NO125524B - - Google Patents

Description

Bærbart gjengebakke-drivende apparat.

Den foreliggende oppfinnelse angår et bærbart gjengebakke-drivende apparat av den art hvor en ramme bærer en roterende verktøy-drivende del som er innrettet til å bære en gjengebakke eller en bakkeholder, idet rammen har en transmisjonsanordning til å overføre reversibel rotasjon med økt dreiemoment til den verktøydrivende del fra en inngangsinnretning som er innrettet til å dreies av en bærbar motor som bare 'kan dreies i en retning. Et apparat av denne type er vist i britisk patentskrift nr. 998.001.

Ved bruk av et bakkedrivende apparat av den angitte art for frem-stilling av skruegjenger blir det arbeidsstykke, f.eks. et rør, som skal forsynes med gjenger ved den ene ende, fastholdt ved denne ende ved hjelp av en skruetvinge slik at den nevnte ende holdes i riktig stilling til at den verktøydrivende del kan drive en gjengebakke mot den nevnte ende. Det er hensiktsmessig å montere skruestikken på rammen, idet dette gjør det unødvendig for den som betjener apparatet, å mot-virke det vridningsmoment som oppstår når bakken skjærer gjengene,

idet vridningsmomentet ved denne apparattype motstås av apparatets ramme. Ikke desto mindre oppstår det problem at gjengen må startes riktig for at gjengeskjæringsoperasjonen skal forløpe etter ønske.

Ved noen av de kjente former for bakkedrivende apparater er

bakken fast opplagret slik at den føres frem med en hastighet som er bestemt av omdreiningshastigheten for verktøyet og stigningen av de gjenger som skal skjæres. Slike anordninger som tvinger verktøyet til uimotståelig å føres frem på den måte som er nødvendig, må ha en kraftig ramme for å skaffe de store reaksjonskrefter som overføres gjennom arbeidsstykket og skruestikken til rammen under drift. Når der anvendes en ledeskrue, er det videre nødvendig at en eller flere deler skiftes ut ved forskjellige gjenger.

I andre kjente utførelser er problemet enten ikke løst i det hele tatt eller bare behandlet på en utilfredsstillende måte. Der er f.eks. kjent apparater hvor en bakke må skyves for hånd mot enden av et rør eller en stang for å starte skjæringen av en gjenge, slik at operatøren står overfor en vanskeligere oppgave og risikerer å skade hånden. Der er også kjent apparater hvor der anvendes en fjær til å gi bakken et innledende puff, idet fjæren på forhånd komprimeres for hånd, slik at den kraft som utøves på bakken, er fastlagt av den bestemte fjær som anvendes. Da den nødvendige kraft avhenger av stigningen av de gjenger som skal skjæres, vil det være nødvendig å anvende forskjellige fjærer for forskjellige gjenger, idet det er mulig at den kraft som utøves av en fjær som anvendes ved skjæring av gjenger med stor stigning, vil bevirke avskjæring av gjengene hvis den anvendes til skjæring av gjenger med liten stigning. På denne måte blir antallet av deler og den tid som er nødvendig til forberedelse av gjengeoperasjonen, økt i uønsket grad.

Ved gjengeskjæringsoperasjoner er det viktig at gjengebakken til

å begynne med er riktig orientert, slik at dens akse faller sammen med den ønskede akse for den gjenge som skal skjæres. Et av de forhold som ofte gjør det vanskelig å oppnå en slik orientering, er at endeflaten av arbeidsstykket ofte ikke er perpendikulær på arbeidsstykkets akse.

Hensikten med den foreliggende oppfinnelse er å overvinne det angitte problem uten at det er nødvendig å ty til tunge kostbare kon-struksjoner og uten at en eller flere deler må skiftes ut hver gang andre gjenger skal skjæres. Et apparat av den angitte art er derfor ifølge oppfinnelsenkarakterisert vedat der er anordnet en bakke-føringsanordning som enten er festet til gjengebakken for å ligge an mot og være aksialt bevegelig i forhold til ytterflaten av et arbeidsTstykke som entrer bakken ved en gjengeskjæreoperasjon, eller bæres av og er aksialt bevegelig i forhold til den verktøydrivende del på en slik måte at den skaffer anlegg for en gjengebakke eller en bakkeholder i det minste under begynnelsen av gjengeskjæreoperasjonen.

