NO127382B - - Google Patents

Description

Håndbetjent skjære- og/eller flammebrenner.

Ved skjæring av skrapjern, flammebearbeidelse av rå-blokker og lignende og oppdelingsarbeide i det hele tatt kommer det ikke så meget an på snittkvaliteteri som på størst mulig skjæreytelse pr.tidsenhet. Dette henger igjen uatskillelig sammen med hvor raskt skjærebrenneren kan settes igang for hver skjæreoperasjon.

Håndskjærebrennere av vanlig type oppviser i alminnelighet ventiler for brenngass, oppvarmingssurstoff og skjæresurstoff, hvilke ventiler enkeltvis betjenes utenfra ved en dreiebevegelse. Når en skjæreoperasjon skal forberedes, må det først frembringes en opp-varmingsflamme hvortil det er nødvendig å åpne brenrigass-og' oppvarmingssurstoff ventilene. Etter tilstrekkelig forvarming av godset ved hjelp av- flammen, kåri'man åpne på skjæresurstoff ventilen ■ o-g fremskaffe det nødvendige skjæresurstoff for skjæringen.

Ved skjæring av skrapjern må man mellom de enkelte skjæreoperasjoner slå av og på skjærebrenneren for å spare gass.

For å forklare den situasjon som ligger til grunn for oppfinnelsen, må det videre tas i betraktning at arbeideren i ovenforståénde ek-sempel i alminnelighet ikke er noen trenet fagmann og- at-arbeidet må utføres med store og tunge hansker.

Det er klart at under slike forhold vil de stadig nød-vendige inn-og utkoplinger av brenneren bety en tidskrevende ar-beidsoperasjon som sterkt reduserer kvantiteten på skjæringen.

Det er kjent en skjærebrenner med separate ledninger for brenngass, oppvarmingssurstoff og skjæresurstoff, som har ventiler i hver ledning. For åpning av.alle ventilene er det anordnet et enkelt innstillingslegeme som kan omstilles mot en fjærkraft, slik at ventilene for oppvarmingssurstoff og brenngass åpnes i et første irinstillingstrinn, og at ventilen for skjæresurstoff åpnes i et andre innstillingstrinh.' Ulempen med denne kjente innretning er at etter at man har nådd første innkoplingstfinn og etter1' at man har tent en forvarme må betjeningsarmen.holdes i en helt nøyaktig stilling av betjeningspersonen. Dersom man løsner på betjeningsarmen svinger denne med en gang tilbake til utgangsstillingen på grunn av et fjærtrykk som angriper ventilløfterne, og forvarmingsflammen sluk-ker. Det ér også nødvendig å holde betjeningsarmen på nøyaktig samme sted under hele oppvarmingen av et arbeidsstykke,, og dette kan også ta lang tid. Det vil i denne forbindelse også være en fare for at arbeiderne utilsiktet kan bevege betjeningsarmen i retning til andre trinn, slik at skjæresurstoff blir- satt på for tidlig, dvs. før forvarmest edet på arbeidsstykket er tilstrekkelig oppvarmet, og at det derved på feil tidspunkt- innledes en skjæring. Videre må man- med den kjente brenner hele tiden holde betjeningsarmen mot virkningen av en fjær. Dette er en meget trettende operasjon og brenneren vil av denne årsak ikke være egnet for lengre tids arbeide.

En ytterligere ulempe, ved den ..kjente sk jærebrenneren ligger i at, f. eks. ved skjæring av skrapjern,, vil det mellom hver skjæreoperasjon være nødvendig å fjerne det adskilte materiale, og.

i den forbindelse legge skjærebrenneren tilside. Denne vil da bli koplet ut rned en gang. Dette .vil igjen bety at en stadig må-kople inn og ut brenneren, noe som er tidskrevende og vil føre med seg en

betydelig reduksjon av skjærekapasiteten.

