NO125315B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av polymere latekser på basis av konjugert diolefin, aryl-vinyl-monomer, umettet primært amid og umettet karboksylsyre.

Nærværende oppfinnelse vedrorer fremstilling av en lateks fra

en arylvinylmonomer, et konjugert diolefin, en etylenisk umettet karboksylsyre, og et etylenisk umettet, primært amid.

Latekser inneholdende styren og butadien er kjent for deres gunstige egenskaper i papirovertrekksblandinger. Kjent er også slike kopolymere som inneholder karboksylsyrer for anvendelse ved overtrekningen av papir eller tekstiler. Vanskeligheter foreligger ved bruken av slike latekser på grunn av mangelen på vaskbarhet, uensartet bindingsstyrke og den kjennsgjerning at ved prosesser av baksideliming, slik som f.eks. ved baksiden av tepper, har disse latekser ikke tilstrekkelig hurtig herdning for å muliggjore deres anvendelse ved fremgangsmåter som stadig oker hastigheten for vandring av lateks-baksidelimet materiale gj ennom herdning sovnen.

Det er nå blitt funnet at en lateks som dannes etter nærværende oppfinnelse, og som har amidgrupper, er i besittelse av fremragende bindingsstyrke, hurtig-herdende egenskaper og motstandsevne mot vaskning, selv etterfølgende neddykning i varmt vann. Dessuten har lateksene etter nærværende oppfinnelse fremragende egenskaper som en papirovertrekkende lateks, oppviser oket motstandsevne mot vann, oket holdbarhet overfor trykkfarge, oket bindingskraft og forbedret jevnhet. Disse papirovertreknings-egenskaper oppnås selv uten bruk av stivelse som uopploselighets-gjbrende midler.

Fra britisk patent nr. 888 503 er det kjent å fremstille lignende latekser som inneholder sekundære amider i nærvær av en normal mengde emulgeringsmiddel i et vanlig emulsjon-polymerisasjons-system. Imidlertid angir patentet ikke bruken av primære amider og heller ikke beskriver det bruken av mengder under normalt av emulgeringsmiddel og elektrolytt i en addisjonsprosess (heel addition process.)

I DAS nr. 1 153 175 beskrives kopolyiuerer av butadien med et

eller flere mono-olefiniske monomerer. Imidlertid beskriver publikasjonen ikke noen tetrapolymerer som har spesiell anvende-lighet og som kan fremstilles ved en addisjonsprosess som nevnt.

Nærværende oppfinnelse vedrorer således en fremgangsmåte for fremstilling av en lateks ved polymerisasjon i vandig sur emulsjon ved en temperatur på 50-100°C av en monomer blanding av 30-79,4 vektdeler konjugert diolefin pr. 100 vektdeler blanding, 20-69,4 vektdeler aryl-vinyl-monomer pr. 100 vektdeler blanding, 0,1-5 vektdeler etylenisk umettet primært amid pr. 100 vektdeler blanding og 0,5-10 vektdeler etylenisk umettet karboksylsyre pr. 100 vektdeler blanding,og karakteristisk ved fremgangsmåten er at polymerisasjonen utfores i nærvær av 0,13-1.5 vektdeler organisk overflateaktivt middel pr. 100 vektdeler monomer blanding, og mindre enn 0,10 vektdeler pr. 100 vektdeler monomer blanding av et uorganisk salt som elektrolytt, idet forst 30-50% av monomerene polymeriseres til 40-50% omdannelse, hvoretter den resterende del av monomerene tilsettes og polymerisasjonen fullfores.

Lateksen fremstilles ved en addisjonsprosess (heel addition process). Prosessen omfatter å innfore i en polymerisasjonsreaktor vann, 30-50% av monomerene, kjedeoverforingsmiddel og overflateaktivt middel og den totale mengde uorganisk salt som elektrolytt og et chelerende middel. Denne vandige emulsjon tilsettes deretter initiatoren, og polymerisasjon begynnes ved 50-l00°C. Etter at monomerene i den opprinnelige sats er blitt polymerisert til ca. 40-50% omdannelse tilsettes resten av monomerene, kjedeoverforingsmidlet og det overflateaktive middel i lopet av en tidsperiode. Etter at alle reaksjonskomponentene er tilsatt,fullendes derpå polymerisasjonen ved 50-l00°C. pH

for den sure reaksjonsblanding justeres til basisområdet og eventuelt gjenværende monomerer fjernes. Fjerningen av monomerene forårsaker vanligvis at pH for den vandige lateks faller, og det kan være nodvendig igjen å justere pH til 8-9,5 for å fremstille lateksen.

