder fig. 1. Kontaktsettene 1—4, som er anord- velges vilkårlig meget større,

net på velgerens krysningssteder, er opp- Som nevnt forhindrer den magnetiske bygget av beskyttelsesrørkontakter. Koor- shunt en kontaktslutning ved ensidig mag-dinatvelgeren inneholder rekke- og kolon- netisering, altså ved magnetisering fra ved-nespoler A, B resp. C, D (reaksjonsspoler), kommende reaksjonsspole alene eller sam-som hver består av en spole som omslutter men med en holdespole i nærheten av den. hele vedkommende rekke resp. kolonne, og Vil man holde en kontakt som har reagert som på sine krysningssteder omslutter den ved magnetisering av to reaksjonsspoler, i magnetiske krets for vedkommende kon- denne tilstand, må den tilhørende holde-takter. Reaksjonsspolene er anordnet slik spole settes under strøm. Herunder kan un-at der sitter en slik spole på hver side av der tiden andre kontakter, som det ikke kontaktenes arbeidsluftspalte. Ved tilførsel ønskes å påvirke, få en tosidig magnetiser-av magnetiseringsstrøm til en rekke- og en ing, noe som ville føre til feilaktig reaksjon, kolonne-spole blir der påtrykket det kon- Dette skal forklares under hensvisning taktsett som befinner seg på krysningsste- til fig. 1. Skal f. eks. kontaktsettet 1 i den det for disse to spoler, en magnetisk fluks viste koordinatvelger påvirkes, må rekke-tilstrekkelig til å slutte dets kontakter. For spolen A og kolonnespolen C få magneti-med sikkerhet å forhindre at en ensidig seringsstrøm. For nu å holde kontaktsettet magnetisering kan føre til at kontakter 1 må holdespolen Hl settes under strøm.. reagerer, er denne koordinatvelger ifølge Skjer dette før kolonnespolen C er koblet hovedpatentet forsynt med magnetiske fra, reagerer samtlige kontaktsett som om-shunter, som ikke er vist på fig. 1, og som sluttes av kolonnespolen C, altså også kon-i tilfellet av ensidig magnetisering svekker taktsettet 3, da kolonnespolen C og holde-fluksen i arbeidsluftspalten for vedkom- spolen Hl i dette tilfelle sitter på hver side mende kontakter såpass at disse ikke len- av vedkommende kontakters arbeidsluft-ger kan sluttes. Disse magnetiske shunter spalte. For å forhindre dette kan man inn-omslutter også ekstra holdespoler Hl og H2, føre et tidskriterium, bestående i at en som, når de får magnetiseringsstrøm holder holdespole alltid først skal kunne tilkobles sluttede kontakter i denne tilstand. Der etter frakobling av den parelleltiggende fremkommer dermed en oppbygning hvor kolonnespole på den annen side av arbeids-den ene reaksjonsspole ligger på den ene luftspalten.

side av arbeidsluftspalten og den annen Dette tidskriterium innebærer et uhel-reaksjonsspole såvel som holdespolen ligger dig bi-vilkår som kompliserer oppbygnin-på den annen side av arbeidsluftspalten. gen av den kobling som samvirker med en Der skal dessuten henvises til at det bare slik velger.

Man kan unngå denne vanskelighet, idet man anordner holdespolene parallelt med de tilgrensende reaksjonsspoler slik 1 det er anskueliggjort prinsipielt på fig. 2. i Skal her f. eks. kontaktsettet 1 holdes av t holdespolen Hl, så spiller det ingen rolle i om kolonnespolen C, som bidrar til slut-ningen av kontaktsettet 1, ennu fører mag-netiseringsstrøm når holdespolen Hl kobles til, da der nu ville skje en to-sidig magnetisering bare av kontaktsettet 1, hvis reak- i sjon nettopp var tilsiktet. Ytterligere kon- i taktsett kan ikke reagere.

Anordningen ifølge fig. 2 har dog en prinsipiell ulempe som gjør seg bemerket når man vil utnytte en slik velger flerdobbelt, noe som er særlig ønskelig av økono-miske grunner. Skal man ved en velger som vist på fig. 2 foruten kontaktsettet 1, som holdes av holdespolen Hl, også påvirke kontaktsettet 4, må rekkespolen B og kolonnespolen D settes under strøm. Isåfall får nu ikke bare det ønskede konsaktsett 4 en to-sidig magnetisering, men også kontaktsettet 2, nemlig fra kolonnespolen D og holdespolen Hl. Følgelig vil også kontaktsettet 2 reagere, noe som ville betegne en feilreaksjon.

