NO123469B - - Google Patents

Description

Under trykk stående utsprøytningsbeholder.

Foreliggende oppfinnelse angår ut-løpsventiler for utsprøyting av væsker eller fint pulver som står under trykk av innestengt gass og som trykkes ut gjennom et utløpsrør for å sprøytes ut fra et manuelt betjent munnstykke. Oppfinnelsen angår også sprøytebeholdere som er utstyrt med slike utløpsventiler. Men den tar særlig sikte på utsprøytning av materiale fra beholderen, hva enten denne står i opprett stilling eller på bordet, uten tap av trykk - gass, til tross for at utløpsrørets ende sta-dig er åpent.

I anordninger av denne vanlige type strekker utløpsrøret seg omtrent til beholderens bunn, slik at det vil dekkes av materialet i beholderen etter hvert som nivået av dette synker og til omtrent alt innholdet er tømt ut. Men dette holder ikke stikk hvis beholderen når den brukes settes på bordet, eller når den bare delvis full holdes i en viss skråstilling. I så fall vil utløpsrørets ende bli liggende fritt og gassen alene vil tømmes ut. Når dette inntreffer reduserer gasstrykket hurtig så det ikke blir tilstrekkelig til å tømme beholderen.

Det kan ofte være bekvemt om ikke absolutt nødvendig å holde beholderen på hodet, f. eks. ved sprøyting av insektsdrep-ende midler inn i sprekken mellom gulvlist og gulv, ved sprøyting av maling på tak og i hjørner, ved påsprøyting av alle slags toalettsaker som friseringsmidler, kosme-tika, pudder og parfyme, så vel som ved ut-sprøyting av de mange andre produkter som selges i trykkbeholdere.

Foreliggende oppfinnelse omfatter en under trykk stående sprøytebeholder som er innrettet til å tømme ut sitt innhold ved trykket av en i beholderen innstengt gass både når beholderen står i opprett stilling og når den står på hodet eller opp ned. Beholderen er utstyrt med et utløpsventil-aggregat og et med dette forbundet utløps-rør som strekker seg inn i beholderen og som har en hovedinnløpsåpning ved sitt indre parti og et ekstrainnløp i nærheten av beholderens topp. Og oppfinnelsen kjen-netegnes hovedsakelig ved at ekstrainn-løpet står i forbindelse med en ventil som reagerer for stillingen av beholderen for åpning og stengning av ekstrainnløpet.

Etter foreliggende oppfinnelse er det således brakt tilveie en utsprøytningsinn-retning av den nevnte type som er helt ut virksom hva enten beholderen står opprett eller på hodet, uten unødig tap av trykk-gass, med derav følgende maksimal uttøm-ming av væske- eller pulverinnholdet i beholderen. Denne virkning oppnås ved hjelp av en ventil som drives av tyngdekraften og som styrer ekstrainnløpet til utløpsrøret. Ekstrainnløpet er beliggende i nærheten av rørets utløpsende og tjener derved til å føre væsken eller pulveret inn i røret når beholderen står på hodet og ekstrainnløpet er dekket av materialet. Når beholderen befinner seg i opprettstående stilling vil ventilen imidlertid stenge dette innløp og materialet som skal utleveres vil da tre inn i utløpsrørets nedre, åpne ende.

Andre formål og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den følgende del av fremstillingen i hvilken der, under henvis^ ning til tegningene, er beskrevet en rekke eksempler på utførelsen av oppfinnelsen.

Fig. 1 er et oppriss, delvis i lengdesnitt, av en sprøytebeholder i opprettstående stilling, i hvilken ekstrainnløpet i nærheten av utløpsrørets utløpsende er stengt av en ventil i form av en hylse som omgir røret. Fig. 2 er et liknende riss som fig. 1, men viser beholderen stående på hodet hvorved ekstrainnløpet blir åpnet. Fig. 3 er et lengdesnitt i større måle-stokk av en endring hvor ventilen glir på en rørformet fjærholder i det manuelt be-tjente utløpsventilaggregat, hvilken fjærholder utgjør en del av utløpsrøret eller

-kanalen.