Disse latekser er anvendelige for baksideliminger av tekstiler hvor de oppviser forbedret forlengelse og seighet, selv med store mengder fyllstoff, og bedre våtstyrke og hurtig-herdende egenskaper enn tidligere oppnådd.

Papirovertrekk som inneholder de nye latekser og stivelse- eller kaseinbindesystemer oppviser våtavrivnings- og våtsorteringsmot-standsevne, selv uten konvensjonelt anvendte uopploselighets-gjbrende midler. Bruken av latekser i papirovertrekk er kjent på området, slik som det fremgår av U.S. patent nr. 2 537 114. Lateksene etter nærværende oppfinnelse, når de anvendes for å mette papir, viser oket motstandsevne mot våtslitasje overfor nå foreliggende kommersielle latekser og overfor kommersielt anvendt neopren.

Som tidligere beskrevet dannes lateksene etter nærværende oppfinnelse ved polymerisasjonen i sur, vandig emulsjon av en arylvinylmonomer, et konjugert diolefin, en etylenisk umettet karboksylsyre og et etylenisk umettet, primært amid.

Arylvinylmonomerene egnet for anvendelse ved nærværende oppfinnelse er styren, substituerte styrener slik som metylstyren, dimetylstyren, etylstyren, klorstyren, 2,4-diklorstyren, 2,5-diklorstyren og divinylbenzen, a-metylstyren, a-metyl-p-metylstyren, vinylnaftalen og lignende eller blandinger av disse forbindelser.

Eksempler på konjugerte diolefiner som kan anvendes er 1,3-butadien, 2,3-dimetylbutadien, 2-metyl-butadien-l,3 (isopren), 2-klorbutadien-l, 3 (kloropren), piperylen og lignende.

Etylenisk umettede karboksylsyreforbindelser som er anvendelige omfatter monokarboksylsyrer, slik som akrylsyre, metakrylsyre, etakrylsyre og krotonsyre og dikarboksylsyrer, slik som itakonsyre, metylitakonsyre, maleinsyre, fumarsyre, mesakonsyre, sitrakonsyre og lignende såvel som blandinger av disse.

Etylenisk umettede, primære amider som er anvendelige ved nærværende oppfinnelse omfatter akrylamid, metakrylamid, etakrylamid, krotonamid, itakonamid, metylitakonamid, maleinsyremonoamid, diacetonakrylamid og lignende.

Fremgangsmåten krever at mindre enn 0,10, f.eks. mellom 0,01 til 0,10 deler på 100 deler monomer blanding, fortrinnsvis 0,01 til 0,05 deler av et uorganisk salt anvendes som elektrolytt ved polymerisasjonen. Disse uorganiske salter ioniserer sterkt i vandig opplosning. Hvis intet uorganisk salt anvendes, lider latekser av dannelse av en ostelignende felling, og hvis den ostelignende felling fjernes, er lateksene som fremstilles ikke stabile overfor skjær, d.v.s. de er ikke motstandsdyktige for mekanisk skjær under blanding og anvendelse. Uorganiske salter som kan anvendes er kloridene, sulfatene, bisulfittene eller fosfatene av alkalimetallene eller jordalkalimetallene, slik som kaliumklorid, trinatriumfosfat, tetranatriumfosfat, natriumheksa-metafosfat og natriumklorid. Valget av uorganisk salt er ikke så viktig som den kjennsgjerning at mengden må begrenses til mindre enn 0,10 deler pr. 100 deler monomer blanding. Det er vesentlig å merke seg at denne mengde er under den mengde elektrolytter som vanligvis anvendes ved emulsjonspolymerisasjon.

