NO125032B - - Google Patents

Description

Trykkvaskeapparat.

Den foreliggende oppfinnelse angår trykkvaskeapparater som f.eks. er beregnet på vasking av overflater under anvendelse av vann og rense-væsker som sprøytes ut etter valg ved relativt høye trykk for å gjøre gnidning, skrubbing eller lignende overflødig.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er av den art som tjener til til-førsel av en flerhet av væsker under trykk gjennom en utløpsledning med en manuelt betjent stengeventil til en innretning til utmatning av vaskevæske, idet en flerhet av væskekilder står i forbindelse med inn-løpet til en pumpe, hvis utløp er forbundet med den nevnte utløps-ledning, samtidig som der i utløpsledningen er anordnet en trykkføler som er innrettet til å styre tilførselen av væske fra en av væskekildene. Slike apparater er f.eks. kjent fra U.S. patentskrift nr. 3-l40.049. Hver gang stengeventilen i dette apparat lukkes bygger der seg opp et konstant mottrykk i utløpsledningen, og dette mottrykk påvirker en trykkføler som betjener en bryter for omkobling av en ventil som styrer tilførselen av flytende vaskemiddel. Ved dette apparat blir altså vaskemiddeltilførselen vekselvis stengt og åpnet hver gang stengeventilen lukkes tilstrekkelig lenge til at det nødvendige mottrykk bygges opp i utløpsledningen, d.v.s. der mates ut vekselvis vann og vann oppblandet med vaskemiddel.

Hensikten med oppfinnelsen er å komme frem til en ny og forbedret trykkvasker som tillater hydraulisk styring av tilførselen av flere vaskevæsker på en slik måte at man ikke er bundet til noen bestemt rekkefølge av de væsker som mates ut, idet disse tvertimot kan velges fritt.

Dette oppnås ved at det mottrykk som utvikles i systemet, kan innstilles på flere nivåer, samtidig som trykkføleren kan reagere på de forskjellige nivåer for betjening av styreorganer for væsketilførselen.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er såledeskarakterisert vedat der i utløpsledningen mellom trykkføleren og utmatningsinnretningen er anordnet en mottrykksregulator omfattende en trykkreguleringsventil som er innrettet til etter åpning av stengeventilen å åpnes som følge av det mottrykk som bygger seg opp i utløpsledningen, idet regulatoren kan innstilles for regulering av det mottrykk ventilen åpner seg ved, og at trykkføleren er innrettet til å styre væsketilførselen i avhengighet av størrelsen av det mottrykk som således oppstår i utløpsledningen når stengeventilen åpnes.

Ytterligere trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende beskrivelse i forbindelse med tegningen, hvor like henvisningstall henviser til de samme eller likeartede deler på flere figurer. Fig. 1 er et perspektivriss av en utførelse av trykkvaskeren ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et skjema over vaskeledninger og elektrisk opplegg i det på fig. 1 viste vaskeapparat, idet en alternativ trykkforsynings-ledning som er forbundet med en rensemiddelbeholder, er vist stiplet.

Fig. 3 er et skjema over væskeledninger og elektriske koblinger

i en annen utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 4 er et skjema over væskeledninger og elektriske koblinger

i en tredje utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 5 er et vertikalsnitt av'mottrykksregulatoren i apparatet

på fig. 1 og 2 med håndtak, væskeutmatndngsinnretning og mottrykk-regulerende organer.

Fig. 6 er et perspektivriss av en på fig. 5 vist stengeventil og dens betjeningsorganer med delene vist på avstand fra hverandre for tydelighets skyld. Fig. 7 er et riss av mottrykkregulatoren sett bakfra omtrent etter linjen 7-7 på fig. 5. Fig. 8 er et vertikalsnitt gjennom trykkreguleringsventilen i mottrykkregulatoren. Fig. 9 er et vertikalsnitt gjennom den trykkføler til avføling av mottrykket som anvendes i alle de beskrevne systemer. Fig. 10. er et vertikalsnitt gjennom den på fig. 1 og 2 viste vaskevæskebeholder.

Som vist på fig. 1 og 2 kan apparatet omfatte en motor 10 som får tilført strøm fra en strømkilde gjennom elektriske ledninger 11 og 12 hvori der er innkoblet en bryter 14 og en transformator 15. Som vist driver motoren 10 systemets pumpe 16. Bryteren 14 kan betjenes manuelt som vist eller fortrinnsvis være en strømningsfølsom bryter av velkjent type som er plasert i væskeledningen og holdes sluttet for strømtil-førsel til motoren 10 når væske strømmer gjennom systemet. En slik bryter består av en klaff som er dreibart opplagret i væskeledningen og utformet slik at væskestrømmen gjennom ledningen får klaffen til å dreie seg, hvorved bryteren sluttes. Bryteren gjøres fortrinnsvis tem-melig følsom slik at den sluttes ved selv en relativt liten væskestrøm gjennom ledningen.

Pumpen 16 er forsynt med en vanntilførselsledning 17 som er forbundet med en kilde (ikke vist) for vann under trykk, f.eks. det almin-nelige vannforsyningsnett. En regulator 18 er innskutt i tilførsels-ledningen 17 for å holde trykket av det vann som tilføres pumpen, på

et jevnt nivå, f.eks. ca. 24 N/cm 2. Pumpen 16 er også forsynt med en utløpsledning 19 som ved sin ytre ende har en mottrykkregulator 20 og en innretning 21 som tjener til utmatning av vaskevæske og omfatter et stivt rør eller en hul stav 22 som ved sin ytre ende bærer en sprøyte-dyse 23 ved hvis hjelp spruten rettes mot den overflate som skal vaskes.

