NO124148B - - Google Patents

Description

Gnistregistreringspapir og fremgangsmåte til dets fremstilling.

Foreliggende oppfinnelse angår et gnistregistreringspapir samt en fremgangsmåte til dets fremstilling.

Det er kjent registreringspapir som

består av et bærelag og et ytre markeringslag som forandrer sin tilstand, f. eks. sin farge, ved anlegning av elektrisk energi, særlig ved gjennomslag av en elektrisk gnist.

Man har hittil fremstilt slike registre-ringspapirer som f. eks. anvendes som ekkoloddpapir eller som «faksimile-papir» f. eks. ved en overføring av tegn eller bilder ved gnisttelegrafi, f. eks. på et grunnlag av svart papir, på hvilket det på den ene side ble påført et metallisk eller me talli - sert, strømledende lag og på den annen side et ikke-ledende dekklag av hvite pigmenter, særlig bly- og sinkforbindelser, med et bindemiddel, f. eks. kollodiumlakk. Man har videre fremstilt slike papirer av hvitt papir, idet man på overflaten av disse påførte et sotholdig dekklag og på dette et hvitt dekklag bestående f. eks. av bly-eller sinkforbindelser og en harpiksddsper-sjon. Strømmen ble ved anvendelse av disse sistnevnte papirer ikke ledet gjennom selve papiret, men sotlaget ble be-nyttet for strømledningen således at gnis-ten bare gikk gjennom det tynne pigment-lag som dekket sotlaget.

Ved den praktiske anvendelse av slike

gnist-registreringspapir, f. eks. som ekkoloddpapir er det en ulempe at ved den påtrykte energi, f. eks. ved dannelse av

en gnist, dannes det forbrenningsproduk-ter som hefter seg til skrivestiften, således at opptegnelsene blir utydelige.

Ifølge oppfinnelsen overvinnes denne ulempe ved at det markeringslag som kan forandres ved innvirkning av elektrisk energi, f. eks. ved gnistgjennomslag, dannes av acetaler av polyvinylalkohol, fortrinnsvis acetacetaler, butyraler og liknende, på en slik måte at de danner et hvitt belegg eventuelt under fullstendig utelukkelse av eller under vidtgående ned-settelse av en tilsetning av metallforbindelser. Det har vist seg at et registreringspapir hvis markeringslag i overveiende grad er dannet av slike etere, slår an allerede ved meget lave spenninger på f. eks. 50 til 70 volt og muliggjør et gnistgjennomslag, hvorved det fåes klare opp-tegnelser mens de hittil i praksis kjente papirer først begynte å virke ved ca. 90 volt spenning.

Man er altså i stand til å anvende gnistregistreringspapir som er dannet ifølge oppfinnelsen også for meget lave strømimpulser. Dette har særlig betydning

ved bruk av papir i ekkoloddapparater som anvendes for fiskeriformål, da særlig fis-kesvermer som står nær grunnen bare re-flekterer impulsen svakt til mottakeren og papir med en registreringsspenning som er større enn 90 volt muliggjør ikke lenger noen atskillelse mellom slike fiske-svermer og sjøbunnen.

Det har videre vist seg at acetalene av polyvinylalkohol som ifølge oppfinnelsen utgjør den overveiende del av det ytre markeringslag på registreringspapiret når disse påføres registreringspapiret i oppløst form og tørkes ved hjelp av kjente for-holdsregler, slik som f. eks. ved hjelp av en luftstrøm, svak oppvarmning eller i va-kuum, fremkommer de i utpreget hvit fargenyanse og i fineste struktur og danner på denne måte et karakteristisk markeringslag. Dette markeringslag som er utformet ifølge oppfinnelsen byr videre på den fordel at det ved gnistgjennomslag forbrenner nesten fullstendig uten å etterlate seg noen faste forbrenningspro-dukter eller askebestanddeler, således at de forstyrrelser som opptrer ved de kjente ekkoloddpapir og liknende unngås.

Også ved vidtgående redusering av mengden eller fullstendig utelukkelse av ekstra markeringsstoffer får man ifølge oppfinnelsen markeringslag som blir vesentlig hvitere enn når det utelukkende eller overveiende anvendes de hittil kjente ovenfor nevnte hvite pigmenter og liknende markeringsstoffer.