Ved at der er anordnet en bakkeføringsanordning som enten ligger an mot og er aksialt bevegelig i forhold til ytterflaten av et arbeidsstykke eller bæres av og er aksialt bevegelig i forhold til den verktøy-drivende del for å støtte (back up) en bakke eller en bakkeholder,

blir der skaffet en føring for bakken, slik at gjengene kan startes med den ønskede akse. Når bakkeføringsanordningen bæres av og er aksialt bevegelig i forhold til den verktøydrivende del, fås den ytterligere fordel at bakken kan gis et beherskbart innledende støt for å få den til å begynne skjæringen. Når dette trekk foreligger, er der således ikke noe behov for å stole på noen selvmating av bakken ved starting av gjengen. Videre kan bakkeføringsanordningen bestå av en kombinasjon av de to nevnte utførelser, noe som er tilfellet i den utførelsesform som vil bli detaljert beskrevet senere, hvorved fordelene ved begge former for bakkeføringsanordninger oppnås.

Aksialt skruegjengeinngrep mellom bakkeføringsanordningen og den verktøydrivende del foretrekkes fordi det tillater utøvelse av en beherskbar innledende skyvekraft på verktøyet for å begynne en gjenge, idet arten av inngrepet sikrer at gjengeskjæringsverktøyet kan beveges beherskbart mot skuestikken for arbeidsstykket, og dermed gjør det mulig å oppnå den riktige fremføringshastighet av verktøyet. Da fremførings-hastigheten av bakkeføringsanordningen er beherskbar, kan hastigheten endres for å tilpasses omstendighetene ved en bestemt operasjon. Der kreves således ikke noen tung ramme eller deler som f.eks. ledeskruer som må skiftes ut for forskjellige gjenger. Operatøren behøver ikke å skyve på verktøyet eller bakkeføringsanordningen under drift, idet reaksjonskraften overføres gjennom gjengeinngrepet mellom bakke-føringsanordningen og.den verktøydrivende del og derfra tilbake til arbeidsstykket, slik at operatøren har en relativt enkel oppgave og ikke behøver å føre hendene inn på farlige steder. Ulempene ved tid-ligere kjente utførelseser unngås således, og det nevnte problem er løst.

Bakkeføringsanordningen står fortrinnsvis i inngrep med en ende av den verktøydrivende del ved hjelp av skruegjenger med motsatt stigning av den gjenge som skal skjæres. Dette trekk øker spesielt virkningen av oppfinnelsen ved at støterdelen kan bringes til å føres frem mot skruestikken for arbeidsstykket bare ved at omdreiningen av bakkeførings-anordningen bremses med den verktøydrivende del.

Når bakkeføringsanordningen står i inngrep med den verktøy-drivende del ved hjelp av en skruegjenge med motsatt stigning av den gjenge som skal skjæres, er der til å bremse eller hemme rotasjonen av bakkeføringsanordningen med den verktøydrivende del fortrinnsvis anordnet organer i form av en omkrets-båndbremse, idet dette er en meget enkel og kompakt innretning som lett kan monteres på rammen for drivtransmisjonen.

Det foretrekkes også at bakkeføringsanordningen er utført med en anleggsflate i et plan vinkelrett på omdreiningsaksen for den verktøy-drivende del når bakken eller bakkeholderen som skal anvendes, har en samvirkende overflate, slik at omdreiningsaksen for bakken eller bakkeholderen er parallell med omdreiningsaksen for den verktøydrivende del, hvorved der oppnås en ytterligere sikkerhet for at skruegjengeoperasjonen vil starte riktig. Denne fordel er av spesiell betydning når den foreliggende oppfinhelse i sin foretrukne form sammenlignes med den kjente drivtransmisjon hvor der anvendes en støter i form av en forspent fjær. Da enden av den kjente fjærstøter som ligger i anlegg med verktøyet i den verktøydrivende del, ikke skaffer noen anleggsflate i et plan vinkelrett på omdreiningsaksen for den verktøydrivende del, har verktøyet ikke noen slik føring at dets gjengeskjæreakse vil for-bli parallell med arbeidsstykkets akse, og verktøyet kan derfor presses av fjærstøteren inn på arbeidsstykket i gal retning og følgelig sette seg fast, hvorved det som regel vil bli skadd.

Fortrinnsvis er en arbeidsstykke-skruestikke eller -holder montert på rammen, og denne skruestikke eller holder er fortrinnsvis selvsentrerende slik at aksen for et sylindrisk arbeidsstykke vil falle sammen med aksen for den verktøydrivende del.

Ved den foretrukne form for selvsentrerende skruestikke sikres innrettingen av aksen for et sylindrisk arbeidsstykke bare ved at to gripeorganer svinges mot hinannen, noe som fører til en selvlåsende virkning av skruestikken under skruegjengeoperasjonen.

De forskjellige sider ved den foreliggende oppfinnelse vil bli ytterligere beskrevet under henvisning til tegningen, som viser ut-førelseseksempler.

