NO124530B - - Google Patents

Description

Båndstyreanordning»

Den foreliggende oppfinnelse"vedrører en anordning for opprettholdelse av oppretting i tverretning av et bånd i bevegelse, omfattende et. flertall dreibart lagrete valser som under-støtter båndet i dettes bevegelsesbane,~et føleorgan'plassert ved båndets bevegelsesbane for avføling av båndets forskyvning sideveis i forhold til bevegelsesbanen og et samvirkende påvirkningsorgan for regulering av båndets, forskyvning sideveis i forhold til bevegelsesbanen ved regulering av stillingen for valseaksen.

Ifølge US-patentskrift nr ..1.8.42.946 er det vist en anordning hvormed båndets bevegelse reguleres sideveis ved hjelp av en eneste omstillbår valse, idet de øvrige valser er stasjonære. Por å oppnå en ønsket reaksjon på et sideveis bevegelig bånd er det nødvendig å foreta en vesentlig omsvingning av den omstillbare valse. Ifølge oppfinnelsen tar man sikte på ved omstilling av alle valsene i en felles operasjon å oppnå en raskere, og. bedre måte til å kontrollere båndets bevegelse sideveis.

Når brede, tynne eller fleksible- bånd føres rundt en rekke

■valser er de tilbøyelige til å forskyve seg eller bevege seg sideveis fra den ene side til den andre. ■ Dersom bevegelser av denne art ikke korrigeres vil de eventuelt trekke båndet ut av . valsene. ; Denne"- håndbevegelse, på- tvers av valsene har frembrakt flere forsøk på■løsninger. Den sideveis bevegelse påvirker både■ driftsegenskapene og slitasjen av båndene, og valsene og begrenser de forskjellige■anvendelser som kan komme på tale.for brede, fleksible bånd. Bl eksempel på et-slikt- bånd- er e,t fleksibelt mes-singbånd med ■ e t s jikt av et f etoledende. materiale-, såsom selen, for anvendelse i kopiteringsapparater for kontorbruka I xerografiske kopieringsappårarter blir elektrostati-ske bilder, av kopier-som skal reproduseres frembrakt optisk på båndets;flate og frem-kalles på denne med et pulver som etterpå overføres til et ende-lig, bæreark.: Opprettinge-n av det originale bilde på båndet og. dets etterfølgende overføring til et bæreark må skje meget nøyak-tig og må .styres innenfor foreskrevne toleranser.-/ Det er derfor uønsket at båndet beveger seg sideve-is og problemet med føringen av båndet antar proporsjoner som ikke-vanligvis finnes ved nor-male' bånd føringer. -

Dersom- bånd ble fullkomment konstruert, det vil s-i dersom de var absolutt identiske på ethvert punkt langs båndets omkrets og dersom disse bånd ble drevet sammen med fullkomment sylinder-fo-rmete valser som ble båret og. holdt fast nøyaktig parallelle med hverandre, -ville det ikke eksistere noen vanskelighet med styring av båndets stilling i sideretning.. • • Dette er imidlertid ikke'prak-tisk mulig. Båndene- må derfor føres eller styres for- å kunne inn-stille deres stilling i sideretning.. Foreliggende fremgangsmåter for styring av sideveis bevegelse eller for føring av bånd består av forskjellige former for krone bærende- eller flensbærende valser og elektriske styresystemer. Kronebærende valser virker noen-lunde bra- med s-tive valser og elastiske bånd. Når båndet er stivt kreves de-t høye spenninger; for å bevirke føring- på- kronebærende valser og den høye spenning frembringer-høye lokale påkjenninger ved valsenes kroner, hvilket resulterer i ødeleggelse av båndet. Flensbærende valser frembringer konsentrert påkjenning på bånde-nes kant, hvilket bevirker stor slitasje, knekking av kanten og

åpning av sømmen. Elektriske styremekanismer er -kostbare og inn-viklete. De krever mikrobrytere som avføler båndets .kant og re-gistrerer enhver, bevegelse i båndet, samt -motorer som driver valsene -slik at båndets "bevegelse motvirkes. De har også en. til-bøyelighet til å holde båndet I bevegelse frem og tilbake i side-retni.ng når båndet berører føleorganene, hvilket gir en konstant bevegelse. Den foreliggende oppfinnelse krever ingen kronedan-nelse eller flensdånnelse på valsene og kréver ikke noe innviklet system med mikrobrytere og drivmotorer,. Det utnytter krefter som gjør det mulig for båndet å stabilisere seg selv og valsesystemet gjennom en mekanisk leddforbindelse som påvirkes av båndets kant.

