NO124258B

NO124258B -

Info

Publication number: NO124258B
Application number: NO4667/68A
Authority: NO
Inventors: W Schindler
Original assignee: Ciba Geigy Ag
Priority date: 1967-11-30
Filing date: 1968-11-22
Publication date: 1972-03-27
Also published as: ES360859A1; BG17329A3; BR6804456D0; CH491956A; US3641031A; BG17327A3; BG17328A3; NL6816747A; FR8257M; GB1211171A; CH491957A; IE32697L; IE32697B1; BE724724A; ES360857A1; DK125921B; AT281042B; ES360860A1; DE1811824A1; ES360862A1

Description

Analogifxemgangsmåte £or fremstilling av terapeutisk aktive tiazepinderivater.

"Nærværende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for fremstilling, av nye tiazepinderivater.'

Tiaz.epinderiva ter -med den generelle "formel I

hvor n betyr 2 eller 3,

R hydrogen eller metylgruppen,

X hydrogen eller klor og

Z hydrogen, en lavere alkyl- eller hydroksyalkylgruppe eller en alkanoyloksyalkylgruppe med 3-9

karbonatorner

såvel som deres addisjonssalter med uorganiske eller organiske syrer, er hittil ikke kjente.

Som det nå ble funnet, innehar slike forbindelser, spesielt 10-(4-metyl-l-piperazinyl)-tieno[3,2-b][1,b]benzotiazepin og 4-(tieno[3,2-b][l,b]benzotiazepin-10-yl)-piperazin-l-etanol såvel som deres salter verdifulle farmakologiske egenskaper. De virker ved peroral, rektal eller parenteral administrasjon sentral-dempende, f.eks. nedsetter de motiliteten, virker antikonvulsive og antiemetiske. De nye forbindelser potenserer også virkningen av narkotika og antagoniserer sentralaktiverende forbindelser, som f.eks. amfetamin. Videre antagoniserer de virkningen av adrenalin, acetylcholin, serotonin og histamin. Disse virknings-kvaliteter forstås ved utvalgte standardforsok [sml. Theobald et al., Arch.int.Pharmacodyn. 148, 560 (1964)].

I forbindelsene med den generelle formel I kan R i piperazin-eller i heksahydro-lH-1,4-diazepinringen innta 2- eller 3-stil-lingea. Som lavere alkylrest kan Z f.eks. bety metyl-, etyl-, propyl-, isopropyl-, butyl-, isobutyl- eller sek. butylgruppen. Videre kan Z som hydroksyalkylgruppe f.eks. være 2-hydroksy-etyl-, 3-hydroksy-propyl- eller 2-metyl-3-hydroksy-propylgruppen og som alkanoyloksyalkylgruppe f.eks. 2-acetoksy-etyl-, 2-propionyloksy-etyl-, 2-butyryloksy-etyl-, 2-valeryloksy-etyl-, 2-heksanoyloksy-etyl- , 2-hept.anoyloksy-etyl- , 3-acetoksy-propyl- , 2-metyl-3-acetoksy-propyl-, 3-propionyloksy-propyl- eller 2-metyl-3-propionyloksy-propylgruppen.

Forbindelsene med den generelle formel I fremstilles ifblge oppfinnelsen, idet man omsetter en forbindelse med den generelle formel II,

hvor X har den under formel I angitte betydning og Q betyr halogen eller en lavere alkoksygruppe, med en forbindelse med den generelle formel III,

hvor n og R har den under formel I angitte betydning og Z' har betydningen av Z, eller betyr en rest som

ved hjelp av hydrolyse kan erstatte"'; med hydrogen, eller rned et alkalimetallderivat av en forbindelse med den'generelle formel III, hydrolys erer, .om nod-vendig, et f rerngangsmå te-produkt for overforing av resten Z' til hydrogen, omdanner eventuelt på i og for seg "kjent måte et f remgangsmåteproduk t, hvis rest Z betyr hydrogen, til et fremgangsmåteprodukt, hvis rest Z betyr en lavere alkyl-, hydroksyalkyl- eller en alkanoyloksy-

alkylgruppe med 3-9 karbonatomer, eller acylerer et fremgangsmåteprodukt, hvis rest Z er en lavere hydroksyalkylgruppe ; til et slikt, hvis rest Z er en alkanoyloksyalkylgruppe med 3-9 karbonatomer, eller videre hydrolyserer et fremgangsmåteprodukt, hvis rest Z er en alkanoyloksyalkylgruppe med 3-9 karbonatomer, til et slikt, hvis rest Z er en lavere hydroksyalkylgruppe og overforer, hvis onsket, en erholdt forbindelse med den generelle formel I med en uorganisk eller organisk syre til et addisjons-salt.

Som lavere alkoksygruppe er Q i den generelle formel II fortrinnsvis metoksy- eller etoksygruppen.

Omsetningen ifdlge oppfinnelsen foretas fortrinnsvis i inerte opplbsningsmidler. Egnede inerte opplosningsmidler er f.eks. hydrokarboner, som benzen eller toluen, halogenhydrokarboner, som kloroform, etere, som dietyleter og- dioksan, såvel som lavere alkanoner, som aceton eller metyletylketon.

Ifall ved kondensasjonen av et mol av en forbindelse med den generelle formel II rned et mol av en forbindelse med den generelle formel III med et mol syre avspaltes, kan forbindelsen med den generelle formel III tilsettes i overskudd som syrebindende middel eller man anvender en tertiær organisk base, som trietylamin eller pyridin som slik. Eventuelt kan de anvendte baser også tjene som eneste reaksjonsmedium. Alt etter betydningen av n, R, Q, X og Z forloper reaksjonen mer eller mindre eksotermt. For å fullstendiggjore den oppvarmes fortrinnsvis reaksjonsblandingen.