Den totale mengde organisk, overflateaktivt middel eller overflateaktivt middel er også viktig og kan variere fra 0,13 til 1,5 deler pr. 100 deler monomer blanding. Disse organiske overflateaktive midler muliggjbr dannelsen av en kolloidal opplosning for polymerisasjon. Forskjellige overflateaktive midler er anvendelige, slik som alkylarylsulfonatene, organo-fosfatestre, sulfaterte estre av fettsyrer, natriumdodecyldifenyl-eterdisul-fonater, dialkylestre av ravsyre og andre vannopplbselige anio-niske overflateaktive midler. Også ikke-ioniske overflateaktive midler er anvendelige, slik som alkylfenylpolyetoksyetanolene, organo-silikonene, fluorkarbon-overflateaktive midler og lignende. Også blandinger av forskjellige velkjente, overflateaktive midler kan brukes og kan velges av fagmannen på emulsjonspolymerisasjons-området. Mengden av overflateaktive midler som brukes er under den som normalt anvendes ved emulsjonspolymerisasjon, og en slik mengde vil vanligvis være av stbrrelsesordenen 2-4 deler pr. 100 deler monomer.

I tillegg til de uorganiske salter og organiske, overflateaktive midler kan det også ved polymerisasjonen brukes et chelerende middel slik som et tetranatriumsalt av etylen-diamintetracetat. Disse chelerende midler er kjent på området for anvendelse ved emulsjonspolymerisasjoner og anvendes vanligvis i en mengde på

ca. 0,01 til 1,0 del pr. 100 deler monomer.

Polymerisasjonskatalysatoren eller -initiatoren som anvendes for å fremstille lateksen etter nærværende oppfinnelse velges fra de mange som tjener som en termisk aktivert kilde for frie radikaler, slik som de organiske peroksyder, perbenzoater og persulfater. Fortrinnsvis brukes ammoniumpersulfat, da det gir effektive reak-sjonshastigheter og inneholder et flyktig kation og tillater til-bakeholdelsen av elektrolyttmengdene ved et lavt nivå. Mengden av katalysator som brukes er vanligvis ca. 0,1 til 2,0 deler pr. 100 deler monomer, fortrinnsvis ca. 0,25 til 0,50 deler.

Kjedeoverfbringsmidler anvendes ved nærværende oppfinnelse for å regulere den gjennomsnittlige molekylvekt for polymeren til et anvendelig område. De som fortrinnsvis brukes er langkjedede alkylmerkaptaner slik som t-dodecyl-merkaptan eller tridecylmerkaptaner. Andre anvendelige kjedeoverforingsmidler kan anvendes, slik som de lavere alkylxantogener, oc-brometylbenzen, a-kloretylbenzen og karbontetrabromid. Mengden av kjedeoverforingsmiddel varierer etter aktiviteten av det spesielle middel og kan lett bestemmes av fagmannen.

Polymerisasjonen utfores i vandig sur emulsjon, og mengden vann varieres etter faststoffinnholdet som onskes i den endelige lateks. Vanligvis er foretrukket et forhold mellom vann og monomer, slik /at en lateks som har et totalt faststoffinnhold, d.v.s. kopolymer-overflateaktive midler og elektrolytter, på fra ca. 40-65%, fremstilles. Det foretrukne område for faststoffer er fra 48-55%.

Ved fremgangsmåten etter nærværende oppfinnelse innfores en be-gynnende andel av reaksjonskomponentene til polymerisasjonsreak-toren. Den opprinnelige sats omfatter en andel på ca. 30-50% av den totale mengde av monomerene, modifiseringsmidlene og de overflateaktive midler med den totale mengde av initiator og chelerende middel. Hvis en mindre mengde av de totale reaksjons-komponenter innfores, mindre enn ca. 30%, resulterer polymerisasjonen i fremstillingen av en ostelignende felling som er uonsket og gjor den resulterende lateks ubrukbar. Hvis for stor en mengde av de totale monomere, storre enn ca. 50%, innfores, ska-per den resulterende sterke eksotermitet en tilstand som uteluk-ker dannelsen av den nye lateks etter oppfinnelsen.

Denne innledende andel har tilsatt til seg en initiator og oppvarmes derpå til en temperatur mellom 50-l00°C, fortrinnsvis 6o-80°C, for å polymerisere den forste andel av monomerer. Denne polymerisasjon utfores til ca. 40-50% omdannelse, som lar seg fastslå ved å bestemme mengden av dannede faststoffer, og denne omdannelse tilsvarer et faststoffinnhold mellom 18 og 22%.