I utløpsledningen 19 er der anbragt en avlastningsventil 21» som fortrinnsvis er av den art som er vist i U.S. patentskrift nr. 3.140.049. En rørledning 25 forbinder avlastningsventilen 24 med innløpssiden av pumpen 16 som vist.

I utløpsledningen 19 er der også innskutt en trykkføler 26 hvis konstruksjon best fremgår av fig. 9- Som vist skjematisk på fig. 2 har denne trykkføler 26 en trykkfølsom, bevegelig styrearm 27 som betjener en enpolet toveis hurtigvender (double throw over center snap type switch) 28. Denne type av vendebrytere er av den art som forblir i kontakt med en av polene inntil den tvinges over til den annen pol, og avstanden mellom de to på vertikal avstand fra hinannen anordnede hori-sontalt utragende elementer av armen 27 gir derfor, som vist på fig. 2 og 9, et spillerom i de trykknivåer ved hvilke bryteren 28 beveger seg fra den ene pol til den annen.

En stiv såpebeholder 30 som er forsynt med en tilbakeslagsventil 31 for å hindre vann i å strømme tilbake til såpebeholderen under skylleoperasjonen, er anordnet i væskeforbindelse med vanntilførsels-ledningen 17. Den foretrukne utformning av såpebeholderen 30 og tilbakeslagsventilen 31 er vist på fig. 10, skjønt der naturligvis kan anvendes andre organer til å tilveiebringe et såpeforråd. En trykkover-føringsledning 32 strekker seg fra utleveringsledningen 19 til den ende av såpebeholderen 30 som ligger motsatt det punkt hvor beholderen er forbundet med tilførselsledningen 17, og tjener til å overføre trykk fra utleveringsledningen 19 til det indre av såpebeholderen 30 når den normalt åpne solenoidventil 33 tillates å forbli i åpen stilling. En trykkregulator 34 er også innskutt i den trykkoverførende ledning 32

for å styre det trykk som utøves i det indre av beholderen 30. Denne regulator er fortrinnsvis innstilt på ca. 38 N/cm 2, så trykket kan over-stige trykket i tilførselsledningen 17 ved pumpeinnløpet, hvorved der ved tilbakeslagsventilen 31 vil herske en tilstrekkelig trykkforskjell til å bevirke at såpe presses inn i tilførselsledningen 17 ved eller foran innløpet til pumpen 16. En trykkutjevningsledning 35 strekker seg mellom vanntilførselsledningen 17 og såpebeholderen 30, som vist, for å sikre at trykket raskt kan utlignes i såpebeholderen 30 når skylleoperasjonen skal starte. En normalt åpen solenoidventil 36 er innskutt i ledningen 35 for å hindre strømning gjennom denne ledning når såpe skal utleveres fra beholderen 30.

Ved lave trykk vil styrearmen 27, som vist på fig. 2, holde venderen 28 i forbindelse med en kontakt 37 og derved bevirke at strøm til-føres via ledninger 29 og 39 til solenoidventilen 36, som derved sluttes. I denne stilling virker systemet slik at der føres ut en blanding av vann og såpe eller eventuelt et annet vaske- eller rensemiddel. Når trykket i utleveringsledningen er relativt høyt, vil den bevegelige arm 27 få venderen 28 til å bevege seg til berøring med en kontakt 38 og derved slutte strømkretsen til solenoidventilen 33 via ledningen 29 og en ledning 40. Samtidig vil strømkretsen til solenoidventilen 36 bli brutt så denne ventil går tilbake til åpen stilling, hvorved trykkfor-skjellen over såpebeholderen 30 utjevnes, noe som tillater rask lukning av tilbakeslagsventilen 31 og trykkoverføring gjennom ledningen 35-

Hvis det ønskes, kan den ledning som er vist stiplet og betegnet med 4.1, anvendes istedenfor ledningen 32 for å skaffe det nødvendige trykk for såpebeholderen 30. Det høyere trykk kan med andre ord oppnås ved at trykket i vanntilførselsnettet foran regulatoren 18 forbindes med såpebeholderen 30 med solenoidventilen 33 innskutt i forbindelsen.

Mottrykksregulatoren 20, hvis utførelse er best vist på fig. 5-7, er konstruert og anordnet slik at mottrykket i utløpsledningen 19 ved åpning av en stengeventil kan innstilles etter ønske. Den detaljerte ut-førelse av regulatoren 20 vil bli beskrevet senere, og arbeidsmåten av den anordning som er vist på fig. 1-3, vil nå bli beskrevet for å lette forståelsen av oppfinnelsen på et tidlig stadium.

Når mottrykksregulatoren 20 stilles inn på et lavt trykk, vil den bevegelige arm 27 stå i den stilling som er vist på fig. 2, noe som bevirker at solenoidventilen 33 vil forbli åpen, mens solenoidventilen 36 vil bli beveget til lukkestilling. Når således utløseren på mottrykkregulatoren 20 trykkes inn for å åpne stengeventilen og bevirke væskestrømning gjennom regulatoren, vil pumpen 16 få tilført vann gjennom tilførselsledningen 17 blandet med en mengde av rensemiddel fra såpebeholderen 30, idet trykket i ledningen 32 som står i væskeforbindelse med utløpssiden av pumpen 16, vil være tilstrekkelig meget høyere enn trykket i vanntilførselsledningen 17 til å åpne tilbakeslagsventilen 31 og presse rensevæske inn i ledningen 17. Som en følge av dette vil en blanding av vann og rensemiddel føres ut gjennom sprøyte-dysen 23. Når imidlertid mottrykksregulatoren 20 innstilles slik at den gir et vesentlig høyere mottrykk i utløpsledningen 19, vil trykk-føleren 26, som er følsom overfor mottrykket, bringe styrearmen 27

