NO126275B - - Google Patents

Description

Lavtskummende vaskemiddelsammensetninger.

Ved vasking og rensing av utstyr i meieriindustrien og andre industrier hvor man behandler eller foredler matvarer, har det lenge vært et stort behov for mer effektivt lavtskummende vaskemiddelsammensetninger. For å møte dette krav har man foreslått en rekke sammensetninger basert på vaskemidler med lavtskummende karakteristika, eller kombinasjoner av slike vaskemidler med skumdempende midler. Skjønt noen av disse sammensetninger har virket relativt godt innen visse trange temperaturområder, har det svært ofte vært slik at nevnte lavtskummende karakteristika har gått tapt, hvorved man har fått fremstilt store mengder skum, hvis temperaturen har gått ut over nevnte trange område.

Det har f.eks. tidligere vært fremstilt lavtskummende vaskemidler som har virket tilfredsstillende i kaldt vann eller vann med romtemperatur, men det tør være velkjent at man oppnår store fordeler ved å bruke varmt vann. Når man skal rense eller vaske ledninger eller lignende, som er karakterisert ved et stort forhold mellom overflate og volum, blir varmt vann meget raskt kaldt vann hvis man ikke tar spesielle forholdsregler for å oppvarme det sirkulerende medium under vaskingen. En slik fremgangsmåte har en rekke ulemper først og fremst økonomiske, og vil vanligvis ikke bli gjennomført i praksis.

I matforedlingsindustrien og i meieriindustrien ville man foretrekke vaskeoppløsninger som kan oppvarmes i starten, men som deretter ikke trenger noen oppvarmning under selve rensingen, men man har hittil ikke sett noen vaskesammensetning som har hatt optimal effektivitet under slike betingelser. Man har entqn måttet eliminere bruken av vaskemidler eller måttet ha den ulempe det er å behandle de store skummasser som vanligvis dannes. Problemet blir særlig alvorlig i forbindelse med de spesielle vaske- og rense-sammensetninger som inneholder jod, ettersom dette element har en tendens til å øke skummengden, og denne sterkt forøkede skummengde under temperaturforandringer i et sirkulerende medium, har i meget høy grad begrenset bruken av disse spesielle vaskemidler i faststående systemer.

De nye lavtskummende vaskemiddelsammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse oppfyller ovennevnte behov ved å ha en meget jevn temperaturkoeffisient i området fra 25 til 60°C, et temperaturområde som karakteriserer de fleste vaskeoppløsninger eller -midler, hvor nevnte oppløsning eller nevnte middel bare blir oppvarmet i begynnelsen. Med andre ord, man har nå oppdaget sammensetninger som kan brukes for rensende og/eller vaskende formål, og som frembringer meget lite skum og har meget liten forandring med hensyn til nevnte skummengde eller nevnte skums natur, det vil si, hastigheten for dette skums nedbrytning, i hele temperaturområdet fra 25 til 60°C.

De nye lavtskummende vaskemiddel- eller rense-sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter en meget fint balansert kombinasjon av en ikke-ionisk overflateaktiv komponent med høyt blakningspunkt, en ikke-ionisk overflateaktiv komponent med lavt blakningspunkt samt en skumbryter, valgt fra klassen bestående av.fettsyrer og fettalkoholer, samt en mineralsyre i de tilfeller

hvor skumbryteren er en fettsyre.

Disse aktive komponenter kan "utgjøre hele sammensetningen, eller vann og/eller andre oppløsningsmidler kan være til- ■ stede, og når en kombinert rensende og vaskende virkning er ønskelig så kan en kilde for tilgjengelig jod være inkludert. Av rent økonomiske grunner med hensyn til pakking og behandling, vil nevnte vaskemiddelsammensetning fortrinnsvis være fremstilt i konsentrert form, og denne konsentrerte form kan så sterkt fortynnes og det er i disse tynne fortynninger at nevnte lavtskummende egenskaper i området fra 25 til 60°C er av praktisk viktighet. De relative mengder eller mengdeforhold mellom de aktive komponenter kan således best karakterisere den nye sammensetning både i konsentrert eller i kommersiell form, eller i fortynninger av disse. Ettersom det overflateaktive middel med høyt blakningspunkt vanligvis dominerer vaskemiddelsammensetningen, så vil mengden av de andre aktive komponenter bli angitt i vektdeler pr. vekt av nevnte materiale med høyt blakningspunkt.