Etter omdannelsen av den innledende sats til 40-50%'s omdannelse tilsettes resten av monomerene, modifiseringsmidlet og overflateaktive midler over en tidsperiode. Disse komponenter tilsettes kontinuerlig eller satsvis i lopet av en periode på fortrinnsvis ca. fire til seks timer. Kortere eller langere perioder for til-setning kan anvendes, men problemer oppstår med hensyn til kon-trollen av varme som bygger seg opp, hvilket kunne sette dannelsen av den nye lateks i fare, og skal unngås. Under denne tidsperiode holdes temperaturen ved det.nivå som anvendes ved den innledende polymerisasjon, fortrinnsvis mellom 4o og 60°C, og etter at alle monomere er blitt tilsatt fortsettes polymerisasjon inntil reaksjonen er fullstendig. Dette sluttpunkt fast-legges ved å bestemme mengden av faststoffer som er tilstede, (fortrinnsvis av størrelsesordenen 50%) i den fremstilte lateks.

Polymerisasjonssystemet noytraliseres derpå, fortrinnsvis med ammoniumhydroksyd, og temperaturen okes og damp og vakuum brukes for å drive av gjenværende monomerer. Den resulterende lateks justeres derpå til en pH på ca. 8-10, fortrinnsvis med ammoniumhydroksyd (som holder mengden av elektrolytter lav) og er ferdig for bruk. Hvis onsket kan et antioksydasjonsmiddel tilsettes på dette punkt. Lateksene er utmerket egnet for bruk i papirovertrekk. Slike overtrekk fremstilles ved å blande den nye lateks med et klebemiddel og et uorganisk pigment i en vandig suspen-sjon. Klebemidlet kan være oksydert stivelse, enzym-omdannet stivelse eller kasein.

Uorganiske pigmenter brukes vanligvis i papirovertrekksblandinger og omfatter leire, kalsiumkarbonat, titandioksyd og lignende eller blandinger av disse, med egnede dispergeringsmidler.

Papirovertrekkblandingene som gjor bruk av lateksen etter nærværende oppfinnelse oppviser sterk overflatestyrke, fremragende motstandsevne mot gnidning i fuktig tilstand, motstandsevne mot olje og glans.

Oppfinnelsen illustreres ytterligere av de folgende eksempler.

EKSEMPEL 1.

Til en polymerisasjonsreaktor ble tilsatt en vandig opplosning som inneholder 43,16 deler vann, O,30 deler av et natriumsalt av dodecylbenzensulfonat, 0,06 deler av et octylfenoksypolyetoksyetanol som inneholder ca. fem oksyetylen-enheter, 0,05 deler av tetranatriumsaltet av etyiendiamintetracetat, 0,0275 deler kaliumklorid, 0,50 deler akrylamid og 1,5 deler itakonsyre. Opplosningen ble rbrt om og oppvarmet til 50°C, og en katalysator opplosning av 0,30 deler ammonxumpersulfat i 6,07 deler vann ble tilsatt fulgt av en oljeaktig faseopplosning som inneholder 21,28 deler styren, 16,72 deler 1,3-butadien og O,304 deler blandede, primære tridecylmerkaptaner som modifiseringsmiddel. Reaksjonsblandingen ble rbrt om, oppvarmet til 72°C og holdt ved ca. 72°C inntil 20% faststoffer var blitt dannet i blandingen (ca. 1,75" time). Derpå ble tilsatt i to strbmmer ved en ensartet hastighet i lbpet av 330 minutter en fbrste strbm bestående av en vandig opplosning av 32,29 deler vann, 0,30 deler natriumsalt av dodecylbenzen, 0,31 deler akrylamid og 0,93 deler itakonsyre og en annen strbm bestående av en oljeaktig fase som inneholder 34,72 deler styren, 27,28 deler 1,3-butadien og 0,492 deler av blandede, primære tridecylmerkaptaner. Etter fullendelse av til-setningene ble temperaturen gradvis oket til 80°C og holdt ved 80°C inntil ca. 50% faststoffer var tilstede i reaksjonsblandingen. Den totale reaksjonstid var 11.75 timer. Lateksen ble fjernet og anbragt i en avdrivningsanordning, hvor den ble nøy-tralisert med vandig ammoniakk. Derpå ble 0,25% natrivuaheksa-metafosfat tilsatt og flyktige stoffer fjernet til et monomerinn-hold på 0,03% i lbpet av hvilken tid pH for lateksen falt. Vandig ammoniakk ble tilsatt for å gi en pH på 9,0 og blandingen ble filtrert for å gi lateksproduktet med 50% faststoffer.

EKSEMPEL 2.

