NO124355B - - Google Patents

Description

Innstillbar anordning ved en fortrinnsvis med sentrifugalkraft og i motstrøm virkende ekstraksjonssentrifuge.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en innstillbar anordning ved en fortrinnsvis med sentrifugalkraft og i motstrom virkende ekstraksjonssentrifuge og med en medieutvekslingskolonne omfattende i det vesentlige radielt rettede rorledninger for mediene. Oppfinnelsen vedrorer nærmere bestemt en kolonne av den nevnte art ved hvilken det mu-liggjores i vid utstrekning og i vilkår-lig grad å variere graden av væsketilforsel resp. væskebort-foring.

Den kjente art av slike kolonner inneholder et væskefordelingsror som loper fra den i sentrum av kolonnen anordnede rotorak-sel til periferien av rotoren, hvilken er anordnet for å fremme medieutvekslingen ved hjelp av sentrifugalkraftinnvirkning. Dette ror ble derved bygget opp med et antall sett med åpninger, anordnet fordelt over rorets lengde og hvor dessuten åpningene i et hvert slikt sett var fordelt over rorets omkrets. Et antall hylser ble videre anordnet i anlegg med sine ender mot hverandre inne i roret. En av disse hylser ble forsynt med en eller flere selektive åpninger fordelt over omkretsen, hvorfor den nedenfor kommer til å benevnes selektorhylsen. De ovrige hylser var uten åpninger. På grunn av den geometriske beliggenhet mellom på den ene side de ikke med hull forsynte hylser, og på den andre side selektorhylsen, kunne hylsene anbringes på en slik måte at selektorhylsen kunne plaseres med sine åpninger i flukt med hvilket som helst sett med åpninger i roret. De derved i flukt med hverandre liggende åpninger dannet innlop eller utlop for væskene. Ved å forandre på stillingen for selektorhylsen kunne folgelig stillingen for innlopet til rotoren resp. for utlopet fra rotoren innstilles etter onske.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en forenkling av den ovenfor angitte anordning ved at man kan unnvære hylsene slik at roret kun tjener som innlopskanal resp. utlopskanal for væskene. Stillingen for denne innlopskanal resp. utlopskanal kan lett varieres ved anordning av segment i kolonnen.

Ifolge en utforelsesform av oppfinnelsen er et antall kolonne-segmenter anordnet kant mot kant slik at de tilsammen danner en slik innstillbar kolonne av en bestemt lengde. I det minste et av disse segmenter eller ledningsorganer inneholder en selektorledning, i hvilken en eller flere åpninger er utformet. De ovrige segmenter eller ledningsorganer er hule, men ikke forsynt med hull. Ledningsorganene er det mulig å anordne slik at selektorledningsorganet etter onske kan anbringes på et hvilket som helst sted over hele kolonnens lengde, hvorved man tilveie-bringer den onskede stilling for innforing av en væske til kolonnen eller bortforing av en væske fra kolonnen særlig fra de i denne eksisterende biandingskamre. Ledningsorganene inneholder hensiktsmessige festeorganer som gjor at de lett kan omordnes og festes til hverandre slik at de tilsammen danner kolonnen.

En tillukket selektor med en avdelingsvegg beliggende mellom dennes to ender og med identisk likt innfestingsmiddel som på de ovenfor nevnte ledningsorganer, kan anordnes istedenfor selektorhylsen. Veggen eller den sluttede ende på denne selektor forhindrer stromning av medium gjennom kolonnen til områder utenfor det sted i kolonnen der veggen er anordnet. I en væske-utvekslingskolonne i hvilken stromning finner sted i motstroms-retning mellom begge væskene og i hvilken man derfor har anordnet to tilførselsveier for væsker, kan således den tillukkede selektor, nedenfor benevnt sperreselektor, settes inn i den ene av begge tilforselsveiene for å forhindre at denne væske strommer forbi sperreselektoren. Ved en slik anordning omvandles apparatet fra å være et ekstraksjonsapparat for to væsker til å bli en faseseparator for kun én væskeblanding, hvilken inneholder to eller flere faser.