Denne ikke-ioniske overflateaktive komponent med høyt blakningspunkt kan være en eller flere ikke-ioniske overflateaktive midler med et blakningspunkt på minst 45°C> fortrinnsvis minst 55°^ i en 1 s vandig oppløsning. Egnede ikke-ioniske midler av denne type er de som inneholder både etylenoksyd (EO) og propylenoksyd (PO)-grupper, har en molekylvekt på minst l800, fortrinnsvis fra l800 til 6000, med en molekylvekt av PO på minst 800 og hvor nevnte EO ikke utgjør mer enn 65 vekt-% av nevnte komponent.

Når man går fra lave til høymolekylære forbindelser, må den maksimale mengde av EO reduseres. Når således molekylvekten av P0-delen øker fra ca. 800 til ca. /\. 000, så bør den maksimale mengde av EO senkes fra ca. 65 til ca. 30 $• Alkylfenol-etylenoksyd-kondensater og fettalkohol-etylenoksyd-kondensater er ikke egnet som materialer med høyt blakningspunkt.

De begrensninger som er angitt ovenfor utelukker kjente ikke-ioniske vaskemidler med høyt blakningspunkt, og som skjønt de ofte er klassifisert som lavtskummende, er kjent for å danne meget store mengder skum i rør og lignende, og de er følgelig helt uegnet for en anvendelse i de foreliggende nye sammensetninger. Foretrukne ikke-ioniske vaskemidler som tilfredsstiller de ovennevnte betingelser er Pluronic L35> et kondensat av etylen og propylenoksyder med en midlere molekylvekt på I9OO, og som inneholder en propylenoksyd-prepolymer med en molekylvekt på ca. 950»°g hvor mengden av etylenoksyd utgjør ca. ^ 0 % av vaskemidlets vekt. Pluronic L44 som er et lignende kondensat med en midlere molekylvekt på 2200, og hvor propylenoksydkjernen har en molekylvekt på ca. 1300, mens etylenoksydinnholdet er ca. /\. 0 fo, samt Pluronic P123, et lignende kondensat med en midlere molekylvekt på 5^50, hvor propylenoksydkjernen har en molekylvekt på ca. /\. 000 og etylenoksydinnholdet er ca. 30 Selv disse vaskemidler som er relativt lavtskummende, vil ikke kunne tilfredsstille den skumprøve som vil -bli beskrevet i det etterfølgende. Når de imidlertid kombineres med overflateaktive midler med lavt blakningspunkt samt en skumbryter, så vil kombinasjonen gi en meget sterkt redusert skumdannelse.

Den overflateaktive komponent med lavt blakningspunkt kan være en eller flere ikke-ioniske overflateaktive forbindelser med et blakningspunkt under ca. 35°c» fortrinnsvis under 25°C i en 1 %' s vandig oppløsning. Den bør inneholde etylenoksyd i mengder på fra 2-25 mol pr. molekyl overflateaktiv forbindelse, og nevnte forbindelse bør ha en molekylvekt på minst 300» eller minst l800, når vaskemidlet inneholder både etylenoksyd og propylenoksyd. Mengden av det overflateaktive middel med lavt blakningspunkt bør være av størrelsesordenen på fra 5 til 100 % av vekten av det overflateaktive middel med høyt blakningspunkt i sammensetningen.

