NO124605B - - Google Patents

Description

at forskjellige grupper av filamenter gripes, henholdsvis slippes fri, samt at filamentene fikseres i sine forskjøvete stillinger ved tilførsel av varme og/eller ved anvendelse av et bindemiddel.

I fransk patentskrift 1.317.477 og i kanadisk patentskrift 674.101 er det beskrevet en fremgangsmåte til fremstilling av en lunte av krusete filamenter, som er spesielt beregnet på fremstilling av sigarettfilterstykker, men som også kan anvendes for fremstilling av en såkalt ikke-vevet dukmatte i form av en tynn bane av krusete filamenter hvori de tilstøtende filamentkrusninger støter slik sammen at de sikrer at banen henger sammen.

Den kjente fremgangsmåte består i ut fra en lunte av krusete plastfilamenter å anordne denne i båndform og deretter under-kaste båndet en langsgående vekselvis forskyvning av. krusningene. Denne langsgående forskyvning av filamentene som utføres ved hjelp av skrueformete, filtbelagte valser, kan kombineres med en forskyvning av en halvpart av lunten i retning av valsens ene ende og forskyvning av den annen halvpart i retning mot den annen ende.

US-patentskrift 2.908.045 vedrører behandling av en flat lunte som trekkes fra en balle. Denne behandling skal eliminere all feilaktig vridning av lunten og rette de krummete kanter ved en jevn påføring av en mykner eller et bindemiddel på samtlige filamenter i lunten. Luntens omdannelse til bånd, som foretas ved hjelp av en luftstrøm, kan følges av en utspredning av lunten i sideretning, men dette patentskrift angir ingen fremgangsmåte med det formål å fremskaffe en vekselvis forskyvning av de indi-viduelle filamentkrusninger.

Ifølge belgisk patentskrift 623.040 foreslås det å fremskaffe en duk som er dannet av ikke-vevete, utspredde tråder,

som er sammenbundet og oppviser jevn tykkelse, ved å la en tråd-bunt passere en åpningssone, idet trådene holdes fast tilstrekkelig til å hindre at filamentene blander seg, ved å spre de enkelte filamenter i trådene i denne sone elektrostatisk, mens filamentene i bunten som forlater åpningssonen holdes fast i avstand fra hverandre ved å anvende en bindemiddelkomposisjon på

de jevnt atskilte filamentbunter og ved å sørge for herding av bindemidlet.

Idet filamentene som forlater åpningssonen holdes fra hverandre,, er det klart at bunten som fremskaffes ikke har hoen kohesjon i sideretningen før påføringen av bindemidlet.

n

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en fremgangsmåte hvor det gjennomsiktige og porøse bånd har en kohesjon før tilførselen av varme og/eller anvendelsen av bindemidlet som er bedre enn kohesjonen i kjente produkter med samme vekt pr. flateenhet, og som er tilstrekkelig til forarbeiding

av båndet mens dette er særlig tynt og lett.

Oppfinnelsen kjennetegnes ved at den åpnete lunte utspres for økning av bredden ved anvendelse av midler som bevirker en over hele luntens bredde jevnt fordelt kraft som søker å skille de enkelte filamenter innbyrdes fra hverandre, uten at sammenfiltingen eller overlappingen av filamentenes krusninger oppheves.

Kombinasjonen av åpningen av krusebuene og den etterføl-gende utspredning av den åpnete lunte gir et lett, gjennomsiktig bånd som har vesentlig kohesjon på grunn av forskyvningen av de enkelte filamenters krusebuer, men som også er voluminøst og lett, slik at det er egnet for fremstilling av voluminøse, lette produkter, såsom putematerialer.

Denne prosess med å forskyve krusebuene blir gjennomført ved hjelp av et flertall valsepar, hvor en valse i hvert par har glatt overflate mens den annen er forsynt med riller over hele sin omkrets, idet de vekslende riller og forhøyninger løper skrått eller skrueformet i motsatte retninger fra midten henimot innbyrdes motsatte ender av valsen, Når lunten passerer mellom

de to valser i hvert gitt par, blir noen av'filamentene grepet mellom toppene på forhøyningene på den rille forsynte valse og den ytre omkretsflate på den motsåttliggende glatte valse, mens andre filamenter som på det tidspunkt ligger i flukt med mellomrommene mellom forhøyningene på den rilleforsynte valse ikke gripes mellom denne og den glatte valse. Generelt sett blir bare en valse i hvert par drevet positivt,mens den annen presses fjærende mot denne og settes i rotasjon ved at lunten passerer mellom valsene.

Den åpnete lunte underkastes deretter en utspredning som omdanner lunten til et sammenhengende bånd av større bredde og med bemerkelsesverdig jevn. tetthet. Fortrinnsvis blir den åpnete lunte spredt ut til fra 1,5 til 6 eller flere ganger den opprinnelige bredde. Det fremstilte bånd kan være av en bredde på 2 meter eller mer, men for de fleste bruksformål er en bredde opp til 1 meter tilstrekkelig.

Utspredningsoperasjonen gjennomføres fortrinnsvis ved å føre den åpnete lunte gjennom en luftutspreder hvori den flate lunte føres gjennom en passasje av lav høyde mens strømmer av luft eller annen passende gass rettes mot lunten over hele dens bredde og unnslipper gjennom innløpet og utløpet for lunten. På denne måte er det mulig" å spre ut lunten lett og meget jevnt i store bredder for å fremstille bånd av særlig voluminøsitet, for eksempel bånd som inneholder mindre enn 240, for eksempel 40, filamenter pr. centimeters bredde, og hvor dens midlere hulrom pr. filament er vesentlig større enn diameteren for filamentene.

Utspredningsoperasjonen kan også oppnås med en anordning som omfatter minst en og fortrinnsvis et flertall buete stenger som forløper tvers over bevegelsesretningen for den åpnete lunte, og er anordnet slik at lunten kan strekkes over dem under forholdsvis lavt strekk. Dette strekk bevirker at det utøves trykk mot den flate bane av lunten når denne presses til buet form av de buete stenger, slik at filamentene spres fra hverandre når de passerer over stengene.

Det midlere hulrom pr. filament er det midlere rom mellom filamentene i båndet målt etter en linje i båndets plan vinkelrett på den generelle retning for filamentene i båndet, idet dette rom beregnes ut fra den antakelse at alle filamentene er anbrakt i et eneste plan uten at noen filamenter krysser andre filamenter. I denne beskrivelse er det beregnet ut fra et kjenn-skap til en midlere diameter av filamentene (Dp), bredden (w) for det stort sett .ievne bånd os antallet filamenter (n) i denne

bredde, ifølge formelen: midlere hulrom pr.

I de foretrukne utførelsesformer for oppfinnelsen er det midlere hulrom pr. filament et flertall ganger (for eksempel 5, 10 eller flere ganger) den midlere filamentdiameter.

Publikasjoner som beskriver anvendelsen av slike luftspre-dere og som gir data hvorfra det midlere hulrom pr. filament i produktet kan beregnes, antyder at den maksimalt mulige atskil-lelse med de behandlete lunter var av negativ verdi, det vil si at antallet filamenter ganger deres diameter var større enn bredden for det utspredte produkt. I kontrast til dette er det mulig ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen å fremstille gjennomsnitt-lige baner hvori det midlere hulrom pr. filament ligger godt over 10 ganger diameteren for filamentene og hvor filamentene er stort sett jevnt fordelt over hele banens bredde.

Av de forskjellige måter til å spre ut den åpnete lunte fo retrekkes luftutspredning. Man har funnet at selv med høye ut-spredningshastigheter er båndet fremstilt ved luftutspredning et stort sett jevnt produkt av høy kvalitet. Når utsprednings-arrangementet med buete stenger brukes istedenfor luftutsprederne, er i sammenlikning hermed kvaliteten for produktet ikke så god og den tillatelige driftshastighet er litt lavere. Hvis lunte-båndét splitter seg under utspredning med de buete stenger, vil således oppsplittingen bli mer uttalt etter hvert som prosessen skrider frem. I motsetning hertil har luftutspredning en selv-legende eller selvkorrigerende virkning, slik at en eventuell oppsplitting ikke fortsettes, men isteden er tilbøyelig til å lukke seg. Bruken av et system med divergerende bånd for utspredning vil på tilsvarende måte gi et produkt av lavere kvalitet enn det oppnås når det brukes luftutspredning.