Ved en annen utforelsesform av den foreliggende oppfinnelse forefinnes en dobbel eller tofoldig væskeinnmating, hvorved et flertall ledninger er lostagbart festet ende mot ende, slik at de danner en væskekolonne av en gitt lengde. Ved denne utforelsesform av oppfinnelsen er to av ledningene utfort som selektorer, hver forsynt med langs periferien fordelte selektoråpninger. Ledningene eller segmentene er slik anordnet i forhold til hverandre at de kommer på forskjellige radiale beliggenheter inne i kolonnen. En ikke med hull forsynt ledningsdel er slik anordnet at den strekker seg utover gjennom den innerste selektorledning med sin ovre ende beliggende helt innenfor eller nedenfor selektoråpningene i den ytre selektorledning. Denne anordning kan anvendes i et slikt tilfelle som når man onsker å innfore en tredje væske samtidig i en motstromsvirkende anordning ifblge oppfinnelsen for innblanding av den ene eller den andre av de to hovedvæsker.

Oppfinnelsen har i forste rekke som formål å tilveiebringe en innstillbar anordning for innmating eller utmating av væske ved hvilken det tidligere benyttede væskefordelingsror helt kan unnværes. Ved ikke å anvende noe slikt væskefordelingsror behover man ikke lengre så noyaktig å dimensjonere åpningene i fordelingsroret i forhold til åpningene i selektorhylsene, ettersom de eneste nodvendige åpninger forefinnes i selektor-segmentet eller selektorledningen. Derved unngår man fremfor alt en svekket funksjon og et forringet utbytte ved anordningen på grunn av den ellers så godt som uunngåelige uoverensstemmelse mellom de hull og åpninger som bor ligge i flukt med hverandre, f.eks. på grunn av at forurensninger legger seg inn i kontakt-flatene mellom de forskjellige hylser.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvilke viser et antall forskjellige utforelses-eksempler på oppfinnelsen. Fig. 1 viser et snitt gjennom et med sentrifugalkraft virkende væskeutvekslingsapparat ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 viser i såkalt adskilt projeksjon de i delkolonnen inngående deler, i alt 6 stykker. Fig. 3 viser i tilsvarende projeksjon en innmatningsanordning for to forskjellige væskefaser. Fig. 4 viser det nederste stykke av kolonnen ifolge fig. 2 i sin helhet.

Fig. 5 viser et snitt gjennom et sperreelement.

Fig. 6 viser i forstorret målestokk ovenifra delen ifolge fig.

4, sett i retning av pilene 6-6.

Fig. 7 viser et snitt gjennom den kolonne som i adskilt projeksjon vises i fig. 2. Fig. 8 viser i forstorret målestokk selektordelen ved anordningen ifolge fig. 2 og 7 i snitt. Fig. 9 viser i snitt en variant av anordningen ifolge fig. 7. Fig. 10 viser i snitt selektordelen ved anordningen ifolge fig. 9. Fig. 11 og 12 viser i tilsvarende målestokk og i snitt andre deler som inngår i anordningen ifolge fig. 9. Fig. 13 anskueliggjør et monteringsdiagram over ti av de nitten mulige kombinasjoner av de seks i anordningen ifolge fig, 7 inngående elementer. Fig. 14 og 15 viser i perspektiv verktoy for montering av ele-mentene i sine stillinger i kolonnen. Fig. 16 viser et verktoy for anvendelse i et spesielt tilfelle; og Fig. 17 viser i adskilt projeksjon en kolonne, sammensatt av tre elementer.

Oppfinnelsen skal nå forst beskrives under henvisning til fig. 1 på tegningene. En med sentrifugalkraft virkende væskeutveks-lingskolonne 10 inneholder de ifolge oppfinnelsen anordnede organ for i forskjellige kombinasjoner å mate inn væske resp. trekke ut væske fra apparatet. Et apparat av den generelle art som er vist i fig. 1, er i og for seg kjent fra for, og det synes derfor hensiktsmessig kun i korthet å berore dets hoved-deler og dets virkemåte.Anordningen er således oppbygget på en aksel 12, lagret i et egnet, på tegningen ikke vist stativ, og på akselen er en rotor 14, ofte benevnt trommel, festet.

Hensiktsmessige kanaler, f.eks. kanalene 16 og 18, er anordnet i akselen 12 for tilforsel av den tyngre væske resp. for bortforing av den lettere væske, mens lignende deler, f.eks. kanalene 20 og 22, er anordnet for tilforsel av den lettere væske og bortforing av den tyngre væske. Hvis man i en eller annen spe-siell fremgangsmåte vil anvende en tredje væske eller "fase", kan denne innblandes med den ene eller andre av de to først-nevnte væsker for denne innfores i rotoren.