Oppfinnelsen, går ut på å eliminere de ovennevnte ulemper og å fremskaffe en skjærebrenner som kan betjenes raåct og sikkert selv av ulært arbeidskraft, for derved å oppnå en økning av skjære-ytelsen. Dette oppnås; ifølge oppfinnelsen ved hjelp av en håndbetjent skjære-og/eller flåmmebrenner med en dyse med ledninger for brenngass, oppvarmingssurstoff og skjære-eller flammesurstoff, samt med en ventil i hver ledning og utstyrt med et innstillingslegeme som åpner brenngass-og varmesurstoffventilene i et. første innstillingstrinn,

og skjæresurstoffventilene i et andre innstillingstrinn, og der det karakteristiske består i at innstillingslegemet utgjøres av en skyver har kammer eller knaster resp. en innstillingsflate med utsparinger som ved forskyvning av skyveren holder ventilene i riktig stilling i hvert forstillingstrinn.

Ifølge oppfinnelsen kan skyveren enten være forstillbar på tvers av løfternes bevegelsesretning eller bestå av en dreiskive (fig.5 på tegningen). Skyveren er konstruktivt utformet slik at den i første trinn (forvarmningen), også etter at arbeideren legger fra seg brenneren forblir i dette trinn, dvs. brenneren kopler seg ikke ut. Ved en videre forskyvning eller dreining til andre trinn, blir skjæresurstoffet innkoplet. Også i denne stilling kan skyveren slippes uten at skjæresurstoff-tilførselen blir avbrutt.

Betjeningsskyveren kan altså slippes etter at den er blitt innstilt uten at brenneren koples ut eller koples til ét an-net trinn. Skyveren forblir hele tiden 1 den stilling der den er satt av arbeideren. Det blir på den måte ikke nødvendig med flere fornyede tenninger av brenneren ifølge oppfinnelsen. Riktignok for-brukes det i skjærepartsene gass tbrenngass og varmesurstoff), men denne lille gassmengde blir mer enn utlignet ved den økte skjæreytelse.

En annen viktig ting er at man ved brenneren ifølge oppfinnelsen kan arbeide i lang tid uten at arbeideren blir trett,

da brennerinnstillingen holdes uten at han behøver å bruke noen hol-dekraft.Skyveren holder seg automatisk i den stilling som den er satt og arbeideren behøver således bare å føre brenneren.

For innkopling av brenneren ifølge oppfinnelsen er det ikke lenger nødvendig med en langsom omdreining av de enkelte ventiler, men det rekker med en enkel betjening av skyvestangen. for åpning av alle ventilene. Det er hensiktsmessig på forhånd å inn-stille gassgjennomløpet slik at ventilene i .dette .tilfelle kan ut-■ formes som enkle,.på/av-ventiler. Ved en.passende ventilutforming er det også mulig, ,:ved hjelp av skyveren å regulere-gassgjennomstrøm-ningen.: Dette Isrever imidlertid en viss dyktighet av arbeideren.

For lettvint å kunne se hvilken ventil som er åpen resp. lukket, er det fordelaktig å utstyre skyvestangen-med en.arre-teringsanordning som .må overvinnes .ved betjening av skjæresurstoff ventilen.

■Videre foreslås det ved ventilanordningen ifølge en,-utførelsesform for oppfinnelsen at. ventilene.anordnes parallelt med. hverandre i brennerens hus i. et plan som står loddrett .på brennerrø-rets retning.

Derved .oppnås•en plassbesparende flattjernformet utforming på skyvestangen. Ventilene kan hensiktsmessig anordnes under hverandre,, betraktet ved., normalstilling på.brenneren under skjæring, slik at man.kan betjene skyvestangen ovenfra og nedover.eller omvendt.

Ved en fordelaktig, videreutvikling foreslås det at skyvestangen løper gjennornen utsparing i. huset.,, .og at de kammer som er anordnet på, skyvestangen , står i inngrep ..med endende på ventilstammen, eventuelt o.ver . stifter, ruller eiler; lignende.

En særlig^fordelaktig.utførelsesform.av.skyvestangen er karakterisert ved at de ender på skyveiangen.. som .rager-.utenfor huset er bøyet U-formet og at de samtidig tjener, til., bet jening av skyvestangen og som. anslag, for de to, end.est i Ilinger....