En særlig fremtredende hvit farge-tone fåes ved markeringslag ifølge oppfinnelsen, særlig når acetalene av polyvinylalkohol under fremstillingen av markeringslaget påføres i oppløsninger eller suspensjoner som har et visst vanninn-hold. Det fåes en særlig hvit fargenyanse når påføringen av markeringslaget foregår under tilsetning av vanndamp eller under innstilling av fuktighetsgraden i den luft som anvendes til utfelling og tørkning på et for fellingen karakteristisk vanndamp-partialtrykk. Videre har det vist seg gunstig med tilsetninger i de oppløsninger eller suspensjoner som skal påføres, altså tilsetninger av slike opp-løsningsmidler som i og for seg ikke opp-løser acetalene og polyvinylalkohol eller bare lar disse svelle og dermed befordrer hvitutfellingen. Man arbeider da hensiktsmessig med en oppløsningsmiddelblanding som ikke eller bare i liten grad oppløser de underliggende lag og som består av lavtkokende oppløsningsmidler for acetalene av polyvinylalkohol og høyereko-kende oppløsningsmidler som bringer acetalene av polyvinylalkohol til å svelle eller ikke oppløser disse. Ved hurtig for-dampning av slike lettflyktige oppløs-ningsmidler med høy fordampningsvar-me, foregår det ved den dermed følgende avkjøling av bæreren en kondensasjon av vann fra vanndampen som inneholdes i den luftstrøm som anvendes for tørkning, således at det oppstår en godt vedheftende felling som har en hvit fargning med stor lyshetsgrad, altså høy hvithetsgrad.

Hensiktsmessig kan markeringslaget tilsettes små mengder av slike stoffer, f. eks. metallforbindelser som ved innvirkning av elektrisk energi, f. eks. ved et gnistgjennomslag kan påvirkes således, at

deres tilstand endrer seg synlig, idet de

f. eks. veksler farge eller at det inntrer

en videre uklarhet i laget. På denne måte kan det som tilsetninger f. eks. anvendes basisk blysulfat eller metallforbindelser av aromatiske syrer, enkeltvis eller i blanding, eventuelt også under tilsetning av andre ikke-ledende eller dårlig ledende stoffer. Flere av disse stoffer, særlig basisk blysulfat eller blykarbonat, har fullstendig uømfintlighet likeoverfor høyere temperaturer, atmosfæriske innvirkninger og skadelige, f. eks. svovelholdige sure eller basiske gasser. Dessuten har de nevnte stoffer utmerket dekkevne, således at man på den beskrevne måte med disse på grunn av deres bedre dekkevne også ved tilsetning av reduserte mengder til påførings-oppløsningen kan fremstille bestandige papirer med øket opptegnelsesevne.

Anvender man videre som tilsetninger til dekklaget de ovenfor nevnte metallforbindelser av aromatiske syrer med tilstrekkelig uklarhetsevne, byr disse på den fordel, at de på grunn av deres større aromatiske bestanddel under innvirkning av gnistgjennomslag bare gir meget små rester, da det organiske stoff brenner lett uten å etterlate seg rester. Det gunstige forhold for disse forbindelser er også betinget ved at nettopp disse stoffer har en høy dielektrisk tapsfaktor, således at de ved anlegning av høyfrekvensenergi på grunn av deres polare karakter er i stand til å levere varme til smeltning henholdsvis til gjennomsiktgjørelse av det hvite lag som er dannet av acetalene av polyvinylalkohol.

Likeoverfor de hittil anvendte og kjente papirer bringer oppfinnelsen også med seg en fordel ved at man ikke lenger er henvist til bly- eller sinkforbindelser og slike forbindelser som endrer sin farge ved anlegning av en spenning eller ved gjennomslag av en gnist, men at man også kan anvende hvite eller fargete forbindelser av annen art, f. eks. titanfor-bindelser eller fargete metallforbindelser, organiske fargestoffer eller liknende. I det hele tatt er man innenfor rammen av foreliggende oppfinnelse med hensyn til anvendelse av ekstra markeringsstoffer ikke henvist til hvite forbindelser men kan eventuelt også anvende forbindelser som farger det øvre lag som tilsetningsstoffer i de mengder som er betinget av formålet.