Rotoren 14 inneholder en ytre sylindrisk vegg 24 samt et par endestykker 26, 26, mellom hvilke et storre antall separator-bånd 28 er montert. Disse kan enten være konsentriske eller danne en kontinuerlig spiral. Begge disse anordninger er i og for seg kjente. Hvert par av innbyrdes nærbeliggende bånd 28 inneslutter mellom seg et kontaktrom 28<*>for væskene. Gjennom båndene 28 loper et stort antall "hull eller åpninger 29. Eventuelt kan disse hull på i og for seg kjent måte ved såkalte skivekolonner erstattes med skiver som er forsynt med hull.

Båndene 28 inneholder imidlertid også storre åpninger, hvilke ligger i flukt med hverandre og danner rette, fortrinnsvis radiale kanaler 30. De er beregnet på å inneholde innstillbare matningsanordninger 34, se fig. 1, 2 og 7, samt innstillbare utmatningsanordninger 36, se fig. 1, så vel som eventuelt dob-belfasematningsorgan av den art som i fig. 1 og 9 vises ved 40.

De innstillbare innmatningsanordninger 34 for væske så vel som de innstillbare utmatningsanordninger 36 er innbyrdes likt kon-struert. Hver av dem inneholder en selektorledning 42 samt et flertall bærende ledningsdeler 43, 44, 45, 46 og 47, se fig. 2 og 7, hvilke er lostagbart festet til hverandre i stilling

ende mot ende slik at de tilsammen danner en kolonne av gitt lengde og med mulighet for å lede væsken, f.eks. en slik kolonne som vist i fig. 7 ved 50. Alle disse ledningsdeler med unntag-else av selektoren 42, mangler hull. Antallet slike ledningsdeler og fordelingen mellom deres lengder bestemmes for hvert særskilt tilfelle, avhengig av hvor fin innstillingsmulighet man onsker at anordningen skal ha.

I overensstemmelse med de geometriske prinsipper for oppfinnelsen kan man således f.eks. anordne seks ledningsdeler, og de muliggjor da nitten forskjellige innstillingsmuligheter, hvilke gir nitten forskjellige radialstillinger for væskeinnlopet i kolonnen 50. Fig. 13 viser ti av disse nitten kombinasjonsmuligheter for selektoren 42, men det er umiddelbart åpenbart at ytterligere ni slike kombinasjonsmuligheter forefinnes, hvilke man kommer frem til helt enkelt ved å omordne de forskjellige ledningsdeler ifolge samme metodikk som ligger til grunn for diagrammet for de fbrstnevnte ti muligheter, hvorved man dog bor ha en lengre ledningsdel 47 for å danne den nederste del av kolonnen 50.

I fig. 2 og 7 er for den enhetlige fremstillings skyld vist selektoren 42 beliggende ved den bverste ende på kolonnen 50, og begge disse figurer kan folgelig betraktes som. om de viser innmatningsanordningen for den lettere væske. I fig. 1 er derimot selektoren 4 2 vist beliggende nærmere rotorens 14 indre del, og man kan derfor betrakte denne anordning som et eksempel på anordningen for tilforsel av den tyngre væske som mates inn gjennom ledningen 34.

Som det fremgår av fig. 2 og 7 er fem av de seks ledningsdeler som danner kolonnen 50, ikke forsynt med hull. Kun selektoren 42 er forsynt med en gruppe rundt periferien fordelte hull 52. Det er på denne måte selektoren sammen med de ikke perforerte stottedeler 43, 44, 45, 46 og 47 i væskeledningen gir mulighet til de nitten ovenfor nevnte selektorstillinger.

Det fremgår av fig. 2 at hver av ledningsdelene 42, 43, 44, 45 og 46 så vel som ledningsdelen 47 er utformet med en utvendig gjenget hals 56 i den ene ende. Halsen 56 har en mindre diameter i forhold til den ytre mantelflate for ledningsdelen, slik at det dannes et fremspring 58. Formålet med dette fremspring vil fremgå av den etterfølgende del av beskrivelsen. En pakning 59 er anbragt rundt halsen 56 i anlegg mot fremspringet 58.