I en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen gjennom-føres luftutspredningen i et flertall trinn og i hvert av disse blir lunten spredt ut til en større bredde enn i det foregående trinn. Por å oppnå de beste resultater blir lunten i ethvert trinn isolert fra innvirkning fra det forutgående trinn for eksempel ved å føre lunten mellom trinnene i fast kontakt med en overflate som beveger seg med en kontrollert hastighet, for eksempel rundt og mellom et par drevne valser med et gap mellom disse.

Luftutsprederne har luftavgivelsesslisser eller andre passende åpninger i den ene eller begge de parallelle vegger som for-løper tvers over bredden på luntepassasjen,. hvilke slisser fører fra et hovédkammer som tilføres luft med et konstant trykk. I en høyeffektiv konstruksjon finnes det en rekke slisser som hver for-løper i en retning på tvers av bevegelsesretningen for lunten og anbrakt slik at alle partier av lunten utsettes for luftstrømmene fra disse slisser. Man har overraskende funnet at selv når bredden på luftutsprederen er på 2,5 meter eller mer, spres lunten jevnt ut og de ytre kanter av lunten, hvor motstanden mot luften ville antas å være lavest, får stort sett den samme tetthet som de midtre partier av lunten.

I tverrsnitt er luftavgivelsesslissene fortrinnsvis av-skrådd, idet de smalner av henimot sine utløp. Avsmalningen kan være symmetrisk om en akse vinkelrett på flaten for banen, slik at luften blåses rett ut over denne flate, eller slissene kan være skråttstilt slik at luften utøver en foroverrettet eller bakoverrettet kraft mot den vandrende lunte.

Luften i hovedkammeret kan stå under et overtrykk på for eksempel 0,07 til 0,35 kg pr. kvadratcentimeter, men det kan brukes høyere trykk, for eksempel 7 kg pr. kvadratcentimeter, men dette er økonomisk sett ikke regningssvarende. Trykket i den luntebegrensende sone, mellom de parallelle vegger, er som regel litt høyere enn atmosfæretrykket. Når luften blåses rett mot overflaten på båndet, vil luften som regel forlate den luntebegrensende sone fra denne sones begge ender. Det trenges overraskende lite luft til å ekspandere lunten. Til tross for finhets-graden for båndet behøver ikke veggene i de luntebegrensende soner i luftutsprederne å være tilsvarende nær hverandre, og således har det vært oppnådd meget gode resultater med en avstand på 0,25 cm.

I de tidligste trinn av utspredningen av lunten oppviser båndet "tverrstriper", det vil si at det er vekselvis smale soner med høy filamenttetthet og med lav fibertetthet som forløper generelt sett i lengderetningen for lunten, men under en svak vinkel (for eksempel 2°) til den nøyaktige lengderetning. Antallet slike striper svarer til antallet fremspring og-riller på den opp-rillete valse som kommer til inngrep med lunten. Man har funnet at luftutspredning istedenfor å aksentuere slike striper elimi-nerer dem i. stor utstrekning, og at stripene kan fjernes ved å tillate båndet å avlastes, fortrinnsvis som en kontinuerlig vandrende, grunn bukt, etter å ha forlatt det siste utspredningstrinn. Båndet er som regel under et svakt strekk under dens passasje gjennom luftutsprederne, idet dette strekk er utilstrekkelig til å fjerne krusningen i filamentene; ved avlastningen i en bukt øker krusningen i filamentene mens bredden for båndet holder seg. De avlastete bånd er ganske jevne, men har ofte visse områder med-synlig varierende fibertetthet; jevnheten for disse sistnevnte produkter er imidlertid meget større enn hos de handelsvanlige "jevne" kardete bånd av stapelfibre fremstilt på de mest moderne kardemaskiner.

I båndene ifølge oppfinnelsen forløper alle de kontinuerlige filamenter i den samme generelle retning, i båndets lengderetning. Når man imidlertid ikke ser på hele lengden av et bestemt filament, men isteden betrakter de enkelte krusninger i disse, vil det sees at de fleste partier av filamentet ikke for-løper i denne generelle lengderetning, men isteden sik-sak-formet frem og tilbake tvers over denne generelle retning. Amplityden for krusningene er slik at for et bestemt filament vil partiet av krusningen ved en side (som kan kalles "bukten" i krusningen) overlappe ett eller flere tilstøtende filamenter, mens partiet av krusningen ved den annen side (som kan benevnes "dalen" i krusningen) overlapper ett eller flere av de tilstøtende filamenter på denne annen side. Denne overlapping hjelper til med å gi båndene deres sammenhengende karakter. Por eksempel kan filamentene i båndet ha en krusning hvis amplityde (fra en midtlinje som for-løper i samme retning som filamentet) er av den tilnærmete stør-relsesorden 0,2 til 8 mm, idet denne amplityde måles fra midtlin-jen til toppen av en bukt eller til bunnen i en dal. Siden det kan være for eksempel hundre eller flere filamenter pr. cm. båndbredde, og siden krusningene ikke er i flukt med hverandre, vil det være

en vesentlig overlapping av filamenter i båndet.

Når man går bort fra en undersøkelse av krusningen og isteden undersøker et litt større men fremdeles forholdsvis kort parti av et bestemt filament som inneholder et flertall krusninger, vil man finne at disse partier ikke er helt parallelle med båndets lengderetning, men danner små vinkler med dette, hvilke vinkler endrer seg i retning og størrelse langsetter filamentet; generelt er disse vinkler mindre enn 20°, selv om vinkelen over meget korte partier, for eksempel 1 cm, av og til kan være større.

Overlappingen av krusningene og overlappingen som skyldes at man har de nettopp beskrevne korte vinkelpartier til stede, bidrar til at båndet holder seg sammen, slik at dette tross sin store finhet lett kan behandles som en enhetlig struktur. -Den grad hvori de enkelte filamenter slynger seg som følge av at disse krusninger og vinkelformig forløpende korte partier er til stede, er imidlertid ikke stor; i et typisk eksempel er forholdet . mellom de utrettete lengder av de enkelte filamenter og lengdene av de samme filamenter i båndet mindre enn omtrent 1^:1 og høyere enn 1,1:1, for eksempel fra 1,2:1 til 1,4:1. Dette forhold kan måles ved å oppkappe en målt lengde av båndet, utta de enkelte filamenter fra det utskårete parti og å måle disses lengder mens de befinner seg under akkurat tilstrekkelig strekk til å fjerne krympfegen; resultatene uttrykkes deretter som forholdet mellom de målte lengder av de enkelte filamenter og lengden av bånd som brukes.

Når man angir denier pr. filament og totaldenier, er det tall som gis heri med hensyn til lunter og bånd denieren for fi- lame rite ne forut for krusningen. Med hensyn til garn laget av båndene er imidlertid den angitte denier basert på de faktiske, u-strukkete lengder.

Med fordel blir båndene spredt ut i en slik utstrekning at når man forsøker ytterligere utspredning mens båndets lengde holdes konstant, vil båndet sterkt motsette seg slik utspredning og vende tilbake til sin tidligere bredde. Hvis det for eksempel opptegnes en kurve med lufttrykket i sprederen som ordinat i forhold til graden av sideveis utspredning hos det vandrende bånd, finner man at det trenges så å si ikke noe ytterligere trykk for å oppnå utspredning opp til en viss bredde, hvoretter det nødven-dige lufttrykk stiger sterkt. Den båndtetthet hvor denne skarpe endring forekommer, benevnes heri "potensiell båndtetthet". Denne potensielle båndtetthet vil variere alt etter typen av lunte som brukes og vil spesielt avhenge av graden av sammenfilting og kryssing hosjLuntefilamentene. Generelt sett har de optimale lunter potensiell båndtetthet under 34 gram pr. kvadratmeter, ofte mindre enn 17 gram pr. kvadratmeter. Overraskende nok har bånd av slike tettheter vist seg å kunne håndteres lett og at de bibehol-der sin sammenheng uten å deles opp eller splittes opp under vanlig behandling eller bretting.