Anvender man for reaksjonen ifblge oppfinnelsen i stedet for en forbindelse med den generelle formel III et alkalimetallderivat av en slik, f.eks. et natrium-, kalium- eller litiumderivat, så er det fordelaktig å gjennomfore reaksjonen i et hydrokarbon, som benzen eller toluen.

Den, om nodvendig, etterfølgende omdannelse av fremgangsmåtepro-duktet til en forbindelse med den generelle formel I, ved hvilken

resten Z' erstattes med hydrogen, kan-foretas' v.ed hyd.roly.se.

Ved hydrolyse til hydrogenatomet overf-or-bare rester er acylres-ter-, f.eks. lavere alkanoylgrupper, som a-c e ty Igruppen , arylkar-bonylgrupper, som benzoylgruppen, rester av monofunksjonellc derivater av karbonsyre eller tiokarbons-yre, som {-.eks. metoksy-karbonyl-, etoksykar-bonyl-^ f enoksyka rbon-y 1- eller t>enzylok s y-karbonylgruppen eller de tilsvarende tiokarbonylgrup.pen-e. Hydrolysen gjennomfbres ved hjelp- av et aIkalimetallhydroksyd, f. eks. kalium- eller , na triurnhydroksyd , ved'ok el. temperatur enten i et hoytkokende hydroksylgruppeholdig, crganisk oppldsnLngs-middel, som f.eks.. etylenglykol eller dietylenglykol, oller i en lavere monoalkylete-r. av et slikt' glykol, v-idere også i- en lavere alkanol. Anvendes en lavere alkanol, så f oi etas -reaksjonen for^ trinnsvis i lukket kar. Videre kan hydrolysen f.eks. også finne sted" ved koking med "alkanol isk saltsyre-.

De som utgangsstoff er anvendbare forbindelser med den generelle formel II, hvis substituont X er hydrogen, k-an f.eks. fremstilles ved å gå ut fra o-amino-tiofeno 1. Dette tiofenol k-ond-en-seres i nærvær av kaliumkarbonat og kobber-(I)-oksyd med 3-brorn-tiofen til o-(3-tienyltio)-anilinet, som fra fosgen overfores til o-( 3-t i en yl t io ) - f enyl iso-cyana-t. Bet erhol-dte isocyanat gi-r ved hjelp av alurnin iumk lor id under ringslu tning t Leno[ 3 , 2-b][ 1 ,'.>]■ benzot iaz-e.pin-10 ( 9H)-o-ne t, Dette laktam failei inn under den generelle formel•IV,

hvor X har den under formel I angitte betydning.

Ytterligere forbindelser med den generelle formel IV, hvis rest X betyr klor, kan fremstilles analogt. Fra de'erholdte forbindelser med den generelle formel -IV kan man deretter, f.eks. ved hjelp av fosf-'orpentaklorid-, f r ems till e utgangss to f f er med den

generelle formel II, hvis rest Q er klor.

Ett.er fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen erholdte forbindelser med den generelle formel I, hvis rest Z er hydrogen, kan etteralkyleres til tilsvarende forbindelser, hvis rest Z er en lavere alk.ylgruppe, idet man omsetter disse forbindelser med en reak-sjonsdyktig ester av en lavere alkanol fortrinnsvis i et opplosningsmiddel i nærvær av et syrebindende middel. Som reaksjons-dyktige estere av lavere alkanoler kan halogenider, f.eks. klorider eller bromider, videre sulfonsyreestere, som o- eller p-toluensulfonsyremetylestei eller -etylester, eller svovelsyre-ester, som f.eks. dimetyl- eller dietylsulfat anvendes. Som syrebindende midler egner seg alkalirnetallkarbonater, som f.eks. kaliumkarbonat, eller alkalimetallhydroksyder, som f.eks. natri-umhydroksyd, eller tertiære organiske baser, som f.eks. pyridin. Egnede opplbsningsmidler er slike opplbsningsmidler, som er inerte under reaksjonsbetingelsene, f.eks. hydrokarboner, som benzen eller .toluen, videre alkanoler, som f.eks. metanol eller etanol.

De nevnte utgangssto ffer med den generelle formel I kan videre etteralkyleres, idet man omsetter disse forbindelser med en lavere alifatisk, mettet oksoforbindelse, og reduserer reaksjons-produktet deretter eller i samme arbeidsgang. En forbindelse med den generelle formel I, hvis piperazin- eller heksahydro-1H-1,4-diazepin-ring inneholder en fri iminogruppe som ringledd, kan man f.eks. oppvarme med formaldehyd, acetaldehyd, propion-aldehyd, butyraldehyd, isobutyraldehyd, aceton eller butanon i et opplosningsmiddel, f.eks. i en lavere alkanol, og deretter redusere reaksjonsblandingen med hydrogen i nærvær av en sulfidert edelmetallkatalysator på en egnet bærer. Som katalysator kan man f.eks. anvende sulfidert palladium eller platina på

kull og som opplosningsmiddel metanol eller etanol. I stedet for hydrogen i nærvær av en katalysator kan også andre reduksjons-midler, f.eks. maursyre, anvendes for den reduktive alkylering. Etter denne variant av fremgangsmåten oppvarmes de nevnte forbindelser med den generelle formel I med maursyre og et lavere alifatisk aldehyd fortrinnsvis uten opplosningsmiddel.

