NO126426B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til fremstilling av mosaikkplater av avfallsbiter fra brytning og bearbeidelse av marmor og annen natursten.

Ved fremstilling av overflater med mo-saikkmønster er det kjent å danne møns-teret for hånd som et enkelt mønsterlag i

overflaten, enten ved at mønsteret dannes

utenpå den ferdige oveflate, eller ved at den

plate som mønsteret skal anbringes på,

støpes mot baksiden av det på forhånd

dannede mønster.

Ved den foreliggende oppfinnelse dannes mosaikkplatene av en på forhånd frem-stilt blanding av sement og mosaikkstykker, som støpes i hensiktsmessige for-mer. Efterat den bindende sement er stiv-net, avslipes overflaten slik at mosaikkstykkene får en plan overflate mot mo-saikkplatens ytterflate.

Som kjent oppstår der ved brytning og

bearbeidelse av marmor i gruber, resp. i

fabrikker, betydelige mengder av små avfallsbiter som har skarpe kanter og ikke

har funnet noen nyttig anvendelse. Ifølge

den foreliggende oppfinnelse har man

imidlertid funnet at disse skarpkantede og

uregelmessige råstenstykker, spesielt av

marmor, med fordel kan anvendes til fremstilling av mosaikkplater hvis råstenstykke-nes kanter først rundslipes, f. eks. i en

roterende pusstrommel, eventuelt sammen

med slipemiddel, slik at stenstykkene overalt får avrundede kanter og konturer, hvor-etter stykker som er behandlet på denne

måte, støpes inn i egnet sementmørtel, slik

at man får plater hvor disse avrundede

stenstykker inngår som mosaikkstykker, og

som sluttelig slipes og poleres. På denne

måte får man med små omkostninger vakre

og sterke mosaikkplater av et stenmateriale som ellers som regel blir kastet.

Hvis man anvender kantede eller ho-vedsakelig plane mosaikkstykker, gjelder det ved støpningen å bevirke at mosaikkstykkene i så stor utstrekning som mulig kommer til å ligge tett ved siden av hverandre og vende en såvidt mulig plan flate mot formens bunn. Bare da fås der efter passende avslipning en plate hvis overflate for størstedelen er dekket av mosaikkstykker og bare for en liten del av den bindende sement.

Hvis mosaikkstykkene ligger usortert mot bunnen av formen, d. v. s. vender skarpe kanter mot bunnen eller «henger seg opp» på hverandre, fås en plate hvor mosaikkstykkene på overflaten forekommer mer sparsomt. Denne plate får et mindre tiltalende utseende og blir mindre holdbar såvel overfor mekanisk slitasje (ved f. eks.

gulvplater) som overfor angrep av vær og

vind, idet sementen ofte er mindre mot-standsdyktig enn marmorstykkene. Dessuten må en slik plate efter støpningen avslipes betydelig mer enn den ovennevnte plate for at mosaikkstykkene i det hele tatt skal tre frem i nevneverdig grad.

Det er funnet at avrundede mosaikkstykker lettere legger seg side om side enn skarpkantede. De sistnevnte kan riktignok bringes til å ligge side om side mot formens bunn hvis man foretar en passende skakning av formen eller en annen manu-ell tilrettelegning, men de rundslepne stykker ordner seg side om side uten noen slik skaknlng eller tilrettelegning. En tilrettelegning ved hjelp av skakning er dessuten umulig i de tilfeller hvor platene støpes av en ferdigblandet masse med på forhånd innblandede mosaikkstykker. Ved anvendelse av rundslepne stykker får man imidlertid også da en meget god tetthet mellom mosaikkstykkene på platens overflate.Hvert stykke kommer jo under alle omstendig-heter til å ligge an mot flaten med en av-rundet kant, idet der bare finnes avrundede kanter, så der efter relativt ubetydelig slipning av platens overflate oppnås en betydelig økning av det areal av hvert mo-saikkstykke som blir synlig på platens overflate. Når man anvender skarpkantede mosaikkstykker, vender en stor del av disse en skarp kant mot platens overflate. Endog efter en betydelig nedslipning av overflaten er arealet av disse skarpe kanter bare øket i liten grad, hvorfor der vil fremkomme store mellomrom mellom mostaikkstykkene på overflaten av den ferdige plate. Metoden med å støpe plater av en på forhånd blan-det masse med innblandede mosaikkstykker anvendes fremfor alt for plater med små mosaikkstykker opp til en størrelse av 16 mm.

For plater med større mosaikkstykker, opptil 50 mm, går man frem på en annen måte. De slepne mosaikkstykker føres ned i en form hvor de legger seg tilrette mot formens bunn uten å hekte seg fast i hverandre, takket være at deres kanter er rundslepne. Hensiktsmessig velger man ut slike avfallstykker som fra før av er temmelig flate, og underkaster dem slipning på den angitte måte. Stykkene legger seg mot formens bunn med sidene i anlegg mot bunnflaten og tett inntil hverandre. Hvis skarpkantede stykker anvendes på samme måte, har disse tilbøyelighet til å hake seg fast i hverandre, hvorved flesteparten av stykkene vil legge seg skrått mot bunnflaten.

Når mosaikkstykkene er ført ned i formen, innstøpes der ovenpå disse en mar-morbetong inneholdende marmorsand med en største kornstørrelse på f. eks. 8 mm som ballastmateriale. Når denne er størknet, tas platen ut av formen og avslipes på den side av godset som lå an mot formens bunn. Allerede efter en moderat avslipning får man en plate med meget god tetthet av mosaikkstykkene i flaten, takket være at de store mosaikkstykker lå tett an mot formens bunn før innstøpningen av beton-gen.

En utførelsesform av oppfinnelsen er vist på tegningen, hvor fig. 1 viser et ifølge oppfinnelsen rundslipt marmorstykke og fig. 2 en del av en plate sammensatt av flere slike marmorstykker som er støpt sammen.

Marmorstykket 1 har opprinnelig skarpe kanter og fås som spill ved brytning av marmor i gruber eller ved bearbeidelse av større marmorstykker i fabrikken. Efter evntuell knusning og siktning til en stør-relse av minst ca. 10 mm til 50 mm eller mer føres de utsorterte skarpkantede stykker inn i en roterende, kantet pusse- eller rensetrommel, f. eks. av den type som anvendes i verkstedsindustrien, bl. a. til pus-sing av støpte og pressede småelementer. For å påskynde slipningen av stenstykkene i denne trommel kan der tilsettes slipemiddel i trommelen. Efter en viss tids bearbeidelse tas stenstykkene ut og har da, som vist på fig. 1, fått mykt avrundede kanter og konturer.

En sementmørtel lages av sement og et passende fyllingsmateriale, f.eks. finkorn-ede fraksjoner (under 10 mm) fra den ovennevnte siktning av marmoren eller fra annen sten av passende farve. Av denne sement 2 støpes plater hvori de slipte stenstykker 1 støpes inn, hvorefter platene efter herdning og slipning poleres så der fås en jevn og plan overflate med meget tiltalende estetisk effekt.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av mosaikkplater av avfallsbiter fra brytning og bearbeidelse av marmor og annen natur - sten, karakterisert ved at de opprinnelig skarpkantede avfallsbiters eller stenstyk-kers kanter rundslipes, f. eks. i en roterende pussetrommel, eventuelt sammen med slipemiddel, slik at stenstykkene overalt får avrundede kanter og konturer, hvorefter stykker som er behandlet på denne måte, støpes inn i en passsende sementmørtel, slik at man får plater hvor disse avrundede stenstykker inngår som mosaikkstykker, og som sluttelig slipes og poleres.