Tre blandinger ble dannet for bruk som baksidelim på tekstiler. Formålet var å sammenligne den nye lateks etter eksempel 1 med den kommersielle lateks som anvendes ved baksideliming av tekstiler. Blanding A inneholdt lateksen etter eksempel 1 og en usedvanlig stor mengde fyllstoff. Bjanding B inneholdt en vanlig mengde fyllstoff, og blanding C inneholdt en kommersiell lateks, en karboksylert styren-butadienkopolymer, for sammenligningsfor-mal.

Disse tre formuleringer inneholdt alle 68,5% faststoffer. De ble provet som lerretsklebestoffer påfort baksiden av teppestoff. Bindingsstyrken, "hurtig-herdnings"-egenskapene og vaskbarheten for klebemidlene ble bestemt. De forskjellige prover og resul-tater gjengis i tabell I. Lerretsbindingsproven angir kraften i kg nodvendig for å avlaminere en 7,5 cm's remse av dobbeltjute på baksiden av nubbet nylonteppe ved en 180°'s avrivningsprove. En Scott Tester anvendes på 7,5 x 30 cm's prover ved 12"/minutt. Våtbindings- og fastslåtte torrbindingsverdier er et mål for evnen hos et lateksteppeovertrekk til å motstå fraskillelse ved vaskning. En vandig opplosning av et overflateaktivt middel

(Triton N-100), 0,5% basert på dette vann, oppvarmes til kokning. Prover av teppet, 7,5 x 30 cm, overtrekkes med lateksen og kokes med opplosningen i 2 timer. Provene fjernes fra oppløsningen og fores gjennom en vrimaskin, fikk kjole svakt og ble provet med

en Scott Tester. Halvparten av proven (15 cm) trekkes mens f viktig for å gi våtbindingen. Provene torkes derpå i en ovn (105°C) i 5 timer for å fjerne overskytende fuktighet, fikk aykjble til romtemperatur og anbringes i en Scott Tester og den gjenværende halvpart av proven trekkes for å oppnå den fastslåtte torrbinding etter vaskningen. Hurtig-herdnings-proven er en prove for å bestemme graden av dannelse av klebemiddelbinding mellom jutelerret eller annen bakgrunn og det overtrukne stoff ved forhoyet temperatur. Ved denne prove ble nubbet, kontinuerlig filamentnylon og 255 g jute anvendt.

Resultatene er gjengitt i tabell I

Det vil ses at lateksen etter eksempel 1 har overlegne egenskaper, og selv med et usedvanlig hbyt fyllstoffinnhold (blanding A) har den sammenlignbare eller bedre egenskaper enn en kommersielt tilgjengelig lateks.

EKSEMPEL 3

Lateksen etter eksempel 1 ble også sammenlignet med en kommersielt tilgjengelig papirovertrekkslateks. En papirovertrekksfor-mulering ble fremstilt som inneholder det fblgende:

En annen formulering (kontroll) ble fremstilt identisk med oven-stående bortsett fra at en kommersiell papirovertrekkslateks (karboksyl-styren-butadien-terpolymer) erstattet lateksen etter eksempel 1. Begge formuleringer inneholdt 65% faststoffer, kombinerte klebemidler (stivelse og lateks) på 20% og et stivelses-lateksforhold på 1 til 1. Det er viktig å merke seg at intet opplbselighetsgjbrende middel ble tilsatt, hvilket normalt er en ytterligere ubkonomisk komponent i papirovertrekksblandinger.

Lateksene ble brukt for å overtrekke et bleket papirovertrekks-råmateriale 27,2 kg/ris. Lateksene ble overtrukket med 360 m/ minutt på en Black-Clawson valseovertrekksanordning. Overtrekks-vekten som påfbres var 5,44 kg/ris (tbrrvekt) og det overtrukne papir passerte gjennom en kanaltbrreanordning ved 132°C (360 m/ minutt). Det tbrrede papir ble fort gjennom fire åpninger i en superkalander ved 2,8 kg/cm 's sylindertrykk. Papiret ble vur-dert etter Technical Association of the Pulp and Papir Industry standard prbvemetoder, bortsett fra for fuktig blekkprbve (pick test) for hvilken ingen standardprbve var tilgjengelig. Motstandsevnen overfor blekk vedrorer motstandsevnen overfor fjerning ved den gjennomtrengende virkning av blekk under hurtig-trykning og er kjent på området. Ved å bestemme blekkmotstands-evnen fblges IGT-prbven bortsett fra at det overtrukne papir fuktes med en kontrollert mengde vann, hvilken mengde tilsvarer fuktighetsmengden ved det femte trinn på en fem-fargers off-sett trykkepresse. Motstandsevnen mot gnidning i fuktig tilstand ble målt etter Taber Wet Rub Test, TAPPI Routine Control Method No. 184, og er prinsipielt en slitasjeprove.