Ifølge oppfinnelsen er anordningen kjennetegnet ved at valsenes ene.ende er dreibart lagret i en første rammekonstruksjon og valsenes annen ende er dreibart lagret i en. annen ramme-konstruksjoh og at valsenes akse stilling reguleres 1 fellesskap ved hjelp av føleorganet og det samvirkende påvirkningsorgan ved regulering av den ene rammekonstruksjon i forhold til den øvrige rammekonstruksjon.

"Et eksempel på oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til de medfølgende' tegninger, hvor:

Fig. T viser.et perspektivriss av et yalsesystem ifølge den foreliggende oppfinnelse. Fig.. 2 viser -skjematisk og i sideri-ss et-xerografisk bånd-system med forskjellige ocerografiske behandlingssteder. Fig. 3 viser skjematisk et bånd og en valse og illustrerer prinsipper for båndføring. • Fig. 4, viser skjematisk et bånd og en valse og-illustrerer et prinsipp for båndføring. Fig. 5 viser skjematisk et bånd.og en valse og illustrerer bevegelsen til valsenes sentra.

Fig. 6 viser et sideriss- av apparatet i'fig. 1.

Fig. 7 viser et frontrlss av apparatet I fig. 1 med en valse fjernet og enkelte deler tatt bort for å vise' skjulte de-taljer.

Til å illustrere oppfinnelsen er det benyttet et bredt, fleksibelt bånd av den type som benyttes i xerografiske reproduk-sjonsapparater. Fig. 2 viser en skjematisk gjengivelse av behand-lingsstedene i et slikt apparat. Det er imidlertid forutsetnin-gen at denne anvendelse bare er benyttet som et eksempel. De prinsipper som anvendes kan like godt utnyttes ved båndtranspor- tører og andre apparatarter.som benytter brede, .fleksible bånd. Hensikten med å benytte denne xerografiske anvendelse som eksempel er at den viser en utførelse hvor båndets stilling på valsene i sideretning er kritisk a-v hensyn til opprettingen. Som det vil fremgå i fig. 2 er et bånd 2 plassert rundt en rekke, valser 4, 6 ■ og 8. Båndet drives, rundt disse valser forbi et eksponderings-sted 10,, et f remkallingssted- .12,. et overføringssted 14 og et rense sted 16. På- eksponeringsstedet 10 . holdes bånde t' klart ved hjelp av en vakuumplate 1& og blottlegges for et optisk bilde av et originaldokument -20 .gjennom en. linse 22. Hovedårsaken for en anvendelse av et fleksibelt- bånd til dette formål e.r at eksponer-ingen skje-r på-en plan flate med samme optiske egenskaper som en' plan plate. I konvensjonelle xerografiapparater skjer eksponer-ingen ved avsøkning av .en xerografisk trommelflate. De optiske kvaliteter som oppnås ved, samtidig eksponering, av hele bildet på en plan flate-e-r bedre. enn. de som appnås ved avsøkning på. en trommel i bevegelse.. Det fleksible-bånd kan deretter føres rundt valser og gjennom forskjellige behandlingssteder, ■ hvilket kombi-nerer effektiviteten til-kontinuerlig, behandling, med den optiske kvalitet: til- he.lMl.led-ekspeneri.ng. Ved en slik anordning blir det imidlertid nødvendig å opprettholde nøyaktig-oppretting mellom det elektrostatiske bilde som frembringes på- eksponeringsstedet 10 og plasseringen til et fremkalt bilde på et bæreark 24 på overføringsstedet 14.

Forskyvning eller sideveis bevegelse av. båndet mellom eksponeringsstedet og. overf øringsstedet vil resultere i en kopi som er feil plassert på bærearket 24.

Fig. 3 og 4 illustrerer prinsippet- for båndomvikling om en "valse, hvilket frembringer sideveis bevegelse eller forskyvning aV båndet langs- valsen. Dersom valsens akse og dens flate var nøyaktig parallelle og-båndet nådde valsen i rett vinkel til dets akse, så ville hvert, etterfølgende punkt på båndet berøre valsen på samme relative sted, det vil si planet med alle berøringspunk-ter ville ligge perpendikulært-på valsens akse. Ved vanlig drift-er imidlertid enten valsens flate slitt slik at den ikke er nøy-aktig parallell med valsens akse eller båndet når ikke valsen nøy-aktig i rett vinkel til flaten og båndet berører .derfor ikke valsens flate i den samme relative stilling- for hvert etterfølgende punkt. Som det fremgår-" a v fig. 3 vil, når et bånd 2 når en valse 4 med en- vinkel,, hvert nytt område av. båndet komme i berøring med et annet punkt i sideretning langs flatens valse. Hvert etter-følgende punkt ligger litt lenger til siden i den retning som er angitt med pilen 3, og dersom det ikke finnes relativ bevegelse mellom båndet og valsen vil båndet være tilbøyelig til å bevege seg i den retning som er angitt med pilen 3. Denne bevegelse vil, selv om den i fig. 3 er sterkt overdrevet, oppstå ved enhver variasjon i vinkelen hvormed båndet når valsen.