Oppbygningen og den øvrige utform-ning av lagbæreren kan derved varieres på mange måter. Det kan bestå av papir og/eller vilkårlige andre stoffer med en tilstrekkelig fasthet. Fortrinnsvis kan man anvende papir, folier av naturstoffer og/ eller kunsstoffer, men også metaller. For å øke ledningsevnen kan man også for-syne de ikke-ledende bærematerialer med vilkårlig ledende stoffer. F. eks. kan fremstillingen av tilstrekkelig ledningsevne foregå ved påføring, f. eks. pådampning, på metaller. Man kan også under anvendelse av stoffer som hovedsaklig består av kullstoff, slik som sot, finmalt grafitt og andre og/eller metallpulvere for utrust-ning av det ledende lag anbringe disse stoffer f. eks. i papirmassen eller i eller på bærelaget i en jevn fordeling med eller uten bindemiddel.

Skriveevnen ved meget lave spenninger begunstiges særlig, når det mellom det ytre markeringslag og bæreren (f. eks. sotpapir) anbringes enda et mellomlag av ledende sot, grafitt, metallpulver, en metallfolie eller liknende. For dette formål påstryker man hensiktsmessig en suspen-sjon av ledende sot i en kunstharpiksopp-løsning eller kunstharpiksdispersjon. Polystyrol har vist seg å være et meget godt bindemiddel for dette. Bindemidlet skal ha en slik beskaffenhet at det i den etterpå påførte oppløsning ikke oppløser det stoff som skal falle ut hvitt i markeringslaget, slik som beskrevet ovenfor.

Hvis markeringslaget skal inneholde tilsetninger er det hensiktsmessig å sette de ønskede stoffer til de organiske stoffer som skal falle ut hvitt og som foreligger i oppløst form i egnet mengde og å male sammen med disse inntil fullstendig dis-pergering, hvoretter blandingen påføres på vanlig måte.

For beskikning av bærematerialet med eller uten mellomlag kan det anvendes forskjellige påføringsmetoder, f. eks. på-sprøytning, påstrykning, påtrykning, ned-dypning osv.

Markeringslaget behøver ikke ubetin-get å påføres den egentlge bærer som et atskilt dekklag, men det kan f. eks. når bæreren har porøs struktur, også være innført i det øverste lag av denne eller bæreren kan impregneres i sitt øverste lag med markeringsstoffene.

En særlig fordelaktig utførelsesform for registreringspapiret som beskrevet, fåes ved at man overtrekker eller tilsetter markeringslaget optiske blekemidler. Dette er stoffer som fluoriserer i ultrafiolett lys men ikke fortsetter å lyse. De har til opp-gave delvis å omdanne innstrålt ultrafiolett lys til siktbart og fremkaller således en øket hvithet eller en øket lyshetsvirk-ning for øyet. Herved får man den fordel at registreringen også blir tydelig i mør-ket, f. eks. ved avlesning som foretas i det ultrafiolette lysområdet, hvorved blende-virkninger unngås.

I de apparaturer som anvendes for opptegnelse må det i alminnelighet regnes med at det opptrer varme som kan bringe disse lag av termoplastiske stoffer som i sintret eller oppløsningsmiddelholdig tilstand har en god klebeevne til gjensidig å klebe seg til hverandre, hvorved de strukturer som tjener til opptegnelse, slik som f. eks. gnistregistrerings-, faksimile-, ekkolodd- eller andre papirer, særlig ved lang oppholdstid i de varme apparater som tjener til opptegnelse, begrenses i sin brukbarhet ved at deres overflate blir klebrig.

Liknende gjelder for lagring av disse under tropiske eller fuktige klimabetingel-ser.