Ved hjelp av oppfinnelsen unngås disse ulemper. Den viser en vei til å gjøre magnetiseringen fra en holdespole uvirksom, forsåvidt som den sammen med en reaksjonsspole beliggende på den annen side av vedkommende kontakter ikke kan bevirke noen slutning av disse kontakter. Oppfinnelsen er karakterisert ved at holdespolene er anordnet mellom de faste kontaktfjær-ender og de tilgrensende reaksjonsspoler, og at der mellom holdespolene og de tilgrensende reaksjonsspoler anordnet et mellomrom hvori den magnetiske shunt som omslutter vedkommende reaksjonsspole og holdespole, er ført hen mot kontaktene for å danne en egen shunt-krets for holdespolen.

Ved denne utformning av den magnetiske shunt overensstemmende med oppfinnelsen kan man anordne holdespolen parallelt med eller i rett vinkel til den tilgrensende reaksjonsspole uten at de ovennevnte uheldige virkninger inntrer.

Virkemåten av den således karakteri-serte anordning vil bli anskueliggjort under henvisning til den skjematiske fig. 3, som viser den prinsipielle anordning av et kontaktsett som består av en eneste kontakt og er omgitt av to reaksjonsspoler og en holdespole og forsynt med en magnetisk shunt utformet overensstemmende med oppfinnelsen. I glassrøret G er de to kontaktfjærer Fl og F2 innsmeltet. På begge

;ider av arbeidsluftspalten La som dannes tv kontaktfj ærenes ender, er reaksjonsspo-.ene inntegnet, og for å gjøre de magnet-ske forhold oversiktlige er den konstruk-;ive utformning av de enkelte spoler ikke rist. Reaksjonsspolene dannes her av rek-kespolen A og kolonnespolen C. På samme side av arbeidsluftspalten La som rekkespolen A er holdespolen Hl anordnet. De av glassrøret G utragende ender av kontaktfj ærene Fl og F2 er over hver sin magnetiske shunt forbunde med kontaktfj ærenes leontaktgivende deler. Denne magnetiske shunt inneholder jernveiene Ml og M2 og luftspaltene LI og L2.

Til grunn for denne anordning ligger følgende prinsipp, som dekkes av hovedpatentet: Fluksen i arbeidsluftspalten La og spredningsfluksene i luftspaltene LI og L2 utnyttes slik at der ved ensidig magnetisering ikke kan inntre noen påvirkning av kontaktfj ærene Fl og F2. Bare ved to-sidig magnetisering får man i arbeidsluftspalten La en slik fluks at kontaktfj ærene Fl og F2 blir trukket sammen og kontakten dermed sluttet. For det er åpenbart at fluksene i arbeidsluftspalten La ved tosidig magnetisering adderer seg, mens spredningsfluksene i luftspaltene henholdsvis LI og L2 delvis kompenserer hverandre. Spolene A og C driver nemlig hver sin egen spredningsfluks gjennom de to luftspalter LI og L2 og med innbyrdes motsatte ret-ninger i disse. Bevirkes derimot en ensidig magnetisering, f. eks. over rekkespolen A og holdespolen Hl, så inntrer der hver gang bare spredningsflukser som forløper i samme retning i luftspaltene LI og L2. Med andre ord, den ovennevnte kompensasjon mangler. Ved passende dimensjoner-ing av hele anordningen kan man nu opp-nå at fluksen i arbeidsluftspalten La ved ensidig magnetisering ikke strekker til for å slutte kontakten.

Metningen spiller en egen rolle i denne forbindelse. For hvis metningen er nådd i kontaktfj ærene, kan en videre økning av de elektriske magnetiseringsstrømmer ikke komme til virkning, da den magnetiske fluks i kontaktfj ærene i såfall praktisk talt ikke tiltar lenger. Man vil altså hensikts-messig dimensjonere hele anordningen under utnyttelse av mettningsfenomenet for å kunne drive en slik koordinatvelger med størst mulig sikkerhet. I det ekstreme tilfelle vil det da være mulig å foreta en vilkårlig høy ensidig magnetisering uten at kontakten slutter seg.

I tilfellet av sluttet kontakt foreligger der imidlertid helt andre forhold, da den magnetiske motstand av arbeidsluftspalten La i dette tilfelle blir så liten at den kan ignoreres, så spredningsfeltene over luftspaltene LI og L2 ved magnetisering fra holdespolen Hl da er vesentlig svekket, mens hovedandelen av fluksen forløper over kontaktstedet.