Etter fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen erholdte forbindelser med den generelle formel I-, hvis rest Z er hydrogen, kan videre omdannes til forbindelser med den yenerelle formel I, hvis rest Z er en lavere hydroksyalkylgruppe. For innforing av hydroksy-alkylgruppen oppvarmer man de nevnte utgangssto ffer fortrinns-' vis i et opplosningsmiddel med et alkylenoksyd., ;som f.eks. etylenoksyd eller trimetylenoksyd, eller med en reak.s jonsdyk tig monoester av en lavere alk-andioL..Egnede rnonoestere .av alkandi-oler er f.eks. ha logen ider, sorn 2-brom- etanol eller 3-brom-pro-■panol, eller de tilsvarende klorider.. Som oppl-bsningsmiddol anvendes fortrinnsvis en lavere- alkanol, .f. eks., metanol el l-er etanol. Ved kondensasjonen .av' eL.mol av en ■ reaksjon sd yk-tig monoester av en lavere" alkandi<p>l nv-d ■ e-l rnol av dot. névul.e, piperazin- eller heksahydro-lfi-1,4--diazepin.-deriva t avspal.tos of mol syre. Skjbnt -denne syre -binder'seg til dot", dibas iske":-ioak-s j onsproduk t uten at d-en basiske reak-s j on..a v. blandingen oppheves, er det fordelaktig å.til-foye' denne et-sy-rebinden.do- middel-, f. eks. et alkallrnetallkarbonat, som .natrium- eller kaliumkarbonat-.

Videre .kan etter f r emgangsmå ten - if 6 Igx-' oppf innoTs.en en forbindelse med den generelle, formel L, hvis rost Z er hydrogen, omdannes til en .forbindelse med.den generell o. form-el I,, hvis rost-Z er en alkanoyloksyalkylgruppe med 3 - -9' karbonatomei. ? Disse sluttprodukter-kan oppnås-, idet. man ornse.tt-ex forbindelsene med den generelle formel I-, som inneholder eh fri I-minogruppo- i piperazin- el 1 e.r .heksahydro- 1H-1,4-diazepinri-ngen., .med on rea-k-sjonsdyktig ester av en alkanoyloksyålkanol.. Fortiinnsvis anvendes bromider og klorider, av alka-noyloksyalkanoler, . f . eks . eddiksyre- ( 2-brom-etyl es teT)., eddiksyre- ( 3- brom-propy 1 es ter ) , ona-nl-syre-( 2-brom-etyl es ter) , såvel sorn tilsvarende kl-orfo.rbindel.ser. Det er fordelaktig å foreta denne kondensasjon I e-t opp losn ings-middel. Opplos.nlngsmid ler, som egner , seg', er f ..eks . hydrokarboner, sorn benzen eller toluen, videre- a.lkanoner, som f.-eks. aceton eller metyletylketon.

De ved omsetningen av et mol utgangsstoff"med et "mol reaksjons-kornponent frisatte molaré mengde syre bindes f.éks". ved et alka-limetallkarbohat, som natrium- "eller' ka 1iumkaibonaf, eller ved en tertiær organisk base, som f. eks. pyridin. Den tertiære organiske base kan anvendt i overskudd, også- anvendes som opplosningsmiddel.

Til de samme sluttprodukter kan man også nå, idet man oppvarmer forbindelser med den generelle formel I, hvis rest Z er en lavere hydroksyalkylgruppe, f.eks. med et anhydrid av en lavere alkansyre, som f.eks. eddiksyren, propionsyren eller smorsyren, eller med et tilsvarende syrehalogenid. Ved denne kondensasjon, som likeledes egner seg under avspaltning av syre, er det hen-siktsmessig å tilfbyo et syrebindende middel, f.eks. en tertiær organisk base, som pyridin. Overskytende, tertiær organisk base kan også anvendes som opplosningsmiddel. Videre kan man som opplosningsmiddel også.anvende et halogenhydrokarbon, f.eks. kloroform.

Hydrolysen av en forbindelse med den generelle formel I, hvis rest Z er en lavere alkanoyloksyalkylgruppe, til eh tilsvarende forbindelse, hvis rest Z er en lavere hydroksyalkylgruppe, kan foretas ved hjelp av en base, f.eks. ved hjelp av en alkoholisk alkalilut, som f.eks. metanolisk eller etanolisk natron- eller kalilut, eller ved hjelp av en mineralsyre, f.eks. konsentrert saltsyre.

De etter fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen erholdte forbindelser med den generelle formel I overfores deretter, hvis bnsket, på vanlig måte til deres addisjonssalter med uorganiske og organiske syrer. F.eks. tilsetter man en opplosning av en forbindelse med den generelle formel I i et organisk opplosningsmiddel med den som saltkomponent dnskede syre eller med en opplosning av den samme. Fortrinnsvis velger man for omsetningea organiske opplbsningsmidler, hvor det dannede salt er tungt oppldselig, slik at det kan skilles fra ved filtrering. Slike opplbsningsmidler er f.eks. metanol, aceton, metyletylketon, aceton-etanol, metanol-eter eller etanol-eter.

De etterfølgende eksempler redegjor nærmere for fremstillingen av de nye forbindelsene med den generelle formel I og av hittil ikke beskrevne mellomprodukter. Temperaturene er angitt i °C.

-E KSEMPEL 1

a.) 24 g rått 10-k lor-tieno[ 3 ,2-b] [ 1,5] benzo tiazepin opptas i 20 ml absolutt benzen og ■tildryppes til en ppplbsning av 30,0 g (0,3 mol) 1-metyl-piperazin i 40 ml absolutt benzen. Man koker reaksjonsblandingen i 16 timer under tilbakelop, avkjoler den, heller den på isvann -og innstiller den alkalisk med 10 ml konsentrert ammoniak. Deretter skiller man den organiske fase fra, vasker den med vann og ekstraherer den tre ganger hver gang med 100 ml l-n saltsyre. Man innstiller det sure, vandige -ekstrakt alkalisk med konsentrert ammoniak. Derved utfelies den frie,

rå base; den opptas i metylenklorid, rnetylenkloridnpplbsningen tbrkes over magnesiumsulfat og inndampes i vakuum. Omkrystallisasjon av resten fra lite eter-pe trolet-e-r gir det rene 10-^4-metyl -1- piperazin yl) - tieno[ 3-, 2 - b] [ 1 ,5 ] benzo t ia zepin med smp. 138 - 140°-.