Det ble nu funnet at overflatens kleb-righet for de ifølge oppfinnelsen bearbei-dede registreringsstrukturer under full bi-beholdelse av deres lyshet og deres tilsvar på elektrisk energi kan forminskes sterkt når det på overflaten påføres et beskyttelseslag som består av et ikke termoplas-tisk naturstoff eller kunststoff. Særlig egnet har påføringen av et beskyttelseslag av ikke smeltbare eller høyt smeltbare filmdannende stoffer vist seg å være og som minst har monomolekylar tykkelse. Som slike kan f. eks. anvendes vannopp-løselige eller oppløsningsmiddeloppløselige estere eller etere av cellulose, slik som cel-luloseglykolsurt natrium, kalium eller ammonium, metylcellulose, omsetningspro-dukter av cellulose med etylen- eller propylenoksyd, bl. a. polyuronsure salter, slik som f. eks. Na-, K- eller ammoniumalginat, alkali-pektinater eller deres oppløse-lige omdannelsesprodukter, stivelseseter, tragant, agar-agar, høyt-smeltbare former av oppløselige salter av polymetakryl-eller polyakrylsyre samt eggehviteforbin-delser, slik som albuminer og andre.

Som særlig virkningsfullt har vi et tynt overtrekk av vandig oppløselige salter av polyuronsyrer, fortrinnsvis av alkali- eller ammoniumalginater vist seg å være, og som kan herdes ved omsetning med vandig oppløselig jordalkali- eller tungmetallsalter, som allerede på forhånd kan være til stede i det beskyttende lag eller være påført i oppløsning på alginat-laget.

For å hindre klebning av de ovenfor beskrevne registreringslag behandles disse med en vandig oppløsning som inneholder 0,2—5 pst. av de ovenfor beskrevne stoffer, fortrinnsvis natriumalginat, hvoretter de tørkes idet oppløsningen kan tilsettes fuktemiddel for å oppnå bedre og jevnere påføring.

De med slike beskyttelseslag overtruk-ne elektrisk ømfintlige markeringslag får ved beskyttelsesovertrekket høyere smel-tepunkt, hvorved hvithets- eller lyshets-graden for selve lagene ikke minskes vesentlig ved 150° C og påvirkningsspennin-gen ikke endres vesentlig likeoverfor de ubehandlede lag. Lagenes klebeevne minskes i særlig sterk grad således at det ikke inntrer noen gjensidig klebning av lagene selv ikke ved flere dagers oppholdstid i tørreskap ved 70—80° C eller i tørr luft eller luft som er mettet med vanndamp. Dette overtrekk som fortrinnsvis er fremstilt av natriumalginat men også av andre kullhydratderivater i oppløselig form, slik som beskrevet ovenfor, betinger en øket anvendelighet og lang lagringstid, f. eks. av ekkolodd-, faksimile- eller andre gnist-registreringspapir, som nu også forblir an-vendelige ved tropiske temperaturer og med en varmeinnvirkning inntil tilnærmet 100° C.

Eksempel 1.

På en bærer som består av papir, kunststoffolie, metallfolie og liknende og som enten kan være gjort ledende ved hjelp av kullstoff eller metallpulver på-føres en lakkoppløsning som gir en ledende lakk. Særlig egnet er en lakkoppløsning som består av 5—20 vektsdeler polystyrol, 5 til 30 vektsdeler sot og av oppløsnings-midler for polystyrol, fortrinnsvis aromatiske kullvannstoffer, estere og ester-alkoholer. I denne lakkoppløsning er soten fin-fordelt. Denne lakkoppløsning påføres på kjent måte ved valsning, påstrykning, dypning, sprøytning eller også ifølge en egnet påtrykningsmetode. Påføringen må være jevn og så sammenhengende at dens evne til å lede den elektriske strøm ikke hind-res. Lakkoppløsningen må være sammen-satt således at den ikke eller bare i liten grad oppløses av det deretter påførte registreringslag som er mindre ledende enn det ledende lakklag. Den ledende lakk-oppløsning kan bestå av bindemidler, fortrinnsvis kunststoffer ellerandre bindemidler av naturstoffer, sot og oppløsningsmid-ler for bindemidlet ifølge de ovenstående synspunkter.

