NO783787L - Fremgangsmaate ved saging, og sagblad for fremgangsmaatens utfoerelse - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved saging, og sagblad for utførelse

av fremgangsmåten

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte ved saging,

og et sagblad for utførelse av fremgangsmåten.

Et sagblad omfatter en forkant (skjærekant) som

kan være rettlinjet slik som ved båndsagblad eller rammesagblad, eller krummet slik som ved sirkelsager. Denne kant er med regel-messige mellomrom uthulet for å danne skjæreegger og utsparinger eller luker som er bestemt til å løsne de partikler som kalles spon eller sagflis, og å oppta og føre disse partikler ut av snittet eller sporet.

Kravet til større produktivitet ved saging har nødvendiggjort en utvidelse av lukene mellom tennene og fremtvinger for kompensasjon for den mindre motstandsdyktighet, anvendelse av større tykkelser av bærebåndet, hvorved man søker å oppnå en mindre sideveis svingning av sagbladet. Disse oppgavestillinger har ut-løst et studium av dette viktige synspunkt på verdensomspennende basis, hvilket bevises av de forskjellige patenter som i dypt-gående grad har tatt fatt på dette tema, uten imidlertid å komme til en klar løsning.

I forbindelse med dette synspunkt er DE-OS 1 503 997, US-PS 3 262 475 og FR-PS 2 243 792 tatt i betraktning.

Grunnlaget for disse metoder er slipingen eller av-fasingen . av bunnen av hver tannuttagning for å lede og fordele sagflisen fra disse luker til rommet mellom sagens sider og de av snittet dannede, vegger, idet man tilstreber at den danner en slags pute som hindrer sidesvingningen. Hovedulempen ved disse systemer er at de begynner å lede sagflisen først meget langt fra de skjæreegger som produserer sagflisen, slik at fordelingen av denne blir unøyaktig.

Det nevnte FR-PS 2 243 792 forsøker å forbedre disse metoder. For dette formål blir en skjærekant, som er anordnet på sagbladet mellom hvert par tilstøtende sagtenner, samtidig med sagtennene ført til det indre av det arbeidsstykke som skal sages, i et slikt i det indre av sagesporet beliggende plan og i en slik stilling i forhold til tennene at denne kant i det minste avskjærer det sagspon som nettopp er løsnet fra arbeidsstykket av en av tennene i paret, og fortrinnsvis også avskjærer det fremdeles med arbeidsstykket sammenhengende og i dette øyeblikk av denne tann dannede spon, slik at disse spon deles i to like deler og fordeles på den ene og den andre side av sagbladet.

Sett fra et teknisk synspunkt er denne fremgangs-

måte perfekt uttenkt, og det blir med denne metode oppnådd en vesentlig bedre føring enn ved metoden ifølge det førstnevnte patent. Overført til praksis oppviser imidlertid metoden ut-pregede vanskeligheter som først og fremst forårsakes av den store friksjon som oppstår mellom kanten og veden, og for det andre på grunn av metodens høye industrialiserings- og vedlike-holdsomkostninger.

Slik som vist i det etterfølgende, blir disse

ulemper fullstendig eliminert ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Sammenliknet med alle hittil benyttede systemer oppviser nemlig fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som et vesentlig kjennetegn at den kraft som er nødvendig for dannelse av snittet, i stedet for på én tann fordeles på to tenner som ut-

fører sitt arbeid i to trinn som er fullstendig adskilt fra hverandre.

Det første trinn består i dannelse av et begynnel-sessnitt ved hjelp av sagtenner med mindre tykkelse som danner et føringsspor i det arbeidsstykke som skal sages. Det andre trinn, utvidelsen og sluttbearbeidelsen, skjer ved hjelp av skjæretenner

en

som er lavere og har'tykkelse som er lik tykkelsen av det spor som skal oppnås.

For å oppnå dette, ble det samtidig benyttet grupper av skjæretenner med forskjellig høyde og tykkelse som ved begynnelsen av sageforløpet forholder seg på følgende måte: Den eneste tann som trenger inn i veden eller treet

uten føring, er den første som kommer i berøring med dette.

Denne tann tilhører logisk en gruppe tenner med større høyde og mindre tykkelse, dvs. til gruppen sportenner. I tilslutning til denne følger en tann fra den andre gruppe, dvs. en utvidelses-

og sluttbearbeidelsestann med mindre høyde og større tykkelse.

På grunn av sin mindre høyde kommer denne tann ved denne leilighet ikke i berøring med treet. Etter disse to tenner følger en tredje tann med samme kjennetegn som den første. Denne tann blir liggende i det av den første tann dannede spor, men imidlertid uten å fordype dette.

Ved fremadskridende snitt fordyper tennene fra den første gruppe begynnelsessporet, mens samtidig tennene fra den andre gruppe - utvidelses- og sluttbearbeidelsestennene - med stor nøyaktighet gir snittet den endelig bredde, hvorved de ifølge oppfinnelsen tilstrebede mål oppnås, nemlig: Større motstandsdyktighet, større utbytte og høyere ytelse, bedre utnyttelse og perfekt sluttbearbeidelse eller pole-ring.