Man har funnet at når matter lages av et antall sjikt av båndene, har mattene laget av slike bånd hvis faktiske båndtetthet er under 34 gram pr. kvadratmeter stor styrke og kan behandles meget lettere uten fare for at sjiktene veksler, enn matter av samme totalvekt laget av bånd av høyere tettheter. I tillegg er mattene som består av båndene av lav tetthet tykkere og mindre ettergive-ligepr. vektenhet enn matter laget av bånd av høy tetthet. Generelt sett er det mest ønskelig å bruke et bånd hvis faktiske tetthet er mindre enn 4/3, fortrinnsvis mindre enn 6/5, ganger den potensielle båndtetthet. Mattene laget ved å pålegge på hverandre følgende sjikt av lettvektsbåndene er langt mer sammenhengende enn matter laget ved påtilsvarende måte å legge over hverandre kardete bånd av stapelfibre.

Båndene kan lamineres til andre båndmaterialer såsom vevet tekstilstoff, eller et strikket stoff såsom et trikotstoff eller et uvevet stapelfiberbånd, eller enkelte andre typer bærermateri-ale, for eksempel svampgummi, lær, papir eller plasttråder.

Båndene, og særlig de som er fremstilt ved å bruke luft-spredere, er særlig egnet til laminering til lettvektspapir for eksempel ved klebing, med et egnet klebemiddel såsom polyvinyl-acetat, med en enkel tykkelse av et slikt bånd til en enkel tykkelse av papiret. Den forsterkning som oppnås ved båndet med denne anvendelse er meget effektiv samtidig som den ikke vesentlig øker prisen på papiret, og den side av laminatet hvor båndet befinner seg kjennes behagelig. For eksempel kan et bånd av 5 filamentdenier celluloseacetat-filamenter som veier 3,5 gram pr. kvadratmeter og inneholder 32 filamenter pr. cm bredde pålegges med klebemiddel til et sjikt av filterpapir.

Båndene kan dannes til matter av enhver ønsket tykkelse ved å legge et sjikt av båndet på et annet,for eksempel ved løst å folde sammen, lineært å overlappe, eller å tverrlegge båndet eller ved å vikle båndet opp på seg selv, for eksempel på en rund mandril eller på et endeløst bånd. For eksempel kan båndet føres i et kontinuerlig arbeidstrinn etter avlastningstrinnet over på et vandrende endeløst bånd,slik at det„passerer rundt båndet og på dette bygger seg opp som et sjikt av flere lag under et tilsvarende antall av sykluser av båndets bevegelse. Uten å avbryte bevegelsen for et av båndene kan de utfelte sjikt skjæres gjennom (for eksempel langs en linje like overfor den linje hvor båndet pålegges på båndet) og deri resulterende f lers jikt-matte kan trekkes av fra båndet mens en ny syklus med pålegging og bortførsel begynner. I den annen metode kan et flertall bånd føres til en sone hvor de kombineres med hverandre, den ene over den annen. Mattene kan nålbehandles på tvers av planene for komponentbåndene eller kan behandles på annen måte for å binde filamentene•i mattene fastere sammen, hvis dette ønskes. Matter dannet av lettvektsbånd kan brukes til å fylle for eksempel puter, tepper, se-ter, polster, isolasjon eller sanitetsbind uten nålbehandling el^ler annen sammenbindende behandling.

Under nålbehandlingen blir matten som regel ført gjennom en nålstol utstyrt med de vanlige piggete nåler som går frem og tilbake vinkelrett på mattens hovedflate og tjener til å føre partier av filamentene fra hvert horisontalt bånd oppad eller nedad, slik at disse partier filter seg sammen med filamenter i nabobånd. Matten kan føres flere ganger gjennom nålstolen og vendes om etter hvex gangs passering. På grunn av krusningen i filamentene kan disse strekkes vesentlig inn i nabosjikt uten at det utøves noen sammentrekkingsvirkning på hele matten; i praksis er det blitt observert at bredden for matten faktisk kan øke som følge av nålbehandlingen. Nålstolene som "brukes kan være slike som brukes i praksis til nålbehandling av stapelfibermatter.

Båndene, og særlig slike som er laget med luftspredning, er særlig egnet for fremstillingen av garn. Det er forholdsvis lett å oppdele båndet i en rekke smale bånd som hvert inneholder det ønskete antall filamenter. Når således filamentene er av cellu-lqseacetat eller annet termoplastisk materiale, kan oppdelingen gjennomføres med en rekke oppvarmete tråder som hver forløper vinkelrett eller under enhver egnet vinkel til båndets hovedplan og som ligger i avstand fra hverandre over båndets bredde. Med for eksempel et bånd som inneholder 50 fem-deniers celluloseacetat-filamenter pr. cm bredde, kan 640 deniers garn oppnås ved å plassere de oppvarmete tråder 2,5 cm fra hverandre, og om ønsket å tvinne de fraskårete bånd for å gi dem en mer avrundet form; for eksempel kan det innføres et tvinn på opptil 4 turn pr. cm, alt etter størrelsen for garnet og den ønskete sluttanvehdelse. Som nevnt foran er det partier av filamentene som krysser andre filamenter og som er anordnet under små vinkler, både mot venstre og mot høyre, til den generelle retning for filamentene i det utspredte bånd. De oppvarmete tråder vil selvsagt skjære gjennom disse filamenter, slik at det resulterende garn vil ha endel fi-lamentender, hvilket gir en del av effekten hos et stapelfiber-garn. På grunn av at de krusete filamenter i båndet er ute av flukt med hverandre, er garnene fremstilt på denne måte meget vo-luminøse. Når båndene er laget av filamenter av høy strekkfasthet, for eksempel strekkfasthet over 2 gram pr. denier, slik det er tilfelle med filamenter av tereftalatestere, er det fordelak-tig å'bruke andre anordninger enn oppvarmete tråder for oppskjæ-ringen. Således kan det brukes en rekke amboltvalser av kjent type, som omfatter roterende skjæreskiver montert vekselvis på parallelle akser med skivenes sider i nær kontakt og med en saks-liknende virkning på de filamenter som passerer mellom valsene. Por eksempel kan et bånd som pr. cm bredde har 340 filamenter polyetylen-tereftalat av 3 filamentdenier mates til amboltvalser anbrakt side om side for å kappe båndet opp i strimler hver av en bredde på 2,5 cm og strimlene kan vikles opp, for eksempel på en ringspinner som innfører på en "til 1 turn pr. cm, slik at det dannes et håret, voluminøst og meget sterkt 2660 deniers garn. Amboltvalsearrangementet kan også brukes til å slisse opp bånd av svakere fibrer; det gir et produkt som er fritt for de stedvise nedsmeltete soner som kan danne seg når det brukes oppvarmete tråder på termoplastiske filamenter såsom celluloseacetat.

Båndene kan lett omdannes til porøse tekstilstoffer såsom "scrim fabrics" raskt og uten at det er nødvendig at man på forhånd danner garn eller at man strikker, hekler, vever eller på annen måte danner systematiske garnformas joner. Dette kan oppnås på en meget høyeffektiv måte ved å føre partier av filamenter til steder som ligger atskilt i båndets sideretning og lengderetning, slik at det til båndet overføres et mønster hvori det finnes atskiltliggende åpninger (det vil si områder som ikke inneholder noen filamenter, eller hvor filamenttettheten er meget mindre enn den midlere filamenttetthet hos båndet) og tette områder, hvori filamenttettheten er generelt sett vesentlig høyere enn den midlere filamenttetthet hos båndet. Dette mønster i båndet fikseres eller herdes, slik at det blir mer eller mindre permanent, på enhver egnet måte, slik det vil forklares i det etterfølgende.

En måte til å innføre mønstret er å føre båndet under strekk over en oppvarmet trommel med et flertall atskiltliggende fremspring. Strekket i båndet presser filamentene inn i rommene mellom fremspringene og etterlater åpninger i båndet der hvor fremspringene stikker ut gjennom båndet, mens varmen fra valsen fikserer filamentene til deres nye former. Man har funnet at denne møns-tringsoperasjon kan gjennomføres med høy hastighet, særlig fordi båndene ifølge oppfinnelsen lett kan underkastes arbeidstrinn under de høye båndstrekk som vanligvis forekommer ved slik høy-speedsoperasjon.