Det fremstilte lakklag tørkes. Det har en motstand på, 30—150 ohm. Man kan ikke bare behandle et ledende, men også et ikke-ledende papir, vevning eller fiber-filt, således med den ledende lakkoppløs-ning, at det ved fuktning eller ved én-eller tosidig beskikning dannes en ledende bærer. Videre kan man gjennomhulle en ikke-ledende og ikke-sugende folie som består av kunststoff, et naturstoff eller en blanding av begge i små avstander ved hjelp av en perforeringsinnretning, således at det oppnås bæreegenskaper. Beskiktes den folie som er forbehandlet på ovenstående måte ensidig eller tosidig med ledende lakk, utgjør de med lakk gjennom-satte porer en struktur som forholder seg som en i og for seg homogen ledende bærer. Folien kan imidlertid også gis en pore-struktur allerede ved fremstillingen ved hjelp av drivmidler, oppløsningsmidler eller oppløselige bestanddeler som utløses fra folien etter dennes fremstilling. Videre kan det også anvendes en ledende bærer med glatt overflate som ikke eller bare uvesentlig løses og ikke gjennomfuktes av den oppløsning som er bestemt til fremstilling av registreringslaget uten påføring av en ledende lakk.

Et slikt ledende legeme beskiktes i en i og for seg kjent påføringsinnretning med en oppløsning som gir markeringslaget som utelukkende eller overveiende består av acetaler av polyvinylalkohol og et opp-løsningsmiddel for disse acetaler som ikke løser det ledende lakksjikt. Særlig egnet for dette er lavere alifatiske alkoholer, henholdsvis esteralkoholer med høy for-dampningsvarme eller deres blandinger med alifatiske kullvannstoffer, etere eller andre forskjæringsmidler. Denne oppløs-ning kan tilsettes blytiosulfat, blyrhodanid, basisk blysulfat, basisk blykarbonat, bly-salicylat, kobberrhodanid, sinkoksyd og/eller andre stoffer.

Hvis de i og for seg uoppløselige acetaler av polyvinylalkohol har vannopplø-selige grupperinger, f. eks. fri OH-grup-per, acetylgrupper eller andre, kan opp-løsningsmidlet for å øke fellbarheten tilsettes vann i små mengder, fortrinnsvis 0,2—5 pst., med vanndamp eller fuktig luft. Oppløsningsmidlene skal også velges således at det fortrinnsvis anvendes lett flyktige stoffer ved siden av ikke-opplø-sere.

Det bærematerial som er besjiktet med denne lakkoppløsning bringes i fuktig tilstand i en tørkekanal og tørkes i luft-strøm idet luften hensiktsmessig skal være ladet med 20—90 pst. relativ fuktighet ved 20—70° C. Videre kan luftfuktigheten økes ved injeksjon av vanndamp. Prosentsatsen av fuktighet retter seg etter arten av den organiske forbindelse som anvendes for acetaldannelse med polyvinylalkohol. For-mylacetaler av polyvinylalkohol trenger naturligvis høyere fuktighet enn f. eks. butyl- eller bensylacetaler. Den fuktig-hetsmengde og den temperatur som anvendes for utfelning lar seg bestemme ved forsøk. Av den tilstedeværende vanndamp utfelles acetalene av polyvinylalkohol godt vedheftende og i ytterst fin tilstand og gir et lag med stor dekkraft og særlig lys hvithet. Registreringslegemer som er fremstilt på denne måte, f. eks. registrerings-papirer, registrerer allerede ved ytelser på 300—500 milliwatt samt ved en spenning på 50—70 volt.

Ved ekstreme klimatiske betingelser og høye temperaturer i registreringsappa-ratene, frem for alt i tropiske områder eller på sjøen, kan overflaten av slike registreringslegemer, fremfor alt ved dobbelt-sidig besjiktning, ha tilbøyelighet til klebning.

Hensiktsmessig bestrykes derfor overflaten med en fortrinnsvis 1,5 pst.'s opp-løsning av natriumalginat, som er tilsatt 1—3 pst. av et alkali- eller ammoniumsalt av et fettalkoholsulfat eller et annet virk-somt fuktemiddel, deretter strykes av og tørkes ved 50—60° C i luftstrøm i en tørke-kanal eller ved hjelp av infrarøde stråler eller varmeplater. Etter tørkningen har gnistregistreringspapiret tilnærmet samme hvithetsgrad som før behandlingen. Registreringsspenningen ligger videre i området på 50—70 volt.

