NO125667B - - Google Patents

Description

Instrument for injeksjon av flytende radioaktivt isotop'.

En viktig form for behandling av

maligne svulster er strålebehandling. Som strålekilde benyttes vanligvis externe strålekilder i form av røntgenapparater even-tuelt radium- eller koboltkanoner. I disse tilfeller vil det normale vev omkring tumor utsettes for en større eller mindre stråle-mengde, som en på forskjellig vis har søkt å begrense.

Ved å innføre strålekilden i selve svulsten, som ved implantasjon av radium eller kunstig radioaktive isotoper, vil en i langt høyere grad oppnå å skåne det omliggende normale vev. Ved begge former for strålebehandling er forutsetningen for et godt resultat at stråledosen er tilstrekkelig høy og at den er mest mulig jevnt fordelt i svulsten. Når det gjelder implantasjon av faste strålekilder, som radium eller radioaktivt kobolt, er det utarbeidet skjemaer for strålefordelingen ved bestemte avstander mellom strålekildene. I den senere tid har radioaktive, kunstige isotoper i væs-keform fått en økende anvendelse og av disse isotoper er radioaktivt gull og yttrium mest benyttet. For å oppnå en mest mulig jevn fordeling av isotopene i stikkanalene har teknikken hittil bestått i å injicere en bestemt mengde væske når injeksjonsnålen har vært ført et bestemt stykke fremover i stikkanalen og gjenta injeksjonen i bestemte avstander. Den mengde isotop, som skal fordeles i de forskjellige stikkanaler, trekkes samlet opp i sprøyten, som derved i alminnelighet vil inneholde store stråle-doser. For å beskytte operatøren mot strå-lene har sprøyten vært dekket med et større eller mindre blylag. Hele teknikken er tungvindt og tidsrøvende. En god me-tode bør tilfredsstille følgende fordringer: 1. Den bør være enkel og tillate en homo-

gen fordeling av væsken i stikkanalen.

2. Mengden av væske i stikkanalen bør

ikke overstige 0,2 ml. pr. cm stikkanal, dette for å forhindre tilbakestrømning av væsken ut av stikkanalen. 3. Sprøyten bør ikke inneholde mer iso-topvæske enn det i hvert enkelt øyeblikk er behov for, dette for å nedsette stråleresi-koen for operatøren.

Disse krav er tilfredsstillet på følgende måte: Ad. 1. Homogen fordeling i stikkanalen oppnåes ved at kanylen i en fylt sprøyte føres inn til tumors dypeste punkt. Når kanyle med sprøytehus trekkes bakover mot stemplet, som holdes fiksert, vil det bli en jevn utstrømning av væske.

Ad. 2. Mengden av væske pr. cm stikk-kanal vil avhenge av sprøytens diameter. Ved å velge en standard tuberkulinsprøyte, som vanligvis er 5 cm. lang og med en kapacitet på 1 ml. vil det for hver cm kanylen trekkes tilbake presses ut o. 2. ml. væske.

Ad. 3. Mellom kanyle og sprøyte er det et mellomstykke, bestående av en toveiskran. Ved dreining av hanen vil lumen i sprøy-ten kunne stå i forbindelse enten med kanylen eller et polyetylenkateter, som er ført ned i en blybeskyttet beholder med det radioaktive isotop.

Utførelse:

For å kunne fiksere stemplet mens sprøytehus med kanyle beveges er en standard tuberkulinsprøyte montert på over-siden av et metallstykke (se tegning: skra-vert område). Dette metallstykke kan beveges mot en underliggende metallskinne, som i sin bakre ende er forsynt med. en fiksasjon for stempelstangens endeplate 1.

Forskytningen av de to metallstykker i forhold til'hverandre er ordnet ved at den nedre,.ubevegelige metallskinne er forsynt med et håndtak (2) og det bevegelige med en «avtrekker» (3), hvorved instrumentet får likhet med en pistol.

«Avtrekkeren» er et avlangt metallstykke, som er festet på innsiden av det bevegelige metallstykke og gjennom en slits på den nedenforliggende metallskinne er ført frem til undersiden av denne. Ved å gripe om håndtaket og føre pekefingeren rundt «avtrekkeren» kan det bevegelige metallstykke med sprøytehuset føres bakover mot stemplet, hvorved sprøyten tøm-mes. Den motsatte bevegelse foregår automatisk idet bakoverføringen av det øvre metallstykke strammer en spiralfjær (4). Denne er lagt omkring en rund metallstang (5) som i hver ende er festet til opp-høyde metallstykker på den nedre ubeve-gelige metallskinne. Spiralfjæren ligger fortil an mot innsiden av det bevegelige metallstykke.