Ifølge.en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen, foresLås det videre at ventilene er anordnet i brennerhuset,. parallelt med hverandre på tvers av brennerrørets retning på en tenkt sylindermantelflate, og endene på yentilstammene står i.inngrep med flaten på en dreieskive. Dermed oppnås en meget ..kompakt utforming, av ventilhuset.. ., Denne utf ørelsesform er i detalj videre karakterisert ved at flaten på dreieskiven som står i inngrep.med ventiIstammene, oppviser utsparinger som utgjør hver sin.lukkede stilling for ventilene.

En spesiell enkel .betjening av. ventilene oppnås dersom dreieskiven er anordnet i et vertikalt dreieplan på siden av brenneren, og oppviser en vinkélbøyet betjeningsarm som kan betjenes på oversiden av brenneren. Betjeningsarmen kan da, på enkel måte betjg-nes med tommelfingeren.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av tegningen,, som viser utførelsesformer for oppfinnelsen.

Fig.l viser håndskjærebrenher sett fra siden.

Fig.2 er et snitt etter linjen II-II i fig.l.

Fig«3 er et i 90° dreiet snitt -langs linjen III-III i fig.2. Fig.4 er et i 90° dreiet snitt langs linjen IV-IV i fig.2.' Fig. 5 er en annen utførelsesform for en håndskjærebrenner sett i oppriss. Fig.6, 7 og 8 er snitt langs linjen VI-VIII- VI-VIII i fig.9j hvorved det vises tre mulige skyvestillinger. Fig.9 er et snitt etter linjen IX-IX i fig.5, og fig.10 et snitt etter linjen X-X i fig.5.

I fig.l er en håndskjærebrenner betegnet med 10, utstyrt med dyse 11 og tilkopling 12 og 13 for gasstilførsel. Ved tilkoplingen 12 koples slangen for Sarstofftilførselen til, og ved 13 slangen for brenngassen. Som antydet med stiplet linje, oppdeles surstoffka-nalen 14 umiddelbart etter tilkoplingen 12 i to kanaler 15 og 16

som munner ut i brennerrøret 17 resp.l8. Kanalen 15 resp. brenner-røret 17 tjener til transport av skjæresurstoff, mens kanal 16 resp. brennerrøret 18 til tilførsel av oppvarmingssurstoff til dyse 11. Brenngasskanalen 19 munner ut i et brennerrør 20.

Som det særlig tydelig går frem av fig.2 og 3> ma gassen, før den kommer inn i dysen 11, strømme gjennom et ventilhus 21 hvor det er anordnet tre like ventiler 22, 23, 24". Ventilen 22 sty-rer skjæresurstoffstrømmen, ventilen 23 oppvarmingssurstoffet og ventilen 24 brenngasstrømmen.

Ventilene 22, 23, 24 består alle av en ventilstamme 25 som føres i utsparingen 2-6 i en innsats 27 som er skrudd inn i huset 21. Ved en ende utvider ventilstammen 25 seg til en ventiltaller-ken 28, som omslutter véntilpakningen 29 (se fig.3). Ventilpakningen 29 er utformet som en flatetetning, og består fortrinnsvis av "Perbu-nan". Det tilhørende ventilsete er betegnet med 30. Ved hjelp av en trykkfjær 31 som er antydet med strekpunkterte linjer og som omgir ventilstammen 25 og som avstøttes ved en innsats 27, presses hver ventil mot sitt sete 30. Til avtetning av ventilrommet 32 overfor føringsutsparingene 26 tjener en elastisk, fortrinnsvis av fjærstål utført, belg 33, som på den ene side er avstøttet mot innsatsen 27 på

den annen -side mot ventiltallerkenen 28.