Eksempel 2.

Av en klar vannoppløselig metylcellulose fremstilles i kulden en 2 pst.'s vandig oppløsning. For god fuktning av markeringslaget tilsettes 0,1—1 pst. (beregnet på metylcellulose) av et nøytralt fuktemiddel, slik som f. eks. alkalisalter av fett-alkoholsulfater eller også alkylbensolsul-fonater. Denne oppløsning påføres markeringslaget på det ifølge eksmepel 1 fremstilte flate registreringslegeme på kjent måte ved hjelp av påføringsvalser. sprøyt-ning, dypning, spyling eller trykning og tørkes deretter kort tid i tørr luftstrøm ved 50—80° C. Det oppstår et beskyttelseslag som hindrer sammenklebning av lagene, fremfor alt den dobbeltsidige besjiktning av bæreren, og nedsetter den mekaniske sårbarhet.

Registreringsspenningen blir derved bare lite eller slett ikke forhøyet.

Eksempel 3.

Tilsvarende eksemplene 1 og 2 på-føres for fremstilling av beskyttelseslag en 3 pst.'s vandig oppløsning av et omset-ningsprodukt av stivelse med propylenoksyd og tørkes tilsvarende eksemplene 1 og 2.

Eksempel 4.

Tilsvarende eksemplene 1 og 2 anvendes som beskyttelseslag en 1,5—2,5 pst.'s vandig oppløsning av et alkali- eller ammoniumsalt av en celluloseglykolsyre og påføres tilsvarende eksemplene 1 og 2.

Eksempel 5.

Tilsvarende eksemplene 1 og 2 på-føres som beskyttelseslag en 1—3 pst.'s vandig oppløsning av et omsetningspro-dukt av etylen- eller propylenoksyd med alkali- eller ammoniumsaltene av celluloseglykolsyre og tørkes tilsvarende eksemplene 1 og 2.

Eksempel 6.

Tilsvarende eksemplene 1 og 2 på-føres for fremstilling av et beskyttelseslag en 1—2,5 pst.'s oppløsning av et om-setningsprodukt av alginsyre eller de opp-løselige alkali-, ammonium- eller amin-salter med etylen- eller propylenoksyd tilsvarende eksemplene 1 og 2 og tørkes.

Eksempel 7.

Tilsvarende eksemplene 1 og 2 påfø-res for fremstilling av et beskyttelseslag en 1—3 pst. vandig oppløsning av pektin eller pektinstoffer, som er tilsatt 0,1—-2 pst. (beregnet på pektin eller pektinstoffer) av et fuktemiddel og tørkes og anvendes tilsvarende eksemplene 1 og 2.

På tegningene er det som videre eksempler og skjematisk vist forskjellige ut-førelsesformer for ifølge oppfinnelsen for-bedrede gnistregistreringspapir.

Figurene 1 til 9 viser eksempler på et ifølge oppfinnelsen fremstilt gnistregistreringspapir i snitt.

I figurene 1 og 2 betegner 1 en ikke-

ledende bærer.

I eksemplet ifølge fig. 1 er det på den-

ne ikke-ledende bærer, som f. eks. består av papir, påført et ledende lag 2, som består av kull, grafitt, metallpulver eller liknende, på hvilket markeringslaget 3,

som er utført ifølge oppfinnelsen og som helt eller i overveiende grad består av hvitt utfelte acetaler av polyvinylalkohol,

er anbrakt.

I eksemplet ifølge fig. 2 er det an-

brakt markeringslag 3 som er utformet ifølge oppfinnelsen på begge sider av den ikke-ledende bærer 1.

Ifølge fig. 3 er det som bærer anvendt

en av f. eks. papir bestående folie 4, som er gjort ledende ved fylling med sot, gra-

fitt, metallpulver og liknende og som på

den ene side er belagt med ifølge oppfin-

nelsen utformet markeringslag 5. Fig. 3

viser en folie som også er forsynt på den annen side med et overtrekk av en ledende metallakk 6.

Ifølge figurene 4 og 4a betegner like henvisningstall samme deler som i figu-

rene 3 og 3a. Her er det bare innsj altet mellom bæreren 4 og markeringslaget 5

ennu et ledende mellomlag 7 som øker bæ-

rerens 4 ledningsevne.