Man opplbser 10,0 g ^0,-032 mol) av den erholdt-e base i 20 m.l metyletylketon og tilforer til denne oppldsning 3-,Ob g (0,032 mol) metansulf onsyr-e i 20 ml eter, Metansul fona tet utfelies; det vaskes med eter og tbrkes i vakuum, hvoretter det smelter -ved 22.3 - 225°.

Utgangssubs tans-en , 1-0-klor- tieno[ 3,^2-b] [ 1 ,5 ] benzo tiazepinet, oppnås man sorn folger: b") 166 g-(l,2 mol) kaliumkarbonat suspenderes i 600 ml M.,M-dirne-tylformamid og 125,5 g (1 mol.) 2-amino-tiofenol inndryppes ved 20 - 50°. Deretter tilforer man til suspensjonen 163 oj (1 mol) 3-brom-tio f en , 15 g kobberpulver og l-,0 g k-obbei- (I)-oksyd , oppvarmer blandingen i 20 timer til 1^0° og heller den på 1,5 liter isvann. Til den erholdte blanding - til foyer man under rbring 10 ml konsentrert na tron lu t,. 200 g natriurnk lorid , -400 ml eter og 200 ml metyl enklorid og filtrerer suspensjonen over aktivkull såvel som Celit-N<0> 545., varemerke til Johns Manville International Corp., New York. Man - skiller den organisk-é fase av filtratet fra, ekstraherer den vandige fase tre -ganger med eter-metylenklorid 2:1 og vasker det organiske ekstrakt med mettet, vandig natriumkloridopplosning; De forente organiske faser tbrkes over magnesiumsulfat, inndampes i vakuum og resten destillerer i hoyvakuum. Det erholdte o-(3-tienyltio)-anilin koker under 0,01 Torr ved 130 - 140°, n^° : 1,6793.

c) Under roring innleder man i 1 liter absolutt toluen i lbpet av lb minutter ved 0 - b° fosgen, deretter tildryppes, mens man

fortsetter innledningen av fosgen-et, i lbpet av 45 minutter ved 0° 207 g (1 mol) o-(3-tienyltio)-anilin og oppvarmer deretter reaksjonsblandingen i lbpet av 30 minutter til værelsetemperatur. Denne temperatur holdes i 30 minutter. Deretter oppvarmer man suspensjonen i lbpet av 1 time til koketemperatur. Såsnart reaksjonsblandingen opplbser seg klar med gul farge, avbryter man innledningen av fosgen, koker oppløsningen i ytterligere 1 time under tilbakelbp og utdriver deretter det overskytende fosgen ved hjelp av en torr nitrogenstrom. Deretter inndamper man oppibsningen i vakuum og destillerer resten under hoyvakuum. o-(3-tionyltio)-fenylisocyanatet koker under 0,01 Torr ved 120 - 130°, n^<00> 1,6511.

d) 23,4 g (0,175 mol) finpu1veris ert aluminiumklorid suspenderes i 100 ml 1,1,2,2-tetrakloretan. I denne suspensjon drypper man

i lbpet av 15 minutter under roring ved -10° en opplbsning av 37,0 g (0,159 mol) o-(3-tienyltio)-fenylisocyanat i 50 ml 1,1,2,2-tetrakloretan. Man rbrer reaksjonsblandingen i 1 time ved -10° og videre i 16 timer ved 0° og heller den på en blanding av 200 ml isvann og 5 ml 2-n saltsyre. 1,1,2,2-tetrakloretanet fjernes fra reaksjonsblandingen ved vanndampdestillasjon. Råproduktet storkner i resten; den filtreres fra, vaskes nbytral med vann,- suspenderes i 100 ml aceton og nutsjes fra. Man omkrystalliserer råproduktet fra N,N-dimetylformamid, hvoretter man oppnår det rene tieno[3,2-b][1,5]benzotiazepin-10(9H)-on med smp. 255 - 257°. e) 16,3 g (0,07 mol) av det etter d) erholdte laktam suspenderes i 200 ml kloroform. I suspensjonen tilsettes' ved 20 - 30° porsjonsvis under roring og innledning av nitrogen 29,1 g (0,14 mol) fosforpentaklorid. Deretter rbrer man reaksjonsblandingen videre i 30 minutter ved værelsetemperatur og inndamper den i vakuum,

Man opptar ' resten i kloroform, heller kloroformopplosningen på 200 ml isvann og skiller etter god gjennomrystning den organiske fase fra. Man torker den over magnesiumsulfat og inndamper den i vakuum. Resten, 10-klor- t-ieno [3,2-b][1,b]benzotiazepinet, anvendes som råprodukt.