Ved den motsatte ende av hver av de nevnte ledningsdeler er denne innvendig gjenget i form av en bossing 60, se f.eks. fig. 3, og denne bossing er med sine gjenger tilpasset etter halsen 56 og dennes utvendige gjenger. Det fremgår herav, særlig ved betraktning av fig. 7, at ved sammensetning av ledningsdelene til en kolonne vil fremspringet 58 ligge an mot den ytre kant 62 på den nærmest liggende bossing 60, dog med det unntak at pakningen 59 er innskutt mellom dem.

I kanten 62 lbper i radial retning et par spor 63 for tilkobling av et verktoy. Disse spor er beregnet for frigjbring av for-bindelsen mellom de nærbeliggende, med hverandre forbundne ledningsdeler, på en måte som skal beskrives nærmere nedenfor under henvisning til fig. 14 og 15.

I fig. 8 vises hvorledes selektoren 42 inneholder en sperrevegg 64, anordnet mellom bossingen 60 og selektorhullet 52. Sperreveggen 64 forhindrer at væsken kan stromme forbi selektor-hullene 52 i retning mot rotorens periferi. Selektoren 42 tjener derfor til dels å utvelge den radiale stilling for selektor-hullene, dels også å spre utstrømningen av enten den lettere eller den tyngre væske i kolonnen i hvilken selektoren 4 2 er anbragt. Hver slik væskeledning kommer derfor til å inneholde et sylindrisk lbp 66, hvilket strekker seg fra den ytre ende på halsen til et område umiddelbart inntil bossingen, se fig. 2, 6 og 7, samt et hulrom 68, begrenset av den indre flate på bossingen 60. I hver av de bærende ledningsdeler 43, 44, 45,

46 og 47 kommuniserer lopet 66 med hulrommet 68 i bossingen.

Som det særskilt fremgår av fig. 8, forhindrer imidlertid mellomveggen 64 i selektoren 42 kommunikasjon mellom lopet 66 og hulrommet 68.

Hulrommet 68 i hver av ledningsdelene har en storre diameter enn lopet 66. I det indre av hver av de bærende ledningsdeler 43, 44, 45, 46 og 47 er et fremspring 70, se fig. 6 og 7, anordnet. Bredden på fremspringet 70 er hensiktsmessig lik bredden eller tykkelsen på veggen i halsen 56. Folgen blir da at når halsen på en ledningsdel skrus inn i bossingens hulrom 68 i en annen ledningsdel, og samtlige ledningsdeler blir forbundet på denne måte, får man en stort sett jevn innervegg på ledningen i kolonnen 50, hvorved en rolig stromning av væsken sikres. Lengden på den således utformede kanal 66 avhenger selvfølgelig av den stilling som man gir selektoren 42 i kolonnen.

For fullendelse av innmatningsanordningen 34 innsetter man til slutt en tetningspropp 72, se fig. 2 og 7, i den ytterste ledningsdel i kolonnen 50. Proppen 72 bor hensiktsmessig inneholde et utvendig gjenget hode 73 med en sliss eller et spor 74

i enden for opptagelse av et losgjoringsverktoy. Proppen inneholder i sin indre ende en del 75 med en mindre diameter slik at det dannes et fremspring 76. En hensiktsmessig pakning 76'

er anbragt rundt delen 75 i anlegg mot fremspringet 76.

Halsen 56 på den underste ledningsdel er innskrudd i en for denne tilpasset, innvendig gjenget åpning 77, fig. 1, utformet i akselen 12 til rotoren slik at kolonnen 50 derved bringes i sin arbeidsstilling i apparatet 10. Hele aggregatet av væske-tilforselsorgan 34, se fig. 7, spennes sammen i væsketettende forhold med unntak for selektoråpningene 52, hvilke tilveie-bringer innlopsåpninger til rotorens indre for væskene fra til-forselskanalene.

Hvis man onsker å forhindre at væsken strommer gjennom den av kolonnen dannede ledning, kan man sette inn en sperrepropp 78, se fig. 5, i kolonnen. Sperreproppen 78 inneholder også en innvendig gjenget flens 60 og en utvendig gjenget hals 56.

En indre skillevegg 79 er anordnet mellom flensen og halsen i sperreproppen. Når sperreproppen er innsatt i sin stilling,

vil fblgelig skilleveggen 79 hindre væskestromning gjennom kolonnelederen. Dette innebærer at når sperreproppen er anordnet i én av de to væskekolonner 50, forhindres tilbakestromning gjennom denne kolonne, og hele anordningen kan da bringes til på en meget god måte å fungere som faseseparator for en eneste væske. På denne måte oppnår man at et og samme apparat fungerer enten som ekstraksjonskolonne mellom væsker eller som faseseparator for kun én væske, som inneholder to væskefaser.