til å bevege bryterelementet 28 til berøring med kontakten 38, hvorved solenoidventilen 33 beveges til lukkestilling og solenoidventilén 36 går tilbake til åpen stilling. Følgelig vil væskeforbindelsen mellom beholderen 30 og utløpsledningen 19 avbrytes, mens der blir opprettet væskeforbindelse mellom det indre av beholderen 30 og vanntilførsels-ledningen 17 gjennom ledningen 35 og ventilen 36- På denne måte blir trykket i beholderen 30 øyeblikkelig utlignet med trykket i vanntil-førselsledningen 17 som fører til pumpen, og tilbakeslagsventilen 31 vil lukke seg, hvorved der unngås enhver ytterligere utlevering av rensemiddel i ledningen 17. Følgelig vil bare vann bli ført ut gjennom sprøytedysen 23 og systemet vil være i hva man kan kalle skylletilstand.

Hvis motoren 10 tillates å gå etter at utløseren på mottrykkregulatoren 20 er sluppet for avstengning av utløpet, vil trykket fort-sette å bygge seg opp inntil avlastningsventilen 24 løftes så væske kan strømme gjennom ledningen 25 tilbake til pumpens sugeside. Når dette finner sted, faller trykket øyeblikkelig til 140 N/cm , som er vesentlig lavere enn systemets arbeidstrykk. Avlastningsventilen 24 er utført i overensstemmelse med -hva som er vist i U.S. patentskrift nr. 3«l40.049, og slik at der kreves et trykk på mere enn 520 N/cm 2 for å åpne ventilen. Dette trykk overstiger vesentlig systemets arbeidstrykk, som er ca. 3^5 - 380 N/cm<2.>

Utførelsen av beholderen 30 for rensevæske er best vist på fig.

10. Som vist består beholderen av en boksformet stålhylse 42 som ved hjelp av en avbrutt låsering 43 er forbundet med en bunnplate 44. Et ringformet spor 45 i bunnplaten inneholder, en 0-ring 4 6 som danner tetning mellom den nedre ende av hylsen 42 og bunnplaten. I den øvre ende av hylsen 42 er der anordnet en innløpsstuss 46 som er forbundet med ledningene 32 og 35»som vist på fig. 2. Det indre av hylsen 32

står således i væskeforbindelse med det indre av ledningene 35 og 32.

En gjenget utløpsstuss 48 inneholder en fjærbelastet tilbakeslagsventil 49 som ved sin øvre ende har et perforeringselement 50 av bajonett - typen til perforering av en forseglet patron 51 som inneholder rensemiddel. Patronen 51 er fortrinnsvis fremstilt av plast eller et annet materiale som lett kan perforeres, og inneholder et forråd av rensemiddel, f.eks. såpe eller et annet rense- eller vaskemiddel.

Et stivt skålformet element 52 tetter den øvre ende av patronen

51 og samvirker med en følgeplate 53 av omvendt skålform som ligger over og oppe i elementet 52 og overfører det væsketrykk som frembringes av det vann som presses inn gjennom innløpsstussen 47, til det indre av rensemiddélbeholderen 4 2, så patronen 51 bringes til å folde seg sammen og presse ut den inneholdte rensevæske forbi tilbakeslagsventilen 49 og inn i vanntilførselsledningen 17, som fører til pumpens sugeside. Man vil se at den nedre ende av rensemiddelpatronen 51 er utformet med en nedadragende hals 54 for å danne tetning med en 0-ring 55 som ligger i et spor i bunnplaten 44.

Konstruksjonen av mottrykkregulatoren 20 er best vist på fig. 5-7•

Fig. 5 viser at regulatoren er innlemmet i en pistolformet del 57 som er slik utformet at den letter påføring av vann og rensemiddel og omfatter en innretning 21 til utmatning av vaskevæske, idet den tidligere nevnte hule stav 22 er gjenget inn i en rørformet del 56. Håndtaket av den pistolformede del 57 har en passasje 58 som fører til et kammer 59 hvori der er anbragt et fjærbelastet ventillegeme 60 som samvirker med et ventilsete 61 for å danne en stengeventil til styring av vannstrømmen gjennom systemet. Om væske strømmer gjennom systemet eller ikke avhenger av om stengeventilen 60, 61 er åpen eller lukket. Ventillegemet 60 kan beveges til åpningsstilling ved inntrykning av en utløser 62 som er stivt forbundet med en U-formet brakett 63 som i sin tur er fast forbundet med sylinder 64 som er opplagret dreibart om sin akse i delen 57- Som best vist ved 65 på fig. 6 er endene av sylinderen 64 skåret bort slik at sylinderen vil dreie seg ved bevegelse av utløseren 62. En manøvrer-ingsstang 66 som står i forbindelse med forenden av ventillegemet 60, bærer ved sin forende en L-formet del 67. Denne L-formede del 67 står som best vist på fig. 5 i inngrep med et spor 68 som er tildannet i omkretsflaten av sylinderen 64, og som er best vist på fig. 5 og 6,

slik at manøvreringsstangen 66, når utløseren 62 beveges ved at den utsettes for trykk, vil bevege seg mot fjærtrykket i ventilen og bevirke åpning av denne.