For å oppnå en mer virksom føringseffekt, kan det i profilen av hver spor- og føringstann utformes en andre, ikke skjærende kant som har en mindre høyde enn treets forsprang eller fremadbevegelse for hver kantlengde. Disse kanter reiser seg ved endene av en omkretsbue som går gjennom selve kantene for å oppnå en større føringslengde, hvorved den ikke skjærende kant utgjør en effektiv forsprangs- eller fremadbevegelsesbegrenser og forvandler den aktuelle tann til en sikkerhetstann som reduserer faren for "lugging" (tysk: "Schlucken") .

"Luggingen" eller den "selvvirkende fremadbevegelse" er den virkning at en eller annen gjenstand som kommer i berøring med sagbladet, som f.eks. en treflis, et trestykke eller en lik-nende gjenstand som løsnes fra en direkte saget trestokk eller trestamme, eller en finger eller hånden til en uforsiktig be-tjeningsperson tiltrekkes mot tannen og i retning mot en resultant mellom angreps- og underskjærings- eller frivinklene.

For oppnåelse av sageforløpet i overensstemmelse

med ovenstående angivelser, kan sagbladet med hensyn til tennenes beskaffenhet ha forskjellig sammensetning i sin profil og sin

skjærekant. For eksempel er det ved en eneste, av to eller

flere snittflater sammensatt tann med uforanderlig profil, av hvilke den første snittflate er høyere og smalere og de øvrige etterfølgende lavere og bredere, mulig at denne kan benyttes i systemer med tenner av wolframkarbid som ved sveising innsettes i sagbladet og særlig i sirkelsager. Hver tann blir slipt med en eneste fremre avfasingsvinkel på ca. 5° pr. flanke.

Ved en ytterligere utførelsesform er utvidelses-

og sluttbearbeidelsestennene vikkede tenner.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene som viser et utførelseseksempel som illustrerer fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, og ytterligere, ikke-begrensende eksempler for oppnåelse av sagbladet for utførelse av fremgangsmåten.

Fig. 1 viser en skjematisk fremstilling hvor fremgangsmåten skjer ved hjelp av en gruppe tenner som omfatter to spor- og føringstenner 1 og 2 som danner et spor 3 langs hvilket de i sportennene 1 og 2 innebygde kanter 4 og 5 fører sagbladet slik at enhver sidebevegelse unngås, mens de mellomliggende utvidelses- og sluttbearbeidelsestenner 6, som utvider begynnelses-Ved

sporet 3, virker >' a. t de bearbeider veggene ved skjæring med sine sideflanker, hvorved den på hver tann utøvede kraft utjevnes og sagflisen fordeles på begge sider av sagbladet.

Figur 2 viser kanten av sagbladet ifølge fig. 1 og viser tydelig at tykkelsen av spor- og føringstennene 1 og 2 er mindre enn tykkelsen av den mellomliggende utvidelses- og sluttbearbeidelsestann 6. Figur 3 viser et tverrsnitt av det i treet frem-brakte snitt, hvorav det fremgår at spor- og føringstennene 1 og 2 har tilveiebrakt et føringsspor som er dypere og smalere enn det spor som er frembrakt av utvidelses- og sluttbearbeidelsestennene 6. Disse sluttbearbeidelsestenners arbeid skjer med like avstander på sidene av føringssporet mens de høye tenner 1 og 2 føres gjennom sporet som ble dannet av disse ved den første fremadbevegelse, idet de samtidig ved fremadskridelse av sageforløpet føres av sluttbearbeidelsestennene. Figur 4 viser profilen og kanten av et sagblad ved hvilket hver tann i seg selv forener funksjonene til en spor- og føringstann og en utvidelses- og sluttbearbeidelsestann, idet tannens uforanderlige profil er sammensatt av to eller flere skjæreflater av hvilke den første er høyere og smalere og de øvrige er lavere og bredere. Fig. 5 viser profilen og kanten av et sagblad ved hvilket spor- og føringstennene så vel som utvidelses- og sluttbearbeidelsestennene er stellittenner med hvilke det oppnås en økning av levetiden da de tillater en hyppigere etterslipning av innsats-stykkene. Denne lengre levetid er et resultat av at de sidekanter som danner tennenes rygger, forløper parallelt med sagens plan, og at spor- og føringstannen bearbeider en del av sporet hvis sluttbearbeidelse skjer ved hjelp av den mellomliggende utvidelses-og sluttbearbeidelsestann som er avslipt til bredden av det spor som skal oppnås. Figur 6 viser profilen og kanten av et sagblad ved hvilket sportennene oppviser samme tykkelse som sagbladet, mens utvidelsestannen er bredere, hvorved det ved flattrykking, sammen--pressing, deling eller forkrumming, ved sveising osv. kan oppnås innsatte.tenner. Figur 7 viser profilen og kanten av et sagblad ved . hvilket mellomtennene for utvidelse og sluttbearbeidelse av føringssporets snitt er vikkede tenner. Figur 8 viser et tverrsnitt av et snitt i hvilket det til forskjell fra fig. 3 etter den første, dypere og smalere fremmatning er anordnet fortløpende påfølgende og samtidige trinn for suksessiv utvidelse,og som er bestemt ved hjelp av sagtenner som ligger mellom spor- og føringstennene og etter hverandre er bredere og lavere. Figur 9 viser en variant av utførelsesformen av sag bladet ifølge fig. 4, ved hvilken tannens bakkant er utnyttet til innsettelse av utvidelses- og sluttbearbeidelsestannen. Figur 10 viser en ytterligere variant av utførelses-formen av sagtannen ved hvilken bakkanten er en vikket tann og begge har samme tykkelse som sagbladet. Figur 11 viser en ytterligere variant av utførelses-