EKSEMPEL 2

Analogt eksempel la) oppnår man ved å gå ut fra 10-klor-tieno {3 ,2-bJ[ 1 ,b] benzo tiaz-epin fblgende sluttprodukter: a) med pipera^in-l-etanol A-{ tieno[ 3-, 2-b] [ 1 ,b]benzofiazepin-10-yl)-piperazin-1-etanol-dihydroklorid med smp. 243 - 24b° fra

80 %' ig etanol-eddiksyreetyles-ter;.

b) med 1,3-dimetyl-piperazin 10-( 2 ,4-dirnety 1- 1- pi oeraz inyl.) - ti en.o[ 3 ,2-b] [ 1 ,5] benzo t iaz epin et med smp. 168 - 170°, som overfores til dihydrokloridet med smp. 234 - 238°; c) med 1-metyl-heksahydro-1H-1,4-diazepin .10-(4-me tyl-hoksahy-dro-lH-1,4 - diazep^ n- 1-yl) - tieno[ 3 , 2-b] [ .1 ,5] benzo tiazep Ine t med

smp. 85 - 87°, hvis dihydrok lorid smelter ved 2.10 - 212°.

d) Likeledes analogt eksempel' la) oppnår rnan fra 20 g (0,05 mol) 7 ,10-dik lor-.tier;o[ 3 , 2-b][ 1,5]"benzotiazepin , sorn er opplost i 50 ml absolutt benzen, ved omsetning med en opplbsning av 20 g (0,2 mol) N-metyl-piperazin i 30 ml absolutt benzen en reak-s jonsblanding, som koker" i 16 timer under tilbakelbp", helles så på 200 ml isvann,, tilsetter 10 rn 1" kon s en tr er t ammoniak og 200 rn l av en blanding av eter/metylenklorid "(2:1). Den organiske fase skilles fra, vaskes nbytral tilnærmelsesvis med vann og deretter uttrekkes med l-n saltsyre.

Den sure, vandige opplbsning innstilles 1 a'kkmu s a lk al isk med konsentrert natronlut og trekkes ut med rnetylenklorid..Metylen-kloridekstraktene vaskes med vann, tbrkes over magnesiumsulfat og. inndampes i vakuum til torrhet.

Den erholdte oljelignende rest opptas i benzen, innfores på en sbyle av 30 g silikagel og elueres. med en blanding av benzen-aceton (90 : 10). Det eluerte produkt krystalliseres fra'eter-petroleter.

Det rene 7-klor-10-[4-metyl-1-piperazinyl]-tieno[3,2-b}[1,5] benzotiazepin smelter ved 140 - 142°.

Den .rene base opptas i eddikester og overfores med eterisk saltsyre til dihydrokloridet, smp. 198 - 2.00°.

e) På analog måte som-under 2d) beskrevet, oppnås fra det rå 7,10-diklor-tieno[3,2-b][1,b]benzotiazepin og piperazin-1-etanol

7-klor-4-(tieno[3,2-b][l,b]benzotiazepin-10-yl)-piperazin-l-etanol, smp. 130 - 132°; dihydroklorid smp. 247°.

Det som utgangsstoff nbdvendige 7 ,10-diklor-tieno[3,2-b][1,5] benzotiazepin fremstilles som folger:

I 2-[3-tienyltio]-5-kloranilin

96 g (0,6 mol) 2-amino-4-klor-tiofenol opplbses i 200 ml DMF og inndryppes i lbpet av 15 minutter en suspensjon av 110 g (0,8 mol) pottaske i 600 ml DMF..

Reaksjonsblandingen oppvarmes til 120° og tilfores i rekkefolge 98,7 g (0,6 mol) 3-bromtiofen, 9 g kobberpulver og 0,6 g kobber-I-oksyd.

Etter avsluttet tilsetning bringes kolbeinnholdet på 140 - 145° og rbres i 20 timer- ved denne temperatur.

Etter etterfølgende avkjbling tilfores 200 ml vann og 10 ml konsentrert natronlut, reaksjonsblandingen frafiltreres over aktivkull-Celite (reg. varemerke) og filterresten utvaskes med alkohol. De forente filtrater konsentreres på rotasjonsfordamper på ca. 250 ml og den erholdte rest tilsettes 500 ml eter og 500 ml vann. Den vandige fase skilles fra, trekkes ut tre ganger hver gang med 100 ml eter og de eteriske faser vaskes med vann.

De forente eteriske oppløsninger tbrkes over magnesiumsulfat, opplosningsmidlet fjernes i vakuum, og den erholdte oljeaktige rest destilleres i hoyvakuum. Det erholdte 2-['3-tienyltio]-5-klor-anilia koker (p - 0,01 mm Hg) ved 165- - 170°. n<22> = 1,6807.

II 2-[ 3-1ienylt io]-5-klorf eny-lisocyanat

800 ml absolutt toluen avkjbles" med en' is-koksaltblanding i rbrkolbe til 0 til -5° og i lbpet av 15 minutter innledes en vandig fosgenstrbm.

Deretter tildryppes 125 g (0,514 mol) 2-[3-tienyltio]-5-klorani-Iin, opplost i 200 rn 1 absolutt toluen, i lbpet av 1 time og sam-tidig innledning av fosgen.

Etter avsluttet tilsetning oppvarmes suspensjonen langsomt til værelsetempera tur og deretter til tilbakelbpsternperatur. Såsnart en klar gul opplbsning resulterer, avsluttes fosgenstrbm-men, kolbeinnholdet holdes ytterligere i 1 tirne ved tilbakelbp og deretter utblåses det overskytende fosgen med nitrogen.

Opplosningsmidlet fjernes, i vakuum, og den oljeaktige rest destilleres i hoyvakuum. Det erholdte oljelignende 2-[3-tienyl-tio]-5-klor-fenyl-isocyanat viser et kokepunkt på 135 - 140°

(p = 0,01 mm Hg) n22 - 1,6584.

III 7- klor- tieno[ 3, 2- b][ 1, 5] benzotiazepin-( 9H) - 10- on

70,5 g (0,52 mol.) fint pulverisert aluminiumtriklorid suspenderes -i 500 ml 1,1,2,2-tetrakloretan og avkjbles til -10°C. Deretter tildryppes en opplbsning av .188 g (-0,48 mol) 2-[3-tienyl-tio]-5-klor-fenylisocyanat i 200, ml 1,1,2,2-tetrakloretan i lbpet av 30 minutter ved -10°.. Reaksjonsblandingen etterrdres i 1 time ved -10° og i 16 timer ved 0° og helles så på 1 liter isvann, hvilket inneholder 5 ml konsentrert saltsyre.

