NO127462B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en forbindelse mellom i det minste en skinne

og en bæresoyle loddrett på denne, hvorved skinnen kan stikkes inn i en sliss i en del av bæresoylen som er utformet som en festebolt, og festebolten i det minste med sin oppslissede ende kan skrus inn i den del av bæresoylen som danner et distansestykke, således at den innstukne skinne er innesluttet mellom bunnen i slissen i festebolten og avstandsstykket som er skrudd sammen med denne, og hvorved den del av avstandsstykket som er utfort med innvendig gjenge er utfort av hårdere material enn de ovrige deler av de deler som skal forbindes med hverandre og fortrinnsvis som en innvendig gjenget hylse.

Slike forbindelser finner anvendelse særlig ved oppbygging av stativer, reoler midlertidige skillevegger og plakatvegger,

men også ved bord og lignende innretninger. '

En slik vinkelforbindelse er kjent, ved hvilken festebolten i

det minste i den- oppslissede del av sin lengde oppviser et sentralt hulrom, bredden ,av slissen i festebolten .er mindre enn skinnens tykkelse og skinnen har et innsnevret parti tilsvarende slissens bredde på det området og i den enden som skal fb'res inn i slissen, og som blir dannet av to parallelle spor i skinnens bredeste sider, parallelle med bæresoylens lengdeakse,

og ved hvilket den skinneende som er fort inn i festebolten ikke når så langt som til boltens akse. Denne konstruksjon blir fortrinnsvis utfort i en aluminiumslegering.

Det har imidlertid vist seg at den i og for .seg hensiktsmessige konstruksjon p.g.a. det forholdsvis svake materiale, tenderer mot stabilitetsvanskeligheter, dvs. at de enkelte deler, særlig ved forbindelsespunktene, delvis slites og delvis deformeres gjennom hyppig montering og demontering således at de ikke lenger er ubevegelig fiksert i forhold til hverandre, men oppviser et visst spill. Anvendelsen av et hardere materiale, f.eks. stål, for hele konstruksjonen, kan av pris- og vektgrunner ikke komme i betraktning. Det lar seg dog gjore å oppnå en vesentlig for-bedring ved å utfore visse deler av konstruksjonen av et hardere materiale. Den vektokning dette betinger er ubetydelig og mer-kostnadene blir oppveiet av fordelen ved storre stabilitet. Et kjent middel i denne hensikt er innsettingen, av en gjenget hylse, f.eks. av stål, i enden eller endene av avstandsstykket. En gjen-tatt sammenfoyning og demontering av delene i forbindelsen vil imidlertid, som folge av den forskjellige hårdhet i de deler som skal skrus sammen, medfore slitasje på gjengene i det blotere material i festebolten. Forbindelsen vil således etter hvert kunne bli ustabil. Å benytte hårdere material i de gjengende partier av også festebolten vil innebære en komplikasjon og fordyrelse av fremstillingen.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å overvinne denne ulempe og å forsterke skrueforbindelse og dermed oke konstruksjonens levetid* Prinsippielt er dette oppnådd med at også endeflatene på de deler som skal forbindes med hverandre griper inn i hverandre i stedet for å ligge mot hverandre med plane flater.

Det særegne ved en forbindelse i henhold til oppfinnelsen og av den innledningsvis nevnte art består i at den del av avstands-holderen som er utfort med innvendig gjenge ved den endeflate som skal vende mot festebfalten er utformet med en rundtlopende ribbe som strekker seg aksialt i forhold til bæresoylen i retning mot festebolten og som er innrettet til å gripe inn i en rundtlopende fordypning ved overgangen mellom den utvendige gjenge på festebolten og den skulder som danner boltens hodeparti og i et spor anordnet på den lange smalside av skinnen på tvers av dennes lengderetning, ved den ende av skinnen som skal fores inn i slissen i festebolten.

ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene og av den etterfølgende beskrivelse idet det vises til vedfoyde tegning.

Fig. 1 viser "uttrukket" perspektiv en kjent vinkelforbindelse med midtstender, to skinner og en gjengehylse i henhold til oppfinnelsen og med fig. 2. Fig. 2 viser et vertikalsnitt langs bæresoylens lengdeakse, gjennom en vinkelforbindelse i henhold til oppfinnelsen. Fig. 3 viser et vertikalsnitt med en videre utforming av opp-finnelses gjenstanden.