Fig. 4 er et bruddstykke av et lengdesnitt av en annen endring, hvor en O-ring eller låsering på utløpsrøret tjener som anslag for å begrense bevegelsen av ventilen. Fig. 5 er et lengdesnitt av en videre endring av oppfinnelsen hvor sleideventilen omfatter en ringformet eller aksial åpen plugg som er anbragt inne i utløpsrøret og som styres av dette mellom øvre og nedre anslag. Fig. 6 viser en ventil i form av én ellipsoide som er anbrakt på samme måte som vist i fig. 5. Fig. 7 er et lengdesnitt av en ventil i likhet med fig. 5, hvor ekstrainnløpet be-står av en grenledning fra utløpsrøret. Fig. 8 er et lengdesnitt av nok en annen endring som viser ekstrainnløpet anbrakt i grenledningen tett ved toppen av beholderen og med en omgivende sleide-yentil som styrer ekstrainnløpet. Fig. 9 er et lengdesnitt av en endring hvor ventilen som styrer ekstrainnløpet omfatter en plugg anbrakt i en grenledning fra utløpsrøret. Fig. 10 til 13 viser forskjellige utførelser

hvor ekstrainnløpet til det åpenendede ut-løpsrør styres av en med sideport forsynt hylse anbrakt utenpå utløpsrøret eller -kanalen.

Fig. 14 til 17 er i det vesentlige lik de utførelser som er vist i fig. 10 til 13, unn-tatt at hylsen her er anbrakt inne i utløps-røret.

Som det fremgår av fig. 1 og 2 strekker utløpsrøret 10 seg fra bunnen av beholderen 11 og er forbundet med den manuelt betjenbåre ventil 12 i toppen av beholderen. I nærheten av den øvre ende er et stykke av røret 10 skåret bort og et stivt rørstykke 13 er satt inn i de atskilte partier av ut-løpsrøret. Endene 14 og 15 på disse adskilte rørpartier danner således anslag eller be-grensende stoppere for en sleideventil 16 som er anbrakt på det stive rørstykke 13 og som omfatter en ringformet hylse uten hull tilstrekkelig tung til at den lett vil reagere for tyngdekraften. Hylsen er anbrakt på det stive rørstykke 13 med tett glidepas-ning. En ekstra innløpsåpning eller -port 17 er anbrakt i rørstykkets 13 vegg til den ene side for midtpunktet mellom anslagene 14 og 15 og har en sådan beliggenhet at når beholderen inntar en opprettstående stilling så vil sleideventilen 16 ligge an mot anslaget 15 og, som vist i fig. 1, stenge ekstrainnløpet 17. I denne stilling utøver gassen, som fyller det øvre parti av beholderen, et nedadrettet trykk som presser materialet i beholderen gjennom hele ut-løpsrøret fra dets åpne ende, mens gassen ved hjelp av sleideventilen 16 hindres fra å unnslippe gjennom ekstrainnløpet 17.

Når beholderen som vist i fig. 2, settes på hodet faller sleideventilen 16 ned mot det annet begrensningsanslag 14, i hvilken stilling den avdekker ekstrainnløpet 17 som, da det nå ligger under beholderinn-holdets nivå, slipper væske eller pulver inn i utløpsrøret for uttømming.

I den i fig. 3 viste utførelse bærer den manuelt betjenbåre ventil 12 et utløpsrør 18 som er passet inn over den ene ende på

en rørformet fjærholder 19 som utgjør en del av ventilaggregatet. Her tjener en flens 20, med hvilken utløpsventilen er festet til beholderens topp, som den ene stopper for sleideventilen 16, mens enden av utløps-røret 18 tjener som den annen stopper 21. Porten 17 har en sådan beliggenhet i det rørformede stykke 19 at den dekkes av sleideventilen når denne ligger an mot stop-peren 21 og avdekkes når sleideventilen —

i den omvendte stilling av beholderen — ligger an mot flensen 20. Alternativt kan som vist i fig. 4, én O-ring eller fjærklem-me 22 tjene som anslag for å begrense bevegelsen av sleideventilen 4.

I de i fig. 5 til 9 viste utførelser av oppfinnelsen danner en rørstuss 23, hvis ene endeparti med redusert diameter er passet inn i utløpsrøret 10, forbindelse mellom ventilaggregatet og utløpsrøret og er forsynt med en indre ansats 24. En i rørstus-sen anbrakt ventil vil slå an mot denne ansats når den kommer til en stilling i hvilken porten 17 stenges. Den i fig. 5 viste ventil 25 er ringformet idet den har en aksial boring 26 for beholderfluidet, og den styres av rørstussen under sin bevegélse mellom utløpsventilens fjærholder 27 og

ansatsen 24. I stedet for ringformet eller

sylindrisk kan sleideventilen, som vist i fig.