Fig. 1 er et grunnriss av et gjengebakke-drivende apparat.

Fig. 2 er et horisontalsnitt gjennom apparatet på fig. 1.

Fig. 3 er et oppriss, delvis i snitt, sett i retningen for

pilen 3' på fig. 1.

Fig. 4 er et oppriss, delvis i snitt, sett i retningen for

pilen 4' på fig. 1.

Fig. 5 er et tverrsnitt gjennom en roterende verktøydrivende del. Fig. 6 er et aksialsnitt gjennom et avtagbart legeme som står i skruegjengeinngrep med en verktøydrivende del, hvori der er anordnet en gjengeskjærebakke. Fig. 7 er et aksialsnitt gjennom en forlenget gjengebakkeholder. Fig. 8 er et oppriss av den forlengede gjengebakkeholder på fig. 7.

Fig. 9 er et grunnriss av et skruegjenget legeme.

Fig. 10 er et forenklet perspektivriss av et gjengebakke-

drivende apparat montert på et bærestativ.

Fig. 11 er et grunnriss av en montasjeblokk.

Fig. 12 er et skjematisk oppriss av en selvsentrerende skruestikke. Fig. 13 er et skjmatisk oppriss av en annen selvsentrerende skruestikke.

På fig. 1 og 2 er der vist et gjengebakke-drivende apparat om-fattende en ramme 11 av aluminiumlegering. Et kulelager 12 med tråd-løpebaner bærer en rørformet roterende verktøydrivende del 13- Ved bruk av drivtransmisjonen kan driften overføres fra en hvilken som helst av flere inngangsaksler 14, 15, 16 og 17 til den verktøydrivende del 13 via en snekke 18 på akselen 14 og et ringformet snekkehjul 19

som er koaksialt fastgjort på delen 13. En 0-ring 20 som er anbragt i et sirkulært spor i den sylindriske ytterflate av den verktøydrivende del 13, og en tetningsring 21 som er anbragt i et spor i den sylindriske ytterflate av en ringformet krage 22 som står i gjengeinngrep med den verktøydrivende del 13, ligger an mot rammen 11.

Som vist på fig. 3 og 4, er der i de ytre ender av akslene 15,

16 og 17 tildannet sekskantede fordypninger 25, 26 og 27 som er koaksiale med akslene. Akselen 14 strekker seg gjennom rammen 11 og inn i en åpning 28 og har sekskantede fordypninger 23 og 24 som begge er koaksiale med akselen. En nøkkel som ikke er vist, men som har sekskantet tverrsnitt, passer ned i fordypningene 23-27, som alle har samme størrelse,

og kan anordnes konsentrisk i en trebakkepatron i en bærbar elektrisk drill.

Inngangsakselen 14 kan overføre drivbevegelse via snekken 18

og snekkehjulet 19, og akselen 15, 16 og 17 kan overføre drivbevegelse til akselen 14 via et tannhjul 29» To tannhjul 30 og 31 er fastgjort på inngangsakselen 15 for dreining koaksialt med denne, og to tannhjul 32 og 33 er på tilsvarende måte fastgjort på akselen 17. Tannhjulene

30 og 32 står stadig i inngrep med henholdsvis tannhjulene 29 og 31.

Et eneste tannhjul 34 er fastgjort til inngangsakselen 16 for omdreining koaksialt med denne. En skruefjær 35 påvirker inngangsakselen 16 slik at tannhjulet 33 forblir ute av inngrep med tannhjulet 3^ medmindre inngangsakselen 16 presses tilstrekkelig kraftig inn i rammen til at virkningen av fjæren 35 overvinnes.

Når tannhjulet 3^ står i inngrep med tannhjulet 33>er inngangsakselen 16 koblet sammen med delen 13 via en utveksling som gir høyt vridningsmoment, og som utgjøres av tannhjulene 3^ > 33>32, 31, 30 og 29 samt snekken 18 og snekkehjulet 19-

Akselen 14 er opplagret i et lager 36 og et kulelager 37 som

holdes på plass av en låsering 37A. Tannhjulet 29 er fastgjort på

akselen 14 mellom et kulelager 37 og en låsering 38 ved hjelp av en kile 39 som er anordnet i et kilespor 40 i akselen 14. En gummitetnings-ring 41 samvirker med den ene ende av akselen 14 for å danne tetning ved bunnen av åpningen 28, mens den annen ende av akselen og en gummi-tetningsring 42 tetter en åpning i et deksel 43 (fjernet på fig. 1) som er fastgjort på rammen 11 ved hjelp av bolter 44 og tapper 45. Akslene 15, 16 og 17 er opplagret i lagerpar 46, 47; 48, 49 og 50, 51- Gummi-tetningsringer 52, 53 og 54 samvirker med akslene 15s 16 og 17 for å

tette åpningene i dekselet 43.