Overflateaktive midler med lave blakningspunkter er vanligvis ikke fasestabile, det vil si de skiller seg ut eller ikke danner homogene oppløsninger ved temperaturer over blakningspunktet, spesielt i sammensetninger som inneholder jod, syrer, vann, etc.

De lar seg vanligvis ikke fortynne tilfredsstillende i vandige oppløsninger ved temperaturer nær eller over blakningspunktet, og er følgelig totalt utilfredsstillende alene i en rensende sammensetning. I kombinasjon med ovennevnte type overflateaktive forbindelser med høyt blakningspunkt, vil disse egenskaper imidlertid kunne elimineres, og kombinasjonen gir sterk rensende virkning og viser tilfredsstillende fortynning ved temperaturer fra 25 til 60°C.

Egnede overflateaktive forbindelser méd lavt blakningspunkt og som tilfredsstiller ovennevnte begrensninger innbefatter etoksylerte nonylfenoler og alkoholer inneholdende fra 2 til 4 mol etylenoksyd, idet nevnte EO ikke tilveiebringer mer enn 5° f° av den totale vekt, samt en rekke vaskemidler av Pluronic-typen som er kondensater av etylenoksyd på en polypropylenoksydkjerne, og som inneholder mindre enn 30 % EO. Tilfredsstillende vaskemidler av Pluronic-typen er følgende:

Av disse er Pluronic L122 foretrukket, fordi den krever en minimal mengde oppløsningsmiddel for å danne homogene oppløsninger. I sammensetninger som inneholder jod, vil den forøvrig tilveiebringe den beste jodfarge ved høye fortynninger.

Skumbryterkomponenten kan være en eller flere alifatiske monokarboksylsyrer og/eller alifatiske alkoholer hvor det alifatiske radikal inneholder fra 8 til 18 karbonatomer. Ved den øvre ende av dette område blir skumbryterne økende resistente overfor oppløsning, både i produktet og ved de anvendte fortynninger, noe som krever en anvendelse av høye konsentrasjoner av oppløsningsmidlet, mens man ved den nedre ende av området får en noe redusert skumbrytende virkning. Av disse årsaker er det foretrukket å anvende alifatiske kjeder inneholdende fra 10 til 14 karbonatomer.

Mengden av skumbryteren bør være av størrelsesordenen fra 1 til 50 vekt-% av det overflateaktive middel med høyt blakningspunkt. Når skumbryteren er en alifatisk karboksylsyre, bør sammensetningen også inneholde en mengde mineralsyre av størrelsesorden fra 1 til 20 ganger vekten av nevnte overflateaktive middel med høyt blakningspunkt. Forskjellige mineralsyrer såsom saltsyre, svovel-syre og fosforsyre kan brukes, men fosforsyre er foretrukket sett på bakgrunn av syrens lave molekylvekt og dens meget lave toksisitet. Mens mineralsyren er nødvendig i sammensetninger inneholdende alifatiske karboksylsyrer, så er det ikke nødvendig å anvende disse syrer i sammensetninger som inneholder en alifatisk alkohol-skumbryter. På den annen side kan syren eller en annen syre alltid anvendes hvis dette er ønskelig, hvis man vil ha en syrerensende virkning, eller for å øke jodets stabilitet i sammensetningen.

Som en ytterligere komponent, spesielt i de tilfeller hvor mengden av skumbryteren er sterkt nedsatt, kan sammensetningen inneholde et vannoppløselig oppløsningsmiddel inneholdende minst en alkoholisk hydroksylgruppe. Egnede oppløsningsmidler innbefatter etylalkohol, isopropylalkohol, glykoler såsom etylen, propylen, butylen og heksylenglykoler, samt glykoletere såsom butyleter av etylenglykol. Mengden av oppløsningsmidlet bør fortrinnsvis være fra 1 til 10 ganger vekten av nevnte overflateaktive middel med høyt blakningspunkt, men ikke mer enn ca. ^ 0 % av den totale sammensetning. Når både oppløsningsmidlet og syren er tilstede, bør, de samlede mengder av disse ikke overstige ca. 90 f° av sammensetningens totale vekt.