Man ser heretter av fig. 1,9, 10 og 11 at kolonnen også er hensiktsmessig for tilveiebringelse av en innstillbar innmatningsanordning for væske i to faser. Innmatningsanordningen 40 inneholder en selektor 80, fig. 10, for den tyngre væskefase og en andre selektor 81, fig. 11, for den lettere væskefase. Selektorlederen 81 er anbragt nærmere akselen 12 enn selektor-1ederen 80 for den tunge væskefase. Anvender man samme geometriske prinsipp som ved innmatningsanordningen resp. utmatnings-anordningen 34, 36 for væske i kun en eneste fase, så dannes selektorledningene 80 og 81 av deler av samme lengde som nevnte selektor 42, og det samme gjelder stottedelen 43. De ovrige stbttedeler i en innmatningsanordning for væske i to forskjellige faser er identisk likt utfort som de med hele, ikke med hull forsynte vegger utforte stbttedeler 44, 45, 46 og 47.

Som det fremgår av fig. 11, er det utformet et flertall selek toråpninger 82 i den ledningsdel 81, som tjenestegjor som selektor for den lettere væskefase, mellom flensen 60 og halsen 56. En skillevegg 83 skiller delen av selektoren 80 i halsen 56 nedenfor selektoråpningene 82 fra den gjenstående del i det indre av ledningen. Skilleveggen 83 inneholder imidlertid i sitt sentrum en innvendig gjenget åpning 84, slik dimensjonert at den i seg kan oppta den utvendig gjengede, nedre ende 85 på et rorformet organ 86, hvilket også fremgår av fig. 3 og 9.

Den rorformede del 86 består av en hoveddel 86' som strekker

seg oppover fra den ringformede flens 87, se fig. 3, 9 og 11. Flensen 87 er beliggende noe ovenfor den gjengede nedre ende 85 på den rorformede del, slik at denne kan oppta en pakning 88 i klem under flensen. Når den gjengede nedre ende 85 innskrus i åpningen 84 i mellomveggen 83, vil pakningen 88 folgelig klem-mes fast mellom flensen 87 og den ovre side av skilleveggen 83 slik at det tilveiebringes nodvendig tetning.

Selektordelen 80 for den tunge væskefase inneholder et antall i ring anordnede selektoråpninger 89, se fig. 9 og 10. Det bor bemerkes at selektoren for den tunge væskefase skiller seg fra selektoren 4 2 for den lette væskefase ved at den ikke har noen slik sperrevegg 64, som derimot forekommer ved anordningen ifolge fig. 8, men ikke ved anordningen ifolge fig. IO. Den væske som beveger seg i ledningen som utgjores av selektoren 80, strommer under flensen 60. Med unntak for det tilfelle at selektoren for den tyngre væskefase tjenestegjor som overste ledningsdel 50, står derfor en storre separasjonssone til dispo-" sisjon for at man i hvert enkelt tilfelle på optimal måte skal kunne skille fra hverandre den lette og tunge væskefase for de slippes inn i det indre av rotoren fra resp. kolonner 50.

Ved tofase-selektoren strekker den ytterste ende 90 på roret 86 seg til et gitt sted i ledningen 50 i nærheten av separasjons-sonene for en væskeblanding gjennom roret 86. Formålet med denne anordning er at på en måte som skal beskrives nærmere nedenfor, skal det oppnås en oket effektivitet.

Som det fremgår av fig. 3, 9 og 11 er et par diametralt mot hverandre rettede verktoyspor 90' utformet i den ytre ende 90 på roret 86 slik at dette lett og bekvemt kan tas ut fra selektoren 81.

Den ytre overflate på hoveddelen 86' på roret 86 begrenser sammen med den motsatte indre overflate på selektoren 82 for den lette væskefase en ringformet kanal 91. Denne kanal 91 danner en vei for stromning av den lettere væskefase etter at den er blitt separert fra den tyngre væskefase, men innen den har strommet ut i rotoren gjennom selektoråpningene 82. Det fremgår av fig. 1 at en utvendig gjenget.sperrepropp 92 er innsatt i et på tilsvarende måte innvendig gjenget hull 93 i den ytre vegg 24 på rotoren 14. Etter at proppen 92 er skrudd ut, får man derfor adkomst til innmatnings- resp. utmatningsanordning-ene 34, 36 eller til tofase-matningsanordningen 40, alt etter behov.