For skjæring av høyregjenger blir et høyresnittverktøy anbragt koaksialt inne i den verktøydrivende del 133samtidig som akselen 16

via fordypningen 26 gis en omdreining i urviserretningen, idet akselen trykkes inn for å bringe tannhjulene 3^ og 33 i inngrep med hinannen,

så der fås en foroverutveksling som gir høyt vridningsmoment på den verktøydrivende del 13 for igangsetting av skjæringen av en skrue-

gj enge. Etter at skjæringen av skruegjengen er startet på tilfreds-stillende måte, kan drivkraften i urviserretningen overføres til en av fordypningene 25 og 23 for å skaffe en foroverutveksling med henholdsvis midlere og høy hastighet.

Til slutt kan skruegjengeverktøyet skrues ut ved tilførsel av en drivbevegelse i urviserretningen først til fordypningen 27 for å skaffe en reverseringsutveksling som gir høyt vridningsmoment for å "bryte sponene", og deretter til fordypningen 2k for å skaffe en hurtig reverseringsutveksling for rask fjerning av verktøyet.

Som vist på fig. 2 og 3, har delen 13 et innvendig tverrsnitt svarende til den felles omgrensning av en flerhet av ikkesirkulære figurer som overlagrer hverandre, og hvorav den ene er et kvadrat som er vist med strekpunkterte linjer, og en annen en sekskant som er vist stiplet. Størrelsen av disse figurer er slik at vanlige kvadratiske og sekskantede gjengebakker passer inn i delen 13.

Fire brede spor 55 danner aksiale føringer for sirkulære gjengebakker som har egnede knaster eller en passende utformet bakkeholder.

Fig. 5 viser et tverrsnitt av en annen rørformet verktøydrivende del, hvis innvendige tverrsnitt utgjøres av den felles omgrensning av to overlagrede kvadrater av forskjellig størrelse, hvorav det minste er vist med strekpunkterte linjer. En åttekant som er vist stiplet,

vil passe inn i den største firkant.

Delen 13 holdes i stilling i rammen 11 ved hjelp av lageret 12 som er vist på fig. 2. Hver tråd i dette lager danner en full sirkel og har et grunt langsgående spor som er slipt inn i tråden, og hvis tverrsnitt utgjøres av en bue med omtrent samme radius som kulene i lageret. Kulene løper i sporene i trådene. De to indre tråder er tykkere enn de to tråder som danner den ytre løpebane. De fire tråder er fordelt i 90°'s avstand rundt hver kule.

Ved monteringen blir de to tynneste tråder anbragt som vist på fig. 1, og den tykke tråd som ligger an mot snekkehjulet 19, blir anbragt i stilling på delen 13. Delen 13 blir deretter satt inn-i rammen inntil snekkehjulet 19 berører rammen 11. Deretter blir kulene anbragt mellom de tre tråder. Den fjerde tråd blir så anbragt på delen 13 og satt på plass. Til slutt blir kragen 22 skrudd inn på den verktøy-drivende del 13 inntil den ligger tett an mot den fjerde tråd, hvorved trådløpebanene og kulene får den viste stilling.

Anvendelsen av tykkere tråder for den indre løpebane av lageret 12 tillater kulene å settes inn ved innføring mellom innerdiameteren av de ytre tråder og setediameteren for de indre tråder som beskrevet.

Ved den ene åpne ende av delen 13 er der til rammen 11 festet en selvsentrerende skrustikke ved hjelp av en lagertapp 56 med en låsering 57 og en plate 58 med en spalte. Skruestikken kan fastholdes et arbeidsstykke mot dreining og translatorisk bevegelse i forhold til rammen 11 og er på fig. 4 vist å gripe et sylindrisk rør 59. Den annen åpne ende av delen 13 bærer utvendige skruegjenger. Et avtagbart legeme 60 som er vist på fig. 1 og 2, står i gjengeinngrep med den gjengede ende av delen 13, idet gjengene er slik at legemet 60 trekkes ytter-

ligere inn på den verktøydrivende del 13 hvis denne dreies via en foroverutveksling samtidig som legemet 60 hindres i å dreie seg i forhold til rammen 11.

En hovedsakelig ringformet overflate 61 ligger i et plan vinkel-

rett på aksen for skruegjengen i legemet 60. Denne overflate 61 er på

fig. 1 vist i anlegg mot en gjengebakke 62 som er festet i en bakke-

holder 63- De mot hinannen liggende flater sikrer at gjengebakken holdes nøyaktig for aksial bevegelse til tross for klaringen mellom delen 13

og bakkeholderen 63. En plate 64 med en åpning 65 er fastspent mellom gjengebakken 62 og en ring 66 som er anordnet i et spor i bakkeholderen 63. Åpningen 65 sørger for at arbeidsstykket og gjengebakken holdes konsentriske med hinannen.