Ifølge figurene 5 og 6 er den med sot, grafittpulver, metallpulver osv, fylte bæ-

rer 8 belagt på begge sider med markeringslag 9 som er utformet ifølge oppfin-

nelsen, idet det i den utførelsesform som er vist på fig. 6, mellom bærelaget 8 og markeringslagene 9 er innsj altet ledende mellomlag 10 av sot, grafittpulver, metall-

pulver og liknende.

I figurene 7, 8 og 9 er bærere ifølge figurene 1, 5 og 6 forsynt med et beskyttelseslag 11.

De beskrevne former for fremgangs-

måten av et registreringspapir er bare ut-førelseseksempler, som kan modifiseres på mange måter innenfor rammen for den vesentlige tanke. Således er det f. eks.

ikke nødvendig at den struktur som bæ-

rer markeringslaget foreligger eller frem-

stilles i form av en folie, f. eks. et papir-

blad, kunststoffblad og liknende, men det kan også anvendes et registreringslegeme av annen form, f. eks. et registreringsle-

geme i valseform eller ikke sylindrisk form, f. eks. i form av et omdreiningsle-

geme, hvis overflate helt eller delvis er forsynt med et ifølge oppfinnelsen utfor-

met markeringslag. Med betegnelsen bæ-

rer skal det i det ovenstående også for-

ståes slike som har former som avviker fra en plan struktur.

Claims (9)

1. Registreringspapir som består av et elektrisk ledende bærelag og et ytre markeringslag som ved anlegning av elek-

trisk gnist endrer sin tilstand, f. eks. sin farge, karakterisert ved at den overveiende del av det ytre markeringslag består av acetaler av polyvinylalkohol, fortrinnsvis acetacetaler, butyraler eller lignende og er påført på en slik måte at de danner et hvitt belegg, idet resten består av andre organiske bindemidler og eventuelt som i og for seg kjent inneholder metallpigmenter som under innvirkning av elektrisk energi gir fargete opp-tegnelser.

2. Fremgangsmåte til fremstilling av registreringspapir ifølge påstand 1, karakterisert ved at den hvite fargenyanse i utskillingen av polyvinylalkoho-lens acetaler bevirkes ved tørking i kold eller middels oppvarmet, fortrinnsvis fuktig luft, idet hvitutfellingen befordres ved langsom tørring.

3. Fremgangsmåte ifølge påstandene 1 og 2, karakterisert ved at man mellom det ytre markeringslag og bæreren anordner et i og for seg kjent lag av ledende sot.

4. Fremgangsmåte ifølge påstandene 2—3, karakterisert ved at det som bindemiddel for det ledende sotlag anvendes et bindemiddel som ikke løser seg opp i den etterpå påførte oppløsning av markeringslag, særlig polystyrol.

5. Fremgangsmåte ifølge påstandene 2—4, karakterisert ved at markeringslagene tilsettes eller påføres fluor-escerende stoffer.

6. Fremgangsmåte ifølge påstandene 2—5, karakterisert ved at markeringslagene overtrekkes med et beskyttelseslag av høymolekylare kullhydrater, eller av et oppløselig salt av en polyuron-syre.

7. Fremgangsmåte ifølge påstandene 2—6, karakterisert ved at det anvendes vannoppløselige salter eller deriva-ter av alginsyre eller av pektin som beskyttelseslag for markeringslaget.

8. Fremgangsmåte ifølge påstandene 2—7, karakterisert ved at det som beskyttelseslag på markeringslaget påfø-res en 0,2—5 pst.'s oppløsning av natrium-, kalium- eller ammoniumalginat i vann.

9. Fremgangsmåte ifølge påstandene 2—6, karakterisert ved at det for fremstilling av beskyttelseslaget anvendes vandige 0,2—5 pst.'s oppløsninger av metylcellulose eller vannoppløselige alkali-eller ammoniumsalter av cellulose-glykol-syre, samt vannoppløselige omsetnings-produkter av oppløseliggj ørende epoksy-der med stivelse eller med cellulose eller med deres glykolsure salter eller med po-lyuronsyre.