For at ledningsdelene med mulighet for demontering likevel skal ligge stadig i sine stillinger ende mot ende og for at de lett skal kunne uttas fra rotoren 14, har man tilveiebragt et losgjoringsverktoy 94, hvilket vises i fig. 14, og et kombinert verktoy 95 for tiltrekning og for losgjoring, hvilket vises i fig. 15. For å ta ut ledningsdelene fra disses arbeidsstil-linger i aggregatet ifolge fig. 1, 7 og 9, må man forst fjerne sperreproppen 72. Losgjoringsverktoyet 94 innsettes deretter i rotoren gjennom hullet 93 til fremspringene 96 griper inn i sporene 63 mens styretappen 97 strekker seg inn i hulrommet 68 i den overste ledningsdel. Ved å vri håndtaket 98 på verktoyet 94, kan man deretter losgjore den overste ledningsdel fra dennes forbindelse med de ovrige ledningsdeler.

For å ta ut den således losgjorte ledningsdel bytter man ut verktoyet 94 med verktoyet 95, og den gjengede nedre ende på det sistnevnte verktoy, skrus inn i den frigjorte ledningsdel ved hjelp av håndtaket 98. Halsen 56 på den losgjorte ledningsdel skilles, hvis så behoves, fullstendig fra den nærbeliggende ledningsdel ved at man vrir verktoyet ved hjelp av håndtaket 98 i motsatt retning og deretter kan man lofte opp verktoyet

95 sammen med den med verktoyet forbundne overste ledningsdel

slik at denne trekkes ut fra rotoren 14.

Vil man fast forbinde de forskjellige ledningsdeler i deres virksomme stilling, i hvilke de danner kolonnen 50, skrur man på halsen 56 på de individuelle ledningsdeler, en etter en, på den gjengede nedre ende 99 på verktoyet 95 og setter dem inn i rotoren. Halsen 56 på den aktuelle ledningsdel skrus deretter fast til en annen ledningsdel eller i hullet 77 i akselen 12, det sistnevnte hvis det dreier seg om den nederste ledningsdel i kolonnen 50. Verktoyet 95 skrus deretter ut fra halsen på ledningsdelen.

For å fjerne roret 86 fra dennes gjengeforbindelse med selektoren 81 for den lettere væskefase, har man tilveiebragt et mindre verktoy 102, stort sett av samme beskaffenhet som verktoyet 94. Styretappen 103 rager inn i det indre av roret 86,

og tapper 104 griper inn i sporene 90'.

Den fullstendige innstillbarhet av innmatnings- og utmatnings-anordningene 34 resp. 36 i matningsanordningen 40 skal nu nærmere forklares under henvisning til tegningene, og da særlig fig. 13. For å lette fremstillingen, er ledningsdelene nummer-ert fra 1 til 6. Ledningsdelene 1 til 5 tilsvarer da stotte-ledningsdelene 43, 44, 45, 46 og 47, mens ledningsdelen 6 tilsvarer selektoren 42. Ledningsdelen 1 består av et langstrakt ror, mens ledningsdelene 2 og 3 er innbyrdes like men kortere enn ledningsdelen 1. Ledningsdelen 4 er ennu kortere, og ledningsdelen 5 er til og med kortere enn ledningsdelen 4. Selektoren 6 er av omtrent samme aksiale lengde som ledningsdelen 5.

Fig. 13 viser som ovenfor nevnt, ti forskjellige av nitten mulige stillinger for innlopet eller utlopet, hvilke kan tilveiebringes ved hjelp av de seks ledningsdelene ifolge oppfinnelsen.

De gjenstående ni, på tegningen ikke viste beliggenheter tilveiebringes ved at man omordner den lengre ledningsdel 1 i kolonnen, slik at den befinner seg ved kolonnens ovre ende istedenfor ved dens nedre ende, hvorved de ovrige ledningsdeler inklusive selektoren kan plaseres på samme måte, som i fig. 13 vises ved stillingene 1-9. Avhengig av lengdeforholdene mellom ledningsdelene kan man anordne beliggenheten for selektoren 6 i forhold til den lengste ledningsdel 1 enten i ovre eller nedre halvdel av kolonnen.