Legemet 60 anvendes til å utøve den sterke trykk-kraft som til å

begynne med er nødvendig for å bringe en gjengebakke i inngrep med et arbeidsstykke. Legemet 60 er delvis skrudd inn på delen 13, og gjenge-

bakken er satt inn i den verktøydrivende del. Arbeidsstykket holdes slik i den selvsentrerende skruestikke at det holder gjengebakken mot overflaten 6l av legemet 6 og er koaksialt med gjengebakken. Delen 13

dreies deretter via en foroverutveksling, mens legemet 60 fastholdes og hindres i å dreie seg, hvorfor det vil skru seg inn på delen 13 og presse gjengebakken mot arbeidsstykket.

Gjengene på delen 13 og legemet 60 har fortrinnsvis samme stigning

som den groveste skruegjenge som skal skjæres ved hjelp av drivtransmisjonen, slik at legemet 60 hvis det hindres fullstendig fra å dreie seg, vil mates inn med samme hastighet som gjengebakken for den groveste gjenge som skal skjæres, mens det, hvis det tillates å dreie seg med en mindre hastighet enn den verktøydrivende del 13, kan skrues inn med samme hastighet som gjengebakken for en finere skruegjenge som skal skjæres.

Akseltappen 56 har en sliss 72 i den ene ende. Et bånd 73 av

sterkt nylon er brettet rundt den ene del av den slissede ende av akseltappen 56 og tjener som en båndbremse for legemet 60. Holdevirkningen av båndet 73 reguleres ved forandring av håndtrykket mot den sylindriske ytterflate av legemet 60 ved at det parti av båndet som ligger an mot legemet 60, gripes for hånd eller mekanisk. Alternativt kan legemet 60

gripes for hånd uten noe trykk fra båndet 73-

Den overflate av legemet 60 som gripes, er utført ru for å bedre grepet.

På fig. 7 er der vist en gjengebakke 70 som er for stor til å passe inn i delen 13, og som ved hjelp av to bolter 68 og 69 er fastgjort i en forlenget bakkeholder 67 med en sekskantet drivende ende 71 som passer inn i delen 13 og ligger an mot overflaten 6l av legemet 60. Enden 71 holdes på avstand fra snittverktøyet 70 av holderens hoved-parti, som er tilstrekkelig langt til at lengden av delen 13 kan ut-nyttes fullt ut. Hovedpartiet utgjøres av en hul sylinder hvor der er uttatt et trapesformet (trowel-shaped) parti (fig. 8). Legemet 60 kan settes inn over enden 71 til den stilling som er vist på fig. 7.

I en annen utførelsesform omfatter det avtagbare legeme, istedenfor å være utformet som legemet 60, en gjenget plugg som står i inngrep med innvendige gjenger som er skåret i den verktøydrivende del på sirkulære ribber som er uttatt mellom de med verktøyet samvirkende hjørner av det innvendige tverrsnitt av den verktøydrivende del.

I visse tilfelle kan der anvendes et avtagbart legeme i form av to koaksiale sylindriske rør, idet der på innerflaten av det ytre rør er dannet gjenger, mens den ene ende av det indre rør tjener som anslag. Den verktøydrivende del har da utvendige gjenger, og det indre rør av det gjengede legeme mates under drift frem i den verktøydrivende del. Por å lette skjæringen av såvel høyre- som venstregjenger kan der på den ytre overflate av den annen ende av det indre rør være utformet ytterligere skruegjenger i motsatt retning for inngrep med innvendige gjenger på den verktøydrivende del, idet denne ende av det indre rør vil funksjonere på en lignende måte som en gjenget plugg.

Når det avtagbare legeme og den verktøydrivende del er utformet med skruegjenger, er retningen for disse gjenger fortrinnsvis motsatt av den gjenge som skal skjæres, men dette er ikke absolutt nødvendig.

Rammen 11 er passende forsynt med tre hovedsakelig plane montasj.e-flater 79, 80 og 8l. Figurene 3 og 4 viser at flatene 79>80 og 81 har. spalteåpninger 82 som er tilgjengelige fra innersiden og yttersiden av rammen 11 og tillater en montasjeblokk å skrues fast mot hvilken som helst av sidene 79, 80 og 81. Alternativt kan rammen omfatte klemorganer eller store gjengede hull for å tillate en direkte forbindelse med rør-formede understøttelseselementer eller stativer.