Foretrukne sammensetninger ifølge foreliggende oppfinnelse er de som har en kombinert lavtskummende, vaskende og rensende virkning. De ovennevnte ikke-ioniske overflateaktive midler er kompleksdannende midler for jod, og man får tilveiebragt en utmerket rensende virkning ved å inkorporere i sammensetningen en jodkilde som tilveiebringer en mengde tilgjengelig jod av størrelsesorden på fra 5 til 50 % av den samlede vekt av de overflateaktive midler. Jodet kan innføres enten ved å løse elementært jod i de overflateaktive midler, eller fortrinnsvis ved å tilsette nevnte overflateaktive midler en vandig jodid-jodoppløsning slik det er beskrevet i U.S. patent nr. 3.O28.O99.

Når jod er tilstede, vil fosforsyre eller en blanding av fosforsyre eller hydroksyeddiksyre gi en bedret jodaktivitet. Det skal imidlertid bemerkes at hvis skumbryteren er en alifatisk monokarboksylsyre av den type som er beskrevet ovenfor, bør en minimal mengde fosforsyre være tilstede i slike syreblandinger.

I forbindelse med nevnte syrer bør enten alifatiske. syrer eller alkoholer brukes som de skumbrytende bestanddeler. Alifatiske syrer er foretrukket ved de anvendelser hvor matvare-utstyr skal renses. Alifatiske alkoholer er foretrukket i de tilfeller hvor fortynningene skal utføres med hardt vann. Når det utstyr som skal renses er fremstilt av materialer som meget lett korroderes, såsom aluminium, sink eller galvanisert jern, så er det

foretrukket å bruke en alifatisk alkohol.

Ved alkaliske sammensetninger hvor kaustiksoda, silika-ter, fosfater, karbonater, etc. er ingredienser, kan alifatiske syrer ikke brukes i det hele tatt, og man må så anvende alifatiske alkoholer.

Når sammensetningen skal brukes i utstyr som ikke er følsomt overfor syre, så kan supplerende mengder syre innføres for å oppnå den forønskede virkning. Enten skumbryteren er en alifatisk alkohol eller en alifatisk karboksylsyre med en mineralsyre, så kan man bruke større mengder mineralsyrer eller karboksylsyre, f.eks. en hydroksyeddiksyre, sitronsyre, melkesyre eller maleinsyre.

Det fremgår av det forannevnte at foreliggende oppfinnelse innbefatter fire typer lavtskummende vaskemiddelsammensetninger, enkle vaskemiddelsammensetninger, sure vaskemiddelsammensetninger, rensende-vaskende sammensetninger inneholdende jod, samt rensende-vaskende sammensetninger inneholdende både syre og jod. Disse sammensetninger kan fremstilles for markedsføring i forskjellige konsentrasjoner med passende fortynningsgrader for derved å fremstille oppløsninger. Det er i det etterfølgende angitt sammensetninger som kan fortynnes med vann i et forhold på 1 : 640 for fremstilling av oppløsninger.

En bedømmelse og prøving av virkelig lavtskummende vaskemiddelsammensetninger som skal brukes i faststående utstyr krever hva som ofte er blitt betegnet som en "dynamisk skumprøve" av den type som er beskrevet i U.S. patent nr. 3.15O.O96, og som går ut på følgende:

" 150 ml av den oppløsning som skal prøves plasseres

i en 500 ml kalibrert gassvaskeflaske med frittet

sylinder. Ved å anvende en luftstrømningsmåler justeres luftstrømmen til 2 liter/minutt, og skum-høyden avleses etter at likevekt er blitt oppnådd ved 25°C".