Fra den erholdte blanding avdestilleres tetrakloretanet med vanndamp, og det stbrknede produkt filtreres fra. Filterresten vaskes nbytral med vann, nutsjes godt fra og rbres med 500 ml aceton.

Den erholdte suspensjon filtreres igjen fra, filterresten utvaskes med eter og torkes i vakuum. Det rene 7-klor-tieno [3,2-b][l,5]benzotiazepin-(9H)-10-on smelter ved 290-292° og omkrystalliseres fra DMF/eter.

IV 7, I0- diklor- tieno[ 3, 2- b][ l, 5] benzotiazepin

26,7 g (0,1 mol) pulverisert og siktet 7-klor-tieno[3,2-b][l,5] benzotiazepin-(9H)-10-on suspenderes i 300 ml kloroform og ved værelsetemperatur under innledning av nitrogen tilfores 41,6 g (0,2 mol) fosforpentaklorid porsjonsvis. Reaksjonsblandingen holdes i 1 tima ved 35-40°, og den erholdte mork rodbrune opplosning helles på isvann. Den organiske fase utrystes med isvann og kald natriumbikarbonatopplosning, torkes over magnesiumsulfat og inndampes i vakuum til torrhet. Den erholdte rest av rått 7,lO-diklor-tieno[3,2-b][l,5]benzotiazepin (41 g) viderear-beides straks.

EKSEMPEL 3

56,0 g (0,15 mol) 4-(tieno[3,2-b][l,5]benzotiazepin-10-yl)-piperazin-l-karboksylsyreetylester (smp. 103-105°) kokes med 120 g (2,1 mol) pulverisert kaiiumhydroksyd i 700 ml absolutt -etanol under roring i 1-4 timer under -tilbakelop. Deretter tilforer man 140 ml vann og inndamper -reaksjonsblandingen i vakuum. Den oljeaktige rest opptas i eter-metylenklorid (2;1). Man vasker eter-metylenkloridopplosningen med vann, trekker den ut med 2-n saltsyre og innstiller den vandige sure opplosning alkalisk med konsentrert natronlut. Den rå, frie base utfelies; den filtreres fra, vaskes godt med kaldt vann, tiirkes i vakuum ved 50° og omkrystalliseres fra benzen-petroleter. Man oppnår det rene 10-(1-piperazinyl)-tieno[3,2-b][l,5Jbenzotiazepin med smp. 123-125°, hvis dihydroklorid etter omkrystallisasjon fra etanol-aceton smelter ved 234-236°.

Utgangsforbindelsen, 4-(tieno[3,2-b][l,5]benzotiazepin-lO-yl)-piperazin-l-karboksylsyreetylesterén7 kan fremstilles analogt eksempel la), fra I0-klor-tieno[3,2-b][l,5]benzotiazepin og 1-piperazinkarboksylsyreetylester.

EKSEMPEL 4

6,02 g (0,020 mol) 10-(1-piperazinyl)-tieno[3,2-b][1,b]benzotiazepin kokes med 4,80 g (0,024 mol) p-toluensulfonsyre-etyl ester og 3,00 g, (0,022 mol) kaliumkarbonat i 100 ml aceton i 24 timer under tilbakelbp. Reaksjonsblandingen inndampes i vakuum, og

resten opptas i isvann og kloroform. Man skiller den organiske fase fra, vasker den med 2-n natronlut såvel som med vann, for-ker den over magnesiumsulfat og inndamper den i vakuum. Den oljelignende rest tilsettes eter, og det utfelte bunnfall filtreres over Celit Nr. 54b (varemerke til Johns Manville International Corp., New York). Man inndamper filtratet i vakuum, opptar den oljeaktige rest i aceton og tilsetter aceton--oppløsningen eterisk saltsyre. 10-(4 - etyl-1-piperazinyl)-tieno [ 3,2-b][1,5]benzotiazepin-dihydrokloridet utfelies; Det omkrystalliseres fra 90 %' ig etanol-eddiksyreetylester, hvorpå det smelter ved 240 - 242°.

EKSEMPEL 5

500 mg (1,66 mmol) 10-(1-piperazinyl)-tieno[3,2-b][1,b]benzotiazepin og 1 ml (11 mmol) konsentrert vandig formaldehydopplbsning opplbses i 40 ml etanol. Man hydrerer denne opplbsning med

hydrogen i 5 timer ved 20° under normaltrykk i nærvær av 5 %'ig palladiurnkul 1. Deretter filtreres katalysatoren fra, ettervaskes med etanol, og filtratet inndampes i vakuum. Man opptar den

oljelignende rest i benzen, vasker benzenopplbsningen med vann, tbrker den over magnesiumsulfal og inndamper den i vakuum. Man omkrystalliserer resten fra benzen-petroleter. Det erholdte, rene 10-(4-metyl-1-piperazinyl)-tieno[3,2-b][1,5]benzotiazepin smelter ved 138 - 140°.

Denne forbindelse kan også fremstilles på fblgende måte:

3,0 g (0,05 mol) 90 %'ig maursyre tilsettes under kjbling porsjonsvis 3,0 g (0,01 mol) 10-[1-piperazinyl]tieno[3,2-b] [ 1,b] benzotiazepin og tilfores 1,2 g formaldehyd. Reaksjonsblandingen holdes i 5 timer ved 100 - 110°, avkjbles så, tilfores 10 ml konsentrert saltsyre og oppvarmes ennå en gang på vannbad.