På fig. 10 er drivtransmisjonen vist i forbindelse med en mon-tasj eblokk 83 som er fastgjort på montasjeflaten 80 og bæres av to stive ben 84 og 85 som er satt inn i montasjeblokken 83. Benet 82 er forbundet med et fotstykke 86 ved hjelp av en T-forbindelse 87. Alternativt kan benet 84 være forbundet med to rette seksjoner ved hjelp av en Y-forbindelse.

Montasjeblokken 83 er fortrinnsvis utført som vist på fig. 11.

To ører 88 og 89 har spalter 90 og 91 for bolter. En gruppe på fire hovedsakelig sylindriske skruegjengede hull 92, 93>9^ og 95 strekker seg fra.den ene side av blokken 83 til montasjeflaten 96 på blokken 83. Aksene for hullene 92, 93>9^ og 95 står på skrå i forhold til hverandre, og deres munninger ligger ved hjørnene av en firkant.

Blokken 83 kan boltes fast til en hvilken som helst av sidene

79, 80 og 81 gjennom spaltene 90 og 91 og to av spaltehullene 82 ved motsatte hjørner av en monteringsflate. Bena 84 og 85, som er utført med skruegjenger, er skrudd inn i hullene 92 og 9^ eller hullene 93 og 95-

Alternativt kan der være tildannet bare to skråttstilte hull for ben, samtidig som blokken er festet til en plattformplate som har spalter som faller sammen med montasjespalter som er skåret inn i kantene av sidene av rammen. Spaltene i platen kan være slik utformet at bolter med kvadratiske hoder kan settes inn i montasjespaltene uten å fjernes fra plattformplaten, samtidig som de kvadratiske hoder kan hindres i å dreie seg når vingeskruer på boltene strammes ved hjelp av anslag på rammen ved siden av montasjespaltene.

Delene 84, 85 og 86 kan passende være tildannet av halvtoms vann-rør som er gjenget på stedet ved hjelp av drivtransmisjonen. Det vil være klart at også andre organer kan anvendes for å forbinde bena med blokken.

Når der anvendes en manuell drift av drivtransmisjonen, kan operatøren passende stabilisere oppbygningen ved å stå på delen 86, mens montasjeblokken 83 er fastboltet til montasjeflaten 81, slik at inngangsakslene 14, 15, 16 og 17 er horisontale, hvorved et håndtak skal dreies i et vertikalplan.

Den skruestikke som er vist på fig. 4, har to armer 97 og 98 som kan dreies på akseltappen 56 ved hjelp av en skrue 99 med to skrue-gj engepartier 100 og 101 med motsatte gjengeretninger. Armene 97 og 98 er koblet til skruen 99 ved hjelp av lagertapper 103 og 104 som står

i skruegjengeinngrep med gjengepartiene henholdsvis 101 og 100 og har samme avstand fra akseltappen 56. Skruen 99 hindres fra å bevege seg aksialt som følge av at dens hode 102 og den ene ende av skruegjenge-partiet 101 ligger på motsatte sider av platen 58. Skruen 99 strekker

seg gjennom en spalte 105 (fig. 9)>slik at skruen 99 kan bevege seg mot og bort fra akseltappen 56 når vinkelen mellom armene 97 og 98 forandres. En arm 106 er anordnet for dreining av skruen 99.

På fig. 2 vil det ses at armen 98 er gaffelformet, mens armen 97 er anordnet mellom tinnene av gaffelen 98 ved akseltappen 56. To låse-ringer 107 og 108 som er anordnet i spor på akseltappen 56, samvirker med låseringen 57 for å fastholde akseltappen 56 og armene 97 og 98. Hullet 74 i armen 97 for akselen 56 er langstrakt i retningen for armens akse (fig. 4), slik at en vridning av arbeidsstykket vil være tilbøyelig til å forskyve armen sideveis og presse holdebakken mot arbeidsstykket.

På fig. 4 er armene 97 og 98 vist i stillinger hvor de danner en vinkel med sine nullstillinger, hvor lagertappene 103 og 104 er praktisk talt ved endene av skruegjengepartiene 101 og 100 midt på skruen 99-Nullstillingene er fastlagt som følge av at skruen 99 ikke kan dreie seg rundt akseltappen 56. Skruen 99 danner en kontinuerlig, begrenset rekke av begrensninger for utsvingningen av armene 97 og 98 fra sine nullstillinger. På armene 97 og 98 er der utformet klembakker 107 resp. 108. De divergerende linjer for profilet av hver bakke er i det vesent-lige slik at der fra et hvilket som helst av en flerhet av punkter på