Man har imidlertid funnet at likevekts-skumvolumet på 125 ml ikke er det beste mål sett på bakgrunn av de resultater som oppnås i praksis. Fremgangsmåten er derfor blitt modifisert på følgende måte: Gjennom en 150 ml prøve av prøveoppløsningen i en $ 00 ml gasskalibrert vaskeflaske med frittet sylinder ved 25°C eller en annen forønsket temperatur, føres luft med en hastighet på 2 liter/ minutt i 15 sekunder, og skumvolumet avleses deretter. Den tid som er nødvendig for at skummet skal falle sammen til væskenivået angis også. Ettersom skumegenskapene varierer til dels ganske sterkt med vannhardheten, er det ønskelig å anvende vann med kjent hardhet for sammenlignende formål. En tilfredsstillende standard som har vært anvendt i de etterfølgende eksempler er fremstilt av 3 volumdeler destillert vann og 1 del AOAC 100 ppm hardt vann.

Som en rettledning for bedømmelse av resultater med denne reviderte, dynamiske skumprøve kan følgende bemerkes: a. Sammensetninger som strømmer ut over gassvaskeflas-ken (ca. 440 ml skum når man tar hensyn til volumet over kalibre-ringsstrekene) på mindre enn 15 sekunder er utilfredsstillende. Tiden for oversvømning kan angis såvel som kollaberingstiden for skummet inne i sylinderen.

b. Sammensetninger som danner et skum i løpet av 15 sekunder, som tar mer enn 1 minutt for å falle sammen, er utilfredsstillende .

c. Sammensetninger som gir skumvolumer i løpet av 15

sekunder på mer enn 350 ml, og et skum som faller sammen i':.løpet av 25 sekunder eller mindre, er vanligvis tilfredsstillende. Tilfredsstillende skumvolum bør imidlertid være under ca. 200 ml og sammen-fallingstiden mindre enn 15 sekunder. Med slike egenskaper vil skumdannelsen ikke være et problem i ledninger i meierier eller i annet faststående utstyr.

De foreliggende nye sammensetningers jevne temperaturkoeffisient er meget vanskelig å forklare, selv etter at man har funnet det mulig å frembringe en slik koeffisient i praksis. De overflateaktive midler med høyt blakningspunkt danner i seg selv meget store mengder skum, og en tilsetning av en skumbryter reduse-rer skummet prinsippielt kun ved lave temperaturer, med en økning med hensyn til skumdannelsen ved forhøyede temperaturer. Nevnte overflateaktive middel med lavt blakningspunkt synes å virke som en skuminhibitor for det overflateaktive middel med høyt blakningspunkt ved forhøyede temperaturer, mens sistnevnte synes å bidra til å løse den førstnevnte over dennes blakningspunkt.

Hva som synes å skje i de nye sammensetninger er at to av komponentene, d.v.s. det overflateaktive middel med lavt blakningspunkt og fettsyren eller alkoholen, opptrer som inverse skum-brytere, samtidig som de bidrar med en vaskende eller rensende virkning ved de temperaturer hvor deres respektive skumbfytende virkning er redusert. De viktige komponenter er følgelig de overflateaktive midler med høyt og lavt blakningspunkt, den alifatiske syre eller alkohol samt mineralsyren (når dette er nødvendig), og at dette gir den beste synergistiske virkning i de nye sammensetninger.

De følgende eksempler illustrerer fremstillingen og virkningen av de foretrukne sammensetninger i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Eksemplene er kun illustrerende og ikke begrensende.

Eksempel I

For sammenlignende formål ble en rekke vaskende-rensende sammensetninger fremstilt inneholdende (pr. vekt) 3»3 % HI - 1^' oppløsning (tilveiebringer 1,75 % tilgjengelig jod), 40 % H^PO^

(vannfri basis), 30 % butylcellosolv, en eller flere (alt etter det som er angitt) av de følgende komponenter:

7 % Pluronic L35

2 % Pluronic L122

1 % C^q alifatiske karboksylsyre

vann til 100 %.