I hver av de to jernveier Ml og M2 er der mellom rekkespolen A og holdespolen Hl overensstemmende med oppfinnelsen anordnet en innbuktning etter en brukket linje, hvorved shunten blir ført ned mot kontaktene for å danne en egen shuntkrets for holdespolen. Denne shuntkrets slutter seg over luftspaltene L3 og L4. Når holdespolen Hl får magnetiseringsstrøm i ikke sluttet tilstand av kontakten, blir der føl-gelig gjennom luftspaltene L3 og L4 drevet spredningsflukser med den inntegnede pil-retning. Dessuten fremkommer der selvsagt også spredningsflukser i luftspaltene LI og L2. Alle disse spredningsflukser slutter seg over jernveiene Ml og M2 til den av glass-røret C utragende ende av kontaktfj æren P2. For holdespolen Hl er der altså, sam-menholdt med de to reaksjonsspoler A og C, tilveiebragt en magnetisk shunt som har betydelig nedsatt magnetisk motstand, og som i betraktelig grad svekker den fluks som holdespolen Hl frembringer i arbeidsluftspalten La.

Hvis der nu til magnetiseringen fra holdespolen Hl også kommer en magnetisering av reaksjonsspolen C, så vil der i tilfellet av magnetisering fra begge reaksjonsspolene A og C skje en overlagring av fluksene i arbeidsluftspaltene La. Til fluksen fra reaksjonsspolen C kommer imidlertid nu bare den likeoverfor dette vesentlig svekkede fluks fra holdespolen Hl i arbeidsluftspalten La. Der skjer i denne forbindelse ingen kompensasjon av de spredningsflukser som forløper gjennom luftspaltene L3 og L4 og stammer fra holdespolen Hl, da den fluks reaksjonsspolen C leverer, slutter seg i det vesentlige over arbeidsluftspalten La samt som spredningsfluks hovedsakelig over luftspaltene LI og L2. Følgen av dette er at de flukser som overlagrer seg i arbeidsluftspalten La, ikke kan føre til reaksjon av kontakten. Dermed er det oppnådd at der i tillegg til en magnetisering fra en holdespole kan inntre magnetisering fra en vilkårlig reaksjonsspole uten at dette fører til kontaktslutning, for, som allerede nevnt innled-ningsvis, kunne heller ikke en magnetisering fra en holdespole og fra den tilgrensende reaksjonsspole bevirke noen kontaktslutning. Utformningen av den magnetiske shunt overensstemmende med oppfinnelsen tillater altså at der mens et kontaktsett holdes av sin holdespole, dessuten skjer en slutning av en vilkårlig annen kontakt ved hjelp av de tilhørende reaksjonsspoler uten at der derved kan skje noen påvirkning av kontakter som ikke ønskes sluttet. Dermed er der muliggjort en flerdobbelt utnyttelse av koordinatvelgeren uten forstyrrende bi-betingelser.

Er imidlertid kontaktene i et kontaktsett sluttet, så foreligger der en gjennom-gående, godt ledende magnetisk forbindelse over kontaktstedet så ingen som helst spredningsflukser lenger spiller noen praktisk rolle. I et slikt tilfelle er holdespolen Hl uten videre istand til å holde en kontakt som er sluttet, i denne tilstand.

Den effekt at der ved tilførsel av mag-netiseringsstrøm til en holdespole og til den reaksjonsspole som ligger på den annen side av arbeidsluftspalten, ikke skjer noen reaksjon av vedkommende kontakter, beror altså på at holdespolens reaksjonsvirksomhet svekkes. Denne effekt kan man nu dessuten understøtte ved også å svekke reaksjonsvirksomheten av den reaksjonsspole som ligger på den annen side av arbeidsluftspalten i forhold til holdespolen. Dermed blir fluksen i arbeidsluftspalten ved tilførsel av magnetiseringsstrøm til vedkommende reaksjonsspole og holdespole minsket ytterligere, hvorved der oppnås en øket sikkerhet for at kontaktene ikke kan påvirkes ved en slik magnetisering. For å skaffe sikkerhet for at der til tross for re-duksjonen i reaksjonsvirksomheten av denne reaksjonsspole (spole C i tilfellet av fig.

3) blir påtrykket vedkommende kontakter

en tilstrekkelig fluks ved magnetisering fra begge reaksjonsspoler, kan man bevirke en tilsvarende økning av magnetiseringen fra den reaksjonsspole (A i tilfellet av fig. 3) som ligger på samme side som holdespolen.

Minskningen av vedkommende reak-sjonsspoles reaksjonsvirksomhet kan f. eks. skje ved at man minsker dens magnetiser-ingsvirkning enten ved å tilføre den en svakere strøm eller utføre dens vikling med lavere vindingstall. Men det er også mulig å minske reaksjonsvirksomheten ved at man anordner den magnetiske shunt usymmetrisk til arbeidsluftspalten på en slik måte at der fremkommer innbyrdes forskjellige magnetiske shuntmotstander for de to kontaktfj ærer pr. kontakt, med den minste motstand i shunten for den kontaktfj ær som ligger utenfor holdespolen.