Det er 4 stillskruer. Den bakerste (6) fester metallstangen med spiralf jæren til den nedre metallskinnes opphøyede ende-stykke og tjener også til fiksas jon av stem-pelstangen ved hjelp av en forskyvbar metallklaff.

Skrue nr. 2 (7) i en slits tillater at noe ulike lange tuberkulinsprøyter kan adap-teres til det øvre bevegelige metallstykket. Skrue nr. 3 (8) forløper i en slits på fremre sidevegg av øvre metallstykke. Den tjener til å regulere mengden av væske i sprøyten. Skruen er festet til en- rund ■ metallstang, som forskytes gjennom et hull i fremre vegg på øvre metallstykke. Enden på stangen stoppes av det opphøyede, fremre metallstykket på nedre metallskinne (10). Ved hjelp av denne regulerbare stang vil kanylen kunne holdes i større eller mindre avstand fra stemplet, m. a. o. sprøytenes lumen kan varieres.

Skrue nr. 4 er festet på undersiden av nedre metallstang fortil (11). Den regu-lerer forskytningen av et løst metallstykke (12) som bøyer opp foran kanylen. Dette metallstykke er i kanylehøyde forsynt med et litet hull, som kanylen passerer gjen-nem. Det regulerbare metallstykket har 3 formål: 1. Styrer den lange kanyle. 2. Re-gulerer nålens dybde under huden. 3. For-hindrer at huden under tilbaketrekningen av nålen mot overflaten, trekkes opp i en fold.

Tilførselen av det radioaktive isotop mellom hver injeksjon sikres ved den mel-lem sprøyte og kanyle innkoblede dobbelt-hane (13). Det ene utløp er ved hjelp av en kort gummislange forbundet med en av-slipt rekordspiss, hvis nål er ført inn i et polyetylenkateter (14) mens det andre ut-løp ved en bajonettfatning er festet til kanylen. Polyetylenkateteret er ført ned i be-holderen med det radioaktive isotop. Det radioaktive isotop vil suges opp i sprøyten ved det vakuum som skapes når den inn-byggede spiralfjær tvinger sprøytehuset fremover.

Såvel fylling som tømning av sprøyten tar bare sekunder. Dette forhold i forbindelse med at sprøyten bare inneholder så meget isotop som i øyeblikket brukes samt at den betjenende hånd er fjernet et godt stykke fra sprøyten medfører at strålere — sikoen for operatøren er redusert til et minimum.

Claims (4)

1. Instrument for injeksjon av flytende radioaktivt isotop i terapeutisk øyemed; karakterisert ved at to mot hverandre bevegelige metallstykker forbinder henholdsvis sprøytehus og stempelstang på en tuberku-linsprøyte og at man ved en hane på det ene metallstykket kan trekke dette bakover mot et håndtak påmontert det andre metallstykket, hvorved sprøytehuset trekkes over stemplet og væsken i sprøyten tømmes ut av kanylen med en bestemt mengde væske for hver cm. sprøytehuset med ka-nylén trekkes bakover.

2. Instrument, som angitt i påstand 1, karakterisert ved at det ved hjelp av en toveishane og et polyetylenkateter forbin-des ; direkte med den fra atomreaktoren mottatte beholder med det radioaktive isotop.

3. Instrument, som angitt i påstandene 1—2, karakterisert ved at man ved hjelp av stiillskruer på festeanordningen for sprøy-ten vil kunne; a) anpasse tuberkulin-sprøyter av noe forskjellig lengde til instrumentet, b) oppnå at mengden væske i sprøyten kan reguleres med bibehold av den halvautomatiske betjening, c) tillate at kanylespissen stanser i variable dybder under huden.

4. Instrument, som angitt i påstandene 1—2—3, karakterisert ved at det ved hjelp av en spiralfjær, som spennes når de to metallstykker føres mot hverandre, vil oppnåes at disse automatisk fjernes fra hverandre etter avsluttet injeksjon og at det derved oppståtte vakuum i sprøyten vil tvinge det radioaktive isotop fra en beholder via et polyetylenkateter inn i sprøyten.