Ved å variere formen og avstanden for fremspringene kan mønsteret og karakteren for det resulterende bånd forandres. Således kan det for eksempel brukes fremspring som er pyramidefor-mete eller koniske, idet fremspringene fortrinnsvis smalner av mot sine ytterpartier, slik at båndet lettere gjennomtrenges og at filamentene spres ut for å danne åpningene i båndet. Et arrangement med kvadratiske pyramidefremspring kan brukes til å fremstille et bånd med stort sett kvadratiske åpninger, temmelig meget likt et kvadratisk vevet tekstilstoff med åpen vevnad. På tilsvarende måte kan det brukes et arrangement med kjegleformete fremspring for å danne et bånd hvori hullene er runde eller ovale, mens bruken av en trommel med en baneanleggsflate med langstrakte fremspring, slik det kan oppnås ved å omvikle trommelen med en stivt vevet metalltrådduk, vil gi langstrakte hull eller slisser.

Åpningene i båndet kan fremstilles på annen måte enn ved kontakt med faste,gjennomtrengende elementer. Por eksempel kan båndet føres gjennom en sone hvori en mønstret rekke av atskiltliggende dyser med et egnet medium (for eksempel luft eller vann) rettes mot båndet for å rive de partier av filamentene som kommer til inngrep med strålene henimot mellomrommene mellom strålene, for eksempel ved å føre båndet rundt en perforert trommel og å blåse luft gjennom perforeringene i trommelen.

Antallet og størrelsen for åpningene kan varieres etter ønske. Por eksempel kan det være omtrent 2 til 20 åpninger pr. kvadratcentimeter, mens diameteren for åpningene kan være innenfor størrelsesområdet 0,25 til 0,8 cm.

Fikseringen av mønsteret i båndet kan gjennomføres ved hjelp av varme. Fortrinnsvis brukes det tilstrekkelig varmetilførsel til at fibrene bringes til å klebe sammen med hverandre. Men når båndet inneholder slike typer av termoplastiske filamenter som kan varmefikseres til en permanent bøyet tilstand, såsom polyetylen-tereftalat, kan en mønstret struktur oppnås ved hjelp av slik varmefiksering uten sammenklebing på overflaten. For å fremme samme rikle bing på overflaten, særlig ved filamenter med forholdsvis høy mykningstemperatur, kan båndet behandles for å bringe dens filamenter til potensiell klebende tilstand, for eksempel ved å påføre båndet et varmeaktiverbart klebemiddel eller et mykningsmiddel som tjener til å senke mykningstemperaturen for filament-overflatene. Slik behandling gjennomføres fortrinnsvis forut for mønstringstrinnet, men kan også gjennomføres samtidig med eller etter dette trinn.

' Det er en fordel å la åpningene ligge forskjøvet slik at filamentene som normalt forløper i båndets lengderetning kan for-dele seg jevnt rundt hullene, og avvikelsen fra filamentretnin-

ge frembrakt ved at åpningene er dannet, kan være stort sett den samme for alle filamenter.

Når det gjelder fremstillingen av porøse tekstilstoffer, kan graden av ugjennomsiktighet hos filamentene kontrolleres etter ønske. Når det brukes en begrenset mengde mykningsmiddel eller annet bindemiddel, og opparbeidelsestrekket kontrolleres slik at krusningsgraden ikke trekkes ut av filamentene under mønstringstrinnet, vil det bare være kontakt mellom filamentene på atskiltliggende steder, på grunn av at krusningen er ute av flukt, og filamentene vil bare heftes sammen ved slike atskilt liggende steder. Por eksempel kan det til et bånd av krympete celluloseacetat-filamenter påføres 6$ mykningsmiddel, for eksempel triacetin, og mønstringen og samme rikle bingen kan finne sted ved 160 til 165°C

Porøse tekstilstoffer laget slik som beskrevet foran kan brukes til slike gjenstander som bandasjer, håndklær, filtre, bleiér, sanitære puteovertrekk og støvekluter.

Klebemidlet, mykningsmiddel eller annet bindemiddel kan påføres ved hjelp av rasktroterende skiver montert med sine aksler parallelle med den retning som båndet beveger seg i, og med skivene selv i plan vinkelrett på båndets plan. Kantene på disse roterende skiver vipper kontinuerlig ned i bad av bindemiddel, og kaster deretter ved sentrifugalvirkning en meget fin stråle av små dråper av binctenidlet jevnt over overflaten på båndene. Denne stråle er,til forskjell fra strålen fra vanlige sprøy-tepistoler, ikke tilknyttet noe vesentlig lufttrekk og blåser ikke det tynne bånd bort fra sin rette vei; som følge herav gir den en mer jevn og kontrollert påføring av bindemLdlet. Det vil forståes at den samme påføringsmåte kan brukes når båndet som bærer bindemidlet skal brukes til laminering, som forklart foran. Dessuten kan det fremstilles et sammensatt tekstilstoff ved å klebe et po-røst stoff, laget sota beskrevet foran, i et lettvektsbånd for å gi en dimensjonalstabil lettvektsstruktur med myk overflate, i-det slike produkter er egnet til for eksempel sanitærtrekk, bandasje eller dekorativstoffer. Således kan det uperforerte bånd behandles med et bindemiddel såsom et mykningsmiddel og deretter bringes i nær kontakt med, eventuelt under trykk, det perforerte stoff og oppvarmes for å bringe båndet til å hefte fast ved tekstilstoffene. Eventuelt kan bindemidlet bare påføres på tekstilstoffet eller på både båndet og tekstilstoffet, eller bindemidlet kan bare være påført på atskiltliggende områder.

Oppfinnelsen vil bli forklart nærmere under spesiell henvisning til lunter hvis filamenter er av polyetylen-tereftalat eller av celluloseacetat (med det vanlige acetylinhhold, for eksempel 54 til 55% beregnet som eddiksyre). Det vil forståes at det faller innenfor rammen av oppfinnelsen å bruke andre lunter, slik som lunter fremstilt av andre polyestere (for eksempel poly-esterne av tereftalsyre og andre glykoler såsom dimetylolcyklo-heksan), lineære superpolyamider (for eksempel "nylx>n 6" eller "nylon 6,6"), polyakrylnitril og sampolymerer av akrylnitril, ole- finpolymerer og sampolymerer, for eksempel isotaktisk polypropy-len, andre organiske derivater av cellulose såsom estere og/eller etere av cellulose, for eksempel cellulosepropionat og celluloseacetat-propionat eller liknende, høyforestret cellulose som inneholder mindre enn 0,29 frie hydroksylgrupper pr. anhydroglykose-enhet såsom cellulosetriacetat, rayon (regenerert cellulose). Antallet filamenter i utgangslunten kan variere innen vide grenser og kan være så høyt som opptil 1.000.000, med en denier pr. filament så høy som 25, for eksempel 1 til 20. Antallet krusninger pr. cm lunte kan gå så høyt opp som omtrent 30, men for de fleste sluttprodukter som skal "beskrives heri er det funnet tilstrekkelig med 1 til 20, fortrinnsvis 1 til 8 krusninger pr. cm i utgangslunten.

Forskjellige utførelsesformer for oppfinnelsen vil nå "bli beskrevet i nærmere detaljer under henvisning til de medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en skjematisk illustrasjon av en type apparatur som kan brukes til å omdanne en kruset kontinuerlig filament-lunte til form av et sammenhengende utspredt bånd av stor bredde. Fig. 1a viser et riss etter linjen 1a-1a i fig. 1 og illustrerer detaljer av en del av lunteåpningsorganene og organene til å bringe krusningen ut av flukt i apparaturen ifølge fig. 1. Fig. 1b viser et riss lagt etter linjen 1b-1b i fig. 1 og illustrerer i perspektiv utspredningsorganene i apparaturen i-følge fig. 1. Fig. 2 og 2a viser skjematiske illustrasjoner av apparatur for påføring av et bindemiddel på bånd dannet i apparaturen i-følge fig. 1. Fig. 3 viser en skjematisk illustrasjon av et apparat for fremstilling av et vattert eller korrugert produkt ut fra et bånd som er blitt påført et bindemiddel. Fig. 4 viser et planriss av et bånd hvortil det er blitt tilført et bindemiddel i form av atskilte flekker eller små områder. Fig. 4a viser et utsnitt av en skjematisk illustrasjon av en type påføringsanordning og bindemiddel som kan brukes i apparaturen ifølge figurene 2 og 3 for å fremstille båndet vist i fig. 4.