Reaksjonsblandingen inndampes på rotasjonsfordamper til tdrrhet, resten tilsettes 50 ml vann og etter svak oppvarmning frafiltreres de uopplbste andeler. Det vandige filtrat innstilles alkalisk med 2-n natronlut og trekkes ut med metyienklorid. Metyl-enkloridopplbsningen tbrkes over magnesiumsulfat, inndampes til tbrrhet i vakuum, og resten krystalliseres fra eter-pentan,

smp. 140 - 141°..

Produktet er identisk med 10-(4-metyl-l-piperazinyl)-tieno [3,2-b][1,5]benzotiazepin.

EKSEMPEL 6

9,0 g (0,2 mol) etylenok-syd innledes under roring I en opplbsning av 30,0 g (0,1 mol) 10-(piperazin yl)-tieno[3,2-b][1,5]benzotiazepin i 120 ml etanol. Reaksjonsblandingen rbres videre ved 20° i 6 timer, oppvarmes i lbpet av 30 minutter til k-oke-temperaturen og kokes i 4 timer under tilba-kelbp. -Deretter av-kjbler man den og inndamper den i vakuu. Resten renser man ved elusjonskromatografi med elusjonsmidlet benzen-aceton-trietylamin (75:25:2) på en sbyle av silisiumgel (Merck 0,05 - -0,2 mm). Elusjonsmidlet inndampes, resten opptas i aceton og overfores med eterisk saltsyre til dihydrokloridet, hvilket omkrystalliseres fra 80 %' ig etanol-eddiksyreetylesizer. Det erholdte 4-(t-ieno[ 3 ,2-b] [ 1,5] benzotiazepin -10-yl) - piperazin - 1- etanol smelter ved 243 - 245°.

EKSEMPEL 7

15,0 g (0,05 mol) 10-'( 1-pipera zinyl) -1 ienof 3-, 2- b] [ 1,5.] benzo t ia-z-epin opplbses i 120 ml absolutt toluen. Til denne opplbsning tilforer man 50,0 g "(0,37 mol) kaliumkarbonat såvel som 12,5 g (0,1 mol) 2-brom-etanol og koker blandingen i. 5 timer under tilbakelbp. Deretter avkjøler man og filtrerer den over -Celi-t nr. 545 -{varemerke til Johns Manville International, Corp., New York). Filtratet ekstraheres med 2-n saltsyre, og den sure vandige opplbsning innstilles alkalisk med konsentrert natronlut. ■ Den' rå., frie base utfelies; den trekkes ut med metylenklorid. Man vasker metyl enk loridopplbsningen med vann., tbrker den over magnesiumsulfat og inndamper den i vakuum. Den olje-

aktige rest opptas i aceton. Fra acetonopplosningen feller man med eterisk saltsyre det rå dihydroklorid, som man omkrystalliserer fra 80 %'ig etanol-eddiksyreetylester. Den erholdte rene 4 -(ti eno[ 3,2-b] [ 1,5]. benzotiaz epin-10-yl)- pip er az in-1-etanol smelter ved 243 - 245°.

EKSEMPEL 8

13,8 g (0,04 mol) 4-(tieno[3,2-b][1,b]benzotiazepin)-piperazin-1-etanol opplbses i 50 ml absolutt pyridin. I denne opplbsning inndrypper man i lbpet av 10 minutter ved 0° under roring 7,1 g (0,048 mol) onantsyreklorid. Deretter rbrer man reaksjonsblandingen i 15 timer ved værelsetemperatur og videre i 3 timer ved 40°, heller den så på 500 ml isvann og ekstraherer blandingen

tre ganger med benzen. Man vasker de forente benzenopplbsninger seks ganger med vann, tbrker de over magnesiumsulfat og inndamper de i vakuum. Den oljeaktige rest tbrkes i hoyvakuum ved 40° inntil vektkonstant og opptas i bensin. Man koker opp bensinsuspensjonen og.filtrerer fra mindre, uoppløselige deler over Celit nr. 545 (varemerke til Johns Manville International Corp., New York).. Man inndamper filtratet i vakuum til tbrrhet, opptar resten i aceton og utfeller hydrokloridet med eterisk saltsyre. Man omkrystalliserer det erholdte 10-[4-(2-heptanoyl-oksyetyl)-l-piperazin-yl]-tieno[3,2-b][l,5]benzotiazepin-hydro-klorid fra vann-etanol, hvorpå det smelter ved 200 - 204°.

8a) 8,7 g (0,025 mol) 4-(tieno[3,2-b][1,5]benzotiazepin)-piperazin-l-etanol opplbses i bO ml absolutt pyridin. I denne opplbsning inndrypper man i lbpet av 10 minutter ved 0 til +5° 2,9 g (0,028 mol) acetanhyd-rid. Deretter rbres reaksjonsblandingen i 16 timer ved værelsetemperatur, helles så på 200 ml isvann og utrystes med eter-metylenklorid (2:1). De organiske faser vas-, kes seks ganger med vann, tbrkes over magnesiumsulfat og inndampes til tbrrhet i vakuum. Resten tbrkes i hoyvakuum i 12 timer ved 20°. Produktet opptas i benzen og renses på 200 g silikagel. Sbylen elueres med benzen-aceton (75:25), hvorpå

de erholdte eluater inndampes til tbrrhet i vakuum. Den oljeaktige rest krystalliseres fra eter-pentan. Man oppnår 8,2 g 10-(4-acetoksy-etyl-l-piperazinyl)-tieno[3,2-b][l,5]benzotiaze-

zepin, smp. 112 - 113°.