En tilsvarende anordning med usymmetrisk magnetisk shunt er vist på fig. 4. Anordningen svarer med hensyn til sin prinsipielle oppbygning til den kontakt som er vist på fig. 3. Men her er jernveiene

Ml og M2 anordnet slik ved arbeidsluftspalten La at der mellom kontaktfj æren

Fl og jernveien Ml fremkommer en luftspalte LI med større tverrsnitt enn mellom kontaktfj æren F2 og jernveien M2.

Tverrsnittet av den luftspalte L2 som dannes i dette tilfelle, er åpenbart mindre enn

tverrsnittet av luftspalten LI. Følgelig er

den magnetiske shunt-motstand som foreligger for den innenfor reaksjonsspolen C

anordnede kontaktfj ær Fl og i det vesentlige dannes av luftspalten LI og jernveien

Ml, vesentlig mindre enn den magnetiske

shunt-motstand som foreligger for den innenfor reaksjonsspolen A beliggende kontaktfj ær F2 og i det vesentlige dannes av

luftspalten L2 og jernveien M2. Ved magnetisering fra reaksjonsspolen C vil altså

en større del av den fluks denne frembringer, bli avbøyet som spredningsfluks fra

kontaktfj æren Fl til den magnetiske shunt,

enn det er tilfelle ved magnetisering fra

reaksjonsspolen A. Den spredningsfluks

som trer ut fra kontaktfj æren F2 ved magnetisering fra reaksjonsspolen A, blir mindre i forhold. På denne måte kan altså

reaksjonsvirksomheten minskes i reaksjonsspole C i forhold til reaksjonsspole A.

Claims (6)

1. Anordning ved koordinatvelgere for fjernmeldings-, særlig telefonanlegg, med kontakter hvis kontaktfj ærer fører mag-netfluksen som påvirker dem, og hvor kontaktene er anordnet på krysningsstedene hos velgeren, som inneholder rekke- og kolonne-spoler (reaksjonsspoler) som hver består av en spole som omslutter hele vedkommende rekke resp. kolonne, og hvor spolene på sine krysningssteder omslutter den magnetiske krets, samtidig som der, på hvert krysningssted, mellom kontaktfj ærenes bevegelige del og de stasjonære ender av kontaktfj ærene er anordnet magnetiske shunter som omslutter holdespoler, som med hensyn til form tilsvarer reaksjonsspolene, og ved hvis magnetisering sluttede kontakter blir holdt i denne tilstand, som angitt i patent nr. 93 164, karakterisert ved at holdespolene (Hl, H2) er anordnet mellom de faste kontaktfj ær-ender og de tilstøtende reaksjonsspoler (A, B), og at der mellom holdespolene og de tilstøtende reaksjonsspoler er anordnet et mellomrom hvori den magnetiske shunt som omslutter vedkommende reaksjonsspole og holdespolen, er ført hen mot kontaktene for å danne en egen shuntkrets for holdespolen.

2. Anordning ved koordinatvelgere som angitt i påstand 1, karakterisert ved at re-aksjonsvirkningen av den reaksjonsspole (C, D) som ikke grenser til holdespolen (Hl, H2), er minsket i forhold til den annen reaksjonsspole (A, B).

3. Anordning ved koordinatvelgere som angitt i påstand 2, karakterisert ved at magnetiseringen fra vedkommende reaksjonsspole (C, D) er minsket i forhold til den annen reaksjonsspole (A, B).

4. Anordning ved koordinatvelgere som angitt i påstand 2, karakterisert ved at de magnetiske shunter (Ml, M2) er anordnet usymmetrisk med hensyn på arbeidsluftspalten (La) på en slik måte at der fremkommer forskjellige magnetiske shuntmotstander for de to kontaktfjærer (Fl, F2) pr. kontakt, med minste motstand i den magnetiske shunt for den kontaktfj ær (Fl) som ligger utenfor holdespolen (Hl).

5. Anordning ved koordinatvelgere som angitt i en av de foregående påstander, karakterisert ved at holdespolene (Hl, H2) er anordnet parallelt med de reaksjonsspoler (C, D) som ligger på den motsatte side av arbeidsluftspaltene.

6. Anordning ved koordinatvelgere som angitt i en av påstandene 1—4, karakterisert ved at holdespolene (Hl, H2) er anordnet parallelt med de reaksjonsspoler (A, B) som ligger på samme side av arbeidsluftspaltene.