Kammeret 59 står via en passasje 69 i forbindelse med et kammer

70 i mottrykkregulatoren. Denne omfatter en trykkreguleringsventil dannet av et ventilsete 71 ved den indre ende av den i forenden av delen 57 inngjengede utmatningsinnretning 21, og et med ventilsetet samvirkende ventillegeme som er generelt betegnet med 72. Trykkreguleringsventilen 71»72 tjener til å utvikle det ønskede mottrykk i ut-løpsledningen 19 før den åpner seg for normal utstrømning av vaskevæske. Detaljene i ventillegemet 72 fremgår best av fig. 8..

Ventillegemet 72 i mottrykkreguleringsventilen består av et stempel 73 som er omgitt av en 0-ring 74 anordnet i et spor i omkretsen av stempelet for å danne tetning mellom stempelet og den sylindervegg 75 som strekker seg bakover fra kammeret 70. Det trykk som overføres til det indre av kammeret 70, virker således på stempelet 73 og søker å presse det bakover eller mot venstre på fig. 5. Ventilllegemet 72 omfatter også et hult ventilhode 76 med en konisk utformet forende 77»en tversgående boring 78 og en aksial boring 79 som står i forbindelse med tverrboringen. Boringen 79 strekker seg bakover fra forenden av ventilhodet og står naturligvis i forbindelse med det område som omgir forenden av stempelet 73, slik at væske som kommer inn i kammeret 70, presser mot såvel enden av stempelet som mot innersiden og yttersiden av ventilhodet 76. Mellom stempelet 73 og hodet 76 er der en dødgang-forbindelse som dannes av en sirkelformet åpning 80 i veggen av ventilhodet 76 og en utstående tapp 8l som bæres av forenden av stempelet 73. Det vil ses at boringen 79 er mindre enn boringen i utmatningsinnretningen 21. I praksis har boringen 79 en diameter av ca. 1,6 mm. Boringen må være tilstrekkelig liten til at der bygger seg opp et mottrykk som er stort nok til å overvinne styrken av de- fjærer (som vil bli beskrevet senere) som presser ventillegemet 72 fremover, og den må være stor nok til å tillate avlastningsventilen 24 å lukke seg når utløseren 62 først betj enes.

Fra den pistolformede del 57 strekker der seg et rørformet parti 82 hvis bakre ende er utformet med innvendige gjenger for inngrep med en stlllskrue 83- Som vist på fig. 5 og 7 har denne stillskrue 83 et håndtak 84 som tillater skruen å svinges mellom ytterstillinger som fastlegges av to utragende tapper 85 og 86 som bæres av den bakre ende av en glidbar hylsedel 87. Den glidbare hylsedel 87 omgir en relativt sterk fjær 88 som i sin tur omgir røret 82 og ligger an mot en ring 89 med en konisk innerflate 90 som tjener til å holde en flerhet av kuler 91 i et omkretsspor 92 tildannet i den ytre overflate av en sylindrisk sleide 93. Denne sleide 93 ligger som best vist på fig. 5 inne i boringen i røret 82 og overfører såvel det trykk som utøves av fjæren 88 via ringen 89 og kulene 92, som det trykk som utøves av fjæren 94 i røret 82, til den bakre ende av ventillegemet 72. Det vil naturligvis forstås at der i det veggparti av rørpartiet 82 hvor kulene 91 er anordnet, er uttatt åpninger. Det vil også forstås at de nedre partier av hylsen 87 er skåret bort for å tillate glidebevegelse av hylsen i forhold til rørpartiet 82.

Det vil ses at stillskruen 83 er gjenget tilstrekkelig langt inn

i rørpartiet 82 til at fjærene 88 og 94, når utløseren 62 ikke er trykket inn, vil overføre tilstrekkelig trykk til å bevege ventillegemet 72 til dets forreste stilling, hvor den koniske flate 77 på ventilhodet 76 ligger an mot ventilsetet 71~og dødgangsforbindelses-tappen 8l ligger an mot forkanten av de partier av ventilhodet som danner åpningen 80. Såvel stempelet 73 som ventilhodet 76 er således i sin forreste stilling. I denne stilling står den tversgående boring 78 fremdeles i forbindelse med den passasje 69 som forbinder kammeret

70 med ventilsetet 61.

Det vil forstås at når enden av håndtaket 84 svinges til den

ene ytterstilling, vil der utøves et større trykk på kulene 91 og den trykkoverførende del 93 enn når håndtaket står i den motsatte ytterstilling. Ved endring av forspenningen av fjærene 88 og 94 er det funnet at det mottrykk som oppstår i utløpsledningen 19, kan varieres og beherskes, idet de trykk som får ventilhodet 76 til å trekke seg

bakover bort fra setet, kan innstilles. Hvis f.eks. regulatoren innstilles på det minste trykk eller rensemiddelstillingen, vil det fjær-ende press forover på det glidende ventillegeme 7 2 være minst. Når derfor utløseren 62 presses inn, vil ventillegemet trekke seg tilbake såsnart arbeidstrykket nås (nesten øyeblikkelig), og rensemiddel og vann vil sprøytes ut fra sprøy.tedysen 23, idet den normalt åpne solenoidventil 33 vil forbli åpen, da det normale arbeidstrykk på 345 N/cm ikke vil påvirke trykkføleren 26 tilstrekkelig til å bringe bryterelementet 28 til å danne kontakt med kontakten 38.