Innstillbarheten for beliggenhetene av de i fig. 13 inngående deler forer til et stort variasjonsområde for beliggenheten av innlopsåpningene for den lettere væske til rotoren 14. Den lange ledningsdel 47 behover som regel neppe å fjernes fra anordningen 10 når omstilling av denne anordning finner sted.

Det har ved praktiske forsok vist seg at man ved å anordne den lange ledningsdel 47 ytterst i kolonnen 50, kan man klare seg med et minimum av ytterligere deler for å muliggjore et maksi-mum av forskjellige beliggenheter for innlopet for den tyngre væskefase.

I mange tilfelle er det ikke nodvendig med fullstendig innstillbarhet langs hele kolonnens lengde i rotoren. Dette fremgår av en modifikasjon av anordningen ifolge oppfinnelsen som vises i fig. 17. En lang ledningsdel 112 og en kortere ledningsdel 114 samvirker med selektoren 4 2 for frembringelse av fire forskjellige beliggenheter for selektoråpningene. To slike beliggenheter tilveiebringes således hvis kolonnen skal anvendes for innslipping av den tyngre væskefase, og to andre beliggenheter tilveiebringes hvis kolonnen skal anvendes for- innmating av den lettere væskefase.

Ettersom utmatningsorganene i. £orste rekke er beregnet på bort-føring av den tyngre væskefase etter separasjon, muliggjor kolonnen HO hovedsakelig to beliggenheter for -avledning av denne tyngre væskefase; Den lettere væskefase bortfores selv-folgelig direkte gjennom akselen.

Når kolonnen 50 anvendes i en anordning som krever innmatning

og bortforing av væsker, forenkles konstruksjonen av sentrifugal-anordningen betydelig ved at man ikke behover å anvende de hittil som uunngåelige betraktede overstromsskiver eller lignende

anordninger i det indre av rotorens kanal. Man innser også at på grunn av den samvirkning som foreligger mellom de forskjellige organer ifolge oppfinnelsen, særlig mellom ledningsdelene 43, 44, 45, 46 og 47, på den ene side, og selektoren 42, på den andre side, okes effektiviteten av utvekslingsfunksjonen ettersom selektorens stilling ikke krever overensstemmelse med hull i et utenfor denne beliggende distribusjonsror for væskene, slik som det derimot var tilfellet ved de hittil kjente konstruk-sjoner. Til dette kommer at sperreveggen 64 i selektoren 42,

se fig. 8, for alle beliggenheter bortsett fra den ytterste, sikrer at hele væskekvantiteten strommer ut gjennom selektoråpningene 52 i den bestemte beliggenhet uten at hele kolonnen 50 av den grunn må være fylt med væske innen væsken begynner å stromme ut gjennom åpningene i selektoren. Hvis f.eks. kolonnen 50 anvendes for tilforsel av væske og er anordnet med selektoren meget nær akselen, skulle vekten av den ovenfor liggende væskesbyle tvinge væsken til å fylle hele kolonnen 50 innen væsken ville begynne å stromme ut gjennom selektoråpningene 5 2 hvis ikke sperreveggen 64 hadde vært tilstede for å hindre denne stromningsform.

Når man vil omdanne væskeutvekslingsapparatet til en separator, setter man en sperrepropp 78 i en av ledningene 50 slik at den forhindrer tilbakestromning gjennom kolonnen.

Hvis således én av innlbpsåpningene 16 eller 20 for væske er sperret, eller tilfbrselen gjennom denne åpning stoppes ved den utenfor apparatet tilstedeværende pumpe slik at kun én væske tilfores apparatet, forhindres tilbakestromning ved den ikke anvendte matningskanal ved hjelp av sperreproppen 78. Anord-ningens 10 sentrifugalvirkning vil da selvsagt separere den eneste tilstedeværende væskeblanding i to eller flere faser, hvorved den lettere væskefase vil stromme ut gjennom utmatningskanalen 18 for den lettere væske, mens den tyngre separasjons-fase utmates gjennom utmatningsledningen 22 for den tyngre væske. Innlbps-'så vel som utlbpsbeliggenheten for den lettere så vel som for den tyngre væskefase kan lett stilles inn ifolge den ovenfor beskrevne fremgangsmåte helt enkelt ved at man omordner ledningsdelene og selektoren 42 i kolonnens totale lengde. Hvis selektoren 4 2 således er beliggende nær rotorens periferi, f.eks. ifolge ett av forslagene 1, 2 eller 3 i fig. 13, og slik anordnet forovrig at den virker som utmatningsledning for væske, så vil den tyngre væskefase automatisk bli matet ut fra det indre av rotoren gjennom selektorens åpninger, gjennom hvilke den trenger inn i kolonnen 50 nær dennes periferi og derfra ledes til utmatningskanalen 36 og utmatningskanalen 22.