Gassens vei gjennom ventilhuset 21 fremgår særlig tydelig i fig«3, der skjæresurstofføringen fremgår. Føringen av oppvarmingssurstoff et og brenngassen reguleres på tilsvarende måte med sine.ventiler. Skjæresurstoffet kommer gjennom brennerrøret 17 - som er omgitt av et griperør 34 - inn i boringen 35 i ventilhuset 21, og derfra inn i en boring 36, hvis ende er utformet som ventilsete 30. Ved åpen ventil 22 går skjæresurstoffet inn i ventilrommet 32 og kan derfra over en boring 37 komme inn i fortsettelsen 17a av brennerrøret 17. Det samme gjelder for brennerrørene l8a og 20a. Gjennom brennerrørene 17a, l8a, 20a tilføres gass umiddelbart til brennerdysen 11.

Fordelingen av gassen .i de forskjellige dysekanaler skjer på ikke vist måte i brennerhodet, som på fig.l er betegnet med 38..Dette er på kjent måte en gassblandende dyse som hensiktsmessig har. størst, mulig g jennomløpsareal.

Betjeningen av ventilen 22,-23, 24 dvs. åpningen av disse mot kraften fra trykkfjæren 31 skjer ifølge utførelsesformen i fig.1-4, ved.hjelp.av en forskyvbar stang 39' Den forskyvbare stang 39 er ført i en utsparing 40 i en separat husdel 41- Skyvestangen oppviser en langsgående sliss 42 (se figil), som gjennomløpes av ventilstammene 25. På baksiden er ,skyvestangen 39 forsynt med buede kammer 43, 44» 45 som står i inngrep med ventilstammene 25, nemlig'

..indirekte over de på stammene 25 festede tverrstifter 46. Ifølge fig.l og .2, står stiftene 46 direkte i inngrep med kammene, mens det i fig.3 og 4 er anordnet ruller 47 f°r nedsettelse av friksjon-en. Åpningen av ventilene -22, 23,.-24 skjer ved forskyvning av stangen 39 i retning av pilen 48, hvorved kammene 43,' 44,' 45- kommer i ■ inngrep med stiftene 46. Kammene er anordnet slik at ventilen 23, 24 for oppvarmingssurstoff, resp. brenngass, åpnes>først, og der-etter, ventilen 22 for skjæresurstoffet.

For a åpne skjæresurstoffventilen 22 må stangen 39 over-vinne en arreteringsinnietning som er vist i :fig.4» Arreteringsinnretningen består av.en i en utsparing 29 "i ventilhuset 21 forskyvbart anordnet bolt 50 som oppviser en; konisk spiss 51 som, ved hjelp av en med strekpunkterte linjer antydet trykkfjær 52, trykkes inn i en utsparing '53 Pa stangen. I bakre stilling støtter fjæren 22 seg mot en gjenget stift 54- Ved. hjelp av den ovenfor beskrevne arreterings- . innretning,, gjøres arbeideren på én enkel og effektiv måte oppmerksom på at oppvarmingssurstoff-og brenngassventilen er åpnet. Som anslag for de to endestillinger på stangen (alle ventiler åpne resp. alle ventiler lukket) tjener de to U-formet bøyde ender 55, 5^, hvilke ender samtidig tjener som betjening av stangen. Ved stillingen på skyvestangen ifølge fig.l og 2, er alle tre -ventiler lukket.