Disse sammensetninger ble fortynnet 1 : 640 volum/volum i vann bestående av 3 volumer destillert vann og et volum av 100 ppm AOAC hardt vann, og underkastet de skumprøver som er beskrevet ovenfor med følgende resultat:

Ovennevnte tabell viser at det overflateaktive middel med høyt blakningspunkt alene, "1", skummer meget sterkt ved romtemperatur og skumdannelsen øker ved høyere temperatur, skjønt sammen-fallingstiden synker noe. I eksempel "2" viser det seg at L 122 skummer meget sterkt ved romtemperatur. C-^-syren alene, "3", skummer noe på grunn av sin overflateaktivitet. Det er relativt overraskende at denne forbindelse kan bryte skum skapt av noen av de andre bestanddeler. I eksempel "4" ser man at L 122 alene kan virke som en skumbryter selv ved høyere temperaturer, mens C-^Q-syren alene i eksempel "5" ikke kan virke tilfredsstillende sammen med bestanddelen med høyt blakningspunkt. C^Q-syren kan bryte skum fra en bestanddel med lavt blakningspunkt, "6", mens kombinasjonen løser seg så langsomt i vann at den ikke kan brukes i praksis. Når det overflateaktive middel med høyt blakningspunkt og det med lavt blakningspunkt samt C^Q-syren kombineres, slik det er angitt i eksempel "7"> så gir dette et meget tilfredsstillende produkt.

Eksempel II

Det ble fremstilt sammensetninger av samme type som nr. "7" i eksempel 1 hvor 40 f° fosforsyrekomponenten ble variert slik det er angitt i den følgende tabell, og flere av disse sammensetninger ble underkastet skumprøve med de resultater som er angitt

(syreprosentsatsene er på vannfri basis).

Det fremgår av de ovennevnte data at fosforsyren og saltsyren, d.v.s. mineralsyrene, var nødvendige for å sikre skum-brytningssystemets effektivitet. Hverken hydroksyeddiksyre eller sitronsyre alene, d.v.s. karboksylsyrer, var tilfredsstillende, men en blanding av en mineralsyre og en karboksylsyre var tilfredsstillende. I andre eksperimenter fant man at en rekke blandinger av fosforsyre og karboksylsyrer var tilfredsstillende. Når man ønsket en bruksfortynning på 1 : 64O, så fant man at en minimal mengde på ca. 5 % fosforsyre sammen med en ytterligere mengde av en karboksylsyre var tilfredsstillende i nærvær-av en alifatisk karboksylsyre som skumbryter.

Eksempel III

En rekke sammensetninger av den type som er angitt nedenfor ble fremstilt og prøvet ved en 1 : 640 bruksfortynning slik det er beskrevet i eksempel I.

Disse data viser at karboksylsyrens ineffektivitet alene, d.v.s. uten mineralsyre, ikke er en funksjon av fortynningens pH.

Eksempel IV

Ved å anvende den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel I ble følgende sammensetninger fremstilt:

Disse sammensetninger ble prøvet ved en fortynning på 1 : 640 i den dynamiske skumprøve som er beskrevet ovenfor.

Eksempel V

En vaskemiddelsammensetning ble fremstilt inneholdende følgende bestanddeler:

I skumprøver ved en fortynning på 1 : 640 ved 25°C dannet det seg 15O ml skum i løpet av 15 sekunder og dette falt sammen i løpet av 10 sekunder, mens man ved 60°C fikk et skumvolum på 175 ml som falt sammen i løpet av 8 sekunder.

Eksempel VI

Følgende vaskemiddelsammensetning ble fremstilt:

Ved en fortynning på 1 : 640 ved 25°C dannet det seg 150 ml skum i løpet av 15 sekunder og dette falt sammen i løpet av 7 sekunder, mens ved 60°C var resultatene i alt vesentlig de samme.

Eksempel VII

Sammensetninger inneholdende en fettsyre-skumbryter men ikke inneholdende noe jod ble fremstilt slik det er beskrevet i det etterfølgende, og en skumprøve ved en fortynning på 1 : 640 ga følgende resultater.