Samme resultat kan oppnås ved å variere stillingen til valsens akse istedenfor vinkelen som båndet når valsen med. Som vist i fig. 4 kan vinkelen mellom båndet og valsens flate varieres ved å bevege valsens akse i en retning som frembringer bevegelse i den retning som er vist med pilen 5 på samme måte som beskrevet foran. Det fremgår av fig. 4 at en forandring i vinkelen til valseaksen i forhold til båndet fremkaller en tilsvarende bevegelse eller' forskyvning av båndet langs valsens flate. Ved å inn-stille aksens stilling kan båndet føres slik langs valsen at for-skyvningen eller den sideveis bevegelse holdes på et minimum.

Størrelsen av båndets bevegelse ved små variasjoner i val-seaksens vinkel er også avhengig av størrelsen av omhyllingen eller berøringen beltet har med valsen. Jo større omhylling eller berøring, desto større bevegelse. I et system med to valser, tre valser eller flere kan en hvilken som helst av valsene beveges for å bevirke føring av båndet. Jo større antall valser som beveges, desto mindre må den virkelige bevegelse av aksen være for å bevirke en gitt bevegelse av båndet. I denne beskrivelse er det henvist til et system med tre valser som vist i fig. 1 og 6. Oppfinnelsen kan imidlertid like godt anvendes ved systemer med to valser eller systemer som benytter et større antall valser. Fig. 5 viser oppbygningen til et system med tre valser. Dersom man antar at en ende av hver av de tre valser er fast opplagret i forhold til hverandre i en plate som kan dreies om et punkt 26, så kan båndet føres eller beveges ved å forskyve valsenes akser fra den stilling som er vist med heltrukne linjer til den stilling som er vist med strekete linjer.

I fig. 1 er det punkt som de tre valsers akser dreis om en aksel betegnet med henvisningstallet 26. Akselen 26 er opplagret i en hovedramme 28 som i dette tilfelle bærer hele systemet og også tjener som plate for båndet på eksponeringsstedet 10. Hovedrammen 28 forutsettes montert i apparatet ved hjelp av kanaljern 30 og forutsettes holdt fast ved hjelp av en låsemekanisme 32 som skal dreies en .kvart omdreining. Hver av valsene 4, 6 og 8 er montert på en aksel henholdsvis 34, 36 og 38. Den innadvendte ende av akslene 34, 36 og 38 er opplagret i hovedrammen 28.

Ved den utadvendte ende av valsene finnes det et rammeor-gan 40 som er opplagret på og dreibart om akselen 26. De utadvendte ender av valseakslene 34, 36 og 38 er opplagret i ramme-, organet 40. Hele sammenstillingen bæres således av hovedrammen 28 og valsenes utadvendte ender kan dreies om akselen 26-.

Valsen 8 er en strammevalse og kan heves- og senkes ved hjelp av e.n eksentermekanisme 42 slik at et endeløst bånd kan anbringes på eller-tas av valsene. Eksentermekanismen omfatter en eksenterblokk 44-som kan dreies om en tapp 46 og har en arm 48 som kan festes til en forrigling 50 sbnr holder valsen i en opp-høyet stilling. Akselen 38 til siramme.valsen 8 er opplagret i et lager 52 som er dreibart festet til rammen 40 med en tapp 54-Lageret 52 presses nedad av en trykkfjær 56 og er forbundet med eksenterblo-kken. 54- ved-hjelp av en arm- 58. Bevegelse av armen 48 mot forriglingen 50-bevirker at eksenterblokken 54 dreies om tappen 46-og frigjør fjæren 56 og beveger armen 58 og lageret 52 oppad. Bå den innadvendte ende forløper tappen 46, hvilket fremgår av fig. 6, gjennom hovedrammen 28 og er forbundet med en annen eksenterblokk 60, en arm 62 og et lager-64 for å bevirke iden-tisk bevegelse av akselen 38 mot virkningen av en.andre trykkfjær 66.

Når et bånd skal byttes ut påvirkes eksentermekanismen 42 slik at valsen 8 heves mot virkningen av fjærene 56 og 66 og båndet anbringes på valsene ved hjelp av de avfasete deler 68 av rammen 40. Når båndet er på plass frigjøres eksentermekanismen 42 og båndet utsettes for spenning gjennom valsen 8. Drivkraften for bevegelse av båndet kan tilføres enten gjennom valsene 4 eller 6 ved hjelp av ethvert egnet drivsystem, hvilket ikke er vist her.