Når forspenningen økes ved bevegelse av håndtaket 84 til den stilling hvor forspenningen er størst,, eller skyllestillingen, vil fjærene 88 og 94 holde stempelet 73 kraftigere i den forreste stilling, og når utløseren 62 presses inn, vil derfor trykket stige til ca. 410-450 N/cm<2>før stempelet 73 vil bevege seg bakover og trekke ventilhodet 76 tilbake fra ventilsetet 71. Såsnart ventilhodet 76 er trukket tilbake fra setet 71 ved hjelp av dødgangsforbindelsen 81, vil trykket øyeblikkelig falle til ca. 34 5-380 N/cm 2, som er arbeidstrykket. Trykket i ledningen 19 vil derfor falle til et arbeidstrykk på 345-380 N/cm 2 hver gang etter at utløseren 62 er trykket inn uansett det trykk som oppnås for å bringe ventilhodet 76 til å løfte seg fra setet. Som følge av trykkstigningen før ventilhodet 76 fjerner seg frå setet fl, vil styrearmen 27 bringes til å bevege bryterelementet 28 til forbindelse med kontakten 38 slik at solenoidventilen 33 lukkes og solenoidventilen 36 åpnes, så bare vann tilføres pumpen og føres ut gjennom sprededysen 23. Senkningen av trykket tilbake til et arbeidstrykk på 345-380 N/cm 2 er ikke tilstrekkelig til å få styrearmen 27 til å bryte kretsen til solenoidventilen 33j og følgelig vil pumpen 16 fortsatt bare få tilført vann.

Hvis det ønskes å sprøyte ut en blanding av vann og rensemiddel fra sprøytedysen 23 straks etter at bare vann har_vært sprøytet ut, er det nødvendig å dreie skruen 83 til den stilling hvor sammentrykningen er, minst, eller rensemiddelstillingen, og frigjøre utløseren for å stoppe væskestrømmen gjennom systemet. Når utløseren slippes og væske-strømmen gjennom systemet stanses, vil ventilhodet 76 igjen legge seg an mot setet, og trykkstyrearmen 27 vil bevege bryterelementet 28 tilbake til kontakt med kontakten 37, hvorved solenoidventilen 36 lukkes og solenoidventilen 33 tillates å bevege seg til åpningsstilling. Når utløseren igjen trykkes inn, vil derfor rensemiddel og vann sprøytes ut. Ventilhodet 76 vil forbli i sin forreste stilling inntil trykket er steget til arbeidstrykket på 345 N/cm (noe som bare tar sekunder) og vil deretter bevege seg bakover med stempelet 73>idet den innsnevring som dannes av åpningen eller boringen 79» er tilstrekkelig til å danne et mottrykk på ca. 345 N/cm .

Hver gang utløseren 62 slippes, bygger trykket i ledningen seg

opp inntil avlastningsventilen 24 utløses ved ca. 520 N/cm 2, hvoretter trykket i ledningen faller til ca. 140 N/cm 2, ved hvilket trykk ventilen forblir åpen. Når utløseren 62 igjen presses inn, vil avlastningsventilen øyeblikkelig lukke seg eller komme til anlegg mot sitt sete og trykket bygger seg igjen raskt opp til et arbeidstrykk på 34 5-380 N/cm 2 eller høyere hvis det er nødvendig for å bringe ventillegemet 72 til å løfte seg fra sitt sete.

Fig. 9 er et vertikalt snitt gjennom mottrykkføleren 26. Som vist står føleren 25 via en stuss 95 i væskeforbindelse med utløpsledningen 19 og omfatter et stempel 96 som er opplagret i en sylinder 97 som står i væskeforbindelse med det indre av ledningen 19» Stempelet 96 påvirkes i den ene retning av en fjær 98 som omgir en omvendt boksformet del 99 som er slik forbundet med stempelet 96 at den beveger seg med dette.

Den annen ende av stempelet 96 bærer styrearmen 27 som har to på avstand fra hinannen anordnede brytermanøvreringsorganer 100.og 101. Disse bryter-manøvreringsorganer 100 og 101 er slik anbragt at organet 101 beveger bryteren til berøring med kontakten 37 ved et trykk på ca.

170 N/cm 2. Bryter-manøvreringsorganet 100 beveger bryteren til berøring med kontakten 38 ved ca. 410-450 N/cm 2. Ved trykk mellom disse nivåer vil organene 100 og 101 ikke bevirke noen forandring av stillingen av bryteren 28, idet bryteren er av den art som forblir i en gitt stilling inntil den tvinges mot og smekker inn i den annen stilling.