6, være utformet som en ellipsoide 28. Med denne form er den også bevegelig på langs inne i rørstussen, men den forhindres i å innta en stilling med boringen 29 liggende på tvers i utløpsrøret.

Som vist i fig. 7, 8 og 9 omfatter ekstra-innløpet til utløpsrøret et grenrør 30 som strekker seg omtrent til beholderens topp. Grenrøret kan, som vist i fig. 7, være åpent i den øvre ende, eller denne kan være lukket og røret forsynt med en port 31 der, som vist i fig. 8, styres av en sleideventil i form av en ringformet hylse 16. Alternativt kan ventilen, som vist i fig. 9, dannes av en kompakt plugg 32 som er glidbar i gren-røret mellom dettes lukkede ende og et inn i røret stikkende anslag, f. eks. en eller flere knaster 33, for å åpne og stenge porten 31.

Den av tyngdekraften drevne ventil som styrer ekstrainnløpet i den øvre del av beholderen kan være utført i form av en med en port eller åpning forsynt hylse anbrakt på utsiden eller innsiden av utløps-røret eller -kanalen. I fig. 10 omgir ventilen 34 således en nippel 35 som rager ut fra utløpsventilaggregatet og stikker inn i den øvre ende av utløpsrøret eller -kanalen. Nippelen er forsynt med en port 36 som går fra den sentrale boring 37 til et ringformet spor på nippelens ytterside eller til et eller flere bueformede renner hvis nippelen har mere enn en enkelt port. Glide-ventilen 34 er forsynt med en port 39 som er ute av register med sporet 38 når beholderen befinner seg i opprettstående stilling med ventilen 34 hvilende på enden av røret 10. Når beholderen snus med bunnen opp og ventilen glir til sin annen ytterstilling settes porten 39 i forbindelse med sporet 38 og åpner derved forbindelsen mellom beholderens indre og utløpsrøret uansett om portene 36 og 39 blir liggende i flukt med hverandre.

Ved utførelsen etter fig. 11 glir den av tyngdekraften drevne ventil 40 som er forsynt med en port 41, også på en nippel 42 som har en port 44. Men her er det ringformede spor 43 utformet på innsiden av ventilen for å etablere forbindelse med ventilporten 44 når ventilen glir til den annen ytterstilling, uansett om portene 41 og 44 ligger i flukt med hverandre.

I fig. 12 forbinder en rørstuss 45 nippelen 46 i ventillagregatet med den øvre ende av utløpsrøret 10. Stussen 45 er som vist avtrappet og dens minste ende er satt inn i utløpsrørets ende mot hvilket den ligger an med en flens 47. Denne flens danner et anslag som begrenser bevegelsen av ventilen 34 og i denne stilling står porten 39 i ventilen ikke i forbindelse med ring-sporet 48 i stussen 45 og følgelig blir porten

49 i stussen stengt av ventilen 34.

I fig. 13 er rørstussen 50 som ventilen 40 glir på uten ringformet spor, idet dette 43 er anbragt på ventilens innerside så det

kan skaffe forbindelse mellom de to porter

41 og 51 i stussen resp. ventilen.

I stedet for at den av tyngdekraften drevne ventil er anbrakt på utsiden av ut-løpskanalen kan den også anbringes inne i utløpskanalen. I fig. 14 er således nippelen 52 som stikker inn i enden av utløpsrøret

10, forsynt med en avtrappet boring så det dannes en ansats 53 som ventilen 54 legger seg an mot når beholderen befinner seg i opprettstående stilling. I denne stilling står porten 55 i ventilen ikke i forbindelse med det ringformede spor i innersiden av nippelen og ventilen stenger følgelig utstrøm-ning fra beholderens indre gjennom porten 57 til utstrømningskanalen 58. Når beholderen snus om går ventilen 54 til en stilling i hvilken den støter mot et anslag eller en stopper 59a og beholderens innhold strøm-mer gjennom portene 57 og 55 inn i boringen i ventilen 54 og derfra ut i kanalen 58.