en bue som har sentrum i et punkt 110 og strekker seg gjennom et fast nullpunkt 109, kan trekkes normaler til to punkter, ett på hver linje, som ligger på samme avstand fra punktet på buen. Nullpunktet 109 ligger på omdreiningsaksen for delen 13, og punktet 110 ligger på omdreiningsaksen for armen 97 og 98. De nevnte omdreiningsakser står vinkelrett på et plan gjennom punktene 109 og 110. Por et ut svingningsområde av armene 97 og 98 vil videre en sirkel som har sentrum i punktet 109 og berører de divergerende linjer av profilet av en av bakkene, berøre profilet av den annen bakke i et punkt som danner topp-punktet i en trekant hvis grunnlinje dannes av forbindelseslinjen mellom sirkelens berøringspunkter med de divergerende linjer på den nevnte ene bakke, samtidig som ingen av tekantens vinkler er stumpe. Denne betingelse må være tilfredsstilt for bakkenes berøringspunkter med et sylindrisk arbeidsstykke for at bakkene skal gripe rundt minst halve omkretsen av arbeidsstykket.

Bakkeprofilene kan konstrueres grafisk etter fastleggelse av

a) avstanden mellom punktene 109 og 110,

b) diametrene av de arbeidsstykker som skal fastklemmes i

skruestikken,

c) de punkter på omkretsen av arbeidsstykkene hvor bakkene skal berøre disse, og d) den stilling av lagertappene 103 og 104 på skruen 99 som skal svare til diametrene av forskjellige arbeidsstykker som skal

spennes fast.

I den selvsentrerende skruestikke som er vist på fig. 12, er de

to armer 97 og 98 dreibart opplagret på akseltapper 56' og 56'', så de kan dreie seg om faste akser i rammen (ikke vist) for skruestikken. Armene 97 og 98 kan dreies om akseltappen 56' og 56'' ved hjelp av skruen 99 som har to skruegjengepartier 100'' og 101' med motsatte gjengeretninger. Lagertapper 103 og 104 som står i gjengeinngrep med henholdsvis skruegjengepartiene 101' og 100'', forbinder armene 97 og 98 med skruen 99.

Skruen 99 hindres i å bevege seg aksialt ved hjelp av en plate 58' som har en spalte og er fastgjort på skruestikkens ramme. Spalten tillater bevegelse av skruen 99 mot og bort fra tappene 56' og 56''.

Når armene 97 og 98 er i de stillinger hvor de ligger nærmest hinannen, befinner lagertappene 103 og 104 seg praktisk talt ved siden av skruegjengepartiene 101' og 100'' på midten av skruen 99- Disse nullstillinger er fastlagt som følge av at skruen 99 ikke kan dreie seg om akseltappene 56' og 56''. De divergerende linjer av profilet av bakken 107' er slik at en sirkel med sentrum i et nullpunkt 109 berører begge linjer for en rekke stillinger av armen 97-

I en selvsentrerende skruestikke kan de to armer dreies av hver sine hydrauliske eller pneumatiske stempler som er anordnet for bevegelse i motsatte retninger i en sylinder som er fast forbundet med skruestikkens ramme.

Organer til å dreie armene samtidig mot hinannen i en selvsentrerende skruestikke ifølge den foreliggende oppfinnelse kan være forbundet med hver arm mellom bakken på armen og dennes svingepunkt, eller hver arm kan være svingbart opplagret på et punkt mellom bakken og organene til dreining av armene. Slike utførelser tillater at lange arbeidsstykker kan føres inn i skruestikken sideveis istedenfor aksialt.

I en ytterligere selvsentrerende skruestikke som er vist på

fig. 13, er de to armer 97 og 98 dreibart opplagret på lagertapper 103A og 104A som står i gjengeinngrep med en skrue 99. Dreining av skruen 99 gir en translatorisk bevegelse av lagertappene i motsatte retninger.

Et lager 58A som er fast forbundet med skruestikkens ramme (ikke vist), tillater skruen 99 å dreie seg bare i forhold til rammen. Anlegg 134

og 135 som er fast forbundet med rammen, samvirker med skruen 99 for

å begrense adskillelsen av armene 97 og 98 og bringe armene 97 og 98 til å dreie seg mot hinannen når lagertappene beveges bort fra hinannen. De faste stillinger av lageret 58A og anleggene 134 og 135 fastlegger bestemte nullstillinger hvor amene 97 og 98 ligger nærmest hinannen,

og hvor de er hovedsakelig parallelle med hinannen og står vinkelrett på skruen 99-

De divergerende linjer av hver av bakkene 107A og 108A er slik at en sirkel med sentrum i et nullpunkt 109 som er fast i forhold til rammen, berører de divergerende linjer for en rekke forskjellige vinkel-stillinger av armene 97 og 98. En sirkel som har sentrum i nullpunktet 109 og berører de divergerende linjer av en av bakkene, berører videre såvidt profilet av den annen bakke i et punkt som er slik at de tre punkter danner hjørnene i en trekant hvor ingen av vinklene er stumpe.