Fig. 3 viser en annen utførelsesform av oppfinnelsen tilpasset anvendelsen av et rensemiddel som ikke settes under trykk, og under anvendelse av prinsippet med å strupe tilførselen til pumpen (starving the pump) som beskrevet i U.S. patentskrift nr. 3-058.668. De fleste av elementene er av samme utførelse som beskrevet i forbindelse med fig. 1 og 2, og der er derfor anvendt samme henvisningstall. Istedenfor et trykkforråd av såpe eller annet rensemiddel er der imidlertid i denne utførelsesform anordnet et forråd 110 som ikke står under trykk, og som inneholdes i en beholder 111 og via en ledning 112 er forbundet med innløpssiden av pumpen' 16. En tilbakeslagsventil 113 hindrer at vann føres tilbake til forrådet av rensemiddel. Som beskrevet i U.S. patentskrift nr. 3.058.668 vil rensemiddel bli tilført pumpen bare når denne får tilført utilstrekkelige mengder vann. Rensemiddel vil med andre ord bli suget opp gjennom ledningen 112 og inn i pumpen 16 når tilførselen av vann til denne strupes. Strupevirkningen tilveiebringes ved lukning av en solenoidventil 114 slik at en redusert tilførsel av vann vil finne sted via en parallell-ledning 115 hvori der er anordnet en regulerbar ventil 116. Det vil således lett forstås at når mottrykksregulatoren 20 innstilles slik at den gir et lavere mottrykk, vil den bévegelige styre arm 27 være i den på fig. 3 viste stilling, og som følge av dette vil den normalt åpne solenoidventil 114 bli lukket, noe som resulterer i strupning av vanntilførselen til pumpen og oppsugning av rensemiddel gjennom ledningen 112 for blanding med vann i eller foran pumpeinnløpet eller i selve pumpen. Når mottrykksregulatoren 20 innstilles i høy-trykks- eller skyllestillingen, vil bryterelementet 28 danne forbindelsen med kontakten 38 og bevirke åpning av den normalt lukkede solenoidventil 114 for på denne måte å gi en større tilførsel av vann til inn-løpet for pumpen, så strupning av vanntilførselen og oppsugning av rensemiddel fra beholderen 111 opphører. Som følge av dette vil bare vann bli sprøytet ut gjennom dysen 23. Det skal bemerkes at avlastningsventilen 24 er forbundet med pumpen 16 via en parallell-ledning 25 på samme måte som i utførelsesformen på fig. 1 og 2. Det vil forstås at mottrykket i utløpsledningen 19 styres av trykkregulatoren 20 på nøyaktig samme måte som beskrevet foran under henvisning til utførelsesformen på fig. 1 og 2.

Den tredje utførelsesform, som er vist på fig. 4, er også basert på styring av systemet på hydraulisk vei ved variasjon av mottrykket i utløpsledningen 19. De anvendte elementer som er maken til dem som er vist på fig. 1 og 2, har de samme henvisningstall, og de er utført på samme måte. Hovedforskjellen mellom det system som er vist på fig. 4,

og det som er vist på fig. 2, er at der anvendes en flerhet av rense-middelbeholdere på en slik måte at enten ett eller begge av rensemidlene i beholderne tilføres etter valg. Som vist er der anordnet én rensemiddelbeholder 30 og en annen rensemiddelbeholder 120. Hver av disse be-holdere og de tilhørende tilbakeslagsventiler er utført i overensstemmelse med hva som er vist på fig. 2 og 10. Det vil ses at en trykkover-føringsledning 121 er forbundet med en ledning 122 som står i væskeforbindelse med rensemiddelbeholderen 30 via en normalt lukket solenoidventil 123 som er anordnet i ledningen 122. Ledningen 121 er også via en ledning 124 som inneholder en normalt lukket solenoidventil 125»forbundet med den annen rensemiddelbeholder 120. Rensemiddelbeholderen 30 er forbundet med vanntilførselsledningen 17 bak regulatoren 18 via en ledning 126 som inneholder en normalt åpen solenoidventil 127- Rensemiddelbeholderen 120 er også forbundet med vanntilførselsledningen 17 bak regulatoren 18 via en ledning 128 som inneholder en normalt åpen solenoidventil 129.

Den normalt lukkede solenoidventil 123 er som vist elektrisk forbundet med en kampåvirket enpolet enveisbryter 130. Dennes kam 131 er anordnet slik at den beveger bryteren 130 til sluttet stilling (uten å passere den) når reguleringshåndtaket 84 innstilles slik at trykket i ledningen 19 stiger til ca. 410 N/cm 2. Når bryteren 130 påvirkes av den nederste kam 131 på styrearmen 27 hos trykkføleren 26, blir solenoidventilen 123 beveget til åpen stilling med det resultat at væsketrykket i utløpsledningen 19 overføres via ledningen 121 og ventilen 123 til det indre av rensevæskebeholderen 30, så rensemiddel føres inn i vann-tilf ørselsledningen 17 og blandes med det vann som tilføres pumpen 16. Som en følge av dette vil en blanding av vann og det rensemiddel som inneholdes i beholderen 30, føres ut fra dysen 23 når utløseren 62 trykkes inn, forutsatt at trykkreguleringshåndtaket 84 står i stillingen for det laveste trykk.

En annen kampåvirket bryter 132 er anbragt slik at den sluttes av en kam 133 ved et midlere trykknivå over det trykk hvorved bryteren 130 påvirkes. Det vil ses at hver av kammene og de tilhørende brytere er anbragt slik at bare én bryter vil være sluttet ved et bestemt trykk i ledningen 19 som følge av en bestemt innstilling av håndtaket 84, og at alle bryterne er av samme type. Hvis det ønskes kan der anvendes enkle sperrebrytere (simple latching type switches). Når reguleringshåndtaket 84 er innstilt slik at styrearmen 27 beveges til en stilling hvor kammen 133 vil slutte bryteren 132 (ved ca. 450 N/cm ), vil den normalt lukkede solenoidventil 125 beveges til åpen stilling og den normalt åpne solenoidventil 129 til lukket stilling. Når dette finner sted, vil væsketrykk overføres via ledningen 124 til det indre av rensemiddelbeholderen 120, og en del av innholdet i denne beholder vil presses ut i vanntilførselsledningen 17 foran pumpen og føres ut av ut-løpsdysen 23 av pumpen. Det vil bemerkes at bryteren 130 samtidig vil bli åpnet av kammen 131 når denne går tilbake til arbeidstrykk-stilling, slik at den normalt lukkede solenoidventil 123 vil gå tilbake til lukkestilling og den normalt åpne solenoidventil 127 vil gå tilbake til åpen stilling. Trykkfallet gjennom beholderen 30 vil således utlignes, mens et overtrykk vil herske i det indre av beholderen 120.