Resultatene for de forskjellige prover av lateksene som papirovertrekk er gjengitt i tabell II.

Det vil således ses at den nye lateks etter oppfinnelsen oppviser usedvanlig hbye våtgnidningsverdier og andre forbedrede fysikalske egenskaper.

EKSEMPEL 4,

En lateks fremstilt etter fremgangsmåten etter eksempel 1 ble også anvendt for å mette papir, og en prove ble gjort for å bestemme motstandsevnen for det fuktig mettede papir mot slitasje. To andre papirmetningsmidler ble anvendt for sammenligningsfor-mål, og disse er Neoprene (en polykloroprenlateks) og en annen kommersielt tilgjengelig lateks (styren-butadien-lateks). Prover av et standard mettet papir med kaliber 1,4 mm ble mettet i en latekssats på tilnærmet 30% lateks-faststoffinnhold, og papiret ble fort gjennom et par vrimaskiner og torket 30 minutter ved 132°c. Proven ble utfort på et modifisert crockmeter og antall slag til feil ble opptegnet. Fiberavrivning betraktes å være sviktpunktet. Resultatene av proven var:

EKSEMPEL 5

En rekke forsbk ble utfort for å bestemme hvorvidt tilsetningen av akrylamid til en tidligere fremstilt styren-butadien-karboksyl-syrelateks fulgt av polymerisasjon av det tilsatte akrylamid vil gi latekser som er sammenlignbare med dem etter nærværende oppfinnelse, hvor polymerisasjonen av styren, butadien, en carboksylsyre og akrylamid utfores samtidig. Forskjellige latekser ble etter-modifisert med akrylamid ved 1,0 og 2,0 deler akrylamid (basert på lateksfaststoffer) og 0,3 deler initiator. De etter-modifiserte latekser ble derpå herdet i flaskepolymeri-seringsanordninger i tre timer ved 80°C. I den folgende tabell betegner S styren, B 1,3-butadien, A akrylsyre og I itakonsyre. Ved bestemmelse av "hurtig-herdning"-egenskapene, ble 255 g's juteprover 5 x 8,75 cm tilsatt en forutbestemt mengde av hver lateksblanding. Derpå påfores en lignende juteprove på den lateksholdige jute. De sammenbundne juteprover oppvarmes i en ovn ved 300°C og prover av hver lateksbundne juteprover fjernet etter seks og tolv minutter. Kraften (kg) som er nodvendig for å avlaminere toppjuten fra bunnlaget er hurtig-herdningsverdien (kg trekk for å avlaminere ved 150°C).

Det vil ses at etter tilsetningen av akrylamid til styren-butadien-karboksyllatekser avtar hurtig-herdningsegenskapene for lateksene og er ikke sammenlignbare med nærværende oppfinnelse. Blandinger som inneholder komponentmengdene i foran angitte latekser, hvor akrylamid tilsettes med karboksylsyrekomponenten under polymerisasjon oppviser egenskaper sammenlignbare med dem for lateksen i eksempel 1. For å vise denne forskjell har en lateks som er fremstilt etter eksempel 1 de folgende hurtig-herdningssegenskaper i kg trekk, minutter ved 150°C; 1,0 ved 2 min.; 6,0 ved 4 min.; 10,0 ved 6 min.; >10 ved 8 min.; > 10 ved 10 min.; >10 ved 12 min.; >10 ved 14 min.; >10 ved 16 min; og en endelig binding ved 10,3.