Eksempel VIII

Sammensetninger ble fremstilt med forskjellige overflateaktive midler med lavt blakningspunkt slik det er angitt, og de ble underkastet en prøve ved en fortynning på 1 : 640 slik det er beskrevet i eksempel I.

Eksempel IX

Sammensetninger av den type som er angitt i eksempel VIII ble fremstilt, men inneholdende forskjellige overflateaktive midler med høyt blakningspunkt. De ble prøvet ved en fortynning på 1 : 640 slik det er beskrevet i eksempel I.

Pluronic L35 og Pluronic L44> som har blakningspunkter på 76 og 65°C henholdsvis, er foretrukne overflateaktive midler med høyt blakningspunkt. De følgende eksempler viser imidlertid sammensetninger hvor man anvender overflateaktive midler med noe høyere og lavere blakningspunkter.

Eksempel - X

En sammensetning ble fremstilt hvor man som det overflateaktive middel med høyt blakningspunkt anvendte et overflateaktivt middel av Pluronic-typen bestående av en polyoksypropylen-basis med en molekylvekt på ca. 1200, kondensert med etylenoksyd slik at man fikk ca. 35 f° av sistnevnte forbindelse i det overflateaktive middel. 7 fo spesial overflateaktivt middel, beskrevet ovenfor, blakningspunkt 45°C

1 <fo Pluronic L122

0,1 fo laurinsyre

0,3 % kaprinsyre

3,3 % HI-J2 (tilveiebringer 1,75 f° tilgjengelig jod)

40 % H3P04

4 % isopropylalkohol

30 % butylcellosolve

til 100 % vann.

Ved å anvende de betingelser som er nevnt ovenfor, ga denne sammensetning 125 ml skum i løpet av 15 sekunder ved 25°C, og det tok 5 sekunder for skummet å falle sammen, mens man ved 60°C fikk 200 ml skum som det tok 12 sekunder å bringe ned til væske-overflaten.

Eksempel XI

Følgende sammensetning ble fremstilt:

Ved en fortynning på 1 : 640 og brukt i den forannevnte prøve, oppnådde man følgende resultater:

De hittil beskrevne eksempler har anvendt alifatiske karboksylsyrer som den skumbrytende komponent. De følgende eksempler angir lignende sammensetninger som inneholder alifatiske alkoholer eller blandinger av alifatiske syrer og alkoholer som skumbrytende komponenter. Når en alifatisk alkohol anvendes alene, er det ikke nødvendig med en mineralsyre, og det er mulig å fremstille alkaliske rensemidler slik det er vist i eksempel XIV. På den annen side kan syre anvendes, og dette vil vanligvis gi en bedret virkning. En slik syre kan være en mineralsyre som fosforsyre, svovel-syre eller saltsyre, eller man kan bruke karboksylsyrer som hydrok-sy-eddiksyre, sitronsyre, melkesyre eller maleinsyre.

Eksempel XII

Følgende sammensetninger ble fremstilt og underkastet en skumprøve ved en fortynning på 1 : 640.

Eksempel XIII

En rekke sammensetninger ble fremstilt som hver inne-loldt 7 vektPluronic L35, 2 vekt-$ Pluronic L122, 40 vekt-% H^PO^ 3g 1,75 vekt-% tilgjengelig jod, sammen med en alifatisk alkohol av len type og i den mengde som er angitt nedenfor, samt 4 % isopropylalkohol og 30 % butylcellosolve hvor resten til 100 vekt-% utgjorde /■ann. Disse sammensetninger, ved fortynninger på 1 : 64O, ble underkastet den skumprøve som er beskrevet i eksempel I med følgende resultater:

Eksempel XIV

En alkalisk sammensetning ble fremstilt på følgende måte:

Denne sammensetning hadde en pH på 10,5 og ga følgende skumresultater ved en fortynning på 1 : 64O:

Eksempel XV

Det ble fremstilt en sammensetning inneholdende både en fettsyre og en fettalkohol som skumbryter. Den ble prøvet for skumdannelse ved en fortynning på 1 : 640 med følgende resultater:

Forskjellige forandringer og modifikasjoner med hensyn til de sammensetninger som er béskrevet her kan utføres uten at man derved forlater oppfinnelsens intensjon slik den fremgår av de etterfølgende krav.