Fig. 5 viser en skjematisk illustrasjon av et apparat til

å behandle et bånd slik det fremstilles av apparatet ifølge fig. 1, slik at det deles opp i et antall strimler.

Fig. 6 viser en skjematisk illustrasjon av et apparat som kan brukes til bretting, det vil si lineær sjikting eller tverr-legging av båndet fremstilt med apparatet ifølge fig. 1. Fig. 7 viser en skjematisk illustrasjon av et apparat som kan brukes til å laminere båndet fremstilt med apparatet ifølge fig. 1 sammen med et eller flere ytterligere bånd av vilkårlig materiale. Fig. 8 og 9 viser skjematiske illustrasjoner av et apparat som kan brukes til nålbehandling eller stikkbehandling av et bånd fremstilt med apparatet ifølge fig. 1.

Fig. 9a viser et riss lagt etter linjen 9a-9a i figurene

8 og 9.

Fig. 10 viser en skjematisk illustrasjon av et apparat som kan brukes til å oppdele et bånd i seksjoner av enhver ønsket lengde. Fig. 11 viser en skjematisk illustrasjon av et apparat til å laminere til hverandre et flertall bånd behandlet med apparatet ifølge fig. 6. Fig. 12 viser en skjematisk illustrasjon av et apparat til å laminere til hverandre et vattert eller korrugert bånd og et par plane bånd. Fig. 13 viser en skjematisk gjengivelse i større målestokk av en del av det laminerte materiale fremstilt med apparatet i-følge fig. 12. Fig. 14 illustrerer en fremgangsmåte til fremstilling av "scrim fabric" ut fra et bånd. Fig. 15 viser detaljer ved overflaten på en valse for anvendelse til å perforere et bånd for fremstilling av et "scrim fabric".

I fig. 1 blir en kontinuerlig filamentstrengeller lunte 10 uttatt fra en balle 11 og matet tvers over en føring 12 gjennom en bånddyse 13. I denne dyse (som kan utelates hvis ønskes) blir lunten underkastet innvirkning av trykkluft, hvorved den normalt tau-liknende lunte omdannes til et forholdsvis smalt flatt bånd. Når den forlater dysen 13, blir lunten 10 underkastet innvirk-ningen av en lunteåpningsanordning 14 som inneholder to par parallelle og likt forløpende stålvalser 15 og 16.anordnet i tan-dem, idet lunten føres mellom disse. Som klart vist i fig. 1a, er valsen 15 i hvert par forsynt med to sett skrått forløpende forhøyninger og riller 15a og 15b som forløper skrueformet i mot satte retninger om valsen fra dennes midte og henimot dens to motsatte ender. Valsen 16 i hvert par har glatt overflate og har på sin ytterflate en hylse av gummi eller liknende elastisk materiale .

Selv om fig. 1 viser bare to par slike valser 15 og 16, vil det forståes at det i praksis kan brukes bare et par eller så mange som tre eller flere par valser, alt etter de fysikalske egenskaper for filamentlunten som behandles.

Etter å ha forlatt anordningen 14, som åpner lunten og bringer krusningene i de enkelte filamenter ut av flukt for å danne et glatt koharent bånd, føres lunten 10 under et strekk på mindre enn 4,5 kg over en spredeanordning 17 hvori båndets bredde økes vesentlig til den ønskete størrelse. Spredeanordningen 17 som brukes i apparatet ifølge fig. 1 er vist skjematisk i fig. 1b og omfatter et flertall oppadkurvete eller buete stenger 17a til 17e av suksessivt større lengde, båret ved deres motsatte ender av et par langstrakte, divergerende rammedeler 17'. Av inn-lysende årsaker er spredeanordningen 17 plassert slik at den kor-teste stang 17a, hvis lengde er omtrent lik bredden for den åpnete lunte, ligger nærmest utløpsenden for lunteåpningsanordnin-gen 14. Når luntebåndet føres tvers over og i kontakt med stengene 17a til 17e, blir dets bredde vesentlig øket, slik at det endelige bånd 10' kan være så bredt som 2 meter eller bredere.

Som antydet foran, kan båndet underkastes et eller flere av et antall forskjellige sluttbehandlinger beregnet på å gjøre det ferdig til den endelige anvendelse under fremstillingen av et stort antall forskjellige sluttprodukter. Både naturen og komplisertheten for sluttbehandlingen vil selvsagt avhenge av den type filamenter som opparbeides, de fysikalske egenskaper som ønskes hos sluttproduktene som skal fremstilles, og egenskapene (mekaniske og/eller kjemiske) for hjelpemidlene, materialene og anordningene som brukes til å gjennomføre slike etterbehandlin-ger.

Por å stabilfeere det uten å ty til hjelpebåndmaterialer blir båndet 10' i fig. 1 ført gjennom en påføringsanordning 18 (fig. 2 og 2a) hvori det påføres et bindemiddel på båndet, Organene for påføring av bindemidlet på båndet kan omfatte enten et sprøytesystem eller et bad eller et valsesystem, og kan være konstruert slik at bindemidlet påføres på enten den ene eller på begge overflatene av det vandrende bånd. Det vil lett forståes at bindemidlet kan være et mykningsmiddel eller et bppløsnings-middel for termoplastmaterialer som filamentene består av, eller en egnet klebemiddelkomposisjon som passer til det termoplastiske

materiale. For eksempel for celluloseacetatfilamentet kan det brukes et mykningsmiddel,for eksempel trietylcitrat, dimetoksy-etylftalat, metylftalat-etylglykolat og glykerol-triacetat (triacetin) eller et oppløsningsmiddel, for eksempel aceton, mens kloralhydrat og forskjellige syntetiske polymeremulsjoner er meget effektive for polyesterfilamenter.

For å gjøre det mulig å oppnå maksimale produksjonshastig-heter, bør bindemidlet være av den rasktherdende eller raskt-tørkende type. I denne forbindelse kan båndet etter å ha forlatt anordningen 18 føres gjennom et oppvarmingstørkekammer 19 (se fig. 2), eller (se fig. 2a) det kan føres over et åpent luft-rammeverk 20 (hvis bindemidlet er av den lufttørkende type), innen det føres til opptaksstedet 21. Den totale mengde bindemiddel påført hver båndenhet kan være for eksempel fra 2 til 200$ av tørrbasisvekten for båndet, og er fortrinnsvis begrenset til mellom 5 og 100$. Basisvekten for båndet vil avhenge hovedsakelig

av de opprinnelige karakteristika, det vil si totaldenier og denier pr. filament, hos utgangslunten og graden av åpning og utspredning av denne. For alle praktiske formål vil bevegelseshastigheten fra ballen 11 til opptaksstedet 21 under enhver behandling være bestemt i samsvar med og begrenset bare av kravene til bindemiddelpåføringsanordningen<q>g tørkeanordningene.

Som vist i figurene 2 og 2a, kan det stabiliserte bånd 10'' av filamenter i sin flate tilstand vikles opp på en rull mens det avventer ytterligere anvendelse. I et slikt tilfelle kan det finnes tilrådelig å vikle det stabiliserte filamentmateriale opp sammen med et bånd av antiklebende eller isoleringspapir eller liknende for å hindre viklingene i båndet fra å klebe til hverandre under lagring. Eventuelt kan selvsagt det stabiliserte filamentmateriale straks det har forlatt tørkesonen 19 eller 20 tas opp i den form som trenges for fremstillingen av det endelige sluttprodukt. Båndet 10'• kan med fordel brukes til fremstillingen av slike produkter som luftfiltre og væskefiltre i industrien, balleomhylling og tekstilstoffer som kan formes og kalandreres,' hvori en høy grad av strekkstyrke og evne til å bibeholde form er viktige egenskaper.