I fig. 15 opptar nippelen 59 en ventil 60 som har et ringformet spor 61 som står i

forbindelse med en port 62 som fører inn til den sentrale utløpskanal 63 i ventilen. I den viste stilling stenger ventilen 60 forbindelsen mellom porten 64 i nippelen og porten 62 inn til utløpskanalen. Men når beholderen settes på hodet etableres det forbindelse gjennom portene 62 og 64 og det ringformede spor 61.

Som vist i fig. 16 er utløpsrøret 10 forbundet med nippelen 65 ved hjelp av en rørstuss 66 som har en sideport 67 og en innvendig flens 68. En rørformet sleideventil 69 er glidbar inne i rørstussen 66 og dens bevegelse begrenses av enden av nippelen 65 og flensen 68. Ventilen er forsynt med en port 70 som fører til et ringformet spor 71 i ventilens ytterside, hvorved det, som forklart i de foregående utførelser, etableres forbindelse med porten 67 i rør-stussen, uansett om porten 67 ligger i flukt med porten 70 eller ikke, når ventilen befinner seg i den ytterstilling som den inntar når beholderen settes på hodet.

En endring i den sistnevnte utførelse er vist i fig. 17, hvor en rørstuss 72 forbinder utløpsrøret 10 med en nippel 65. Her er rørstussen 72 innvendig forsynt med et ringformet spor 73 som danner forbindelse mellom en port 74 i rørstussen og en port 75 i ventilen 76, selv om disse porter ikke ligger i flukt når ventilen, ved at beholderen settes på hodet, blir liggende an mot nippelen 65.

Det er ikke påkrevet å bruke noen ventil ved utløpsrørets nedre ende, for selv om denne ende av røret blir liggende fritt når beholderen settes på hodet, så vil væsken eller pulveret også i denne stilling av beholderen helt selvfølgelig strømme ut av beholderen foran gassen, fordi de nevnte materialer er tettere og tyngre enn gas-

sen.

Claims (28)

1. Under trykk stående utsprøytnings-

beholder innrettet til å tømme ut sitt innhold ved trykket av i beholderen innestengt gass både når beholderen står i opprett stilling og på hodet, hvilken beholder er utstyrt med et utløpsventilaggregat og et med dette forbundet utløpsrør som trekker seg inn i beholderen og som har en hoved-innløpsåpnnig ved sitt indre parti og et ekstra innløp i nærheten av beholdertoppen, karakterisert ved at ekstrainnløpet står i forbindelse med en ventil som reagerer for stillingen av beholderen for åpning og stengning av ekstrainnløpet.

2. Beholder etter påstand 1, karakterisert ved at ventilen for stengning av ek-strainnløp drives av tyngdekraften.

3. Beholder etter en av påstandene 1— 2, karakterisert ved åt ventilen for stengning av ekstrainnløpet er stengt når beholderen befinner seg i opprettstående stilling, men åpen når beholderen står på hodet.

4. Beholder etter en av påstandene 1— 3, karakterisert ved at ventilen for stengning av ekstrainnløpet er en sleideventil.

5. Beholder etter påstand 4, karakterisert ved at sleideventilen er glidbar utenpå utløpsrøret.

6. Beholder etter påstand 5, karakterisert ved at sleideventilen er ringformet og omgir utløpsrøret.

7. Beholder etter påstand 4, karakterisert ved at sleideventilen er glidbart anordnet innvendig i utløpsrøret.

8. Beholder etter påstand 7, karakterisert ved at sleideventilen er utformet som plugg med en sentral aksial gjennomstrøm-ningskanal.

9. Beholder etter påstand 7, karakterisert ved at sleideventilen er utformet som en ellipsoide og forsynt med en sentral kånal og at denne ellipsoide er anordnet inne i utløpsrøret.

10. Beholder etter en av påstandene 1 —4, karakterisert ved at ekstrainnløpet omfatter et grenrør som strekker seg fra utløpsrøret og hvis innløp ligger i nærheten av beholdertoppen.

11. Beholder etter påstand 10, karakterisert ved at grenrørets innløp stenges og åpnes av en ventil som reagerer for stillingen av beholderen.

12. Beholder etter påstand 11, karakterisert ved at ventilen for stengning av innløpet på grenrøret er en sleideventil.

13. Beholder etter påstand 13, karakterisert ved at sleideventilen er glidbart anordnet utenpå grenrøret.

14. Beholder etter påstand 13, karakterisert ved at sleideventilen er ringformet og omgir grenrøret.

15. Beholder etter påstand 13, karakterisert ved at enden av ekstrainnløpets grenrør er lukket og at sleideventilen omfatter en ringformet, uperforert hylse anbrakt glidbart på grenrøret for å dekke og avdekke en port i grenrørets vegg.