Føringsanordningen består av et føleorgan. 70, her vist med klokke-form, og en utløsearm 72 hvorpå føleorganet kan dreies. Hensikten med organet 70 er -å dreié en arm 72 som reaksjon på sideveis bevegelse av båndet. Organet 70 dreier om et lager 74 på armen 72 når båndet beveges. Friksjonen mellom båndet og det dreibare organ 70 bør være liten. Når båndet beveges eller føres mot føleorganet 70 forsøker båndet å presse føleorganet 70 mot høyre slik det sees i fig. 7. Bevegelse av føleorganet 70 brin-ger armen-72 til å dreie om et knivformet dreiepunkt 76. Armens

72 bevegelse styres av en tapp 78 som er festet til hovedrammen 28. Armens 72 bevegelse frembringer en tilsvarende bevegelse av en stang 80 som er forbundet med en arm 82. Armen 82 kan dreies om.et dreiepunkt 84 på et bæreorgan 86. Bæreorganet 86 er festet til hovedrammen 28. Armen 82 omsetter stangens 80 bevegelse til dreiebevegelse av rammen 40 om akselen 26. Armen 82 dreier om punktet 84 og støter nedad an mot en innstillbar skrue 88 som er montert i rammen 40. Når føleorganet 70 beveges bort fra valsen eller mot høyre som vist i fig. 7, dreies armen 72 om punktet 76 og trekker stangen 80 mot høyre. Stangen 80 dreier i sin tur armen 82 om punktet 84 og presser armens 82 ende nedad mot innstil-lingsskruen 80, hvilket tvinger rammen 40 til å dreie i urviserretningen som vist i fig. 1. Rammen 40 er forspent mot urviserretningen ved hjelp av en strekkfjær 92 som er festet mellom en innstillingsskrue 94 montert på bæreorganet 86 og på hovedrammen 28 og en tapp 96 festet til den dreibare ramme 40. Forspenningen av rammen 40 mot urviserretningen frembringer en skjevhet i de tre valser i en retning som ville bevirke bevegelse av båndet innad mot føleorganet 70. Når et nytt bånd anbringes på valsene vil således virkningen av fjæren 92 når den forspenner rammen 40 mot urviserretningen, bevirke en føring av båndet mot føleorganet 70 og dette fortsetter inntil båndets kraft mot føleorganet 70 utløser leddforbindelsen som er beskrevet foran og dreier rammen 40 i urviserretningen. Dreiningen av rammen bremser føringen av beltet inntil dette stopper og forblir i en likevektstilstand. Dersom beltet tvinges mot føleorganet 70 vil leddforbindelsen dreie rammen mot en stilling hvori båndet føres bort fra føleor-ganet 70 inntil likevektstilstand er nådd. Etterat likevektstilstand er nådd holdes båndet i berøring med føleorganet 70 og forblir riktig opprettet på valsesystemet.

Claims (3)

1. Anordning for opprettholdelse av oppretting i tverretning av et bånd i bevegelse, omfattende et flertall dreibart lagrete valser som understøtter båndet i dettes bevegelsesbane, et føle-organ plassert ved båndets bevegelsesbane for avføling av båndets forskyvning sideveis i forhold til bevegelsesbanen og et samvirkende påvirkningsorgan for regulering av båndets forskyvning sideveis i forhold til bevegelsesbanen ved regulering av stillingen for valseaksen,karakterisert vedat valsenes ene ende er dreibart lagret i en første rammekonstruksjon og valsenes annen ende er dreibart lagret i en annen rammekonstruksjon og at valsenes aksestilling reguleres i fellesskap ved hjelp av føleorganet og det samvirkende påvirkningsorgan ved re-' gulering av den ene rammekonstruksjon i forhold til den øvrige rammekonstruks j on..

2. Anordning i samsvar med krav 1 , ka.rakte, ri se rt ved at den annen rammekonstruksjon er svingbart innstillbar i forhold til den første rammekonstruksjon..

3. Anordning i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisertverd at den første eller annen rammekonstruksjon er innrettet til normalt å- skråstilles i en første retning i forhold til den øvrige rammekonstruksjon for å sikre berøring mellom føleorganet og båndets tilhørende kant, idet den annen rammekonstruksjon forårsaket av eventuell ytterligere bevegelse av båndet i en første retning mot føleorganet er innrettet til mot-svarende å omstilles i en retning motsatt nevnte første retning.