Når et mer voluminøst materiale ønskes, kan det brukes den

måte til å behandle båndet 10' som er illustrert i fig. 3. I

dette arrangement mates båndet 10' av matevalser inn i en pakke-kasse 22, og ved inngangen av denne påvirkes båndet av enhver egnet art motsattvirkende folde organer, for eksempel et par vekselvis frem- og tilbakegående stenger 23, en stjernehjulfolder (ikke vist) eller liknende. Det opprinnelige plane bånd blir føl-gelig omdannet til en vattert eller korrugert struktur 24, som når den passerer gjennom pakkekassen komprimeres inntil den kommer ut som et vesentlig mer voluminøst bånd 24' som er velegnet for anvendelse som vatt eller puter i et stort antall produkter. Dersom utløpsseksjonen 22' i pakkekassen oppvarmes, kan båndet

10' derved stabiliseres i sin vatterte form 24' ved å bringe filamentene til enten å fikseres eller å smeltes til.hverandre ved deres kryssingssteder. Dersom båndet tidligere hadde passert gjennom en bindemiddelpåføringsanordning 18 (antydet med strekete linjer i fig. 3),da vil oppvarmingsseksjonen 22' virke til å stabilisere båndet 24' på den samme måte som oppvarmingstørken 19 vist i fig. 2. Det vil forståes at et flertall bånd 10' kan mates samtidig inn i pakkekassen 22.

Por visse bruksområder er det funnet ønskelig å påføre bindemidlet i anordningen 18 bare til deler av den totale flate i båndet 10'. Por å oppnå dette kan påførings organene i anordningen 18 omfatte (se fig. 4a) et system av påføringsvalser 25 og 26

som båndet føres mellom. Valsen 25 har jevn overflate, mens valsen 26 som samvirker med denne er av intagliotypen og er i det illustrerende eksempel forsynt med et flertall fremspring 26a av enhver ønsket form, her sirkulært tverrsnitt, og fordeling. Bindemidlet 27 påføres på valsen 26 fra et reservoar 27a med et sett overføringsvalser 28. Det uvevete, orienterte kontinuerlige filamentstoff fremstilt på denne måte er gitt skjematisk i fig. 4, hvori det sees at bindemidlet er fordelt over båndet i form av et flertall atskiltliggende flekker eller sirkelformete områder 27' anordnet i et flertall innbyrdes perpendikulære rekker og kolonner. Plekkene eller områdene 27' i enhver gitt rekke eller kolonne er forskjøvet med hensyn til flekkene eller områdene i den derpå følgende rekke eller kolonne, og hver av to naboflek-ker eller naboområder i hver rekke forløper på tvers av filamentorienteringen slik at de svakt overlapper lociene for side-avgrensningene for flekkene eller områdene i den mellomliggende kolonne som forløper lengdeveis i forhold til filamentorienteringen.

Det nye florliknende stoff av kontinuerlige filamenter fremstilt med denne "flekklebings"-teknikk har utmerkete tekstilegen-skaper såsom mykt grep, fleksibilitet eller fall, og det tredi-mensjonale utseende eller luvegenskapene for vevete stoffer. Siden bindemidlet bare påføres på en brøkdel av hele overflate-arealet hos det opprinnelige bånd 10', blir stoffet dimensjonal-stabilt mens det fremdeles er helt fleksibelt i alle retninger. Sterkt myke florstoffer av denne art er særlig fordelaktige til fremstillingen av et stort antall hygieniske produkter såsom kirurgiske tamponger, kastbare bordduker, håndklær, bleier og liknende, samt til et stort antall andre produkter, for eksempel utforinger av skrin, sigarettfiltermateriale og spesialstoff for gardiner.

Som omtalt tidligere, avhenger tørrbasisvekten for ethvert bånd 10' hovedsakelig av den opprinnelige totaldenier, denier pr. filament, krusningsgraden, graden av åpning og graden av utspredning av utgangslunten. Med en lunte av gitt totaldenier, denier pr. filament og antall krusninger pr. cm kan således den lavest mulige båndtetthet bare oppnås ved å utspre lunten til det maksimalt mulige. For å fremstille bånd av vesentlig mindre bredde, men med samme tetthet ut fra den samme lunte, kan båndet 10' opp-deles i smalere bånd 29, for eksempel som vist i fig. 5. Et slikt apparat omfatter fortrinnsvis et hus 30 laget av plast eller liknende isolasjonsmateriale, som båndet 10' føres gjennom. Utløpsåpningen for båndet 10' er avgrenset av en langstrakt sliss 30a dimensjonert slik at den tillater fri passasje for båndet. Stivt fastgjort til huset 30, for eksempel ved å være innleiret i plastmaterialet i dette, er det langs toppen og bunnen av slissen 30a to sett små metallstenger eller plater 31 og 32. Disse elementer er anbrakt i vertikale par og er forbundet med egnete organer (ikke vist) innrettet til å påtrykke elektrostatiske potensialer av størrelsesordenen 100.000 volt eller høyere til de respektive par plater 31 og 32. De således gene-rerte elektrostatiske felter tvers over slissen 30a oppsamler filamentene til det ønskete flertall forholdsvis smale bånd 29. Spredte filamenter mellom båndene 29 kan elimineres ved å an-bringe egnete roterende kniver (ikke vist) anbrakt nær slissen 30a.

Hvert av de derved dannete bånd 29 kan opparbeides og underkastes en sluttbehandling slik som beskrevet heri med hensyn til båndet 10', for eksempel påføring av et bindemiddel. På grunn av deres reduserte dimensjoner er imidlertid båndene 29 meget lette å omdanne til andre produkter. Por eksempel kan disse bånd tvinnes for å danne rep. Tvinnet kan om ønskes herdes eller fikseres enten ved å påføre et bindemiddel, eller dersom filamentene er av varmeherdbare materialer, ved en varmeher-debehandling. Båndene kan også omdannes til garn, enten med null tvinn eller med et vanlig tvinn på opptil 20 turn pr. cm, hvilke garn som følge av nærværet av krusningene har en strekk-egenskap som er gunstig i mange forskjellige plagg. Særlig garnene med lav tvinn danner et utmerket voluminøst teppegarn når det har sagtakk-krusninger.

I en annen utførelsesform for oppfinnelsen kan båndet 10' mates til en foldeanordning eller overlappingsanordning 33 (se fig. 6) montert for bevegelse frem og tilbake over det øvre løp på et endeløst transportbånd 34 på et bord 35. Anordningen 33 kan føres frem og tilbake langsetter bordet 35 enten i en retning parallell med bevegelsesretningen for transportbåndet 34, som antydet med den dobbelthodete pil A, eller i en retning på tvers av bevegelsesretningen for transportbåndet, det vil si under en vinkel på opptil 90° til dette, som antydet med den dobbelthodete pil B. I ethvert tilfelle er det anordnet egnete organer for å kontrollere bevegelseshastigheten for anordningen 33 i forhold til fremføringshastigheten for transportbåndet 34. Ved hjelp av et slikt arrangement avlegges båndet 10' på det øvre løp i transportbåndet i form av en kontinuerlig flerlags båndstruktur 36. Dersom anordningen 33 beveger seg parallelt med transportbåndet 34, er alle filamentene i hvert lag orientert i båndets lengderetning og følgelig lineært i retningen for båndets fremføring, mens dersom anordningen 33 beveger seg på tvers av transportbåndet, er filamentene i hvert lag orientert under en skråvinkel til fremføringsretningen for båndet og selvsagt under en skråvinkel til filamentene i de derpå følgende lag. Antallet lag pr. lengdeenhet bånd 36 eller vinkelen for tverrlap-pingen vil være bestemt ar de relative bevegelseshastigheter for transportbåndet 34 og utleggingsanordningen 33, og av vinkelen mellom retningen far slik fremføring og retningen for opptaks-båndets bevegelse.

Det flerlagsbånd 36 som forlater apparatet ifølge fig. 6 vil, hva enten det er av den lineært overlappende eller tverr- overlappende type, underkastes ytterligere behandlinger for å gjøre det egnet for anvendelse til fremstilling av spesielle sluttprodukter. Således kan flerlagsbåndet 36 straks opptas i enhver egnet form, for eksempel på en rull, for den faktiske produktfremstillingsoperasjon. Hvis et lineært overlappet bånd 36 skal formes til en rull, kan det selvsagt av åpenbare årsaker bare rulles opp lengdeveis, det vil si om en akse vinkelrett på filamentorienteringen. Et tverroverlappet bånd kan på den annen side som følge av den sammenlåsende legging for lagene i dette rulles opp enten i bredderetningen eller i lengderetningen. Løst oppspolte bånd av denne art, det vil si bånd som ikke er blitt

behandlet for ytre dimensjonsstabilisering, er funnet særlig egnet til forholdsvis statiske produkter, såsom fylling i for eksempel puter, dyner, tepper og møbler, isolasjonsvatt og sanitær-bind.