I fig.5 til 10 er det vist en annen utførelsesform for en håndskjærebrenner. Brennerrør, gripestykke, brennerhode og dyse er utelatt i fig.6 til 10. Ventilhuset er betegnet med 57' Strøm-ningsretningen på gassen er antydet med pilen 58. Griperøret er betegnet med 59* ^ fig» 5 er alle tilkoplingsboringer for surstoff og brenngass betegnet med 60 resp. 6l. Oppdeling i en skjæresur-stoffkanal 62 og en oppvarmingssurstoffkanal 63 skjer først i ven-tilhadet 57• Boringene 64, 65,66 er anordnet for skjæresurstoffven-til, oppvarmingssurstoffventil og brenngassventil. Ventilene, av hvilke det er vist en i fig.8 og 9, er anordnet loddrett på tegningsplanet i fig.5 til 8, og ligger i en sylindermantelflate. ;Betjeningen av ventilene skjer ved en skiveformet betjeningsdel 68. Slik som det særlig fremgår av fig.9, er skiven lagret ved hjelp av en skrue " JO som er innskrudd i ventilhuset 57 °S sikret ved hjelp av en stift 69. For betjening av skiven 68, er det anordnet en på denne festet arm 72. Armen 72 er ved sin frie ende avbøyd i vinkel inne i tegningsplanet i fig.5 til 8 og er på denne avbøyde del profilert, slik som antydet ved 73 i fig»5» Profilerin-gen tjener til å forenkle betjeningen f.eks. med tommelfingeren på høyre hånd. ;Slik som det er antydet til høyre i fig.9, står den dreibare betjeningsdel 68 umiddelbart i inngrep med ventilen 74»;I den indre flate 75 Pa platen 68, som vender inn mot ventilhuset 57, er det anordnet tre koniske utsparinger 76, 77, 7^ (se særlig fig.6-8 og fig.9), hvilke utsparinger ligger etter hverandre tilsvarende ventilenes stilling. Ved den stilling på dreieskiven 68 ;som er vist i fig.5, 6 og 9, griper ventilstammene inn i hver sin utsparing, dvs. alle ventiler er lukket. Dersom nå skiven 68 ved hjelp av armen 72 dreies moturs, kommer først ventilstangen for brenngassventilen 66 og for oppvarmingssurstoffventilen 65 i inngrep med sine utsparinger, dvs. ventilstammene trykkes inn gjennom flaten 75 Pa dreieskiven, inn i ventilhuset 57, slik at ventilene 65 og 66 blir åpnet (se fig.7). Under den dreiebevegelse forblir stammen på skjæresurstoffventilen 64 inntil videre i inngrep med ;sin utsparing 76, da denne.er utformet som et langstrakt spor. Skjæresurstoff ventilen 64 forblir inntil videre altså■lukket. Først etter fullstendig åpning av oppvarmingssurstoff-og brenngassventilen kommer ved ytterligere.dreining på skiven 68 også stammen på skjæresurstoff ventilen 64 ut av inngrep med sin utsparing 76 og skjæresurstoff ventilen åpner seg (fig.8). Før dette skjer, må<:>imidlertid den ovenfor beskrevne arreteringsinnretning overvinnes, som etter åpning av oppvarmingssurstoff-og brenngassventil er gått i lås (fig.7). Slik som det særlig fremgår av fig.9, består arreteringsinnretningen av en i en utsparing 79 i ventilhuset 57 mot kraften fra trykkfjæren 80 forskyvbar bolt 8l, som med sin kuleformede ende 82 er beregnet til inngrep med en tilsvarende utsparing i innerflaten 75 Pa dreieskiven 68. Utsparingen er betegnet med 83 i fig.6 til -8. Bolten 8l og utsparingen 83 er anordnet slik i forhold til hverandre at delene kommer til inngrep i samme øyeblikk som oppvarmingssurstoff-og brenngassventilen■er åpnet, mens skjæresurstoffventilen ennu er lukket . ;Ventilene 65, 66, som med hensyn til utforming, anord-ning og funksjon er lik ventilen 64, er i fig.9 resp. 10 vist i detalj og skal beskrives i det følgende. Ventilene oppviser en ventilstamme som består av to deler, av hvilke den del som kommer i inngrep med dreieskiven 68, er betegnet med 74 og allerede beskre- • vet ovenfor. I en utsparing 84 i ventildelen 74 er det forskyvbart lagret en ventilstammedel 85 som bærer ventiltallerkenen 86. Ventiltallerkenen 86 har en flatetetning 87 som står i inngrep med ventilsetet 88, og ventiltallerkenen trykkes ved hjelp av en trykkfjær 89, mot setet 88. Ventilstammen 74» 85 er ført i utsparingen 90 resp. 91 i en innskrudd del 92 resp. 93? Den innskrudde del 93 tjener dessuten til avstøtning av.trykkfjæren 89 som påvirker ventiltallerkenen 86. Tetningen av ventilrommet 94 ™ot utsparingen 90 skjer ved hjelp av en fjærstålbelg. 95 som på den ene side er avstøt-tet mot en krave på stammedelen 74 og i den annen ende mot et ring-spor 97 Pa innskruingsdelen ^ 2. Festet for f jærstålbelgen 95 til' delene $ 6, 93 skjer ved hjelp av lodding, hvorved det hensiktsmessig orukes loddemidler med firskjellige smelteegenskaper som er til-passet temperaturforholdene i ventilhuset. ;Gjennomstrømningsretningen i ventilene er i fig.10 antydet med pilen 98* Gassen går fra brennerrøret 102- inn i en boring 99 til ventilhuset 57 Pg kommer der inn i et rom 100. Gassen under-støtter således trykket fra trykkfjæren 89 på ventiltallerkenen, slik at ventilen rnå åpnes mot f jærtrykket og gasstrykket. Ved åpnet ventil strømmer gassen'inn i ventilrommet 94 og kan derfra føres til.brennerdysen 103 over et brennerrør 101 . (fig.5).Åpningen av ventilene - som allerede er antydet ovenfor - skjer ved-trykk av dreieskivefla-ten 75 på stammedelen 74-