8b) Dette samme sluttprodukt kan også oppnås, idet -man opplbser 15,0 g (0,05 mol) 10-( 1-piperazinyl)-tieno,[ 3 ,2-b][ 1,5] benzot ia-zepin med 10,0 g (0,06 -mol-) eddik-syre-2-brometylester i 100 ml benzen og tilforer 8,3 g (0,06 mol) pottaske. Reaksjonsblandingen kokes i 16 timer under tilbakelbp, avkjbles noe og helles på 300 ml isvann. Det benzoliske skikt skilles fra, vaskes med vann og tbrkes over magnesiumsulfat. Den etter fordampning av benzenet erholdte rå -base kromatogråferes på en sbyle med .200 g slllikagel og benzen-aceton-trietylamin { 75 : 25:0-,'5.) . Den eluerte base krystalliseres fra eter-pentan, smp. 112 - .113°..

8c).Det etter eksempel 8a.) eller 8b) erholdte 10-(4-acetoks'y-e tyl - 1-piperazin yl) - tieno{ 3:, 2-b]^ 1 , b] "benzotiazepin kan . hydroly-seres som folger til den tilsvarende 4-hydroksyetylforbindelse: 5,0 g (0,013 mol) 10-(4 - ac etok syetyl-1-piperazinyl)-iti eno [3 ,2-bJ[ 1 ,5 ]benzotiazepin opplbses i 100 ml. alkohol, tilfores så 3 ml konsentrert natronlut og 3 ml vann. Reaksjonsblandingen kokes i 5 timer under'tilbakelbp og fortynnes -så med 100 ml vann. Alkoholen fjernes, vidtgående i vakuum, og den tilbakeblivende Islanding trekkes ut med metyl enk lorid. De organiske ekstrakter vaskes med vann-, tbrkes over magnesiumsul f at og opplb.snings-midlet fjernes under vakuum. 'Den erholdte rest krystalliseres, fra lite benzen og petroleter, hvorpå det r-ene 10-(4-rrydroksy-e ty 1-1-piperaz inyl) - ti eno[ 3-, 2-b] [ 1,5] benzot iazepin med smelt-e-punkt 10^ - 106° oppnås. Etter tilsetning av. eterisk saltsyre utfelies di-hydrokloridet, smp.- 243 - 245°.

E KSEMPEL 9

15 g (0,057 mol) 10-etoksy-tieno[3,2-b][1,5]benzotiazepin- opplbses i 20 ml toluen og til denne opplbsning tilfores 22,8 g (0,22.8 mol.) N-metylpipera.zin... Reaksjonsblandingen holdes i "20 timer under tilbakelbp, avkjbles noe og helles på 200 ml isvann. Blandingen trekkes ut med benzen og vas:kes fem- ganger med vann. De organiske faser-ekstraheres med 100 ml 2-n :saltsyre, de sure : vandige uttrekk innstilles alkalisk med konsentrert natronlut og utrystes med eter/metylenklorid (2:1). Det organiske skikt skilles fra, vaskes med vann og torkes over magnesiumsulfat. Etter fjerning av opplosningsmidlet i vakuum omkrystalliseres den erholdte faste rest fra éter/petroleter og gir 13,5 g rent 10-(4-metyl-piperazinyl)-tieno[3,2-b][1,5] benzotiazepin med smp. 138"- 140°.

Det som utgangsstoff nbdvendige 10-acetoksy-tieno[3,2-b][1,5] benzotiazepin kan fremstilles som folger: 23,0 g (0,086 mol) rå 10-klor-tieno[3,2-b][1,5] benzotiazepin opplbses porsjonsvis i 100 ml absolutt etanol og holdes i 30 minutter under tilbakelbp. Reaksjonsblandingen Inndampes så i vakuum til tbrrhet, og den erholdte rest opplbses i eter. Den eteriske opplbsning filtreres fra over Celit, ettervaskes med eter, hvorpå de forente filtrater konsentreres. Den således erholdte rest k-rystalliseres fra lite eter og pentan. Det rene 10-etoksy-tieno[3,2-b][1,5]benzotiazepin smelter ved 86 - 88°.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av nye, terapeutisk aktive tiazepinderivater med den generelle formel I,

hvor n betyr 2 eller 3, R hydrogen eller metylgruppen, X hydrogen eller klor og Z hydrogen, en lavere alkyl- eller hydroksyalkylgruppe eller en alkanoyloksyalkylgruppe med 3-9 karbonatomer såvel som av deres addisjdnssalter med uorganiske eller organis<:>ke syrer, k -a r a k : t e r i -s e r t- ved at man omsetter en forbindelse med den generelle formel II, hvor X har den under formel I angitte betydning og Q betyr halogen .eller en lavere alkoksygruppe, med en forbindelse, med den generelle formel III, v ■ hvor-n og R har den under formel I angitte betydning og Z<1> har betydningen av Z, eller betyr- en rest som ved hjelp av hydrolyse kan erstattes raed hydrogen, eller med et alkalimetallderivat av en forbindelse med den generelle formel III, hydrolyserer, om nddvendig., et fremgangs-måteprodu-kt for overforing av resten Z' til hydrogen, omdanner eventuelt på i og for seg kjent måte et fremgangsmåteprodukt hvis rest. Z betyr hydrogen, til et ■ f-remgahgsmåteprodukt hvis rest^er en lavere alkyl-, hydroksyalkyl- eller en alkanoyloksyalkylgruppe med 3-9 karbonatomer, eller acylerer et fremgangs-måteprod-ukt hvis rest Z er en lavere, hydroksyalkylgruppe, til et slikt hvi-s rest Z er en alkanoyloksyalkylgruppe med 3-9 karbonatomer, eller videre hydrolyserer et fremgangsmåteprodukt hvis rest Z.er en alkanoyloksyalkylgruppe med 3-9 karbonatomer, til et slikt hvis rest Z er en lavere hydroksyalkylgruppe og overforer, hvis onsket, en erholdt forbindelse med den generelle formel I med en uorganisk eller organisk syre til et addisjons-salt.