EKSEMPEL 6

En rekke forsok ble utfort for å vise nødvendigheten av en liten mengde av en elektrolytt, slik som kaliumklorid for å regulere polymerisasjonen av den innledende andel og oke stabiliteten for lateksen og også at elektrolytten ikke må overstige ca. 0,10 deler pr. 100 deler monomerer. En kontrollandel ble fremstilt fra det folgende: 19,0 deler styren, 19,0 deler 1,3-butadien, 0,19 deler blandede, primære tridecylmerkaptaner, 49,23 deler vann, O,30 deler natriumsalt av dodecylbenzensulfonat, 0,60 deler octylfenoksypolyetoksyetanol som inneholder ca. fem oksyetylenenheter, 0,57 deler itakonsyre, 0,19 deler akrylamid, 0,05 deler tetranatriumsalt av etylendiamintetracetat og O,30 deler ammoniumpersulfat. Denne begynnersats ble oppvarmet til 65°C og omsatt, og prover tas hver time i fire timer. En identisk begynnersats

(A) ble omsatt bortsett fra at 0,05 deler av en elektrolytt, kaliumklorid, ble tilsatt. En lignende tredje begynnersats (B)

ble omsatt bortsett fra at 1,00 deler av en elektrolytt DAXAD

30, ble tilsatt og i en fjerde sats (C) ble 0,384 deler blandet elektrolytt tilsatt (0,225 deler DAXAD og 0,159 deler kaliumklorid) . Resultatene var:

Bruken av ingen elektrolytt (kontroll) ga den hurtigste reak-sjon, men en sterk ostelignende felling ble dannet under den fire timers reaksjonsperiode, hvilket gjor lateksen ubrukbar. Hvis mere enn ca. 0,10 deler elektrolytt anvendes, vil det ses at skjont ingen ostelignende felling dannes, påvirkes reaksjonen alvorlig.

EKSEMPEL 7

En rekke forsbk ble utfort ved bruk av et 50/50/1,5/0,5 forhold mellom styren/butadien/itakonsyre/akrylamid. Ved polymerisasjonen ble anvendt 0,3 deler anionisk overflateaktivt middel (natriumsalt av dodecylbenzensulfonat) , 0,6 deler ikke-ionisk overflateaktivt middel (octylfenoksypolyetoksyetanol som inneholder ca. fem oksyetylenenheter), 0,076 deler merkaptaner og 0,3 deler ammoniumpersulfat som initiator i resepter sammenlignbare med dem i eksempel 6 for å bestemme virkningen av elektrolytten på lateksegenskapene. Resultatene for polymerisasjonen ved 70°C

i seks timer:

A. Bruken av ingen elektrolytt ga fullstendig polymerisasjon og noen ostelignende felling,

med den resulterende lateks var ustabil overfor skjær eller gnidning.

B. Bruken av 0,05 deler kaliumklorid som elektro-

lytt ga fullstendig polymerisasjon og en lateks som er stabil overfor skjær.

C. Bruken av mere enn 0,1 deler kaliumklorid

resulterte i bare partiell polymerisasjon.

EKSEMPEL 8

Latekser fremstilt etter fremgangsmåten i eksempel 1 ved anvendelse av akrylsyre eller metakrylsyre i stedet for itakonsyre og blandinger av disse syrer oppviser også fremragende egenskaper for baksideliming av tekstiler, papirovertrekk og som et papir-metningsmiddel, slik som lateksen etter eksempel 1.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en lateks ved polymerisasjon i vandig sur emulsjon ved en temperatur på 50-l00°C av en monomer blanding av 30-79,4 vektdeler konjugert diolefin pr.

100 vektdeler blanding, 20-69,4 vektdeler aryl-vinyl-monomer pr. lOO vektdeler blanding, 0,1-5 vektdeler etylenisk umettet primært amid pr. 100 vektdeler blanding og O,5-10 vektdeler etylenisk umettet karboksylsyre pr. 100 vektdeler blanding, k a r a k terisert ved at polymerisasjonen utfores i nærvær av O,13-1,5 vektdeler organisk, overflateaktivt middel pr. 100 vektdeler monomer blanding, og mindre enn 0,lO vektdeler pr. 100 vektdeler monomer blanding av et uorganisk salt som elektrolytt, idet forst 30-50% av monomerene polymeriseres til 40-50% omdannelse, hvoretter den resterende del av monomerene tilsettes og polymerisasjonen fullfores. Q,

2. Fremgangsmåte etter patentkrav 1, karakterisert ved at elektrolytten anvendes i én mengde på 0,01 - 0,05 deler pr. 100 deler monomer blanding.

3. Fremgangsmåte etter patentkrav 1 eller 2, karakter-iseres ved at det som konjugert diolefin anvendes 1,3-butadien, som arylvinylmonomer styren, som etylenisk umettet karboksylsyre akrylsyre, metakrylsyre eller itakonsyre, og som etylenisk umettet, primært amid akrylamid.