NO125878B - - Google Patents

Description

Sagtann.

Foreliggende oppfinnelse angår en sagtann, særlig for saging av tre og spesielt i en bevegelsesretning, hvilken sagtann er forsynt med et ytterparti som ved deformasjon eller påføring av fremmed materiale er gitt en øket tykkelse i forhold til resten av tannen. Slike sagtenner har vanligvis vist seg å gi bedre resultat enn den eldre type sagtenner med vikkede tenner. Fra begynnelsen hadde sagtenner med ytterparti av nevnte art en spissdannende skjæreegg som var tverrstilt og vinkelrett mot sagbladets plane sideflater, samt en lengde som var noe større enn sagbladets tykkelse.

Nå er det dessuten kjent å forsyne slike tenner med spissdannende fasflater, anordnet slik at de danner i det minste en skråttstilt

skjæreegg med slipp.

Disse sagtenner innebærer riktignok et fremskritt sammen-lignet med de skrådde sagtenner, men såvel den vinkelrette skjæreeggen som den kjente skråttstilte med slipp, arbeider omtrent som et huggjern og gir korte, kornede spor samt en relativ grov snittflate.

Oppfinnelsen som kan tillempes på sagverktøy av de mest forskjellige slag, deriblant både rammesagblad, sirkelsagblad og handsagblad, tar sikte på å eliminere disse ulemper, og en ifølge oppfinnelsen utformet sagtann er i denne hensikt først og fremst karakterisert ved at skjæreeggen eller hver av skjæreeggene er dannet av skjæringslinjen mellom en fasflate på tannens øvre flate og en underliggende flate på tannen, samt at fasvinkelen y er minst 27° og maksimalt 60°. De skråttstilte skjæreegger- ifølge oppfinnelsen har den fordel fremfor de kjente tverrstilte skjæreegger at de arbeider rent skjærende som en kniv, noe som medfører at. en ifølge oppfinnelsen utformet sagtann gir lengre, og for cellulosekoking, platefremstilling og lignende, verdifulle sagspon, samt en slettere snittflate på det sagede virke. Foruten disse to fordeler har praktiske forsøk med sager forsynt med tenner ifølge oppfinnelsen også vist seg at skjæreevnen er større enn med hittil brukte tenner, noe som har muliggjort en økning av matningen med 50$ med uforandret overskjær. Dessuten oppnås mindre varmgangs-risiko, stillere gang og lavere energiforbruk. En medvirkende årsak til det gode resultat når det gjelder frem- og tilbakegående sagblad er at tannen ifølge oppfinnelsen riper et spor ved "tom-gangsslaget", noe som letter sagingen ved arbeidsslaget.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere ved hjelp av tegningen, der det i forstørret målestokk er vist en del av et rammesagblad med sagtenner utformet ifølge oppfinnelsen. På tegningen viser

fig. 1-3 sagtenner sett i oppriss., sideriss og planriss. Tennene ifølge oppfinnelsen er ved denne utførelsesform faset avvekslende, annenhver 2a på den ene og annenhver 2b på den andre sideflaten, liksom ved den i

fig. 4-6 viste utførelsesform med tenner som har en i hovedsaken parallelltrapesformet toppflate.

I fig. 7-9 og 10-12 vises de skråttstilte skjæreeggene kombinert på en og samme tann som da har en kløftet form. Fig. 13-22 viser de skråttstilte skjæreeggene kombinert i en og samme tann som er faset symmetrisk om tannspissens to sideflater. Fig. 23-28 viser hvorledes de forskjellige tannspiss-formene kan utføres med påloddede hardmetallskjær, som ved sliping forsynes med en eller flere skråttstilte skjæreegger ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1-3 betegner 1 selve sagbladet, 2a og 2b sagtenner med skjær avvekslende på den ene og den annen side av sagbladet, samt 3 tannluker. Tennene arbeider i den av pilen 4 angitte ret-ning. Hver tann har en mot bladsidene vinkelrett endeflate 5 med positiv skjærevinkel a og en mot bakenforliggende tannluke med slippvinkel p hellende øvre flate 6. Ryggflaten 6 er faset ved tannspissen, idet fasens 7 plan danner vinkelen y med bladets sideflater. Skjærelinjen mellom fasplanet 7 og brystflaten 5 danner den for oppfinnelsen karakteristiske, skråttstilte skjæreegg 8. Ved stuking er tannspissene ved eggen gitt større tykkelse enn selve sagbladet, slik at dette kan gå fritt i skjæret under sagingen. Ved stukingen oppkommer utspring eller knaster som er betegnet med 9»

Praktiske sagforsøk i full målestokk har vist at den positive skjærevinkel a stort sett kan- varieres innen grensene 5° og 3O<0>, slippvinkelen p mellom 5° og 45° °g fasvinkelen j mellom 27° og 60°. Ved prøvesaging er det oppnådd utmerkede resultater med f=35-45° på enkeltfasede renner ifølge fig. I-3.

Ved den i fig. 1-3 viste utførelsesform for oppfinnelsen er fasflaten 7 vesentlig triangelformet. Denne flate som også kan benevnes toppflate, kan dog ifølge oppfinnelsen også være vesentlig trapesformet, hvorved sagtannen får det utseende som fremgår av fig. 4-6. De i de tre første figurene brukte henvisningsbetegnelser er brukt også i de etterfølgende figurer. Fasingen har ved den i fig. 4-6 viste utførelsesform gitt gode resultater når fasvinkelen y er holdt innen området 27-60° med positiv skjærevinkel a variert innen grensene 5-30° samt en slippvinkel p på mellom 5° og 35°.