Claims (8)

1. Håndbetjent skjære-og/eller flammebrenner med en dyse med ledninger for brenngass, oppvarmingssurstoff og skjære-eller flammesurstoff, samt med en ventil i hver av ledningene og utstyrt med et innstillingslegeme som åpner brenngass-og varmesurstoffventilene i et første innstillingstrinn, og skjæresurstoffventilen i et andre, innstillingstrinn, karakterisert ved at innstillingslegemet er utformet som en skyver (39> 68) og at denne skyver er utstyrt med kammer eller knaster (43-45) resp. en innstillingsflate (75) med utsparinger (76-78), som ved forskyvning av skyveren (39, 68) holder ventilene (22-24) resp. (64-66) i riktig stilling i hvert innstillingstrinn.

2. Brenner ifølge krav 1, karakterisert ved en arreteringsinnretning (50-53)1 (8O-83) på det forskyvbare organ (39 resp. 68), som må overvinnes ved betjening av skjæresurstoffventilen.

3. Brenner ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at ventilene (22, 23, 24) er anordnet parallelt med hverandre i et hus (21) på brenneren i et plan som står loddrett på brennerrø-rets (17, l8, 20) retning.

4« Brenner ifølge krav 3, karakterisert ved at det forskyvbare organ løper gjennom huset (21) i en utsparing (40) og at de på det forskyvbare organ anordnede kammer eller knaster (43, 44, 45) står i inngrep med endene av ventilstammene (25), eventuelt over stifter (46), ruller (47) eller lignende.

5« Brenner ifølge krav 4, karakterisert ved at endene (55, 56") på det forskybare organ (39) som rager utenfor huset (21), er bøyd U-formet og tjener til betjening av det forskyvbare organ og som anslag for de to endestillinger.

6. Brenner ifølge et eller flere av kravene 1-2, karakterisert ved at ventilene er anordnet parallelt med hverandre i boringer (64, 65, 66) i huset (57) Pa brenneren og på tvers av brennerrørets retning og beliggende på en tenkt sylinder- .'mantelflaté, og at- endene på ventilstammene (74) står i inngrep med flaten (75) Pa en dreieskive (68)'.

7. Brenner ifølge krav 6, karakterisert ved at flaten (75) Pa dreieskiven (68) som står i inngrep med endene av ventilstammene (74), oppviser utsparinger (76, 77, 7&) som tilsvarer de respektive lukkede stillinger på ventilene.

8. Brenner ifølge krav 6 og 7, karakterisert ved at dreieskiven (68) er anordnet i et vertikalt dreieplan på siden av brenneren og oppviser en vinkelbøyd- betjeningsarm (72, 73) som er betjenbar på oversiden av brenneren.