Der hvor det ønskes en høyere grad dimensjonalstabilitet, kan det overlappende bånd 36 føres gjennom en anordning av den type som er betegnet med 18 i figurene 2 og 2a for å påføre bindemiddel på båndet. Hvis dette ønskes, kan båndet "flekk-klebes" som antydet i figurene 4 og 4a. Det ville imidlertid være lett å forstå at bindemidlet kan påføres på båndet 10' forut for den lineære overlapping eller tverroverlappingen for dette, for å sikre at filamentene bindes sammen ikke bare på ytterflatene av det overlappete bånd 36, men også ved kontaktflatene mellom nabo-lag i båndet.

I tilfeller hvor bruken av et bindemiddel ansees uønsket eller ute av stand til å gi det endelige sluttprodukt de ønskete fysikalske egenskaper, kan det overlappete bånd 36 føres inn i og gjennom en anordning 37 (fig. 8) eller 38 (fig. 9) for sømbe-handling og/eller nålbehandling, hvori båndet syes eller nålbehandles enten på tvers med regelmessige mellomrom, som antydet ved 39 i fig. 8, eller i et enkelt eller flerdobbelt sik-sak-mønster som beskrevet ved 40 og 40a i fig. 9. For denne bearbei-dingstype blir båndet 36 som føres inn i sømanordningen eller nålanordningen som regel først ført gjennom en slakkopptakende mekanisme, vist skjematisk i figurene 8, 9 og 9a, hvor den består av et sett av tre føringsvalser 41, 42 og 43, hvor den midtre valse 42 er montert for vertikal forskyvning henimot og bort fra de faststående valser 41 og 43, som antydet med strekete linjer i fig. 9a. Bevegelse av valsen 42 ut fra den stilling som er vist fullt oppstreket gjør det mulig å oppta slakk i båndet 36 mens båndet er stillestående eller beveger seg med redu-sert hastighet i nålbehandlings- eller sømbehandlingsanordninger 37 eller 38 under denne sistnevntes drift. Det forståes at den forskjøvete siksak-nålbehandling eller -sying av båndet antydet ved 40a i fig. 9 kan brukes for å oppnå en polstringseffekt.

Dimensjonalstabiliserte overlappete bånd 36 er funnet særlig egnet til fremstillingen av produkter beregnet til temmelig sterke bevegelser, for eksempel mopphoder, tørrboning og våtbo-ning, puter for sliping, polering, rengjøring og avgnidning, filtre.for luft, gass og væske, armeringsbånd for andre typer av forholdsvis svake eller ustabile båndmaterialer og særlig for vanlige ikke sammenbundete uvevete stoffer, industrielle bånd og bærerbånd, balle omhylling, til ytterplagg og forstoffer, tepper og papirmaskinfilter. Stabiliserte bånd er imidlertid ikke begrenset til slike produkter, og kan brukes til statiske bruksformål av den art som er forklart heri i samband med de ustabili-serte overlappete bånd.

Båndene, både av enkeltlagstypen identifisert med henvis-ningsbetegnelsen 10' og av flerlagstypen identifisert med henvis-ningsbetegnelsen 36, kan lamineres sammen med et eller flere sjikt av identisk eller forskjellig båndmateriale. Som vist i fig.

7 kan båndet 10' eller 36 føres i retningen for pilen C henimot

et par kalandervalser 44 og 45 hvortil det samtidig føres et annet båndmateriale 46 fra en forrådsrull 47. I den illustrerte utførelse blir båndmaterialet 46 først ført over en føring 48 til et påføringsvalsesystem 49, hvor et bindemiddel påføres på den side som skal komme i kontakt med båndet 10' eller 36 innen det når kalanderen 44-45. Eksempelvis kan båndmaterialet 46 være et vevet "scrim fabric", eller et trikotstoff eller annet strikket stoff, eller et bånd av uvevet stapelfiber, svampgummi, lær, papir eller et plastbånd. Samtidig kan båndet 10' eller 36 være i ustabilisert tilstand eller kan være stabilisert slik som beskrevet foran. Siden båndet 10' eller 36 og det belagte båndmateriale 46 sammen trer inn i gapet i kaiandervalsene 44 og 45, vil de kombineres til en enhetlig laminatstruktur 50 som deretter kan vikles opp for lagring eller ytterligere anvendelse for hver ønsket måte.

Der hvor båndmaterialet 46 er av samme art som båndet 10' eller 36, kan det ene av eller begge båndene være av enkeltlags struktur, kan være lineært eller tverrveis overlappet, og kan være stabilisert på forhånd ved sammenklebing, nålbehandling eller sying, eller ved lamineringstrinn. Særlig der hvor begge bånd er av samme art, det vil si både er linært overlappet eller enkeltlags, foretrekkes det å laminere dem med filamentoriente-ringene hos nabotrådseksjoner på tvers, for eksempel vinkelrett, i forhold til hverandre.

Som nevnt foran, kan lamineringstrinnet omfatte flere enn to bånd. Dette er illustrert skjematisk i fig. 11, hvori tre bånd X, Y og Z lamineres sammen. Således kan alle de tre bånd være enkeltlags bånd 10', og kan forut for lamineringen føres gjennom respektive leggeanordninger 51, 52, 53. Por eksempel kan anordningene 51 og 53 lage lineært overlappete bånd, mens anordningen 52 fremstiller et tverroverlappet bånd, eller omvendt. De resulterende bånd X', Y' og Z<1>kan deretter mates til et par kalandervalser 54 og 55 og deretter til en strømanordning eller nålbehandlingsanordning 56 som kan arbeide på den måte som er illustrert i fig. 8 og 9, idet den syr eller nålbehandler i parallelle rekker eller i enkle eller i flere siksak-linjer, slik at det etter ønske fremstilles forskjellige sømmønstre eller nålmønstre, for eksempel en pblstring av laminatstrukturen. Om nødvendig kan anordningene 51, 52 og 53 være påføringsanordnin-ger for bindemiddel enten alene eller i samband med organer for lineær overlapping og tverroverlapping som beskrevet foran. Al-ternativt kan båndene X og Z være bånd ifølge oppfinnelsen, mens båndet Y kan være et vanlig uvevet bånd av stapelfibre eller et vevet eller strikket tekstilstoff, eller båndet Y kan være et bånd 10' eller 36 og båndene X og Z et vevet eller strikket stoff av naturlige eller syntetiske fibre, for eksempel bomulls-osteklede, nylonstoff eller celluloseacetat-trikotstoff. I hvert av de foregående tilfeller kan hver av X, Y og Z være sammensatt av et flertall bånd eller laminatstruktur anordnet på enhver ønsket måte.

På samme måte kan en laminatstruktur dannes med et foldet bånd 24' av den type som er illustrert i fig. 3. Dette er best vist i fig. 13. Det sammenklebete eller uklebete bånd 10' blir slik som foran matet ved hjelp av matevalser inn i pakkekassen 22 gjennom folde organene 23, og samtidig med dette blir to bånd av båndmaterialet 46' og 46<1>' matet inn i pakkekassen ved de innbyrdes motsatte sider av det løst foldete bånd 24. Båndmateria- lene 46' og 46'' kan være "scrim fabrics" eller ethvert av de forskjellige materialer som i det foranstående er blitt betegnet med henvisningstallét 46 i fig. 7. Det vil derfor være klart at når båndet 24 fremføres gjennom pakkekassen inn i oppvarmingsseksjonen 22' i denne sistnevnte, blir det komprimert til å

danne båndet 24' samtidig som båndene av båndmaterialet 46' og 46'' føres til intim kontakt med motsattliggende flater av dette bånd 24'. Generelt sett blir enten båndet 10' på forhånd ført gjennom en påføringsanordning 18 for bindemiddel, eller båndene 46' og 46'' føres gjennom respektive påføringsvalsesystemer 49 (anordningen 18 og valsesystemene 49 i fig. 12 er vist bare i symbolsk omriss for å antyde at bare den ene eller den annen av disse brukes i ethvert gitt tilfelle), slik at det oppnås en sikker sammenbinding mellom båndene av båndmateriale og båndet 24' i oppvarmingsseksjonen 22'.