I en alternativ utførelsesform kan bare en av bakkene ha et profil i form av divergerende linjer. Profilet av den annen bakke må imidlertid tilfredsstille den angitte betingelse med hensyn til de tre punkter på en sirkel med sentrum i nullpunktet 109.

Ved konstruksjon av bakkeprofilet danner overflaten av et anlegg, f.eks. anlegget 134, en referansestilling i forhold til nullpunktet 109, og suksessive stillinger av den translatorisk bevegede svingetapp på armen må markeres på punktdiagrammet-, idet profilet av den del av overflaten av armen som ligger an mot overflaten av anlegget, og stillingen av armens omdreiningsakse i forhold til anlegget på forhånd er avmerket på kalkerpapiret.

Claims (8)

1. Bærbart gjengebakke-drivende apparat, hvor en ramme bærer en roterende verktøydrivende del som er innrettet til å bære en gjengebakke eller en bakkeholder, idet rammen har en transmisjonsanordning til å overføre reversibel rotasjon med økt dreiemoment til den verktøy-drivende del fra en inngangsinnretning som er innrettet til å dreies av en bærbar motor som bare kan dreies i én retning,karakterisert vedat der er anordnet en bakkeføringsanordning (65 eller 60) som enten er festet til gjengebakken for å ligge an mot og være aksialt bevegelig i forhold til ytterflaten av et arbeidsstykke som entrer bakken ved en gjengeskjæreoperasjon, eller bæres av og er aksialt bevegelig i forhold til den verktøydrivende del (13) på en slik måte at den skaffer anlegg for en gjengebakke eller en bakkeholder i det minste under begynnelsen av gjengeskjæreoperasjonen.

2. Apparat som angitt i krav 1,karakterisert vedat der som i og for seg kjent er montert en arbeidsstykke-skruestikke (97, 98, 99) på apparatet, og at denne skruestikke er selvsentrerende i forhold til omdreiningsaksen for den verktøydrivende del (13).

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2,karakterisertved at bakkeføringsanordningen har form av et styreelement (60) som ved dreining i forhold til den verktøydrivende del (13) kan presse bakken i inngrep med arbeidsstykket, og som står i slik inngrep med den verk-tøydrivende del (13) at det kan beveges aksialt i forhold til denne.

4. Apparat som angitt i krav 3>karakterisert vedat en gjengebakke (62 eller 70) bæres av den verktøydrivende del (13), og at styreelementet (60) står i inngrep med den verktøydrivende del (13) ved hjelp av aksiale skruegjenger som har minst like stor stigning som bakken (62 eller 70) og fortrinnsvis er venstregjenger.

5. Apparat som angitt i krav 4,karakterisert vedat der til å hemme rotasjonen av styreelementet (60) i forhold til rammen (11) er anordnet en omkrets-båndbremse (73).

6. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat bakkeføringsanordningen har form av eller omfatter et ringformet anlegg (65) som er fastskrudd på forsiden av en gj engebakke (62).

7. Apparat som angitt i krav 2,karakterisert vedat arbeidsstykke-skruestikken har to gripeorganer (97, 107; 98, 108) som hvert er slik anordnet på rammen (11) at det kan svinges i et plan som aksen gjennom den verktøydrivende del (13) står hovedsakelig vinkelrett på, og en innretning (99, 1033104) som er montert på rammen (11) og står i inngrep med gripeorganene for å svinge disse i forhold til og mot hinannen, idet ett av gripeorganene har et profil i form av to linjer som divergerer mot det annet gripeorgan, og profilet er slik at senteret (109) av en sirkel (fig. 12) som berører det annet gripeorgan og de nevnte linjer, for alle innbyrdes stillinger av gripeorganene ligger på aksen for den verktøydrivende del (13)>hvilken akse er perpendikulær på sirkelens plan.

8. Apparat som angitt i krav 7,karakterisert vedat et av gripeorganene (97) omfatter en klembakke (107) som er slik montert i forhold til rammen (11) at torsjon på et hovedsakelig sylindrisk arbeidsstykke er tilbøyelig til å tvinge bakken (107) mot arbeidsstykket under gjengeskjæreoperasjonen, f.eks. idet det nevnte gripeorgan (97) kan beveges translatorisk i det nevnte plan i forhold til rammen (11).'