Det har vist seg at om man vil tilveiebringe en hby grad av fordeling av den flytende fase,når denne tilfores rotoren ved hjelp av en selektor 42, bor de langs omkretsen fordelte selektoråpninger 52 hensiktsmessig være åtte i tallet, fordelt med jevne mellomrom, og bor ha elliptisk tverrsnittsareal.

Selv om den foregående beskrivelse har vært rettet mot en anordning for tilforsel og bortforing av væske i to faser i tilslut-ning til en med sentrifugalkraft i motstromning virkende anordning, er det åpenbart at både stromning i kun en fase og stromning i to eller flere faser kan komme til anvendelse ved anordningen ifolge oppfinnelsen like så vel som denne anordning kan komme til anvendelse også om man ikke benytter sentrifugalkraft som drivende kraft for væskenes bevegelse. Eksempelvis kan anordningen ifolge oppfinnelsen komme til anvendelse i statiske kolonner eller i mekanisk bevegelige kolonner med roter-ende skiver av de arter, som er kjent innen laboratorieteknikken som Schiablekolonner ellerRushtonkolonner.

Det er også tydelig at selv om fig. 1 viser utmatningsorgan 36 for en tyngre hovedvæske, kan man også anordne en ytterligere utmatningsanordning av den ovenfor beskrevne art innen rotoren 14 for bortforing av de opphopninger som eventuelt kan oppstå

i kontaktflaten mellom den lettere og den tyngre væskefase, f.eks. ved en ekstraksjonsfremgangsmåte ved en flytende fase. For slike kontaktflateavleiringer kan således selektorer 42 anordnes i en stilling mellom stillingen for den lettere og stillingen for den tyngre væskefase. For at man skal kunne noyaktig innordne en slik selektor i en stilling, tilsvarende kontaktflaten mellom den lettere og den tyngre væskefase, kan det dog være nodvendig å stille inn beliggenheten for denne kontaktflate

ved innstilling av mottrykket mot den lettere væskefases bevegelse eller av mengden av den tyngre væskefase som tilfores blandingskamrene.

Det bor bemerkes at den ovre ende på kolonnelederen i fig. 1 befinner seg på en viss avstand fra sperreproppen 92» Derved unngår man hvert ikke onsket trykk fra å virke på proppen 92. Denne avstand muliggjor også at sperreorganet 78 kan settes inn i kolonnen når dette er nodvendig.

Claims (3)

1. Innstillbar anordning ved en fortrinnsvis med sentrifugalkraft og i motstrom virkende ekstraksjonssentrifuge og med en medieutvekslingskolonne omfattende i det vesentlige radielt rettede rorledninger for mediene, karakterisert ved at et antall ledningsdeler (42-47) er demonterbart festet ende mot ende til hverandre slik at de danner en i seg selv stabil væskeleder (34), at de er forsynt med organ for befestigelse av de forskjellige ledningsdeler (42-47) i væske-tett, opplosbar forbindelse, og at i det minste én av disse ledningsdeler (42) er utformet som selektor ved at.den har en

.selektoråpning gjennom veggen, Tsamt at ledningsdelene (42-47) har lengder som er fordelt på en sådan måte at de kan omordnes innenfor den av dem dannede kolonne (34), slik 3t derved beliggenheten langs kolonnen (o4) av selektoråpningen resp. -åpningene (5 2) kan varieres.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ledningsdelene (42-47-) er forsynt med en hals ( 56) ved sin ene ende og en flens (62) ved sin andre ende slik at halsen (56) på en ledningsdel kan forbindes med flensen {62) på en annen ledningsdel for å muliggjore ombytting eller utveksling av de nevnte ledningsdeler.

3. Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at halsene (56) er utvendig gjenget og flensene (62) innvendig gjenget slik at gjengene på halsene kan skrus inn i gjengene på flensene for å tilveiebringe forbindelse mellom ledningsdelene (42-47).