Det resulterende sammensatte tekstilstoff, hvorav et utsnitt er vist i større målestokk i fig. 13, er deretter ferdig' til å føres til ethvert egnet opptakssted for lagring eller vi-derebehandling. Det vil forståes at i systemet ifølge fig. 12

kan selvsagt et flertall bånd 10' føres inn i pakkekassen for å lamineres mellom de motsattliggende bånd av båndmateriale 46'

og 46'', eller det kan brukes bare et slikt bånd av båndmateriale, som lamineres i bare den ene side av det sammenholdte bånd 24-24', som kan være av et enkelt bånd 10' eller et flertall slike bånd, lagt sammen slik som beskrevet foran. Arbeidshastigheten for foldeorganene 23 og de relative tilførselshastigheter hvor-med båndet 10' og båndet eller båndene 46' eller 46'' avgis til pakkekassen 22,bestemmer den endelige basisvekt, det vil si masse pr. lengdeenhet, hos det endelige laminat.

Laminatstrukturen av de beskrevne typer er egnet til fremstilling av et stort antall forskjellige produkter, hvoriblant kan nevnes stoffer for biler, kordstoff for dekk, polstring for møbler og puter, mellomforinger, isolasjonsvatt, veggplatearme-ring, samt stoffer for tepper, filtre, klesplagg, pakkemateria-ler, laminerte tekstiler, gulvtepper og underlagsputer samt lær-imitasjoner.

Et bånd W behandlet på en av de måter beskrevet foran kan behandles ytterligere på åen måte som er illustrert i fig. 10

ved å mates til en kniv eller oppkappingsmekanisme 57 hvori båndet kan kappes opp til passende lengder. Por eksempel kan et

slikt apparat omfatte et par endeløse bånd 58 og 59, hvis øvre løp ligger stort sett i samme plan og hvis tilstøtende ender ligger i avstand fra hverandre, slik at det derimellom kan be-veges frem og tilbake et par samvirkende kniver eller skjære-stykker 60 og 61. Apparatet er fortrinnsvis tilknyttet en eks-panderingsanordning 62 som er innrettet til å oppta eventuell slakk i båndet som føres gjennom skjæreanordningen, hvilket kan komme fra stoff i fremføringsbevegelsen for båndet under hvert skjæretrinn.

De etterfølgende eksempler er illustrerende for foretrukne utførelsesformer av oppfinnelsen. Som det vil sees av disse eksempler, kan det oppnås bånd med en vekt fra 5 til 35 gram pr. kvadratmeter med største letthet. Slike bånd dekker størstedelen av bruksområdene herfor, men oppfinnelsen kan brukes til fremstilling av både tyngre og lettere bånd.

Eksempel 1.

En lunte av kontinuerlig polyesterfilament med en totaldenier på 220.000 og en denier pr. filament på 5,0 ble ført gjennom et apparat for lunteåpning og for å bringe krusninger ut av flukt, av den art som er vist i fig. 1, idet apparatet hadde et første valsepar som arbeidet med en hastighet på omtrent 19,5 m i minuttet, og et annet valsepar som arbeidet med en hastighet på omtrent 27 m i minuttet. Den resulterende åpnete lunte var i form av et bånd av en bredde på omtrent 30 cm. Deretter ble den åpnete lunte ført under et strekk på omtrent 230 gram over en s.predeanordning av den type som er vist ved 17 i fig. 1 og som besto av to buete stenger. Det fremstilte bånd var av en bredde på omtrent 100 cm og veide omtrent 28 gram pr. kvadratmeter. Båndet ble ført til en leggeanordning og ble deri omdannet til flerlags tverroverlappet struktur. Dette ble deretter viklet opp for å danne en putevatt med en vekt på 366 gram og ble funnet å være kjennetegnet ved kompressibilitet og elasti-sitetsegenskaper som var gunstige sammenliknet med vanlige pute-vatter av stapelfibre.

Eksempel 2.

En celluloseacetatlunte av kontinuerlige filamenter med

en totaldenier på 50.000 og en denier pr. filament på 3,2 ble

opparbeidet til et bånd av 30 cm bredde på den måte som er for-

klart foran. To deler av det resulterende bånd ble lagt sammen,

med filamentene i hvert lag orientert på tvers i filamentene i det annet lag. Dette sammensatte bånd ble deretter ført gjennom et flekk-klebeapparat av den type som er illustrert i fig. 4a, som påførte på filamentstrukturen atskiltliggende og overlappende sir-

kulære områder med triacetin som dekket omtrent 25% av det totale overflateareal hos tekstilstoffet. Det klebete tekstilstoff ble funnet å ha store styrkeegenskaper både i lengderetningen og tverretningen og var egnet for anvendelseunder fremstilling av stoffer, kirurgiske tamponger, håndklær og bleier. Sammenliknet med hittil kjente flekk-klebete uvevete stoffer av stapelfibre ble det flekk-klebete uvevete tekstilstoff av kontinuerlige fila-

menter funnet å være fri for fibervandring og var også gunstig sammenliknet med stapelfiberstoffene når det gjaldt slike teks-

tilegenskaper som mykhet, bøyelighet, fall og luv.

Eksempel 3.

Et bånd av celluloseacetat som inneholdt 240 stre-deniers

filamenter pr. cm båndbredde,hvilke filamenter hadde 3 krusninger pr. cm mens båndet hadde en tetthet på 8,4 g pr. kvadratmeter,

ble besprøytet med 6$ av sin vekt av triacetin, som vist ved 100 i fig. 14 på tegningene, og deretter ført under strekk over en drevet roterende, oppvarmet valse 101 som ble holdt ved en temperatur på 163° C og som på sin overflate hadde atskiltliggende, kvadratiske avkortet pyramide formete fremspring 102 (se fig. 22),

idet det var 15 fremspring pr. kvadratcentimeter, anbrakt i et mønster med forsatte rekker. Det ble fremstilt et stabilt, po-

røst tekstilstoff.

Claims (6)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et gjennomsiktig og po-

røst bånd av kontinuerlige, krusete tekstilfilamenter, hvor filamentene stort sett ligger i samme retning og danner et sammenhengende hele ved at tilstøtende filamenter overlapper hverandre på grunn av krusningene i filamentene, og på grunn av filamentenes avvikelser fra hovedretningen, idet en lunte (10) av kontinuerlige, krusete plastfilamenter åpnes ved forskyvning av filamentenes krusebuer bort fra tilstøtende filamenters krusebuer ved at lunten føres mellom et par valser (15, 16) hvor i det minste en av valsene (15) har en skrårillet overflate, slik at filamentene gripes mellom valsene i områder som avveksler med områder hvor filamentene ikke gripes, og hvor de grupper av filamenter som gripes veksler ved passering gjennom valsene, slik at forskjellige grupper av filamenter gripes, henholdsvis slippes fri, samt at filamentene fikseres i sine forskjøvete stillinger ved tilførsel av varme og/eller ved anvendelse av et bindemiddel,karakterisert vedat den åpnete lunte (10) utspres for økning av bredden ved anvendelse av midler som bevirker en over hele luntens bredde jevnt fordelt kraft som søker å skille de enkelte filamenter innbyrdes fra hverandre, uten at sammenfiltingen eller overlappingen av filamentenes krusninger oppheves.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den åpnete lunte (10) utspres ved på i og for seg kjent måte å rette en luftstrøm gjennom denne, mens den vandrer gjennom en avgrenset sone (12).

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2,karakterisert vedat spredeoperasjonen gjentas i en etterføl-gende bredere sone (17).

4. Fremgangsmåte i samsvar med krav 3,karakterisert vedat båndet (10) tillates å henge i en ikke understøttet bukt innen oppsamling.

5. Fremgangsmåte i samsvar med et av kravene 1-3, k a - (10) rakterisert ved at den åpnete lunte utspres til dens bredde er øket med en faktor på mellom 1,5 og 6 i

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 5,karakterisert vedat utspredningen fortsettes inntil bånd-produktet har en tetthet som er mindre enn 6/5 av den potensielle båndtetthet.