Når mottrykkregulatoren 20 innstilles i en annen mellomliggende stilling som medfører at et trykk på ca. 480 N/cm 2 vil bevege styrearmen 27 slik at en kam 135 på styrearmen 27 vil slutte en bryter 134, vil kammene 133 og 131 komme fri av sine tilhørende brytere og påny åpne disse når kammene beveger seg tilbake ved oppnåelse av arbeidstrykk. En slutning av bryteren 134 påvirker imidlertid strømkretsene for hver av de normalt lukkede solenoidventiler 123 og 124 og lukker de normalt åpne solenoidventiler 127 og 129, slik at væsketrykk vil overføres via ledningene 122 og 124 til det indre av beholderne 30 og 120. Som en følge av dette vil en blanding av de rensemidler som inneholdes i beholderne 30 og 120, presses ut i vanntilførselsledningen 17 og føres ut gjennom pumpen og sprøytedysen 23.

Når det ønskes at pumpen skal levere rent vann, stilles trykk-regulerings-mekanismen hos regulatoren 20 i høytrykks- eller skylle-stilling (over 480 N/cm ) for å øke mottrykket i ledningen 19 til et nivå som er vesentlig over hva som er nødvendig for å påvirke bryterne 130, 132 og 134. Når det økede mottrykk har presset styrearmen 27 tilstrekkelig langt til at alle kammene 131>133 og 135 kommer fri av de respektive brytere 130, 132 og 134 og åpner disse under den tilbake-gående bevegelse av armen når trykket går tilbake til arbeidstrykk (345 N/cm ), vil alle solenoidventilene 123, 125, 127 og 129 være i normalstilling, så ventilene 123 og 125 er lukket og ventilene 127 og 129 er åpne. I denne stilling er trykkfallet over beholderne 30 og 120 utlignet, og bare vann vil bli tilført pumpen 16, slik at skylleoperasjonen kan fullføres. Det vil forstås at utløseren 62 må slippes hver gang der utføres en forandring fra ett mottrykk til et annet for at ventilhodet 76 kan gå tilbake til anlegg mot ventilsetet 71 for å bringe styrearmen 27 til å bevege seg til den ønskede stilling som er nødvendig for påvirkning av den tilhørende bryter.

En alternativ trykkoverførende ledning er vist stiplet og betegnet med 136. Denne ledning kan anvendes istedenfor forbindelsen med ledningen 19 for å skaffe trykk til rensemiddelbeholderne 30 og 120.

Av det foregående vil det ses at der er skaffet et nytt og forbedret trykkvaskeapparat som er enkelt og billig i utformning, konstruksjon og drift. Det vil bemerkes at der på det sted hvor vann og/eller rensemiddel sprøytes ut, ikke anvendes noen elektriske kretser. Dette gjør en slik vaskeoperasjon vesentlig sikrere, idet der ikke er noen mulighet for ulykker som følge av elektrisk støt. Videre unngås det at elektriske ledninger må føres langs utløpsledningen 19 til påførings-stedet. Det vil også ses at der er skaffet organer som tillater selektiv regulering av de materialer som skal sprøytes ut, på en enkel og billig måte og med færrest mulig reguleringsorganer, samtidig som rensemiddelet tilføres ved anvendelse av et positivt trykk. Tilførselen av rensemiddel er videre forenklet ved anordningen av. en engangspatron som lett og enkelt kan fjernes fra beholderen 30 og kastes når den er tom, hvoretter en ny patron kan settes inn i stedet i beholderen 30. Dette letter i høy grad håndteringen av rense- eller vaskemiddelet. Det vil ses at vaskesystemet ifølge oppfinnelsen er usedvanlig sammentrengt, og at det antall deler som er nødvendig, er redusert til et minimum. Ved anvendelse av mottrykkfølsomme styreorganer er. en vesentlig omkostnings-faktor ved fremstillingen av slike systemer eliminert, idet en rekke ventiler og lignende ikke lenger er nødvendige.

Det vil uten videre forstås at der på oversiden av hver av rensemiddelbeholderne 30 og 120 kan anvendes en treveis-ventil istedenfor de to solenoidventiler 33 og 36, resp. 123 og 127 eller 125 og 129. En slik ventil vil naturligvis bli anordnet på det sted hvor ledningene 32 og 35, resp. 122 og 126 eller 121 og 128 møtes, og vil være innrettet slik at når den ene av ledningene står i forbindelse med det indre av den tilhørende vaskemiddelbeholder, vil forbindelsen mellom beholderen og den annen ledning være avbrutt.

Claims (17)

1. Trykkvaskeapparat for tilførsel av en flerhet av væsker under trykk gjennom en utløpsledning (19) med en manuelt betjent stengeventil (60, 6l) til en innretning (21) til utmatning av vaskevæske , idet en flerhet av væskekilder står i forbindelse med innløpet (17) til en pumpe (16), hvis utløp er forbundet med den nevnte utløpsledning (19), samtidig som der i utløpsledningen (19) er anordnet en trykkføler (26) som er innrettet til å styre tilførselen av væske fra en av væskekildene, karakterisert ved at der i utløpsledningen (19) mellom trykk-føleren (26) og utmatningsinnretningen (21) er anordnet, en mottrykksregulator (20) omfattende en trykkreguleringsventil (71, 72) som er innrettet til etter åpning a-v stengevent ilen (60, 61) å åpnes som følge av det mottrykk som bygger seg opp i utløpsledningen (19), idet regulatoren (20) kan innstilles for regulering av det mottrykk ventilen (71, 72) åpner seg ved, og at trykkføleren (26) er innrettet til å styre væske-tilførselen fra en eller flere av væskekildene i avhengighet av stør-relsen av det mottrykk som således oppstår i utløpsledningen (19) når stengeventilen (60, 61) åpnes.

2. Apparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at der mellom pumpeutløpet og pumpeinnløpet (17) er anordnet en returledning (25) med en avlastningsventil (24) som åpner seg når stengeventilen (60, 61) er lukket og stenges når stengeventilen (60, 6l) åpnes.

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at innstillingsorganer (82, 87) i mottrykksregulatoren (20) er innrettet til å betjenes mens væske mates ut gjennom utmatningsinnretningen (21) , uten å forstyrre denne utmatning for forvelging av det mottrykk som vil oppstå i utløpsledningen (19) ved lukking og etterfølgende åpning av stengeventilen (60, 61).

4. Apparat som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at trykkreguleringsventilen omfatter et ventillegeme (72) som av fjærer (88, 94) i mottrykkregulatoren (20) trykkes innstillbart mot et ventilsete (71)-

5. Apparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at mottrykkregulatoren (2 0) omfatter organer (82 - 87) til økning eller reduksjon av den kraft fjærene (88, 94) utøver på ventillegemet (72).

6. Apparat som angitt i krav 2 og krav 4 eller 5, karakterisert ved at trykkreguleringsventilen (71, 72) i lukkestilling tillater en begrenset gjennomstrømning som er tilstrekkelig stor til at avlastningsventilen (24) ikke åpner seg og tilstrekkelig liten til at der påny bygger seg opp et mottrykk til betjening av trykkføleren (26).

7. Apparat som angitt i krav 6, karakterisert ved at der i ventillegemet (72) er uttatt passasjer (78, 79) for begrenset væskegjennomstrømning når trykkreguleringsventilen er lukket.

8. Apparat som angitt i et av kravene 4-7, karakterisert ved at ventillegemet (72) omfatter et stempel (73) som av fluidumtrykket i ledningen (19) presses bort fra ventilsetet (71) mot fjærkraften, og et ventilhode (76) som bæres av stempelet (73) og samvirker med ventilsetet (71).

9. Apparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at hodet (76) er satt inn på forenden av stempelet (73) og bæres løst av dette ved en dødgangsforbindelse (80, 8l) som tillater en begrenset aksialbevegelse mellom stempelet og ventilhodet, slik at ventilhodet (76) beveges bort fra anlegg mot ventilsetet (71) ved hjelp av stempelet (73) først etter at dette er.presset bakover av mottrykket i ledningen (19) mot virkningen av fjærene (88, 94).

10. Apparat som angitt i krav 8 eller 9, karakterisert ved en sleide (93) som ligger an mot stempelet (73)° S holder ventilhodet (76) mot ventilsetet (71) ved lavt trykk i ledningen (19), og som på sin omkrets har en fordypning (92) som mottar en eller flere kuler (91) som er omgitt av en ring (89), samtidig som en fjær (88) presser ringen (89) til en stilling hvor en avfaset anleggsflate (90) på ringen holder kulene (91) i fordypningen (92) for å motvirke bevegelse av stempelet (73) bakover.

11. Apparat som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at trykkføleren (26) har en flerhet av betjeningsorganer (131, 133, 135) som påvirker styreinnretninger (123, 127;

125, 129) for hver sin av væskene ved forskjellige mottrykk.

12. Apparat som angitt i et av kravene 1-11, karakterisert ved at en av væskene er en rensevæske (30, 120) som er tilknyttet et positivt trykk som overstiger atmosfæretrykket.

13. Apparat som angitt i et av kravene 1-11, karakterisert ved at en av væskene er en rensevæske (30, 120, 110) som er tilknyttet et positivt trykk som overstiger det trykk som hersker i den annen væske i innløpet (17) til pumpen.

14. Apparat som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at den ene væskekilde utgjøres av en vannledning som er forbundet, med pumpeinnløpet (17), og at en annen væskekilde (30, 120) utgjøres av en sammenfoldbar pakke (51) som står i forbindelse med pumpeinnløpet (17) og er omgitt av en hovedsakelig lukket beholder (42) hvis indre kan settes under et trykk som er større enn trykket i pumpeinnløpet (17), for å presse pakken sammen og tømme dens innhold av rensevæske ut i pumpeinnløpet.

15. Apparat som angitt i krav 14, karakterisert ved at vannledningen er en trykkvannsledning, at der mellom denne og pumpeinnløpet (17) er anordnet en trykkregulator (18), og at beholderen (42) via en ventil (33> 123, 125) som styres av trykkføleren (26), står i slik forbindelse (41, 136) med trykkvannsledningen på regu-latorens høytrykksside at den påvirkes av trykket i trykkvannsledningen.

16. Apparat som angitt i krav 14, karakterisert ved at beholderen (42) står i slik forbindelse (32, 121, 122) med pumpens utløp at den påvirkes av trykket i dette via en trykkregulator (34) og en ventil (33, 123, 125) som styres av trykkføleren (26).

17. Apparat som angitt i krav 15 eller 16, karakterisert ved at der til hurtig utligning av overtrykket i beholderen (42) når ventilen (33, 123, 125) i trykkforbindelsen (41, 136, 32,

1 21, 122) stenges, er anordnet en ledning (35, 126, 128) med en ventil (36, 127, 129) mellom beholderen (42) og pumpeinnløpet (17).