Den skråttstilte skjæreeggen ifølge oppfinnelsen kan som nevnt, også oppnås på andre måter enn som vist i fig. 1-6. Man kan kombinere den avvekslende fasningen på tennenes sideflater i en og samme tann, hvorved tannspissen får V-form ifølge fig. 7-9. Derved får den f.eks. ved stuking tykkere tannspiss to små spisser 10 med to mot hverandre vendte skråttstilte skjæreegger 11. Sagtannens bredde over de to spissene likeformes til optimalt mål for frigang av sagbladet. Fasvinkelen -{ > se fig* 7» bør velges mellom 27° og 60°.

En sagtann med i prinsipp samme form som vist i fig. 7-9 kan oppnås ves stuking med etterfølgende sliping. Som det fremgår av fig. 10-12 savner denne utførelsesform ifølge oppfinnelsen de utspring eller knaster 9 som forekommer ved de tidligere beskrevne utførelsesformer.

Ifølge en modifikasjon av oppfinnelsen kan to skråttstilte skjæreegger også oppn,s ved dobbeltsidig fasing på utsiden av en stuket tann ifølge fig. 13-16. I dette tilfelle får man en symmetrisk spiss 12 på hver tann med de to skråttstilte skjæreeggene 13» Fasvinkelen y (se den forstørrede tegning 16) som her utgjør spissens halve toppvinkel, bør ligge innen området I5<0> til 60°. Den eksempelvis ved stuking oppnådde største tykkelse A på tannspissen er skrådd av til et mindre mål B som gir slipp i skjæret. Målet C er sagbladets 1 tykkelse.

En sagtann med i prinsipp samme form som vist i fig. 13-16, kan også oppnås ved en stukningsmetode som eventuelt ikke trenger etterfølgende slipning. Utseendet av en på denne måte oppnådd sagtann fremgår av fig. 17-22, av hvilke fig. 17-19 og 20-22 i direkte sammenlignbare riss viser utseendet på to tenner av denne type, fremstilt med forskjellige toppvinkler. Den i fig. 17-19 viste tann har en toppvinkel på 9O<0>, dvs. en fasyinkel y på 45°, mens den i fig. 20-22 viste tann har halvparten så stor toppvinkel, dvs. 45°» °g følgelig har en fasvinkel y på bare 22,5°.

Dersom sagtannens spiss på i og for seg kjent måte er gitt økende tykkelse ved f.eks. pålodding av et hardmetallskjær,

kan disse skjær ved sliping fases ifølge oppfinnelsen, slik at spiss-en får skråttstilt skjæreegg eller skjæreegger med slipp. Dette fremgår av figurparene 23 og 24 til og med 27-28 som viser hvorledes slike på tannspissen påloddede metallskjær 16, 17, l8 er faset og har fått skjæreegger ifølge de tidligere beskrevne utførelsesformer for oppfinnelsen.

Sagtannen ifølge oppfinnelsen er utprøvet spesielt i rammesager, men den kan foruten for saging i tre og i andre organ-iske materialer såsom ben, kork, gummi og plast, også med hensikts-tilpasning av skjørevinkler og skjærehastigheter brukes for saging i metall.

Claims (2)

1. Sagtann, vesentlig beregnet for saging av tre, særlig i en bevegelsesretning, hvis ytterparti ved deformasjon eller påfør-ing av fremmed materiale er gitt en øket tykkelse i forhold til resten av tannen og er forsynt med fasflater som danner sagtannens spiss,, anordnet slik at de danner en eller flere skråttstilte, rette skjæreegger med slipp (p), karakterisert ved at skjæreeggen (8) eller hver av skjæreeggene (11, 13) er dannet av skjæringslinjen mellom fasflåtene (7) på tarmens øvre flate (6) og en underflate (5) på tannen, samt at fasvinkelen (-»-) er minst 27° og maksimalt 60°.

2. Sagtann ifølge krav 1, med skråttstilt skjæreegg og en mot bakenforliggende tanngap under slip<p>vinkel hellende, vesentlig parallell-trapesformet toppflate (7) som under stump vinkel møter en bakenforliggende mot sagbladets plane sideflater vinkelrett tann-overflate (6), karakterisert ved at skjæreeggen (8) og toppflaten (7) er frembragt ved hjelp av en og samme fasflate (7) Pa' tannens (2b, 2c) ene sideflate, og at fasvinkelen ( y) er minst 27° og maksimum 60° (se fig. 4-6).

3» Sagtann ifølge krav 1, med to skråttstilte skjæreegger, karakterisert ved at tanntoppen på i og for seg kjent måte består av to mindre spisser (10) med skjæreegger (11) som sammen danner V-form (fig» 8-9 °g 11-12).

4° Sagtann ifølge krav 3>karakterisert ved at fasvinkelen (^) for hver og en av de to skjæreeggene (11) er minst 27° og maksimum 60°, avhengig av saggodsets beskaffenhet.

5» Modifikasjon av en sagtann ifølge krav 1, med to skråttstilte skjæreegger, karakterisert ved at s kjære-eggene (13) er dannet av i forhold til hverandre symmetriske fasflater (7) på tannspissens (12) øvre sideflater (fig. 13-16, 17-19 og 20-22), idet fasvinkelen (y) for hver og en av de to skjæreeggene (13) er minst 15° og maksimalt 60°, f.eks. 22,5° eller 45°.