Som det fremgår av fig. 1 settes bæresoylen sammen av et antall festebolter 1 og de mellom de enkelte etasjer innfoyde distansestykker 2 som motsvarer det onsker antall etasjer, f.eks. i et salgsstativ for en butikk. Distansestykket i nedre ende av bæresoylen kan, hvis nødvendig, utformes som en fot og forsynes med en plate til å stå på. I ovre ende av bæresoylen kan det,

i fall der dnskes ytterligere en stativetasje, anbringes en festebolt som har gjenger bare i den ene enden, mens den annen ende er

er glatt og lukket. Disse endestykker.;for bæresoylen er ikke vist på tegningen, Ved den kjente utforelse er festbolten 1 for mellom-stående forbindelser i prinsipp et stykke tykkvegget ror,.som i; hver ende har utvendige gjenger 3. Videre er den utstyrt med i det minste en (på. fig. 1 er det fire) radial sliss h fra ovre ende til begynnelsen av de nedre utvendige gjenger. I disse slisser, k-blir endene 5 av .skinnene 6 fort inn ovenfra. Da bredden av slissen !+ er mindre enn tykkelsen av skinnen .6, har skinnene kjente innsnevringer 7, hvorved de kan fores inn og holdes fast i slissene. Den del av festebolten som ligger mellom de utvendige gjenger 3?

er dens hoveddel 8. Overgangen fra hoveddelen 8 til utvendige gjenger 3 dannes av skulderen 9-

Er skinnene 6 fort inn i slissene så blir distansestykkene 2 skrudd inn på de utvendige gjenger 3- Distansestykkene består av et rorstykke, fortrinnsvis av samme tverrsnitt som festeboltens hoveddel 8, og har i den eller de ender, som skal.forbindes med en festebolt, innvendige gjenger 10. Også i nedre ende av festebolten 8 blir det påskrudd et distansestykke 2, til hvilket det kan sluttes ytterligere en festebolt med skinner, eller som danner foten av bæresoylen.

Denne forbindelse mellom festbolter, skinner og distansestykker

har imidlertid de foran nevnte ulemper. For å fjerne disse, er overenstemmende med fig. 2 i enden henholdsvis endene av distansestykket, satt inn en gjengehylse 11 med innvendige gjenger 10. Denne gjengehylse må bestå av et materiale som er hardere enn det som konstruksjonens ovrige bestanddeler er laget av. Når festebolter, skinner og distanseror er laget av £eks. en aluminiumslegering, kan gjengehylsen 11 være laget av f.eks. stål. For å oppnå den ytterligere nodvendige sikring i tillegg til den egent-lige skrueforbindelse mellom avstandsstykket og festebolten rager, ved enden av det rorstykke som danner distansestykket 2, gjengehylsen frem over rorenden og danner en ribbe 16, som fortrinnsvis har kileformet tverrsnitt, som ldper ringformet rundt distansestykkets forende og er rettet mot skulderen 9 på festebolten 1.

For å skaffe plass for ribben 16 ved sammenskruingen av delene,

er det i skulderen 9 på festebolten 1 anbragt en omkringlopende, renneformet for-dypning 17, som ribben 16 griper inn i ved sammenskruingen. Veggen på denne renneformede fordypning 17 må ikke ubetinget ha direkte kontakt med ribben-16. Ribben kan rage fritt inn i det hulrom som er dannet ved fordypningen.

Denne utformning av gjengehylsen er også meget fordelaktig for fastholdelse av skinnene, når disse innsettes som konsoller,

d.v.s. når de blir festet til bæresoylen kun med en ende, mens den andre enden rager fritt ut i rommet. Ved den seriemessige fremstilling av bestanddelene kan det nemlig ikke unngås en viss spredning i massen. Således er det f.eks. ikke mulig å innstille bredden av innsnevringsrennene i skinnene noyaktig på veggtykkelsen av slissene i festebolten. Det samme er tilfelle når det gjelder forholdet mellom tykkelsen av skinnen og bredden av slissene i , festebolten. Av dette folger at skinnen sitter i festeboltens sliss med et visst spill, dvs. at skinnen vakler og innstiller seg med sin lengdeakse i en viss helning i stedet for å være fiksert i en horisontal stilling.

På hver av de lange smalsider av skinnen 6 er det anordnet et kileformet spor 18 på tvers av skinnens lengdeakse, i området for.inn-snevringen 7' Disse kileformede spor må være plassert slik at ribbene 16 griper inn i dem ved sammenskruingen. Tverrsnittet av. av disse kileformede spor 18 blir med fordel holdt noe mindre enn tverrsnittet av ribben 16. Av dette folger at ribben 16, som/ jo består av et hardere materiale enn skinnen 6, skjærer seg noe inn i det kileformede spor 18 ved sammenskruingen. Derigjennom blir skinnen 6 klemt fast mellom sine to tilhorende distansestykker, og får dermed det onskede faste, uforskyvbare feste i slissen på festebolten. Særlig blir det på denne måte forhindret at skinnens fri ende kan senke seg, altså at skinnen ikke står vannrett, idet dette er spesielt uonsket når hylleplater o.l. skal legges på skinnene.