Claims (12)

1. Vaskemiddel med lav skumdannelse, inneholdende etylenoksyd-propylenoksyd-kondensasjonsprodukter, karakterisert ved at det er egnet som jodbærer og at det i det vesentlige består av følgende bestanddeler: A. Et ikkeionisk overflateaktivt kondensasjonsprodukt av etylenoksyd og propylenoksyd med et blakningspunkt over 45°C, hvorved molekylvekten til propylenoksydenheten minst utgjør 800 og mengdeandelen av etyl-enoksydenheten ikke utgjør mer enn 65 vektprosent; B. 5 til 100 vektprosent, beregnet på bestanddelen A, av et ikkeionisk overflateaktivt kondensasjonsprodukt, som inneholder 2 til 25 mol etyl-enoksydenheter pr. molekyl og eventuelt inneholder propylenoksydenheter, med et blakningspunkt under 35°C og en molekylvekt på minst 300, henholdsvis på minst l800 hvis det ved siden av etylenoksydenhetene foreligger propylenoksydenheter; C. 1 til 50 vektprosent, beregnet på bestanddelen A, av en alifatisk monokarboksylsyre eller en alifatisk alkohol, hvor den alifatiske rest inneholder 8 til 18 karbonatomer.

2. Vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at det, hvis det foreligger en alifatisk karboksylsyre som bestanddel C, inneholder en mineralsyre i en mengde på 1 til 20 ganger vekten av bestanddelen A.

3. Vaskemiddel ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at bestanddelen C består av kaprinsyre.

4. Vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at bestanddelen C består av decylalkohol.

5. Vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at bestanddelen C består av tricecylalkohol. 6V.

Vaskemiddel ifølge krav 1, 4 og 5»karakterisert ved at bestanddelen C består av en alifatisk alkohol og at middelet videre som tilsetning inneholder etsalkalier for å oppnå air kaliske masser.

7. Vaskemiddel ifølge krav 1 og 2, karakterisert ved at bestanddelen A har et blakningspunkt over 55°C, at bestanddelen B har et blakningspunkt under 25°C, at den alifatiske rest i bestanddelen C oppviser 10 til 14 karbonatomer og at mineralsyren er fosforsyre.

8. Vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at bestanddelen A har en molekylvekt i området l800 til 6000.

9. Vaskemiddel ifølge krav 1 og 8, karakterisert ved at bestanddelen B består av et nonylfenoletylenoksyd-kondensat.

10. Vaskemiddel ifølge krav 1 og 8, karakterisert ved at bestanddelen B består av polyoksypropylen med påkon-densert etylenoksyd.

11. Vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at bestanddelen A består av et kondensat av polyoksypropylen med en molekylvekt på omtrent 950 med en mengde etylenoksyd som utgjør omtrent 50 vektprosent av bestanddelen A, og at bestanddelen B består av et kondensat av polyoksypropylen med en molekylvekt på omtrent 4000 med en mengde etylenoksyd som utgjør omtrent 20 vektprosent av bestanddelen B.

12. Vaskemiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at bestanddelen A består av et kondensat av polyoksypropylen med en molekylvekt på omtrent 1200 med en mengde etylenoksyd som utgjør omtrent 40 vektprosent av bestanddelen A, og at bestanddelen B består av et kondensat av polyoksypropylen med en molekylvekt på omtrent 4000 med en mengde av etylenoksyd som utgjør omtrent 20 vektprosent av bestanddelen B.