formen av tannen ved hvilken den fremre del er en sportann med samme tykkelse.som sagbladet, og den bakre kant er en utvidelses-og sluttbearbeidelsestann som for dette formål er tykkere og lavere.

Figur 12 viser en utførelsesform av føringssporet. Ved a) dreier det seg om et føringsspor med plan frontahgrepsflate, ved b) om et føringsspor med trapesformet frontangrepsflate, og ved

c) om et føringsspor med avrundet frontangrepsflate.

Oppnåelsen av den foreliggende fremgangsmåte ved

benyttelse av sagbladet med de foreslåtte kjennetegn tillater, foruten den fullstendige eliminasjon av sagbladets svingning under skjæreforløpet, en begrensning av tykkelsen av stålbåndet og bredden av snittet hhv. sagesporet til et minstemål, hvilket er en meget betydelig fordel når man tar i betraktning at det med denne oppnås et høyere utbytte av nyttbart tremateriale.

Dessuten er bearbeidelsen av veggene av snittet eller sporet bemerkelsesverdig finere, slik at det ved noen an-vendelsestilfeller ikke er nødvendig med noen ytterligere etter-bearbeidelsestrinn og de sagede trematerialer kan benyttes direkte.

En ytterligere fordel, som ikke er mindre viktig

enn de allerede beskrevne, tilveiebringes ved at de kanter, som innbygges i spor- og føringstennene, ikke oppviser noen skjærevirk-ning og bortsett fra oppnåelsen av en større føringslengde tilveiebringer en effektiv fremadbevegelsesbegrensning og utgjør sikkerhetstenner som reduserer faren for "lugging" eller "selvvirkende fremadbevegelse", som er forbundet med så ødeleggende konsekvenser for de betjeningspersoner som håndterer disse sager.

Det skal også bemerkes at fremgangsmåten kan benyttes for enhver type av sager og for skjæring av forskjellige materialer, selv om den er særlig egnet for trematerialer.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte ved saging, karakterisert ved at et snitt dannes i forskjellige, fremadskridende, samtidige og fortlø pende trinn av hvilke det første består i dannelse av et fø ringsspor med forholdsvis stor dybde og forholdsvis liten bredde, til hvilket det slutter seg ytterligere trinn for delvis utvidelse av føringssporet, slik at snittet oppviser en av flere avsnitt bestående profil, nærmere bestemt av det forholdsvis dype og smale, til den første fremadbevegelse svarende avsnitt, og det til de følgende, mindre dype og bredere fremadbe-vegelser svarende avsnitt, på en slik måte at de følgende trinn for bearbeidelse av snittveggene skjer ved hjelp av sagtenner med stor nøyaktighet før begynnelsen av sitt arbeid, og nærmere bestemt ved hjelp av spor- og fø ringstenner som utfører det første trinn, og som på sin side ved fremadskridelsen føres gjennom sluttbearbeidelsestennene .

2. Sagblad for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at det består av grupper av skjæretenner med forskjellig høyde og tykkelse, av hvilke hver gruppe omfatter minst to høye spor- og fø ringstenner med forholdsvis liten snittbredde, og minst én lavere mellomtann for utvidelse og sluttbearbeidelse av snittet hhv. sporet.

3. Sagblad ifølge krav 2, karakterisert ved at det i profilen av hver spor- og fø ringstann for oppnåelse av en større føringslengde er innbygget en andre, ikke skjærende kant som har noe mindre høyde og som tilveiebringer en effektiv fremadbevegelsesbegrenser og forvandler tannen til en sikkerhetstann som reduserer faren for "lugging" hhv. "selvvirkende fremadbevegelse".

4. Sagblad ifølge krav 3, karakterisert ved at det er sammensatt av tenner av hvilke hver i en eneste tann med uforanderlig profil forener funksjonen til en spor- og førings-tann og en eller flere utvidelses- og sluttbearbeidelsestenner som er sammensatt av to eller flere skjæreflater av hvilke den første er høyere og smalere og de øvrige er lavere og bredere.

5. Sagblad ifølge krav 2 og 3, karakterisert ved at utvidelses- og sluttbearbeidelsestennene er vikkede.

6. Sagblad ifølge ett av kravene 2-5, karakterisert ved at hver tann er slipt med en eneste fremre avfasingsvinkel på ca. 5° pr. flanke.