Ved utforelser med fire eller færre slisser i festbolten har denne fasong vanligvis en tilstrekkelig fasthet. Om derimot festebolten må ha slisser for' å kunne oppta fem eller flere skinner - det finnes f.eks. stativer med seks og åtte skinner som standard-utfdreiser - så blir de segmenter som bærer de utvendige gjenger 3 mellom slissene så smale og dermed så svake at de kan boye seg innover ved sammenskrudd anordning og under et trykk på en av skinnene i retning fra dens flate og på tvers av dens lengdeakse, hvilket tilsvarer den vanlige belastningsretning. Da kan de utvendige gjenger 3 på festebolten og de innvendige gjenger 10 på distansestykkene gli fra hverandre i retning av bæresoylens lengdeakse på motsatt side av den belastede side på skinnen, og bæresoylen bdyes eller forbindelsen faller fra hverandre.

Dette kan motvirkes med en utfdreise av.gjengehylsen som vist på fig. 3« Denne skal innenfra stdtte de segmenter av festebolten som har innvendige gjenger og dermed hindre at segmentene unviker og bdyes innover. For dette formål har gjengehylsen 11 i en avstand fra enden av distansestykket 2 som i det vesentlige motsvarer inntrengningsdybden for festebolten 1, en ring 12 som er rettet innover. Denne ring har på den siden som vender mot enden på distansestykket en renne 13, hvis lysvidde i det vesentlige motsvarer veggtykkelsen på den delen av festebolten 1 som bærer de utvendige gjenger 3» Rennen skal være så dyp at forenden av den innskrudde festebolt ikke når til bunnen av den. Derimot skal innerveggen lh av den innskrudde festebolt ligge mot den innvendige sidevegg 15 i rennen. Derved forhindres en bdyning innover av de segmenter av festebolten som bærer de utvendige gjenger. For å sikre dette anlegg fra innersiden av festebolten mot den innvendige sidevegg i rennen, kan den ende av festeboltens innervegg lh som vender mot forsiden skrås av og den indre sidevegg 15 i rennen utfores med tilsvarende avskråning. Enden av festebolten griper altså inn i rennen som en kile.

Denne sikring mot innoverbdyning av festeboltens gjengesegmenter er naturligvis bare nddvendig der hvor slissene h går ut gjennom enden på festebolten. For å muliggjdre en rasjonell standardfabrikasjon og for at man ved monteringen ikke skal behdve å ofre noen opp-merksomhet på hvilken ende av distansestykket 2 som skrus sammen med hvilken ende av festebolten 1, kan samtlige gjengehylser med fordel utstyres med ringen 12. Dette betinger at også innerveggen av den enden av festebolten som ikke er gjennombrutt av slisser blir avskrådd i enden.

Claims (2)

1. Forbindelsesanordning mellom i det minste en skinne og en bæresoyle loddrett på denne, hvorved skinnen er inristikkbar i en sliss på en som en festebolt utformet del av bæresoylen og festebolten ar innskrubar i det minste med sin oppslissede ende i en annen del av bæresoylen som danner et distansestykke, således at den deri innstukne skinne innesluttes mellom bunnen av slissen i festebolten og distansestykket skrudd sammen med denne, idet den del av distansestykket som bærer de innvendige gjenger består av et hårdere material enn de ovrige deler som skal forbindes, karakterisert ved at den del (11) av distansestykket (2) som bærer innvendige gjenger, på sin forside, vendt mot festebolten (1), har en rundtlopende, fremspringende ribbe (16) i samme retning som bæresoylens lengdeakse, mot festebolten, som griper inn i en rundtlopende fordypning (17) i overgangen fra utvendig gjenge (3) til den skulder som danner hodet på festebolten (8) og i et spor (18) i den enden av skinnen (5) som skal fores inn i slissen (4) i festebolten, på tvers av dens lengderetning, på dens smale langside.

2. Forbindelsesanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den del (11) av distansestykket (2) som bærer innvendige gjenger (10) i en avstand fra forsiden motsvarende inntrengningsdybden for festebolten (1) har et innoverrettet, ringformet fremspring (12) med en omkringlopende renne (13), vendt mot forsiden av distansestykket, som skal tjene som inngrep for festebolten og som i lysvidde omtrent tilsvarer veggtykkelsen på den del av festebolten (1) som bærer de utvendige gjenger (3).

3- Forbindelsesanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at indre sidevegg (15) for rennen (13) i tverrsnitt er utformet skrå og ligger an mot en tilsvarende skråning av innerveggen (lh) på den innskrudde festebolt.

<1>+. Forbindelsesanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at bunnen i rennen (13) ligger dypere enn storste inntrengningsdybde for enden av festebolten.