16. Beholder etter påstand 12, karakterisert ved at sleideventilen er glidbar innvendig i grenrøret.

17. Beholder etter påstand 13, karakterisert ved at enden av ekstrainnløpets grenrør er lukket og at sleideventilen omfatter en plugg anordnet i ekstrainnlø-pets grenledning for å dekke og avdekke en port i rørets vegg.

18. Beholder etter påstand 6, karakterisert ved at det parti av utløpsrøret i hvilket ekstrainnløpet er anbrakt, er rett-linjet for å lette glidningen av den ringformede ventil på dette rør.

19. Beholder etter en av påstandene 4 —18, karakterisert ved at det med innbyrdes avstand er anordnet stoppere for å begrense bevegelsen av sleideventilen til åpen og stengt stilling.

20. Beholder etter en av påstandene 4 —19, karakterisert ved at den ene stopper dannes av utløpsventilaggregatet og den annen av en ansats som danner et anslag.

21. Beholder etter en hvilken som helst av påstandene 4—20 hvor utløpsventilag-gregatet omfatter en rørformet del som strekker seg inn i beholderen og utgjør en del av utløpsrøret, idet den danner en fjærholder for utløpsventilen, hvilken fjærhol-ders ene ende har en utvidet boring for en utløpsventil med et fjærende sete og hvor den nevnte rørformede del tjener som en nippel for å oppta den ene ende av et rør som danner den annen del av utløpsrøret, karakterisert ved at ekstrainnløpet er anbrakt i den nevnte rørformige del av ventilaggregatet, som strekker seg inn i beholderen.

22. Beholder etter påstand 21, karakterisert ved at enden av det rør som er anbrakt på den rørformede del som fra ventilaggregatet strekker seg inn i beholderen tjener som anslag for begrensning av slei-deventilens bevegelse.

23. Beholder etter påstand 22, karakterisert ved at et stivt rør ved den ene ende er forbundet med det rørformede parti som fra utløpsventilaggregatet strekker seg inn i beholderen, og ved den annen ende med et rør for å danne en del av utløpsrøret og at det stive rør er forsynt med ekstrainn-løpet og bærer ventilen for dette innløp.

24. Beholder etter påstand 23, karakterisert ved at det rørformede parti, som strekker seg innover i beholderen fra ventilaggregatet, er utformet som en nippel for den ene ende av det stive rør hvis annen ende er utformet som en nippel for den ene ende av røret.

25. Beholder etter en av påstandene 6 —21, karakterisert ved at utløpsrøret omfatter forskjellige deler som innbyrdes er forbundet i nærheten av utløpsventilaggre-gatet ved hjelp av et stivt rør med mindre diameter som danner den del av utløpsrøret og som er forsynt med ekstrainnløpet og ventilen for dette innløp.

26. Beholder etter påstand 25, karakterisert ved at endene av de forskjellige deler av utløpsrøret er forbundet med endene av det stive rør og er atskilte fra hverandre for å danne anslag som begrenser bevegelsen av en på det stive rør glidende ringformet hylseventil.

27. Beholder etter en av påstandene 6 —26, karakterisert ved at ventilen er ringformet og forsynt med én åpning innrettet til å samvirke med ekstrainnløpet til ut-løpsrøret for at innholdet av beholderen skal kunne strømme ut i dette rør, og at ventilens omkretsflate ved åpningen og på den side som ligger an mot utløpsrøret er forsynt med et periferisk spor for å registrere med ekstainnløpet for å muliggjøre strømning gjennom ekstrainnløpet og åpningen i ventilen uansett ventilens relative vinkelstilling.

28. Beholder etter en av påstandene 6—27, karakterisert ved at ventilen er ringformet og forsynt med en åpning innrettet til å samvirke med ekstrainnløpet til ut-løpsrøret for at innholdet av beholderen skal kunne strømme ut i dette rør, og at utløpsrørets omkretsflate ved ekstrainn-løpet og. på den side som ligger an mot ventilen er forsynt med et periferisk spor for å registrere med åpningen i ventilen og for å muliggjøre strømning gjennom ek-strainnløpet og åpningen i ventilen uansett ventilens relative vinkelstilling.